Forskningsrådet, CSIRO og klimamodellene

Klimamodellering var for 30 år siden en bakevje innen forskningen, men med fremveksten av FNs klimapanel og det CO2-drevne klimadogmet fikk modellbyggerne tilgang på en strøm av penger med det resultat at mange så for seg en evigvarende beskjeftigelse på et forskningsfelt helt uten kvalitetskontroll, men med en sentral rolle i det moralsk viktige arbeidet med å redde verden fra den nært forestående menneskeskapte klimadommedag.

JOSH_settled_scienceAustralske CSIRO satser mer på klimatilpasning
Vi skrev 4.februar om CSIRO som i Australia har langt på vei samme rolle som Bjerknessenteret i Norge, de er en dominerende nasjonal aktør innen klimamodellering samtidig som de er en stor produsent av klimapropaganda. Australia gjennomfører nå en større omlegning fra modellering til klimatilpasning og dermed er gullalderen over for modellørene, heretter blir det færre jobber for de som er beskjeftiget med modellene.
Tatt i betraktning den lave kvaliteten både på modellene og en del av modellørene, så vil dette utelukkende være positivt for klimaforskningen som lenge har slitt med troverdigheten fordi de har bundet seg så tett til FNs klimapanel.

Det har støyet betraktelig etter at de siste kuttene ble kunngjort, men som man ser her har ledelsen bestemt seg. Klimatilpasning til det klimaet vi får er viktigst. Den virkelige støyen kommer først senere, når det går opp for folk flest at klimaet vi får blir helt annerledes enn det modellørene har forespeilet oss, men det kommer vi tilbake til senere.

politics of climate ‘more like religion than science’
Dr Larry Marshall, CSIRO chief

Hva med Norge og Forskningsrådet?
Det er godt kjent at Forskningsrådets klimaprogram er totalt dominert av de IPCC-troende når det gjelder midlene som bevilges. Et internt forsøk på å få inn mer nøytrale aktører i vurderingen av hvem som skal få penger til hva innenfor klimaforskningen ble nylig slått tilbake av personer nærstående til Cicero og Bjerknessenteret.

Fra før er det kjent fra en større evaluering fra 2012 at det foreligger følgende anbefaling i den delen av rapporten som tar for seg selve klimasystemet og dets dynamikk; ‘klimasystemet og klimaendringer.’ Her anbefales det ifølge professor Ole Humlum at norsk klimaforskning i tiden fremover bør ha større fokus på naturlige klimaendringer, da disse synes å være undervurdert i analysen av nåtidens klimaendringer.

Hva skjer med klimaforskningen i Norge?
Vi er altså i den velkjente situasjonen med bukken og havresekken. Pengestrømmen til IPCC-lojale men faglig svake institusjoner fortsetter, og det er derfor interessant å se på hvordan forskningsrådet forholder seg til endringene i Australia som også vil bli gjennomført i flere land. Lasse Bjørnstad har et kort intervju med Camilla Schreiner på forskning.no. Hun er avdelingsdirektør for klima og polar ved Norges forskningsråd og uttaler seg om basisforskning på klima i Norge, noe som inkluderer andre felt enn klimamodellering, men hun er referert som følger:

  • Vi er langt unna å kunne lage modeller som kan se i tiårsperspektiver. Man kan også tenke seg at det hadde vært mulig å lage sesongvarsler. Mer nøyaktige varsler og modeller hadde vært svært nyttig for jordbrukere eller fiskere som faktisk må forholde seg til og planlegge med klimaendringer. 

Vi må også kunne zoome ned på avgrensede geografiske områder for å kunne si mer nøyaktig hvordan endringer i klima vil slå ut lokalt.

– Vi vet nok til å kunne handle og til å lage håndfaste løsninger, men vi er veldig langt fra å nedprioritere basisforskning på klima i Norge.

OMKvalheim_photoRedaksjonen har forelagt ovenstående for professor Olav Martin Kvalheim, som er leder for Klimarealistenes Vitenskapelige Råd. Hva har han å si i sakens anledning?

Jeg har i 10 år kritisert at man bruker høyst usikre klimamodeller som beslutningsverktøy for dyre klimatiltak. Den store spredningen i modellenes prediksjoner om fremtidens klima der spriket er fra drøyt 1 til 5-6 graders temperaturøkning burde mane til edruelighet i bruken av disse modellene til å planlegge for fremtidens klima. Nå møter klimaforskerne seg selv i døren og nå kommer innrømmelsen om at man ikke en gang klarer å modellere i et 10-års perspektiv.
I Australia har man tatt konsekvensen av de stadige utsagnene om at «the science is settled» og avslutter forskningen. Nå skal det drives tilpasning til det klimaet modellørene har predikert. Det kan bli en interessant øvelse når man skal bruke modeller som ikke en gang er gode nok i et 10-års perspektiv til å drive tilpasning for et simulert klima 50-100 år frem i tid. I Norge drives det jo også klimatilpasning med ekstremt dyre tiltak som den mislykkede milliardsatsningen på månelandingen på Mongstad og bruken av flere titalls milliarder kroner for å elektrifisere sokkelen i stedet for å bruke lokal naturgass som har lav CO2-intensitet siden 60% av energien i naturgassen kun gir vann som sluttprodukt.

One thought on “Forskningsrådet, CSIRO og klimamodellene

Legg inn en kommentar