Forskere har overdrevet havforsuringen

Vitenskapsjournalist Ben Webster hadde 1.mars et større oppslag om havforsuring i The Times. Havforsuringen er ett av flere temaer som jevnlig resirkuleres, (ref  Morten Jødal her, KN 95 og her) til tross for at geokjemisk ekspertise har en rekke innsigelser til både premisser og metode innen alarmistisk forskning på havforsuring. Nå får vi vite at noen innflytelsesrike vitenskapelige tidskrifter sammen med lobbyister på få år har gjort havforsuring til et hovedtema innen havforskningen.

Havforsuring – et begrep skapt av lobbyister?
Begrepet var ukjent før år 2000, i 2005 ble det brukt to ganger i forskningslitteraturen, mens det fra 2006 eksploderte både innen havforskningen og i mediene på samme vis som det tilsvarende «ekstremvær». Bare i 2015 kom det 600 forskningsrapporter på temaet. En slik eksplosiv økning er unik innen havforskningen.

8a379e04-df20-11e5_1069811cIboende skjevhet og metodefeil
The Times skriver at «Påstander om at korallrevene er dødsdømte fordi menneskelige utslipp gjør havet surere har vært overdrevet, ifølge funn fra en større gjennomgang av vitenskapen. En «iboende skjevhet» i vitenskapelige tidsskrifter i favør av mer katastrofale spådommer har utelukket forskning som viser at livet i havet ikke blir skadet av havforsuring, som forårsakes av at havet absorberer karbondioksid fra atmosfæren

«Gjennomgangen fant at mange studier har brukt feilaktige metoder, bl.a ved å utsette marine skapninger for plutselige økninger i karbondioksid som aldri ville bli opplevd i den virkelige verden. Økninger som er så kraftige at de ikke kan skje selv om man konverterer alt karbon på vår planet til CO2».

Applying organized scepticism to ocean acidification research
Dette er tittelen på den fagfellevurderte undersøkelsen The Times refererer til, publisert i ”ICES Journal of Marine Science og her er sammendraget:

Ocean acidification” (OA), a change in seawater chemistry driven by increased uptake of atmospheric CO2 by the oceans, has probably been the most-studied single topic in marine science in recent times. The majority of the literature on OA report negative effects of CO2 on organisms and conclude that OA will be detrimental to marine ecosystems. As is true across all of science, studies that report no effect of OA are typically more difficult to publish. Further, the mechanisms underlying the biological and ecological effects of OA have received little attention in most organismal groups, and some of the key mechanisms (e.g. calcification) are still incompletely understood. For these reasons, the ICES Journal of Marine Science solicited contributions to this special issue. In this introduction, I present a brief overview of the history of research on OA, call for a heightened level of organized (academic) scepticism to be applied to the body of work on OA, and briefly present the 44 contributions that appear in this theme issue. OA research has clearly matured, and is continuing to do so. We hope that our readership will find that, when taken together, the articles that appear herein do indeed move us “Towards a broader perspective on ocean acidification research”.

Legg inn en kommentar