Synkende oppslutning om menneskeskapte klimaendringer

Klimanytt 158, av  Ole Henrik Ellestad

Det er tallenes tale fra TNS Gallups årlige klimaundersøkelse Klimabarometer 2016 som nylig ble presentert for offentligheten på Ltteraturhuset i Oslo. Her er vår kommentar til denne presentasjonen. Til tross for at resultatene viste et splittet folk var møteregien ensidig fokusert på «ja og amen» til «the establishment’s» aksept av IPCCs konklusjoner om menneskeskapte bidrag – og vel så det. Slik sett var det ryddig. Ren klimapolitikk.

Gallups presentasjon var grei nok. Men for en skeptiker var det lett å se hvor «hjertet» i undersøkelsen ligger. Årsaker, naturlige eller menneskeskapte, berøres ikke, så en del svar kan favne begge «årsaksleire». Det påvirker tolkningen (se nedenfor) som i sum fanges opp som støtte til IPCCs konklusjoner og anbefalinger. Påfallende at folk er så betenkte til klimavariasjonene i Norge, som undersøkelsen dreier seg om, når det på nesten alle områder er bare fordeler ifølge historiske data etter siste istid med unntak av kortere «skivintre i Nordmarka»? Det er først i en eventuell solidaritet med den «lidende verden i sydligere strøk» (som varmes mye mindre?) at alle nasjoner bør bidra – men de bidrar ikke.

En lengre Gallup-innledning om hvordan folks standpunkter ble farvet av medias eksponering av ulike problemstillinger endte med at klima hadde falt ned fra 2 (2015) til 4 plass i folks oppfatning etter flyktninger, arbeidsplasser og helse. Tidligere lå klima ofte på 6.plass. I USA lå klima for en tid siden nederst av 10. Men klima kommer som nr 2 blant de yngste. En vellykket indoktrinering fra tidlige skoledager med for kort tid til selvforståelse.

Fun IPCCSom Gallup utbroderte (og IPCC-leiren med Pauchari i spissen legger opp til), påvirkes undersøkelsene av medias oppmerksomhet. Spørsmål om samfunnsforhold hadde tilsynelatende vunnet (siste halvpart av januar) selv over en halvhysterisk mediefremstilling av varmen fra det naturlige fenomenet El Niño dominerte om klima. Så undersøkelsen formes også av medias ensidighet og manglende realistiske informasjon om klimavariasjoner, klimaeffekter, kostnader, internasjonale forhold mm.

Mange vet ikke at IPCC konkluderer med at det bare er mer enn 50% menneskeskapt, for det byttes med 90 eller 95 % som er sikkerheten i det anslaget, at omstillingen vi koste 300 000 milliarder kroner på verdensbasis, at el-prisen fra sol og vind er minst dobbelt så dyr, sviktende internasjonal oppslutning om tiltak osv. Hva har denne feiloppfatningen og manglende informasjon om helheten å si for svarene?

Det er vel ikke vanskelig å tenke seg svaret på følgende spørsmål: Hvorfor skal Norge dekke store omkostninger og svekke industribedrifter ved å ensidig innføre CO2-reduksjon, når det ikke vil ha noe å si i global sammenheng fordi de store utslipplandene og U-landene ikke reduserer sine utslipp og det planlegges over 2000 nye kullkraftverk?

46 % bekymrer seg for konsekvensene av klimavariasjonene. Det er ned fra 60% i 2010, og færre bekymrer seg for konsekvenser i sin kommune. Jeg tolker nedgangen som at folk har begynt å forstå at ekstremeffekter ikke viser økning og vil domineres av naturlige variasjoner slik IPCC konkluderer, og med nedgang i ekstremhendelser i Norge (KN 99) og ingen endringer i naturskader (KN 124) selv om enkelte år har betydelige utslag. At 43% mener man gjør for lite tiltak i forhold til flom, ras og vinder kan tyde på at det tillegges naturlige årsaker der man ikke gjør nok. Eller er det slik at svarene fra 46% baserer seg på ren feilinformasjon fra organisasjoner og media, ledet an av «sannhetsapostlene» NRK og Aftenposten?

En undersøkelse i Skottland i 2012 basert på kun personer med en naturvitenskapelig eller teknologisk utdannelse viste at ingen tvilte på at CO2 økte og kunne påvirke atmosfærens temperatur. Men til tross for dette mente 98% at dette ikke var kritisk i forhold til dagens klimavariasjoner som var primært naturlige. Dette stemmer med mitt personlige inntrykk.

Ledere fra Energi Norge, Statnett, ENOVA, Forskningsrådet, Statkraft og Nelfo) utgjorde kommentarkorpset. innen hovedvinklingen om fornybar energi. Like ensidig som tidligere, med retoriske innledninger med feil om bl.a. 20 millioner klimaflyktninger. Odd Henriksen (H) (panel) påpekte at EU ønsket leveranse av norsk gass til EU for å erstatte kull og redusere CO2-utslipp. Dette holder ikke for Rasmus Hansson og MDG som foreslår utfasing av norsk petroleumsvirksomhet. Helt i tråd med frasen «skitt i Norge, EU og verden – leve Toten». Selv for dem som tror på «saken» er det viktigere å profilere egeninteresser for småpartier i den nasjonale andedam enn å bidra til en helt nødvendig global løsning.

Med en sjeldent passiv sol og havstrømmene i kaldere modus knytter det seg spenning til neste undersøkelse.


 

5 thoughts on “Synkende oppslutning om menneskeskapte klimaendringer

  1. Faglig sett er det selvsagt uinteressant hva folk flest mener om «klimaendringer», for det har de ikke vitenskapelige forutsetninger for å bli spurt om i det hele tatt.
    Svarene blir deretter: Styrt av vinklingen til spørsmålsstillerne.

    Men verre: Med solid vitenskapelig skolering i hva nøytral spørsmålsstilling i «meningsmålinger» krever, må jeg si meg lettere sjokkert over hva såkalte klimaforskere mangler av både statistisk og databehandlingsmessig profesjonalitet.

    Og enda verre: Når man
    a) har fått folk til å svare i den retning man ønsker, med
    b) tendensiøse spørsmålsformater, og
    c) kvernet dette med ugyldige databehandlingsmetoder, har man
    d) plutselig fått et betenkelig offentlighetspåvirkende instrument i hende:

    En bekymringsfull «meningsmåling» man kan løpe til politikerne med, og «kreve handling».

    Joda. Klimaindustrien går sin gang.

    • For den gode saks orden:
      Med «handling» så mener klimaindustrien 2 ting som politikerne ser nytten av å være med på:
      1) et «viternskapelig» grunnlag for å pøse på med mer klimaskatter
      2) mer penger til «klimaforskerne» som takk i retur

Legg inn en kommentar