Vindkraft i Norge: Unødvendig, ulønnsom og uten klimaeffekt

Klimanytt 154, av Stein Bergsmark

I Norge vil vindkraften aldri bli lønnsom. Den vil belaste fellesskapet med enorme beløp i årtier framover, subsidiere EU-land, og ikke få målbar virking på klimaet. Mediadekningen om dette er høyst mangelfull.

Norsk vindkraft i et nøtteskall
En gjennomgang av Statkrafts Fosenprosjekt viser kostnader og klimaffekt for norsk vindkraft. Etableringskostnad-ene er svært høye, med 11 millioner kroner per installert megawatt. Med en effektivitetsfaktor på 39 prosent, blir kostnadene per effektiv (årlig gjennomsnitt) megawatt 28 millioner kroner. Med en årsproduksjon på 3,4 TWh kan produksjonsprisen anslås til opp mot 60 øre per kWh. Om salgsprisen er 30 øre må differansen på 30 øre dekkes gjennom ulike ordninger, med 1 milliard kroner per år. Differansen kan bli mindre, men det er vanskelig å komme under 700 – 800 millioner per år, i mange år framover. Ved eksport blir dette subsidiering av andre lands klimakutt. Statnett må også oppgradere og styrke linjenettet for anslagsvis 3 – 5 milliarder kroner, noe som gir økt nettleie.

Klimaeffekten er uten betydning
Fosenparken kan teoretisk spare inn tre megatonn CO2 per år, noe som svarer til bare 50 minutter av verdens utslipp i løpet av et år. Med modellen MAGICC kan vi estimere virkningen av CO2-kutt. Om parken driftes og fornyes fram til år 2100, gir dette en temperaturreduksjon i år 2100 på 0,00009 grader. Klimaeffekten er følgelig nær null, så fellesskapet vil unødig bli belastet med titalls milliarder kroner, med vindkraft som vil øke kraftvolumet, senke kraft-prisen i perioder, og kunne redusere lønnsomheten for vindparken og for våre vannkraftprodusenter. Aluminium produseres forøvrig like bra med vannkraft som med vindkraft. Med 2000 kullkraftverk under bygging og planlegging globalt, og når ett eneste kraftverk gir mer CO2 enn Fosenparken kan spare inn, er effekten av vindkraften uten betydning.

Aus_windStatkraft og vindkraften
Forretningsområdet vindkraft hadde et resultat i fjor på minus to milliarder kroner. Selskapet har også konkludert med at det ikke skal bruke mer penger på havbasert vindkraft. Kost-nadene er for høye. Statkraft konkluderte opprinnelig også med at Fosen-prosjektet var ulønnsomt. Etter knallhardt politisk press snudde Statkraft, og hevder nå at justeringer i Fosenprosjektet har gjort det lønnsomt. I Trønderenergi sa man at «Fosen Vind vil skape verdi for våre eiere.» Men subsidiene ble aldri nevnt i denne sammenhengen.

Som illustrasjonen viser har dette med lønnsomhet innen vindkraft vært gjenstand for stor forvirring i flere land.

Teknologiutvikling og skalafordeler
Landbasert vindkraft er forlengst en moden teknologi. Danske Vestas har alene levert mer enn 55 000 turbiner, og har hånd om sin egen intense teknologiutvikling. Det samme gjelder de kinesiske turbinfabrikantene, som nå har overtatt som verdens ledende produsenter.

Bunnmontert havvind på dyp inntil 35 – 45 meter er også en veletablert teknologi med mer enn 3000 turbiner installert i 11 europeiske land, der Siemens med 60 % dominerer markedet. Det er i dag minimale skalafordeler å hente ut for landbasert og bunnmontert vindkraft. Flytende vindkraft er imidlertid under utvikling, men Statoils Hywind prosjekt bruker flyteelementer som er utviklet, bygget og installert av franske Technip og turbiner fra Siemens. Den norske utviklingen har begrenset seg til styresystemet som kontrollerer posisjoneringen av tårn og turbin og eventuelt kjetting osv for forankring av flytelegemet. Flytende vindkraft har meget høye kostnader, og vil bare bli brukt i land som fortsatt har råd til å tilby svært generøse subsidier. Dette legger samtidig til rette for noen av verdens høyeste strømpriser.

Statoils Hywind pilot park
Parken har 30 MW installert til en kostnad på 2 milliarder kroner, dvs 66 millioner per megawatt. Med en effektivitet på 45 prosent gir dette 145 millioner per effektiv megawatt. Dette er 5 ganger mer enn kostnadene for Fosenprosjektet!! En kostnadsreduksjon er avhengig av et stort og voksende volum, men kostnadsnivå og usikre markedsutsikter gjør at dette er tvilsomt i dag.

 

One thought on “Vindkraft i Norge: Unødvendig, ulønnsom og uten klimaeffekt

  1. Vindkraftentusiaster, vindkraftinvestorer og naive politikere har fått mye av sin tro og iver for denne teknikk fra folk som viser til en etter sigende strålende suksess i Tysklands «Energiewende», hvor den sannsynlige sannhet er at det hele er en gedigen fadese.
    http://notrickszone.com/2016/05/03/unsustainable-folly-cost-of-germanys-energiewende-to-soar-to-e31-billion-in-2016-alone/#sthash.4boo2Yes.dpbs

    Den tyske høyesterett i Bavaria har nå i følge http://notrickszone.com/2016/05/09/major-blow-to-wind-power-bavarias-highest-court-upholds-10h-rule-shoots-industrialization-of-idyllic-landscape/#sthash.N8v3tm4w.dpbs

    Sagt nei til videre ødeleggelser av et av Tysklands mest idylliske landskaper.
    Det kan bli spennende å se om denne dom vil få virkning i andre deler av landet, samt også om dette omsider får norske politikere til å våkne og se verdens virkelighet.

Legg inn en kommentar