Vindkraft i Fosen

Gjesteartikkel fra Nils M. Nielsen

Stein Bergsmark har tidligere oppsummert kort regnestykket som ligger i bunnen for konsesjonen til vindparken i Fosen. Forfatteren kommer her med ytterligere kommentarer både til vindkraftprosjektet i Fosen og regnestykkene som er lagt til grunn og det konkluderes med at det er heller tvilsomt om regnemestrene for Fosen-utbyggingen har dekning for sin positive konklusjon når det gjelder utbygging. Det virker mer som det er en triksing med tall for at noen skal komme noenlunde helskinnet fra det første nei til utbygging fra Statkraft.

Hvor er regnestykkene gjemt bort?
Regnestykkene finner jeg ikke på statkraft.no Det er heller ikke oppgitt noen feilmarginer i de oppgitte data. I regne-stykket for hva en vindturbin kan produsere av energi inngår luftens tetthet, og midlere vindhastighet i 3. potens. Luftens tetthet varierer bl. a. med luftfuktighet, høyde og temperatur. Velger en en for gunstig midlere luftetthet får en et for optimistisk resultat. Vindhastighet er målt for alle retninger og så er en midlere vindhastighet beregnet. Hvilke feilmarginer regner en med her? I formelen for energiutbyttet inngår også virkningsgraden for vindturbin, resultatet er proporsjonalt med denne faktoren. Hvor korrekt er den estimert? Hva er effekten av vindskygge for turbinene i indu-striparken? Virkningene av lavfrekvent støy og skyggekasting?- Her er det mye som er skjult under teppet.

Hva er energiproduksjonen?
Det sies at de 1000 MW installert effekt skal gi 3,4 GWh over året. Det gir at gjennomsnittlig virkningsgrad for vind-parken(e) må være på 39,2 %. Det er vel noe bortimot verdensrekord. (For vindkraft har jeg kun sett en type konstruk-sjoner som kommer opp i omk. 60 %, men som har andre negative sider). Reell virkningsgrad vil vel heller ligge et sted mellom 20 og 30 %, som omregnet gir mellom 1,74 og 2,60 GWh som skal skaffe grunnlag for nedbetaling av anlegget samt gevinst til investorene. Statkraft har erfaring fra Sverige med solide avskrivninger, tilsvarende har vel de andre aktørene i denne gamblingen, jfr. Nord-Trøndelag Energi for Hundhammerfjellet og Troms kraft for Fakken, hvor en for begge steder har foretatt betydelige avskrivninger, tross betydelig statlig støtte.

energies-06-00696-agPolitikerne er vant til å gamble høyt, jfr Terra skandalen, men kommer vel ned på beina så lenge det er andres penger de gambler med.

Hva verre er at deres elskede vindparker destru-erer naturen og fuglelivet i området til ingen nytte. Noen effekt på klimaet må de ikke forvente, annet enn en lokal nedkjøling pga energien turbinene tar ut av atmosfæren (se bilde fra Horns Rev).

Energien de leverer er ubetydelig i forhold til verdens energi-behov.

Hvor mange nye arbeidsplasser?
Det er opplyst i media at vindparken i Fosen vil skaffe 50 nye arbeidsplasser i området. Enhetspris for etablering av arbeidsplassene 11 milliarder. Det blir jevnt over 220  millioner pr arbeidsplass. Må vel være noe nær de dyreste arbeidsplassene en kan etablere. Hver av disse arbeidsplassene vil vel koste noe sånt som 1 mill kr pr år, som må plusses på avskrivningene for å få driftskostnader på den siden. Så må en regne med at en og annen turbin må fornyes enten pga brann eller annen uheldig hendelse i løpet av levetiden for anlegget, satt til 20 år. Dette ser slett ikke bra ut. Plusser en på «litt» linjeleie blir det hele ganske uspiselig.

Ut fra de 3,4 GWh som er oppgitt, anslår Bergsmark en pris på ca 60 øre/kWh. For en virkningsgrad på 20 % vil prisen stige til 60×3,4/1,74 = 117,2 øre, og for virkningsgrad på 30 % 60×3,4/2,6 = 78,5 øre. Med dagens priser på kraft vil en neppe se positive regnskapstall for vindparken med det første. Det minner meg på at Danmark har sagt nei til utbygging av flere vindmøller, kraften blir for dyr for forbrukerne. Etter innføring av såkalt fornybar energi har for øvrig energiprisene i EU (sett under ett) steget med 63 %.

Ustabile leveranser fra vindkraft
Den overskuddskraften Fosen-anlegget representerer skal vel selges til et EU som  sliter med vindkraft fra før, så da går en betydelig del tapt i overføringslinjene, hvem skal betale det tapet? Mottaker forventer en jevn leveranse av energi, hvem skal garantere påfyll når vindturbinene ikke leverer? Det dreier seg tross alt om 1000 MW når vind-kraften ikke er til stede, som en ikke har kontroll på når den skal leveres. Er for øvrig vindkraften stabil nok til å sendes på nettet? Klarer balansekraften å utjevne variasjonene til et akseptabelt nivå? Så noe på Internett om en norsk vindgenerator som skapte store problemer for brukerne i nettet der den ble koplet inn.

For tiden har en ingen behov lokalt for kraften Fosen skal levere, som manifestert ved at strømprisene er lave. Statnett forsøker med politikernes velsignelse å få etablert flere kraftlinjer mot EU. Det må vel kunne sies å være et bevisst forsøk på å få opp strømprisene på nivå med EU-land. Det vil ikke være noen velsignelse for forbrukerne i Norge. For EU vil et energitilskudd fra vindkraft i Norge være som et piss i havet.  I Tyskland sliter den normale forbruker med strømregningene, for et par år siden ble det rapportert at 600.000 strømkunder der ikke var i stand til å betale regningene og fikk stengt strømmen. I England var det samme vinter 35.000 som døde av energifattigdom. En kan jo tenke sitt om politikere som steller så godt med befolkningen de har fått mandat til å styre samfunnet for.

Vel nok har Hydro sagt de vil ha en del av kraften til aluminiumproduksjon på Karmøy, men så er det om Statkraft kan garantere den stabil nok for Hydro’s behov.

Vi har vært forskånet fra et ustabilt el-nett her til lands, når en ser bort fra uhell som stort sett skyldes værforhold. Vindkraft er i seg selv ustabil, og må balanseres med kraft fra verk som kan kjøres opp og ned ettersom vindkraften varierer. For Fosen vindindustripark vil dette reguleringsbehovet svinge mellom 0 MW og 1000 MW, i gjennomsnitt vil behovet ligge mellom 700 og 800 MW. Jeg antar balansekraften må hentes langveis fra for å dekke behovet for Fosen vindindustripark og de andre vindindustriparkene i Trøndelag. Hvem skal forresten dekke tapet våre vannkraftverk vil få når de må sikre forsyning til nettet når vindkraften svikter?

Enorm arealbruk på vindkraft
En vindturbin beslaglegger et areal på ca 1 km2, settes turbinene nærmere hverandre blir den gjensidige påvirk-ningen for stor. (Anbefalt avstand 8 x rotordiameteren, dvs. 936 m). Dette arealet er å regne som en farlig sone å bevege seg inn i, og må vel regnes som tapt rekreasjonsområde for almenheten både pga støy og av sikkerhets-hensyn.

Dermed: 278 vindturbiner vil legge beslag på 278 kvadratkilometer areal = ca. 39000 fotballbaner av internasjonale mål. Her er ikke iberegnet areal som medgår til nødvendig 420 kV linje for utbyggingen. Til sammenlikning er Trondheims landareal ca. 323 kvadratkilometer.

241 km vei til transport av utstyr og materiell vil skjære gjennom landskapet i ca. 6 m bredde.   Det blir betydelige fyllinger og skjæringer for å få fram veien i en kvalitet som er holdbar. Det må legges en betydelig mengde pukk og singel som må skaffes tilveie, gjetter en på 6 kubikkmeter pr. m vei utgjør det 1446000000 m2, en blokk på 1,446x1x1 km3 med pukk og singel som må skaffes fra ett eller flere steinbrudd. Ikke ubetydelig med energi, og dermed CO2 utslipp før en har begynt å  produsere og montere turbinmastadontene.

I tillegg til vindindustriparken(e) kommet anlegg av 420 kV linje for å føre strømmen til forbrukerne, hvor nå disse måtte befinne seg. Det blir ikke ubetydelige naturinngrep for å få den langreiste strømmen fram til dem. Forbrukerne er vant med å betale dyr linjeleie med påplussede grønne sertifikater, så det er vel de som får regningen i siste instans (skjult skattlegging). Regningen blir ikke liten, det er nevnt 11 milliarder for full utbygging av linjen som må plusses på de 11 milliardene for vindindustrikraftverket. Politikerne eier ikke skamvett, og gir sin heidundrende velsignelse, eller gjør de det? Og denne tyder på at noen begynner å innse galskapen.

Har vi råd til å ødelegge natur og økosystemer for en imaginær minking i CO2 utslipp som ikke har noen målbar innvirkning på klimaet?

Til sammenlikning kostet utvidelsen av Røssåga kraftverk med 100 MW 1300 mill kr, dvs. 13 mill/MW. På årsbasis gir det 0,2 TWh levert nettet. Levetiden for denne installasjonen vil være betydelig større enn for vindparken, og den trenger ikke subsidier for å overleve.

Her er en referanse til en effekt av vindturbiner en kan få under spesielle atmosfæriske forhold, se spesielt fig. 2 a & b i denne referansen.

5 thoughts on “Vindkraft i Fosen

  1. Det er ett formildende trekk med kalkylen, etter det jeg har sett fra andre land har vindmøller medført mye mer vedlikehold en regnet med.
    Således kan vi forvente langt mer enn 50 arbeidsplasser…

  2. Jeg må kalle meg selv en vindmøllemotstander. Men mitt hode sier at vindkraft i Norge må være noe lettere å forsvare enn i andre land. Vi kan bruke kraften den produserer, når den blir produsert, og dermed beholde noe av vannstanden i reservoarene. I motsetning til andre land trenger vi ikke å fyre opp et kullkraftverk når vinden ikke blåser. Men vi kan med alternative strømkilder, som vindkraft, sørge for fullere reservoarer og dermed mer forutsigbarhet i kraftmarkedet.

    En kan da si at en vindmøllepark vil være brukbart, fordi vi er mindre utsatt for perioder med svært lite nedbør. Å ende opp med tomme reservoarer må da sees på som en kjempetrussel, men usikker på hvor reell denne trusselen er.

    Istedenfor å se på vindkraft som selvstendige kraftverk som skal gå i økonomisk pluss på egenhånd så mener jeg de må regnes i kombinasjon med vannreservoarene. Fulle reservoarer betyr jo generelt lav og forutsigbar energipris.

    Jeg har aldri hørt dette argumentet blitt brukt, selv om det for meg er det eneste gode argument for vindkraft i Norge.

    • Ingen tvil om at alternativenergi kan lettere innfases i Norge enn de fleste andre land; f.eks Tyskland betaler Sveits for å motta overskuddskraft for at de skal kunne jevne ut belastningen på nettet, mens Danmark får noe få øre per kWh fra Norge og Sverige for vindmøllekraft de selger i Danmark for meget høyere priser enn det vi betaler i Norge.

      Argumentet om dette brukes i all analyse av lands totale energiportefølje og er ikke noe nytt.

      Det betyr ikke at vi bør produsere energi det i utgangspunktet ikke er bruk for til en meningsløs høy pris som her gjøres.

  3. Her er det vel en liten feil i mengden pukk som er oppgitt. Med 1 m3 pukk pr kvadratmeter vei blir dette ca. 1,446 mill. kubikkmeter. (Altså 1/1000 del av det som er oppgitt i artikkelen). For en slik vei er dette uforholdsmessig mye. Det meste av pukken skaffes i «linja» og et totalforbruk på ca. 700.000 tonn er vel mer realistisk. Veien legges slik i terrenget at en prøver å få til en massebalanse for anlegget slik at en unngår å hente stein fra andre områder.

    PS: Miljøbelastningene fra anlegget blir likevel svært store.

Legg inn en kommentar