Fornybar energi og klimabløffen

Klimanytt 151, av Ole Henrik Ellestad

Andelen av fornybar energi er bare på noen få prosent i global sammenheng. Den er anslagsvis dobbelt så dyr, produseres ofte til feil tid, gir problemer med innfasing i nettet og er veldig dyr å lagre. Dette overbeviser ikke folk om fremtidens muligheter. Så en del av medietaktikken til IPCC-leiren er å nedtone svakhetene og hausse opp «grønn» energis betydning. På feilaktige premisser.

Drivhuseffekten er så komplisert å forstå at nesten alle har problemer. Når IPCCs vitenskapelige grunnlag i tillegg er blitt pulverisert ved at deres beregningsmodeller ikke stemmer med observasjonene er det greit å fokusere på neste kategori – klimaeffektene. Riktignok er det velkjent i vitenskapen at her fungerer beregningsmodellene i enda mindre grad. I mars 2012 kom IPCC med en rapport som konkluderte med at ekstremvær de neste 20-30 år ville bli dominert av naturlige variasjoner. Aftenpostens Ole Mathismoen skrev ikke om den. Men i etterfølgende år har han hyppig omtalt effektene, og alltid med en referanse i en eller annen form til at de er menneskeskapte. Og han har fått følge av mange, inklusive våre myndighetsfinansierte forskningsinstitusjoner og miljøorg-anisasjoner. Selv ikke IPCCs dementier samt velkjente observasjoner synes å vekke særlige motforestillinger.

Den neste kategori argumenter er at tilstrekkelig teknologi er utviklet og kan implementeres, at den er billig og at det vil være mye, mye dyrere å vente. Men da må man skrive fordelaktig om dette. Og det har vært gjort til overmål. Noen få motforestillinger knyttet til bioenergi og elbiler har fått slippe gjennom medieregien. Men ellers er et vell av informasjon som finnes i utenlandske media blitt silt bort.

Aftenpostens Ole Mathismoen,velger – i en artikkel 7.4 2016 – å formidle deler av ovennevnte poenger ved å innby leserne til å lese om noe ekstremt positivt som man kan glede seg over. Ikke minst om fornybar energis inntog på global arena, elbiler, Kinas og øvrige verdens Parisløfter etc. Nå er det håp. Men hva er realitetene? Her er noen smakebiter.

Verdens fornybare energi representerer noen få prosent av verdens energitilførsel. Og slik vil det måtte være om vi skal ha nok energi til å løfte milliarder ut av fattigdom. Derfor er 2500 kullkraftverk under planlegging og bygging. Utviklingsland som allerede har en høy andel «grønn» energi, satser ikke på ytterligere økte andeler fordi de trenger billig energi. Eksempelvis hadde Indonesia 50% andel «grønn» energi i år 2000, mens den har falt til 40% i 2013. Fallende andeler rapporteres også i Kina, India og Mexico.

Energy use -change 2010-14Som figuren viser økte globalt forbruk av kull fra 2010 til 2014 mer enn dobbelt så mye som sol-, vind og annen fornybar energi tilsammen.  (Edit) I tillegg ses økt bruk av billig amerikansk skifergass.

Det kjempes nå mot nedleggelser i tysk og engelsk stålindustri på grunn av vesentlig høyere energipriser fra «grønn» energi og karbon-avgifter. I andre sammenhenger subsidieres «grønn» energi uten at dette omtales korrekt. Hundrevis av vindmøller i Nederland går med tap og er i fare for å bli nedlagt. Med lave energipriser vil vedlikeholdet koste mer enn inntektene. Polsk vindindustri trues av nye lover som vil begrense vindkraft. «Lyset slukkes» når britiske myndigheter kutter subsidier til solenergi. Tysklands snuoperasjon til «grønn» energi omtales som en av de mest monumentale blundere i moderne politisk styring. Ny lovgivning i Tyskland truer fremtidig fornybar energiproduksjon, hevder «de grønne».

Om dette kan man lese mer om på GWPF, energi: – for eksempel om planleggingen av Kinas 1000 nye kullkraftverk som er det viktigste elementet i fortsatt konkurransedyktig utvikling av økonomien. Og hvorfor gjør landene dette? Fordi så mange vet at IPCCs rapporter ikke holder mål. Landene har sett for mange naturlige klimavariasjoner gjennom millioner av år, inklusive på 1900-tallet. Det har også Norge hatt, men her skal vi redde verden – uten at tiltakene hjelper.

6 thoughts on “Fornybar energi og klimabløffen

  1. Det dukker stadig opp ny informasjon om dyr grønn energi. Her kommer en ny fra Danmark. Den nådde engelske medier. Ikke helt i gladnyhetens ånd slik Mathismoen ynder å fremstille utviklingen.

  2. Gode eksempler, of det finnes fler. Nytt eksempel på samlet sett lite volum på grønn energi og andre tiltak kom i Ole Mathismoens artikke i Aftenposten fredag (?). Der hylder leder for Teslafabrikken Norge for at de har bidratt så mye til salg av Tesla. Det blir ikke store volumet når det er Norge som leder an.
    I tillegg kan nevnes at Tesla ikke er klimavennlig i toralsammenheng. Men den er miljøvennlig i drift, særlig i storbyer. Men med stor rullemotstand (den er tung) og piggdekk (som jeg har observert) med tilhørende støvplage, blir jo dette også et tankekors.
    Og det er mange fler eksempler.

  3. Tidlig i 1950-årene hadde jeg gleden av å ha professor Gustav Lorentsen som foreleser ved NTH i faget termodynamikk. Han uttalte: Vind og bølger kommer bare til å kunne dekke «krusnigene på overflaten» når det gjelder verdens energiforbruk.

    Hittil har han hatt rett

  4. http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=83&artikel=6409688

    Dette er en interessant artikkel fra Sveriges radio. Her demonterer en vindmøller i Sverige fordi de ikke er lønnsomme selv med grønne sertifikater (subsidier). De eksporteres til Italia fordi der er subsidiene for vindkraft for tiden mye bedre. Hvor lenge skal en drive å subsidiere ulønnsom grønn/fornybar energiproduksjon?
    En ser også at vindmøller i Nederland ikke klarerer å produsere nok strøm til at det er lønnsomt å vedlikeholde.
    Det er nærmest uforståelig at norske politikere fremdeles vil drive storstilt subsidiering av ulønnsom vindkraft i kraftnasjonen Norge som flyter over av lønnsom vannkraft.

Legg inn en kommentar