Klimanytt fra utlandet

Her er tre mindre saker av interesse for våre lesere, og igjen er det nyheter av en type som er ubeleilige for tilhengerne av den klimakorrekte lære.

Sør-Korea skroter klimamål for 2020
President Park Geun-hye har i all stillhet parkert grønt skifte og bærbarhet på sidelinjen. Etter at en rekke større kullkraftverk er reist med en tilhørende 65 % økning i produksjonskapasitet, har det oppstått tvil om landet kunne nå sine utslippsmål for 2020. Regjeringen har derfor iverksatt en rekke tiltak hvor det viktigste er å skrote målene slik at kullkraftverkene kan drives uten å måtte bekymre seg for sine utslipp. Reelle innstramninger er i stedet lagt til 2030 og 2050, hvilket er å forskyve det administrative ansvar for den ikke-observerbare klimakrisen til barna og barne-barna til dagens politikergenerasjon. Men i og med at 2030-målet er sentrert rundt landets totalt uforpliktende løfte fra Paris-konferansen i fjor, så kan man spørre seg om det i det hele tatt ligger noe substans i bunnen. Andre tiltak inkluderer det helt geniale konseptet å frita Miljødepartementet for ansvaret for administrasjon av utslippsmålene, noe som muligens er utløst av disse byråkratenes manglende samarbeid med mer pragmatiske krefter. Dette er i stedet lagt under økonomiadministrasjonen. Industrien i Sør-Korea har lenge ønsket seg 10-20 % høyere utslippsmål og alt tyder nå på at de vil få det som de vil. Mer informasjon her

Duket for klimakrangel i EU
EU stilte opp til Pariskonferansen med klimaforpliktelser som var drastiske, i tillegg til at de var forpliktende kun hvis øvrige land også forpliktet seg til tilsvarende kutt i utslipp av CO2. Nå endte det ikke slik, og splittelsen i EU er nå åpenbar. Tyskland og Luxembourg er nå i spissen for den klimatroende fraksjonen og Polen er på den andre ytterkanten. EUs pikante problem er at de ambisiøse utslippskuttene med 40 % kutt til 2030 ikke er fordelt mellom nasjonene og dermed ikke forpliktende for de enkelte land. Polen som får 80 % av sin elektrisitet fra kull, motsetter seg nå nye klimatiltak for sektorene som ikke er omfattet av handel med klimakvoter. De viktigste er transport og landbruk. Mer info i denne meldingen fra Bloomberg. Som vanlig er offisielle meldinger fra EU-byråkratiet penneført i et komplett uforståelig språk, men denne teksten kan oversettes til at Polen nekter å gå med på noe utover det som allerede er avtalt.

Mot kollaps for Tysklands klimapolitikk
Landets årlige utslipp av CO2 har vært stabilt siden 2009, og man trenger nå 18 % reduksjon til 2020 for å nå målet om et 40 % kutt fra 1990-nivået. En grønn tenketank har gått ut med tall som viser en økning i utslipp på 10 mill. tonn for 2015, en økning på ca 1 %. Med en befolkningsøkning på 1 million i Tyskland det siste året bare på grunn av ankomne flyktninger, så ligger det her an til en økning i utslippene når disse skal dekke sitt energibehov.

germany-emissions-e1457969351518For å forstå at en videre reduksjon ikke er mulig, må man se noen år frem. Tyskland får 16 % av sitt energibehov fra atomkraft (BPs tall for 2014) og disse atomkraftverkene skal stenges i 2022, med det resultat at kullkraft vil erstatte det meste av dette, med en påfølgende økning av utslippene.

Det er derfor sannsynlig at Tyskland blir nødt til å forlate sitt mål for utslippskutt til 2020 i løpet av få år.

Ny grønn og fornybar konkurs i sikte?
Reuters melder at det står dårlig til i SunEdison, som er den største globale aktøren innen solenergi. Spanske Abengoa er et annet grønt flaggskip som omstrukturerer seg i denne omgang, men flere av Spanias banker må ta store tap i en hestehandel hvor de overtar mye av aksjene i Abengoa, mot å gi nye lån.

Legg inn en kommentar