Naturen stritter imot!

Av Erik Bye

Nå går klimadebatten for fullt. Det sentrale spørsmålet er: Hvordan skal vi begrense den globale oppvarmingen til 2 grader, eventuelt til 1,5 grad? Her beskriver kjemiker Erik Bye naturlovene som er relevante dersom det er aktuelt å trekke CO2 ut av atmosfæen, noe som var tema i NRK-programmet Newton på NRK1, torsdag 18. mars 2016.

2711_erik_byeEn måte skal være å redusere utslippene av fossilt CO2. Denne CO2-en oppstår ved brenning av fossilt materiale, dvs. kull, olje og gass. Mest dramatisk er forslaget om å stoppe all utvinning av olje og gass, bl.a. her i Norge. Men mange mener at selv dette ikke er nok. Da har det blitt foreslått å trekke CO2 ut av atmosfæren. Denne teknikken kalles CCS – Carbon Catch and Store. Tanken er å lagre CO2-en på et sikkert sted, f.eks. i fjell dypt under havbunnen.

Henrys Lov
Eneste haken ved dette er at dette (å redusere CO2-innholdet i atmosfæren) er fysisk umulig. Det er Henrys lov som gjør dette umulig. Henrys lov sørger for at det er likevekt mellom mengde CO2 i havet og i atmosfæren. Det er ca. 1 del CO2 i lufta og 50 deler CO2 oppløst i havet.

Dersom denne likevekten blir forsøkt forskjøvet, vil det innstille seg en «ny» likevekt etter Le Chateliers prinsipp, som motvirker endringen. Henrys lov sørger for likevekten, ved at CO2 sendes fra havet og ut i atmosfæren, når CO2 trekkes ut av atmosfæren. Men denne reaksjonen på uttrekket hører vi lite om. Henrys lov er en naturlov, en variant av Guldberg & Waages massevirkningslov, som det ikke er mulig å komme rundt. Hva er grunnen til at Henrys lov ikke omtales?

Siste gangen jeg hørte om denne unnaluringen var i programmet Newton, på NRK1, torsdag 18. mars 2016. Der skal klimaforsker Bjørn Samset fra Cicero illustrere hvordan CO2 kan/skal suges ut av atmosfæren, for å redde kloden. Som en pedagogisk og morsom beskrivelse bruker de en støvsuger for å illustrere uttrekket. Det presiseres at dette selvfølgelig ikke er mulig, med en vanlig støvsuger. Men det påstås i programmet, at når teknologien er tilstrekkelig utviklet, er det fullt mulig å trekke CO2 ut av atmosfæren, for å redusere det globale CO2-nivået, og derved redusere menneskeskapte klimaendringer som følge av utslipp av fossilt CO2, ved brenning av kull, olje og gass.

Er Henrys lov glemt?
Men det som ikke nevnes er at Henrys lov vil motvirke denne prosessen. Loven vil opprettholde CO2-likevekten mellom atmosfæren og havet. Hvorfor hører vi ikke om denne CO2-kompensasjonen? Er Henrys lov glemt?

13co2havKjemien
Havet kan ikke mettes på CO2.

Det er flere mekanismer som fjerner CO2 fra havet: bl.a. en biologisk nedbrytning og en utfelling av CaCO3, se figuren.

Det er et uendelig reservoar av OH- ioner, fra bergarter på havbunnen.

55 thoughts on “Naturen stritter imot!

  1. Utgangspunktet er at IPCC har grunnleggende feil ved at de har gitt inntrykk av at de har forstått karbonsyklusen. Gjennomgangen i Royal Society i 2010 viste at den var tildels meget lite forstått. En av hovedårsakene er at IPCC legger lite vekt på Henrys lov fra år 1802. Likeledes de omfattende biomasseprodukjoner og sedimenteringsprosesser i havet (og på land). I stedet omtaler IPCC at utslippene forblir i atmosfæren men må definere en «sink» der svært mye av menneskeskapt CO2 (som ifølge dem skulle forbli i atm) «forsvinner». Det er i det lys Klimarealistenes argumentasjon må vurderes. Det dreier seg ikke om en omtale med desimalnøyaktighet (slik IPCC feilaktig omtaler egne teorier). Det dreier seg om hovedlinjene i forståelsen. Knfr. bidraget fra Segalstad. Og da kan man også se på figuren og omtalen som er gitt i KN 130. Figuren viser en særdeles god sammenheng mellom CO2 og Tglobal i havets overflate. Det er ellers veletablert at halveringstiden for CO2 i troposfæren er ca 5 år, at alle målinger viser at T øker før CO2, og at økningen av CO2 etter siste istid kommer fra havet (hvor ellers fra?) og skjedde etter at T hadde begynt å øke. Likevekten er ca 50 (vann):1(atm) som da innstiller seg pga de frie molekyler og ioner etter at alle reaksjoner har skjedd.
    Jeg leste nylig knyttet til jordens historie at hovedtesen for dannelsen av oksygen i atmosfæren var fra fotosyntese av CO2 fra store mengder alger i havet. Jeg leste også at noen, for diverse tiår tilbake, observerte overraskende at havet ikke absorberte all CO2. Noe ble igjen i atmosfæren. Og så er det jo spørsmål om andelen av dette primært kommer fra endring i havtemperatur eller utslippene (forhold 50 (hav):1 (atm)). Så man har tidligere hatt en annen og mer realistisk vinkling som er noe forskjellig fra IPCCs.
    Vi snakker ikke om likevekter i termodynamisk forstand, men kvasilikevekter for aktuelle deler av havet for de frie CO2-molekyler eller avledete ioner. Og der det inngår bioproseser og sedimentering. Fra Becks data tok det 10 år før verdiene sank til «normalen» etter varmeperioden i 1930-årene.
    Dette er jo viktig fordi det vil ikke minst avgjøre hvor mye CO2 vi har i atmosfæren i fremtiden (selv om årsaken er feil og ikke vil bidra nevneverdig til oppvarming). Fra den kan så IPCC regne ut sine feilaktige verdier og FNs FAO kan benytte data til å vurdere bioprtoduksjon. Og det viser at det er lenge til en dobling, så lenge at klassiske petroleumsreservene fra estimater for 10 år siden ville vært langt på vei oppbrukt. Ikke minst vil det fokusere på det infantile i alle forslagene om å fjerne CO2 fra atmosfæren.

    • Siden jeg alt hadde takket for debatten, lurte jeg på om jeg skulle la være å svare på innlegget til Aaslid. Men da jeg så at det igjen var Segalstad som var kilden til innlegget og at også Ellestad dukker opp med de samme påstandene som Segalstad, velger jeg å svare likevel. Jeg tar utgangspunkt i linkene i Aaslid siste innlegg.

      Først kan vi ta CO2-eksperimentet Segalstad viser.

      http://www.youtube.com/watch?v=sjxUwDTkd4g

      Her skal han bevise at CO2 er svært lett løselig i havvannet. Vi er vel enige om at dersom vi skal gjøre et forsøk som skal illustrere noe som skjer i naturen, skal de ytre betingelsene være så like som mulig. Segalstad bruker Ca(OH)2 som kalsiumkilde, noe som vil gi en pH-verdi på ca. 12,4 i vannet dersom det er mettet. Og det skal ikke mye til – bare ca. 0,8 g per liter vann. Siden CO2 har sure egenskaper når det løses i vann, vil det løses langt bedre i en basisk løsning som mettet kalkvann enn i sjøvann med pH 8,1. Vi kan ikke akkurat si at de ytre betingelsene er like når vannet vi bruker har en [OH-] som er 20000 ganger høyere enn sjøvannet. Dessuten er det svært mye høyere konsentrasjon av CO2 inne i glasset over stearinlyset enn det er i lufta, noe som også gjør at løseligheten øker sterkt ifølge Henrys lov.7

      Verre blir det når vi ser hvordan Henrys lov blir presentert både av Segalstad og Ellestad dersom vi går et av papirene til Segalstad litt nærmere etter i sømmene. Gå inn på linken

      http://www.CO2web.info

      Klikk videre på «What is CO2 – friend or foe», der det vises en PowerPoint-presentasjon som Segalstad holdt i Stockholm i 2006. I bilde 15 starter han med å presentere Henrys lov. Henrys lov kan skrives som

      c(CO2(aq)) = KH ∙ p(CO2(luft))

      Henrys konstant KH har her verdien ca. 0,034 mol/(L∙atm). Denne setter Segalstad til omtrent 1/50, av grunner som vi kommer tilbake til. Men Segalstad presterer å bytte om høyre og venstre side i Henrys lov. Det kan han for så vidt gjerne gjøre, men ikke uten å forandre på Henrys konstant, som da selvsagt skal ha den inverse verdien, altså 50.

      Grunnen til at han setter Henrys konstant til 1/50, er ifølge han selv i bilde 16 at det er 50 ganger mer oppløst CO2 i havet enn i lufta. Her gjør han den samme feilen jeg har sett flere klimarealister gjøre: En sammenblanding av oppløste masser og konsentrasjoner. I en likevekt er det alltid konsentrasjoner og ikke bare masser som inngår. Volumet spiller selvfølgelig en meget stor rolle.

      Men langt verre er det at Segalstad buker verdien av Henrys konstant direkte til å sammenlikne mengden av oppløst stoff i havet og lufta. Dette er direkte galt enten konstanten er 1/50 eller 50. Han sammenlikner måltallet av to størrelser på hver sin side i en formel uten å ta hensyn til at den ene siden er et trykk, målt i atm, og den andre siden er en konsentrasjon, målt i mol/L. Dette er helt usammenliknbare størrelser, og dette er like galt som å si at 50 meter er 50 ganger mer enn 1 kg.
      Ellestad beskylder IPCC for ikke å legge vekt på Henrys lov. Jeg er helt sikker på at IPCC har gjort dette, men da på den riktige versjonen av loven. Segalstad formulerte et «bevis» på at det ikke er mulig å doble CO2-konsentrasjonen i lufta – et bevis med grunnlag i hans fullstendig gale bruk av Henrys lov. Og Ellestad følger opp dette i siste avsnitt i sitt innlegg.

      Peer Gynt hadde så rett – så rett når han uttalte: «Når utgangspunktet er som galest, blir resultatet oftest originalest». Noe bedre eksempel på dette enn Segalstads «bevis» er det neppe mulig å oppdrive.

      På bilde 16-17 i PowerPointen beskriver Segalstad en ny sammenlikning mellom atmosfæren og havet. Denne gangen er det en flaske soda som skal illustrere at CO2 er lett løselig i vann. Dette skal da bevises ved at den CO2-gassen som presses ned i sodaen, løser seg raskt opp. Og det gjør den selvfølgelig når det presses ned med et partialtrykk av CO2 på ca. 3 atm., noe som er 2500 ganger høyere enn partialtrykket av gassen i luft. Konsentrasjonen av CO2 i lufta over vannet er da også 2500 ganger høyere enn i luft, noe som øker reaksjonsfarten til de reaksjonene som skjer i vannet enormt. Segalstad skriver at “Do we all wait for 50 – 200 years for our soda or beer from the brewery?” Nei, selvsagt ikke, men det er tydeligvis stor uenighet om hvor lenge vi egentlig venter på at denne likevekten skal innstille seg under normale forhold.

      Det får holde i denne omgangen.

      • Det var da en veldig pompøs uttrykksform Steen. Særlig når du har mistet hovedpoenget og istedet lager en Erasmus Montanus versjon av debatten. For verdien av konstanten i Henrys lov gjelder ved en gitt temperatur. Det finnes en del kurver over hvordan konstanten endres når temperaturen varierer. Hovedpoenget er at det er veldig mye mer CO2 i vann enn i atmosfæren, og ved økt temperatur i væsken så avtar oppløseligheten av gassen og vise versa. Derfor opptas CO2 i større grad i nordlige farvann enn i tropisk sektor. Og derfor har man en avgassing i det ekvatoriale Stillehav under El Niño da overflatetemperaturen kan endre seg opp til 10 C. Og fordelingen 50(vann): 1(luft) ble benyttet av Scientific American i en artikkel og figur en gang i slutten av 1980-årene. Så da holder det. For dette er ikke noen forelesning om Henrys lov, men en måte å beskrive fordeling av CO2 mellom hav og atmosfære på en enkel måte for leserne. Og da holder vår fremstilling. Steens kommentarer endrer derfor ikke realitetene i diskusjonen.
        Og IPCC og tilhengerne legger liten vekt på diskusjoner rundt Henrys lov. Kan du henvise til hvor dette tas opp av IPCC-leiren og drøftes inngående, ut over det som omtales i rapportene deres? Og ifølge Steen selv har de heller ikke fått dette riktig. For hva er verdiene som bør brukes? Når man ikke kan benytte likevekt? Og hvordan varierer det gjennom vannmassene? Og hvordan beskriver de i så fall opptaket av CO2 i nedbør, og ferskvann? Og hvordan påvirkes mengden CO2 i havet av fotosyntesen? Dette kommer i tillegg til forhold knyttet til sedimenter. Nei, IPCC har kommet med noen bastante utsagn om CO2 i de fleste sammenhenger, ønsker ingen diskusjon, men vil ha deres feilaktige syn opplest og vedtatt. Jo mer feil man har tatt desto mindre er ønske om debatt.
        Jeg leste om en mastergrad der det var utført forsøk knyttet til opptak av CO2 i vann fra luft. Mekanismen var dannelse av vertikale fingre med nedadgående strømmer under normale betingelser, omtrent som hvordan Golfstrømmen dukker ned når den møter Nordishavet. Kanskje analogien støtter oppfatningen av at dette kan vise seg å være riktig? Den som følger med får se.

        • Ellestad prøver å vri seg vekk ved å si at jeg mister hovedpoenget i debatten. Men Ellestad skriver selv: «For dette er ikke noen forelesning om Henrys lov, men en måte å beskrive fordeling av CO2 mellom hav og atmosfære på en enkel måte for leserne.»

          Og der er vi aldeles enige, Ellestad. Men det er jo akkurat dette Henrys lov gjør: Beskriver hvordan CO2 fordeler seg på konsentrasjonsnivå – ikke massenivå – mellom luft og vann. Ellestad skriver videre: «Og fordelingen 50(vann): 1(luft) ble benyttet av Scientific American i en artikkel og figur en gang i slutten av 1980-årene. Så da holder det.»

          Ja, vi er enige om at det er ca. 50 ganger mer oppløst CO2 i havet enn det fins i lufta. Problemet kommer når du skriver at «Likevekten er ca 50 (vann):1(atm) som da innstiller seg pga de frie molekyler og ioner etter at alle reaksjoner har skjedd.» Som en dreven kjemiker vet Ellestad svært så godt at likevekter handler om konsentrasjoner og ikke om total mengde oppløste stoffer i de ulike fasene. Og når Segalstad (som også Ellestad refererer til i sitt førte innlegg) påstår at det er verdien av Henrys konstant som viser hvordan fordelingen av CO2 er mellom luft og vann, så må man ha lov til å reagere mot dette når man ser de store feilene som Segalstad har gjort i sine beregninger. At Henrys konstant varierer med temperaturen er både IPCC og jeg selv fullstendig klar over. Hvor jeg har skrevet at IPCC ikke har fått dette riktig, forstår jeg ikke.

          Det er klart at forholdene med CO2 oppløst i havet er kompliserte. Her er jeg enig med Ellestad. Men poenget mitt er at et utslipp av CO2 ikke fordeler seg i luft / vann med et konsentrasjonsforhold på 1 : 50 slik Ellestad og Segalstad påstår. Skulle vi ha fortsatt tankegangen til Segalstad i hans PowerPoint med riktig verdi av Henrys konstant, skulle det ha vært ca. 50 ganger mer CO2 i luft enn oppløst i vann. Ellestad har heller ikke motsagt mine kommentarer til Segalstads PowerPoint og forsøk, og jeg vil derfor spørre han direkte om han støtter Segalstads konklusjoner. Og jeg gjentar gjerne spørsmålene mine fra tidligere innlegg – de som Erik Bye mente var en avsporing:

          1) Hvor blir det av den enorme mengden CO2 som dannes ved forbrenning av fossilt brensel?

          2) Hvordan forklarer Klimarealistene at konsentrasjonen av CO2 øker jevnt og trutt i atmosfæren?

          • Det er ikke kommet noe svar fra Klimarealistene på spørsmålene mine. Er det noe jeg er sikker på, er det at jeg hadde fått svar dersom jeg har skrevet noe som er feil. Men siden det ikke har skjedd, går jeg ut fra at dette er en stilltiende aksept av at Klimarealistenes bruk av Henrys lov er helt feil. Kanskje det kan gå an å få slippe å høre argumenter som at «bare 1/50 av CO2-utslippene forblir i lufta» eller at «98 % av CO2-utslippene løses i havet». Mye av Klimarealistenes argumentasjon bygger på disse gale beregningene fra Henrys lov.

            Et annet av Klimarealistenes argumenter er at «Først kommer økt temperatur, deretter kommer økning av CO2-konsentrasjonen i luft». Ja, dette stemmer fullstendig for episoder som har skjedd for lang tid tilbake. Temperaturen stiger på grunn av astronomiske forhold, som blant annet endring i jordbaneform. Likevekten som har eksistert for fordelingen av CO2 mellom hav og luft forstyrres. Havet varmes opp, løseligheten av CO2 i havvannet går ned og CO2 avgasses fra havet. Etter en lang stund innstilles likevekten på ny med en høyere CO2-konsentrasjon i lufta enn før – helt etter Henrys lov. Ved avkjøling skjer det motsatte. Men forskjellen fra temperaturendringer før og nå er at vi har store antropogene utslipp av CO2 ved forbrenning av fossilt materiale. Det var ikke tilfelle ved temperaturendringene for svært lang tid siden. Den store økningen av partialtrykket av CO2 i atmosfæren gjør at stadig mer CO2 løses i havvannet – fremdeles helt etter Henrys lov – men ikke i forholdet 1 : 50. Det er beregnet og målt at ca. 30 % av CO2-utslippene løses i havvannet, mens resten forblir i atmosfæren. Den økte CO2-konsentrasjonen i luft gjør at mer utgående varmestråling absorberes med stigende temperatur som følge.

            Selv om temperaturen i havvannet også stiger, er minkingen av Henrys konstant (løseligheten av CO2 i vann) for liten til at havvannet netto gir fra seg CO2. Dette kan enkelt beregnes ved å sammenlikne den prosentvise økningen av løseligheten av CO2 i vann ved hjelp av Henrys lov og den prosentvise minkingen av Henrys konstant ved hjelp av Van’t Hoffs likning.

            Klimarealistene hevder at bare ca. 4 % av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren skyldes antropogene CO2-utslipp. Noen har til og med vært helt nede i 0,0016 %. Sannheten er at de årlige antropogene utslippene av CO2 utgjør ca. 4 % av de totale årlige overføringene av CO2 mellom atmosfære og hav, jordsmonn og vegetasjon. Ca. 30 % av dette løses i havvannet, en del tas opp av klorofyllholdige organismer i form av økt fotosyntese, og noe tas opp i jordsmonnet. Men resten – ca. 50 % – forblir i atmosfæren og er årsaken til den stadige økningen av CO2-konsentrasjonen her. At det er CO2 fra forbrenning av fossilt materiale som er årsaken til denne økningen, ser man lett av målinger som viser at innholdet av radioaktivt C-14 i luftas CO2 stadig går ned. Halveringstida for C-14 er ca. 5700 år. Siden innholdet av denne isotopen i luftas CO2 minker, betyr dette at CO2 som tilføres atmosfæren, må være av meget gammel opprinnelse slik vi finner det i fossilt materiale. Dagens nivå av CO2 er 27 % høyere i dag enn på noe annet tidspunkt de siste 650000 årene.

            Jeg forstår ikke hvorfor det skal være så vanskelig å innse følgende: Det er stadig økte utslipp av CO2 fra forbrenning av fossilt materiale. Noe av dette utslippet løses i havvannet og fører til økt forsuring av dette. Ca. halvparten forblir i atmosfæren og er årsaken til den økte konsentrasjonen her. Dette gir oss en økt absorpsjon av utgående langbølget stråling fra jordoverflaten som gir en temperaturstigning. Så kan man gjerne diskutere hvor mye de ulike drivhusgassene påvirker temperaturen på jorda. Men Henrys lov virker fullstendig som den skal dersom den ikke tulles med på ulike måter. Klimarealistene har ofte henvist til naturlovene. Og de stoler vel fortsatt på disse?

  2. Bjørn Steen, ad din kommentar 10. april 2016, kl. 18.34. Du skriver:

    «Når du skriver at CO2-forholdet mellom luft og vann er 1 : 50, gjelder dette totalt oppløst masse av CO2 og ikke konsentrasjoner. Det er dette som har med likevekter å gjøre, ikke masser.»

    Hva mener du her?

    • Beklager! Jeg ser nå at det var litt klossete formulert. Det jeg mener er at forholdet 1 : 50 gjelder for massefordelingen av CO2 mellom luft og hav, altså at det er ca. 50 ganger mer oppløst CO2 i havene enn det er i lufta. Men det er ikke det samme som at det er likevekt mellom CO2 i luft og hav dersom konsentrasjonen av CO2 i havvann er 50 ganger høyere enn konsentrasjonen av CO2 i luft.

      Jeg tar svaret til Tore Andersen her med det samme. Som du ser av det jeg skrev ovenfor, har forholdet 1 : 50 ikke noe med om det er likevekt eller ikke. Ved likevekt er det et konstant forhold mellom konsentrasjonene av de stoffene vi snakker om (her CO2), ikke de oppløste massene.

      Tida det tar før likevekt er innstilt har jeg ingen forutsetninger for å si noe om. Det eneste jeg er sikker på er at det nå er høyere konsentrasjon av oppløst CO2 (stort sett i form av hydrogenkarbonet) i overflatevannet enn det er nede i dypene. Og det er i de øvre lagene mesteparten av levende organismer holder seg.

      • Du hevder at systemet ikke er i likevekt. Hva bygger du det på? Hvilke variable/indikatorer har man for å gjøre slike vurderinger?

        I din kommentar fra 6. april, kl. 10.46 skriver du:

        «Det kan da ikke være likevekt siden konsentrasjonen av CO2 øker både i luft og havvann.»

        Hvilken mekanisme eller hvilket prinsipp er det som sørger for at CO2 etter din mening øker i havvann?

        • Nå er det tydeligvis ikke enighet om hvor lang tid det tar for oppløst CO2 i havvannet å blande seg fullstendig i alle dyp. det har vært foreslått 2000-4000 år her i diskusjonen, det har vært foreslått 200 år. I alle fall tar det lang tid. Ved likevekt har du likevel neppe samme konsentrasjon over hele dypet, men at det tar tid å komme til den stabile tilstanden er det ingen tvil om. Dette er det også enkelt å regne ut når man kjenner CO2-konsentrasjonen i lufta og hydrogenkarbonatkonsentrasjonen i havvannet. Ca. 86 % av CO2 fins i form av HCO3-, ca. 12 % som CO32- og resten som oppløst CO» (karbonsyre).

          At konsentrasjonen av hydrogenkarbonat i havvann øker er en helt naturlig følge av Henrys lov.

          • Vi vet åpenbart for lite om systemets likevektssituasjon, til å avvise at Henrys lov reagerer etter prinsippet aksjon-reaksjon, ut fra at CO2 (g) CO2 (aq) er en likevektsreaksjon.
            Dermed vil havet etterfylle uttak av CO2 fra atmosfæren.

            Det er stor uenighet om omløpstiden til CO2 i havet. I boka til S.S. Butscher et al: Global Biogeochemical Cycles, vises en figur (av H. Rohde), pp. 55-72, som antyder 2.5 år, ned til 1000 m. Dette er omtalt her:

            http://geoforskning.no/ressurser/klimadebatten/979-har-havet-virkelig-blitt-avkjolt-11-c-siden-1860

            Med kun 0.0016 % fossilt CO2 i atmosfæren håper jeg denne støvsugingen ikke blir realisert.

            • Det er ganske så enkelt å vise at dette systemet ikke er i likevekt – bare ved å bruke Henrys lov. Matematisk kan vi skrive denne loven som

              c(CO2)(aq) = KH*p(CO2)(luft)

              Her er c(CO2)(aq) konsentrasjonen av CO2 i havvann i mol/L, KH er Henrys konstant for CO2 og p(CO2)(luft) er partialtrykket av CO2 i luft, målt i atm. Da regner jeg med at du er enig i at
              Henrys konstant for CO2 er 0,034 mol/(L*atm) ved 20 grader (jeg har også sett andre verdier, men de ligger i dette området).

              I dag er konsentrasjonen av CO2 i lufta ca. 400 ppm (mg/kg). Konsentrasjonene av oppløst HCO3- og CO32- i havvann har jeg funnet variable verdier for på nettet, men verdier på HCO3- ligger på omkring 110 mg/L og CO32- omkring 20 mg/L. Ved pH 8,1 er det svært lite som er i form av CO2 (aq). Omgjort til stoffmengde CO2 per liter blir dette ca. 2*10-3 mol/L. Hvis vi nå antar at det er likevekt og beregner verdien av Henrys konstant, får vi

              KH = c(CO2)(aq)/ p(CO2)(luft) = 5 mol/(L*atm)

              Dette er en verdi som ligger svært langt fra den oppgitte verdien til Henrys konstant på
              0,034 mol/(L*atm). Altså har vi absolutt ikke likevekt her. Siden verdien er langt høyere enn den skal være ved likevekt, er det telleren som er for høy, dvs. vi har mye mer oppløst CO2 i de øvre deler av havvannet der målingene foretas enn vi vil ha ved likevekt. Da er Le Châteliers prinsipp ikke brukelig.

              0,0016 % av 400 ppm skulle etter min regning bli 0,0064 ppm. Det er tydeligvis ikke stort CO2 i atmosfæren som skyldes forbrenning av fossilt brensel etter din mening. Kjell Mortensen har iallfall strukket seg til 15 ppm, men dette tallet er også svært så lavt. Derfor har jeg følgende spørsmål til deg:

              1) Hvor blir det av den enorme mengden CO2 som dannes ved forbrenning av fossilt brensel?

              2) Hvordan forklarer du at konsentrasjonen av CO2 øker jevnt og trutt i atmosfæren?

              • Du regner feil om andel fossilt CO2. Det er 4 % fossilt CO2 av all CO2 i atmosfæren. Dette blir 16 ppm, nær den verdien Kjell Mortensen oppgir. Dette forvirrer.

                Du opererer med to forskjellige verdier for Henrys konstant, som vitterlig er en konstant, definert under bestemte standardbetingelser, som trykk, temperatur og salinitet. Dette forvirrer.

                Det sentrale poenget i denne saken er utslipp av fossilt CO2, og andel fossilt CO2 i atmosfæren. Du spør om total-CO2 og hvor det blir av eventuell annen fossil CO2. Dette er en avsporing.

                Samlet gjør alt dette at jeg dropper videre debatt!

                • Når du skriver «Med kun 0.0016 % fossilt CO2 i atmosfæren håper jeg denne støvsugingen ikke blir realisert» er det ikke så enkelt å skjønne at du mener 4 %. Uansett er dette verdier som er latterlig lave, og jeg skjønner godt at du ikke er interessert i mer debatt om hvor det blir av antropogene utslipp av CO2 i atmosfæren. Spørsmålet er antakelig heller pinlig.

                  Jeg er enig i at det var uheldig å bruke KH for min beregning av forholdet mellom konsentrasjonen av oppløst CO2 i havet og partialtrykket av CO2 i atmosfæren. Jeg burde ha brukt bokstaven Q som er det vanlige. Men du skjønte godt hva jeg ville fram til: At vi ikke har likevekt i systemet. At Henrys konstant endrer verdien med temperaturen er selvsagt, men regningen min viser at vi er milelangt fra enhver likevektsverdi for Henrys konstant.

                  Det har vært interessant å diskutere med dere i løvens egen hule. For meg er det utrolig at det går an å stenge seg inne i sin egen boble og totalt overse det bortimot all seriøs forskning viser om klimaet. Fred Singer er tydeligvis en mer troverdig stemme å lytte til enn all verdens ledende klimaforskere.

                  Takk for debatten!

                • Her blir det utfordrende å følge argumentasjonen til Bye. Han har framlagt at det er havet som styrer CO2 nivået i atmosfæren, og at atmosfærisk CO2 øker fordi et varmende hav gasser ut CO2.

                  Og da er det altså en avsporing når Steen spør hvor det er blitt av CO2 fra fossile utslipp? Er det ikke tvertimot et vesentlig kontrollspørsmål?

                  Med fare for ytterligere «avsporing» – hvorfor viser målinger økende CO2-innhold i et hav som angivelig gasser ut CO2?

              • Bjørn Steen skriver: Det er tydeligvis ikke stort CO2 i atmosfæren som skyldes forbrenning av fossilt brensel etter din mening. Kjell Mortensen har iallfall strukket seg til 15 ppm, men dette tallet er også svært så lavt.

                La oss se på observasjonene i naturen, ved hjelp av karonisotopanalyse, for å få bekreftet hor stor andel av atmosfærisk CO2 som skyldes såkalt fossilt brensel. http://folk.uio.no/tomvs/esef/

                The stable 13C/12C carbon isotopes in the air’s CO2 give us the only way to determine its anthropogenic fraction: ~4%. This fraction would account for less than 0.5 W/m2, less than 0.1% of the Greenhouse Effect, or ~0.1°C. Clouds have far more temperature regulating power than atmospheric CO2. ~96% of the air CO2 comes from non-fossil-fuel sources, i.e. natural marine and volcanic degassing.

                Maksimalt 4% av den CO2 som befinner seg i atmosfæren kommer altså fra fossile kilder. 96% kommer fra naturens eget kretsløp pluss vulkaner og annen avgassing fra neden. Det sier seg selv at det er disse 96% som er en enorm mengde, antropogene utslipp er i forhold til dette ubetydelige.

      • Energi (-endringer) driver alle endringer i universet, og på jorden. Dette også for eksempel når det gjelder endring i vær, og CO2 innhold i vann.
        Dersom temperaturen i vann på kloden øker med 0,1 grad i området 0 – + 20 grader vil det bli frigitt ca. 100 ppm CO2 til atmosfæren. Til sammenlikning er CO2 fra fossilt brensel i atmosfæren ca. 15 ppm.

        Nok en gang: Vann på kloden, sammen med energi-endringer, driver endringer i vær og klima.. Sola sørger for energitilgang.

        • Din påstand om at havet avgir 100 ppm CO2 ved en temperaturøking på 0,1 grader vil jeg svært gjerne se en beregning på. Temperaturen i havet har økt med ca. 0,6 grader i snitt de siste 30 årene. Det burda da ha ført til en øking på 600 ppm CO2 i lufta.

  3. Det du skriver, Erik Bye, er helt riktig, men under en helt bestemt forutsetning: At det er likevekt mellom konsentrasjonene av CO2 i luft og oppløst CO2 i vann. Siden konsentrasjonen av CO2 i lufta stadig øker, kan dette umulig være tilfelle. Vi vet også at pH-verdien i havet synker, noe som viser at det netto løses mer CO2 i havvannet. Det kan da ikke være likevekt siden konsentrasjonen av CO2 øker både i luft og havvann.
    Dersom det skulle være mulig å fjerne CO2 fra lufta, vil det derfor ikke føre til at det netto avgasses mer CO2 fra havvannet. Dette vil ikke skje før likevekt igjen er oppstått, og det tror jeg kan bli en stund til. Men jeg har ingen ide om hvordan en slik «støvsuger» virker, og tror vesentlig mer på å minske de enorme utslippene av CO2 som vi har i dag.

    • Nei, dette vet vi ikke, det er en udokumentert påstand: «Vi vet også at pH-verdien i havet synker»

      pH-veriden i havet varierer daglig, månedlig og over lengre tidsrom av et tyvetalls ulike grunner og det eksisterer ingen seriøse målinger over tid som gir grunnlag for påstanden om at pH-verdien i havet synker.

    • Du tror vesentlig mer på å minske de enorme utslippene av CO2 vi har i dag.
      Ja mon tro om dette er løsningen. Atmosfæren inneholder 0.0016 % fossilt CO2. Dette vil ikke ha merkbar effekt på klimaet. Mener du at vi skal begynne å minske de naturlige utslipp av CO2?

      pH i havet varierer (stort sett) i området pH = 8.0 – 8.4. Det er enighet om at pH har sunket med 0.1 enhet (fra pH = 8.2). Dette er innenfor normalområdet, så det er ingen ting å bekymre seg over. Endringen er ikke signifikant.

      Likevekten til CO2 kommer jeg tilbake til.

      • Hvis det er enighet om at pH har sunket med 0,1 enhet, betyr dette en øking av H+-konsentrasjonen på 30 %. Jeg er klar over den naturlige variasjonen av pH fra 8,0 til 8,4, men pH-verdiene som er målt, er snittet av svært mange ulike målinger. Og en 30 % øking er ganske så stor.

        • Nedgangen er den samme, enten du regner i pH-enheter (0.1) eller i % (30 %). Begge deler er selvfølgelig midt i normalområdet, og ikke signifikant. Bruken av % kan være for å skremme.

          • Jeg er ingen statistiker, men jeg har kollegaer som er det. Han sier at skal du vise om en endring er signifikant eller ikke, trenger du mange målinger og verdiene på disse målingene både før og etter endringen. Har du disse måleverdiene siden du påstår at nedgangen ikke er signifikant?

            Den 30 % økingen i H+-konsentrasjon er ikke bare skremsel – den er faktisk reell og ikke skrevet for å skremme. Egentlig er den bedre enn den logaritmiske pH, da en nedgang på 0,1 virker så knøttliten.

            Nå er for så vidt dette en biting som vi sikkert ikke blir enige om. Jeg har ikke disse måleverdiene, og jeg antar at du heller ikke har dem. Det vesentlige var min kommentar om at du ikke kan bruke Le Châteliers prinsipp på et system som ikke er i likevekt. Men dette skulle du jo komme tilbake til, og jeg imøteser svaret ditt.

              • Nå er ikke Segalstad den eneste som har greie på surhet i havvann, så akkurat det tar jeg med stor ro. Men som jeg skrev, er det ikke dette som er poenget med innlegget mitt.

              • Det er selvfølgelig helt i orden å presentere pH-verdier. Men svært mange folk vet ikke at en nedgang på ca. 0,1 pH-enhet tilsvarer en øking i syrekonsentrasjonen på 30 %.

                La oss ikke diskutere om synkingen av pH-verdien er signifikant eller ikke. Men svært mange undersøkelser viser en nedgang i pH også etter 1990, da målingene skulle være mye sikrere. F. eks. denne:

                http://www.eea.europa.eu/data-and-maps/figures/decline-in-ph-measured-at

                Det interessante er din påstand om at fjerning av CO2 fra luft (hvordan nå det enn skal gjøres) vil føre til at havet vil avgasse CO2. Det er den begrunnelsen jeg venter på.

                • Hvis det er et konstant forhold mellom CO2 i luften og havet ( under likevekt) skjønner jeg ikke spørsmålet ditt. Slik jeg forstår det vil fjerning av CO2 i luften føre til at havet vil tilføre luften CO2. Dette skyldes at forholdet luft/vann 1/50 er konstant. Hvis denne effekten tas hensyn til vil effekten av CO2 fjerning i luften være marginal i forhold til det som hevdes. Vi har noen tidskonstanter med hensyn til opptak av CO2 i havet og økningen av CO2-konsentrasjonen som må tas med i regnestykket, men på lang sikt vil dette jevnes ut hvis CO2 økningen er lineær. Spørsmålet er under hvilke forutsetninger dette er beregnet. Hvis Henrys lov ikke er hensyntatt i forslaget blir det totalt useriøst.

                • Svar til Tore Andersen

                  Det var ingen svarlink etter innlegget ditt, så derfor kommer svaret her.

                  Det helt sentrale spørsmålet er om det er likevekt når en begynner å fjerne CO2. Dersom det er likevekt, vil – slik Erik Bye beskriver – havet avgasse CO2 til lufta. Hvis ikke likevekt er innstilt, vil dette ikke skje. Da vil CO2-konsentrasjonen minke helt til havet tar opp like mye CO2 som det gir fra seg per tidsenhet. Først når ytterligere CO2 da fjernes, vil vi få en netto avgassing fra havet ut i lufta. A M Raaen har helt rett i det han har skrevet om dette.

                  Når du skriver at CO2-forholdet mellom luft og vann er 1 : 50, gjelder dette totalt oppløst masse av CO2 og ikke konsentrasjoner. Det er dette som har med likevekter å gjøre, ikke masser.

                • Det er fortsatt ingen svarknapp så jeg poster her.
                  Er enig i at hvis vi ikke er i likevekt vil ikke forholdet på 1:50 gjelde. Det hevdes at CO2 opptaket i havene tar 2000 – 4000 år. Imidlertid hevder Miljøverndirektoratet at tidskonstanten er 200 år.

                  «Verdenshavene blir surere. De siste 200 årene har gjennomsnittlig surhet i havoverflaten økt med 26 prosent på verdensbasis, og Arktis er spesielt utsatt.»

                  Det burde jo ikke vært noe menneskeskapt forsuring hvis tidskonstanten er på 2000 – 4000 år. Det virker som man velger argumentasjon etter hva man vil ha frem.

  4. Hvis det er «fysisk umulig» å fjerne CO2 fra atmosfæren, følger det vel også med nødvendighet at det er «fysisk umulig» å putte CO2 inn i atmosfæren ved brenning av fossile ressurser?

    M.a.o., påstanden til Bye er at nivået av CO2 i atmosfæren styres fullstendig av havet, og da formodentlig via temperaturavhengigheten av Henry’s lov.

    Det utløser noen spørsmål:

    – hvorfor øker CO2 innholdet i atmosfæren i takt med menneskeskapte utslipp? En ren tilfeldighet?
    – hva er mekanismen bak temperaturøkningen som fører til at havet netto gasser ut CO2?

    CO2 konsentrasjonen viser en tydelig årssyklys, ved at den faller når det er vekstsesong på den nordlige halvkule.

    Det forklares konvesjonelt ved at det er mest vegetasjon i nord, og at denne tar opp CO2 i vekstsesongen i den nordlige sommeren.

    I Bye’s framstilling må vel forklaringen søkes i temperaturendringer i havet. Siden løseligheten øker med avtagende temperatur, må vel det bety at CO2 tas opp av havet på den sørlige halvkule, altså på motsatt halvkule av den konvensjonelle forklaringen.

    – Så da blir spørsmålet, finner Bye støtte for dette f.eks. i satelitt-målt CO2-fordeling.

    • Raaen, hvordan vil du beskrive det som skjer, basert på Henrys lov, når CO2 fjernes fra atmosfæren?

      • Da vil jeg fokusere på tiden det tar å etablere likevekt ihht Henry’s lov. Skal man tro en profilert professor ved at av verdens absolutte topp-universiteter, er den noe sånt som 1000 år, fordi miksingen til dyphavet er treg.

        Så, på noen tiårs eller hundre års sikt har man bra effekt av å trekke ut CO2, mens effekten på noen tusen års sikt er mye mindre.

        Se også denne. Hele serien kan anbefales.

        For en framstilling på norsk, se f.eks. denne.

        • Jeg har spent ventet på et en eller annen i KVR, i folkeopplysningens navn, skulle informere om at det er en overforenkling å basere seg kun på Henry’s lov (selv om man tar hensyn til at det tar lang tid å oppnå full likevekt).

          Men intet har kommet.

          Jeg tillater meg derfor å utfordre Morten Jødal til å forklare litt om betydningen av havets karbonatkjemi, Revelle-faktoren osv i denne sammenheng.

          • På vegne av Tom V. Segalstad og KVR kan jeg formidle følgende tekst:

            «Alt dette skal jeg ha dekket ganske grundig i mitt bok-kapittel her:
            http://www.co2web.info/ESEF3VO2.pdf

            og i mitt kapittel i NIPCC-rapporten fra 2014, kopi vedlagt.

            Referanse til sistnevnte:
            Segalstad, T.V. 2014: Some thoughts on ocean chemistry (Chapter 6.3.1.2). Climate Change Reconsidered II – Biological Impacts. Nongovernmental International Panel on Climate Change (NIPCC); Heartland Institute, Chicago, USA, ISBN 1-934791-43-1, pp. 817-823.

            Forøvrig ligger det mange flere arbeider om dette på min webside: http://www.CO2web.info

            Det tar forøvrig ikke lang tid å oppnå likevekt mellom CO2-gass og vann iht. Henrys lov og Henrys lov-konstant.
            Se mitt eksperiment her: http://www.youtube.com/watch?v=sjxUwDTkd4g

            Ser vi på havet, viser Rohde i sitt bok-kapittel at utvekslingstiden mellom CO2 i luft og hav er ca. 10 timer ned til 50 meters dyp; og ca. 2,5 år ned til 1000 meters dyp. Dette skyldes de raske strømningene i den øvre del av havet, som løser opp CO2 relativt raskt. Havets øvre 200 meter inneholder nok oppløst kalsium til å binde alle gjenværende fossile brenslers CO2 som fast kalsiumkarbonat, som vil sedimenteres på havbunnen.

            Referanse til Rohde:
            Rohde, H. 1992: Modeling biogeochemical cycles. In: Butcher, S.S., Charlson, R.J., Orians, G.H. & Wolfe, G.V. (Eds.): Global Biogeochemical Cycles. Academic Press, London, pp. 55-72.»

            • Mitt lille spørsmål må vel kunne besvares enklere enn med linker til tykke rapporter?

              For dette er vel i prinsipp enkelt?

              Henry’s lov gir (etter at likevekt er oppnådd), forholdet mellom CO2 i atmosfæren og CO2 i gassform i havet.

              Men mesteparten av CO2 i havet ikke er i form av gass. Det er i form av bikarbonat-ioner, som står i en likevekt (etter hvert) med CO2 i gassform. For å finne forholdes mellom gass i atmosfæren og i havet må da denne likevekten kombineres med Henry’s lov. Det er total CO2 i havet som er ca 50 ganger større enn CO2 i atmosfæren.

              Når CO2 kombineres med vann for å gi bikarbonat, spaltes det av et proton som endrer surheten, og det påvirker forholdet mellom oppløst CO2 i gassform og bikarbonat.

              Hva dette betyr kvantitativt har Morten Jødal orientert om på geoforskning.no: «I tillegg er Revelle-faktoren viktig for havets pH. Den sier at ved en dobling av CO2-innholdet i atmosfæren, vil oppløst CO2 i havet kun øke med 10 prosent«.

              Altså: For endring i CO2 i atmosfæren gjelder ikke forholdstallet 50:1, det blir vel heller nærmere 5:1?

              Tror man på Jødal, må derfor Bye skrive om sin beretning en god del. Og spekulasjonen om at Henry’s lov er glemt faller. Kanskje Henry’s lov ganske enkelt er satt inn i sin sammenheng og forstått?

    • Havet er stort, og det meste er syd!
      – I syd er det avkjøling, også av havet, når vi har sommer i nord. Redusert temperatur i havet, med redusert energiinnhold, fører til økt CO2 – opptak. Maksimum og minimum av CO2 konsentrasjon over året er synkronisert ved vår- og høstjevndøgn. Energi fra sola styrer endring av vær (og klima).
      – Sammenheng mellom CO2 og klimaendring er, og vil forbli, et politisk påfunn, til glede for våpenindustrien, og med store negative sosiale konsekvenser for menneskeheten.

  5. Takk for en grei fremstilling av den grunnleggende kjemien, som jeg ikke er i tvil om at med hensikt utelukkes med hensikt i det rådende ideologiske klima.

    Man det er en ting som mangler i fremstillingen; naturen er ikke i likevekt, naturen, inkludert klima, CO2 konsentrasjon etc, er hele tiden i forandring, og naturen prøver å tilstrebe likevekt, men vil alltid være på vei dit.

    Dette er grunnen til forskjellen i betydning mellom ECS og TCR.

    La oss si at Samset fikk til støvsugeren sin og klarte å lage et reguleringsystem som regulerte CO2 i luften til konstant 200 ppm fra dagens 400 (omtrentlig) gitt konstant temperatur, i hav og luft, og at de i utganspunktet var i likevekt (usansynlige sterkt forenklede forutsetninger) skulle da havet halvere sitt CO2 innhold.

    Men hvor lang tid ville dette ta?

    Ved kontinuerlig tilførsel av CO2 til atmosfæren utover de naturlige karbonsyklene vil atmosfæren hele tiden ha ett høyere enn likevektsinnhold av CO2 og visa versa.

    • For det første er det interessant at også du anser det for en bevisst handling, når de unnlater å nevne Henrys lov.

      Det er svært oppsiktsvekkende at klimaforsker Bjørn Samset (Cicero) unnlater å nevne denne loven, som er svært viktig i syklusen til CO2.

      For det andre er jeg enig i at det kunne vært nevnt at naturen aldri er i total likevekt. Men, dette vil ikke ha noen vesentlig betydning i diskusjonen om hvilken CO2-konsentrasjon aksjonistene vil ned på.

      For det tredje er det et litt urealistisk eksempel å skulle redusere CO2 fra 400 til 200 ppm. Det er kun 4 % fossilt CO2 i atmosfæren, så en reduksjon på rundt 16 ppm er vel mer passende? Det er jo kun den fossile andelen av CO2 som skal skape fremtidige ødeleggelser.

      • Helt enig i dine vurderinger, og det er selvsagt ikke tilfeldig at Samset, som er ansatt i en bedrift hvor forretningsideen er at menneskeskapt temperaturøkning er et vesentlig problem, unnlater å komplisere ting ved å blande inn fysikk.

        At IPCC opererer med RCP2.5 til RCP8.5, og en ECS på 1.5 – 4.5 C (hvor 2.5 og 1.5 antagelig er urealistisk høye) sier i seg selv at usikkerheten er enorm, og måten de leder offentligheten inn i en ja/nei holdning i stedet for en hvor-mye problemstilling er et direkte angrep på en vitenskapelig basert tilnærming til naturen.

  6. Den som har relativt basale kunnskaper om blant annet energi, fysikk, kjemi, geologi og meteorologi har nok forlengst forstått at debatten om CO2 og endring av vær (= klima) ikke bygger på noen reell, omforent tilknytning til vitenskapelige metoder. Vitenskapelig sett er dette en «skinndebatt» som kan pågå i det uendelige uten at debatten leder fram til en beviselig, vitenskapelig konklusjon (lov). Dette fordi IPCC og Cicero ikke ønsker å respektere og etterleve vitenskapelige spilleregler.

    Sakens kjerne er POLITIKK. Drevet av krefter som har behov for rimelig arbeidskraft, ufred og en «ny» industriell revolusjon. Spørsmålet kan da bli: – hvordan skape fronter innen politikken som gjør at partiene må tone flagg i forhold til ulike sosiale konsekvenser (velgernes preferanser).
    * Utfasing av produksjon av rimelig energi vil hindre fattige deler av verden å få bedre levekår. Hvilke partier vil medvirke til en slik utvikling?
    * Fattigdom bidrar til sosial uro og krig. Hvilke partier støtter en slik utvikling?.
    * En ny industriell revolusjon kan redusere «bærekraftsperspektivet» i politikken. Hvem støtter en slik utvikling?

  7. Takk til kjemikeren dr. philos. Erik Bye og geologen Edvard Iversen for opplysende kommentarer til fysikeren Bjørn Samset (Cicero) sin «vranglære» i Newton-programmet 18.mars på NRK1.
    Jeg vil i denne forbindelse referere til boken -«KLIMAET VITENSKAP OG POLITIKK»- skrevet av biologen Per Engene og sivilingeniøren i organisk kjemi og petrokjemi Gøran Tullberg. I boken er det et eget kapittel om naturlovene. Boken kan kjøpes på Klimarealistenes Web-side.
    Jeg kan ikke forstå hvordan det mulig for en allmennkringkaster ensidig å fokusere på IPCC-teorien. I en sak hvor klimaet er diskusjonstema, må begge parter få komme til ordet samtidig i Tv-/radiodebatter. Slik er det dessverre ikke i dagens Norge. Dette gjelder også i aviser.
    For NRKs skyld burde kanskje Kringkastingsrådet ta en alvorsprat med kringkastingssjefen. En ensidig fokus på IPCC-teorien vil ikke Norge være tjent med i tiden som kommer.

    Odd Olsen

  8. Ja, Henrys lov er glemt av alarmistene, dvs. de fleste har aldri hørt om den. For den passer ikke inn i svindelprosjektet til IPCC. Og KrF, V, SV, AP og til dels H støtter opp om dette så godt de kan med god hjelp fra alle AKPerne i alle landets media.

  9. Nå er det slik at naturen gjennom millioner av år kontinuerlig har tatt store mengder CO2 ut av atmosfæren og lagret det som kalkavleiringer og organisk materiale i sedimenter. Dette ser vi i dag som kalkbergavsetninger og karbonrike bergarter. I tillegg finnes enorme mengder kalk og organisk materiale finfordelt i alle sedimentære bergarter. For å opprettholde atmosfærens CO2 innhold må stadig nytt CO2 tilføres atmosfæren. Dette er enkelt og glimrende forklart i innlegget. At en skal kunne redusere CO2 i atmosfæren med CCS er en umulighet.

    Edvard Iversen, geolog.

    • Takk for kommentaren, Edvard Iversen. Et reaksjonsskjema for utfelling av CaCO3 har blitt lagt til i ettertid.

      Ja, det er merkelig at en slik CCS fremstilles som en av løsningene på «klimaproblemet». Hvorfor sitter Cicero, Bjerknessenteret, Meteorologisk institutt og Miljødirektoratet «helt stille» i denne saken? Fagfolkene der må vite/vet om Henrys lov. Det er ganske uforsvarlig å ikke varsle om tiltak som er fysisk umulig!

      • Ettersom det skal være en likevekt mellom havet og atmosfæren, vil ikke denne likevekten legge seg lavere enn i dag hvis vi begynner å ‘suge’ CO2 ut av atmosfæren, ettersom den blir høyere når vi pumper ut CO2? Det forutsettes selvfølgelig at det ‘støvsuges’ enorme mengder CO2 ut av atmosfæren over lang tid.

        • Likevekten er den samme.

          Det hadde vært interessant å få vite hvilket CO2-nivå de vil støvsuge seg til, dvs. hvilket CO2-nivå de mener er optimalt?

          • Har ikke kjemidoktoren den minste anelse av uro over at han setter opp en betraktning som forutsetter at en 3700 m høy vannsøyle er i kjemisk likevekt med en gassfase?
            Det ville jeg hatt.
            (Moderator: Vennligst avstå fra mindre konstruktive kommentarer som dette. Gjentagelse vil føre til utestengning).

      • Hvilken energi krever denne prosessen? Hvis dette hadde noen positiv effekt, er det det overhodet mulig å gjennomføre med kun grønn energi?

          • Dette er vel en fantastisk påstand. En har altså en elektrolytt på 750 grader. Gjennom denne skal en pumpe enorme mengder luft for å kunne hente ut en andel på 400 ppm og på den måten hente ut enorme mengder carbon. Er det noen som har regnet på avkjølingseffekten av all denne luftmengden? Energimengden til denne prosessen må da bli enorm.

            Edvard Iversen

Legg inn en kommentar