Hvor varmt blir året 2016?

Media både i Norge og i utlandet har det travelt med å fastslå at 2016 blir det varmeste året i moderne tid, til tross for at man innen naturvitenskapen venter til året er omme, slik at man kan basere seg på obserasjoner i naturen fremfor luftige spådommer. Vi presenterer derfor en analyse av Dr. Roy Spencer, oversatt fra hans nettside.

NTB spår i 2016-temperaturer
Siste utspill var 4-6,juni hvor NTB brakte til torgs sine spådommer basert på uttalelser fra Gavin Schidt ved NASA-Giss som holder seg med lavkvalitets temperaturdata som i tillegg er utsatt for justeringer basert på politiske ønsker om at klimakrisen må komme bedre til syne i dataene. Som vanlig løper NTB til en norsk aktør som ikke er nøytral når det gjelder verifisering av dette oppspinnet, og denne gangen var det Tore Furevik ved Bjerknessenteret som stod frem som sannhetsvitne.

T-Grønland 11000-0 (1)Som denne figuren viser er alle påstandene om rekordvarme i moderne tid tatt helt ut av den store sammenhengen, fordi iskjerneprøver fra Grønland viser klart at vi har vært gjennom tre betydelig varmere epoker før, i de 11 000 årene siden siste istid.

Både den Minoiske, den Romerske og den Middelalderske varmeepoken har vært varmere enn den noe puslete perioden med varmere klima i moderne tid. Den moderne varmeepoken kan forøvrig ha stanset i denne omgang rundt årtusenskiftet – med mindre det kommer et nytt rekordår i 2016.

Professor Ole Humlum har på geoforskning omtalt denne administrativt skapte globale oppvarmingen i dataene fra NASA-Giss som ikke finnes i høykvalitets satelittmålinger av temperatur. Meldingen fra NTB ble referert de vanlige stedene, som vanlig helt uten noen kvalitetskonroll fra NRK, fra TV2 eller de andre som også konkurrerer om å bringe til torgs flest ekstremnyheter om klimaet.

Hva blir trenden i global temperatur når dette er over?
Men beklageligvis for alle disse så skyldes temperaturer i enkelte måneder i 2016 det kjente værfenomenet El Nino som har lite eller intet å gjøre med den langsiktig klimatiske trenden i global temperatur. Dette kommer Dr. Spencer kort innom. Det er allerede etablert uten tvil både av FNs klimapanel og av uavhengige forskere at signifikant global oppvarming forlengst har opphørt.
Det interessante er derfor hva som blir situasjonen etter at vi er ferdige med værfenomenet El Nino som virker kjølende på planeten til tross for en midlertidig temperaturtopp, samt det påfølgende værfenomenet La Nina hvo kjøligere vann kommer til overflaten i Stillehavet og vanligvis fører til lavere temperaturer.

Dr. Spencer skriver følgende
Selv om global gjennomsnittstemperatur i troposfæren er raskt fallende nå som La Nina er på vei, er det vanligvis det andre kalenderåret i en El Nino som er den varmeste, spesielt i satellitt registrering av temperatur i troposfæren. Dette fordi det tar et par måneder for det uvanlig varme vannet på overflaten av Stillehavet å overføre sin ekstra varme til atmosfæren, noe som presser opp atmosfæriske temperatur i det andre kalenderåret av en El Nino.

Mens 2015 bare var det tredje varmeste året målt med satelitt siden 1979, så er det mulig at 2016 kan slå 1998 som det varmeste året i denne perioden.

Jeg beregnet hvor rask gjennomsnittlig kjøling må være for resten av dette året for at det skal skje (eller ikke skje), i hvert fall i vårt UAH datasett; RSS dataene fra satellitt ville gi noe forskjellige resultater. Følgende graf viser at dersom jevn, lineær kjøling skjedde fra mai 2016 verdien på +0.55 grader C til et mål på  0,20 grader C (eller høyere) i desember, så vil 2016 slå ut 1998 som det varmeste året siden 1979 (ignorer måleusikkerhet ).

UAH-v6-LT-with-2016-projection-550x330Hvis  lineær kjøling ender med et resultat på +0.19 grader C (eller lavere) i december, så vil vi unngå et nytt rekordvarmt år.

Hvor sannsynlig er det at kjølingen vil utvikle seg så raskt? Undersøkelse av tidligere overganger fra El Nino til La Nina antyder at det vil være uvanlig, men ikke utelukket. Den nyeste La Nina prognosen tyder på en ganske rask ankomst av La Nina forhold, muligens allerede i juli måned.

Likevel, hvis jeg skulle komme med en eller annen forutsigelse, ville jeg satse på at 2016 ikke vil fremvise en så rask kjølingsrate, og vil slå ut 1998 som det varmeste året. Jeg vil imidlertid være glad for å ta feil.

Og, selvfølgelig, hvis vi ser på vedvarende La Nina-forhold for de neste 2-3 årene, så kan vi godt om et år eller to debattere betydningen av en 20-års pause i den globale oppvarmingen.

For resten av året vil jeg prøve å inkludere oppdateringer til denne grafen i min vanlige månedlige globale temperatur oppdatering. Dette vil gi en visuell guide til hvordan vi beveger oss frem mot en ny mulig rekord.

Konklusjonen
Her er det bare å vente og se, inntil observasjonene for alle årets måneder er i boks, og nødvendig analyse og kvalitetskontroll er foretatt. Det er mange forhold som kan spille inn, vi vet bl.a ikke hvor stor andel av atmosfæren som vil være dekket av skyer i tiden som kommer. Temperaturen på overflatevannet i Stillehavet er et resultat av komplekse forhold over lang tid, men vi vet hva det er som tilfører havet ny energi.

solar-cycle-sunspot-numberSolas betydning
En antydning fins i denne figuren hvor det kommer klart frem at forrige T-rekord i 1998 fant sted nær toppen av den forrige solsyklusen, mens 2016 er godt på vei mot bunnen på nåværende solsyklus som i utgangspunktet er vesentlig svakere enn den forrige.

 

12 thoughts on “Hvor varmt blir året 2016?

  1. Austveg skriver at La Niña er tregere i år. Mulig. Det er mange faktorer som spiller inn, og man har langt fra noen full forståelse av alle forhold av ENSO som har komplekse sekundæreffekter. Så tiden får vise hvor sterk den blir. Men normalt kommer sterke La Niña etter kraftige El Niño. Mitt hovedpoeng er at i hele IPCCs tid har El Niño vært en ønskesituasjon for alarm. Dette til tross for at det ikke gir mer varme på kloden – snarere tvert i mot – kun endring i overflatetemperatur.

    Til Simonsen. Det var super El Niño i 1997/98, markante også i 2005, 2007 og 2010 før den nåværende. Alle med etterfølgende kalde La Niña. Dette har likevel ikke gitt økt global middeltemperatur, men utflating. Således er det intet i den nære fortid som skulle tilsi en slutt på utflatingen som selv IPCC har anerkjent i 15 år, selv om det har falt dem aldri så tungt for brystet. Det viser jo med all tydelighet manglende vitenskapelig fundament i store deler av media, også blant professorer. Senest demonstrert av de 5 i deres kronikk i Aftenposten den 21.06, der de advarer mot de rekordartetde temperaturer. Og ingen motinnlegg er akseptert – heller ikke mitt på 900 tegn.

    • Siden «alt henger sammen med alt» også når det gjelder klimaendring, er det ikke lett å komme med korte kommentarer.
      Etter hvert er jeg blitt stadig mer imponert over hvordan mange seriøse klimaforskere som IPCC henviser til for eksempel gir uttrykk usikkerhet, den type usikkerhet som enhver seriøs forker bør ha med seg. Men det hører vi ikke noe om i media.
      Min egen analyse er at avstanden mellom den faglige delen av panelrapportene og SPM blir større hver gang jeg går gjennom disse adskilte rapportene. Ikke så rart når disse (rent politiske) konklusjonene for beslutningstakere trekkes fra blytunge faglige rapporter av de samme (rent politiske) beslutningstakere?
      Hvorfor protesterer ikke disse forskerne på misbruket av deres bunnsolide forskningsrapporter? Hvorfor overlate dette til oss klimaskeptiske aktivister?
      Jeg tviler på at Karl & co’s bevis for at «pausen» ikke eksisterer er noe som alle IPCC-brukte forskere er fornøyd med. Men det er bare en følelsesmessig usikkerhet hos meg.
      At Cook’s bevis for at 97% av verdens klimaforskere er enige om …. om hva(?), kan med diplomatisk språkbruk ikke kalles noe annet enn statistisk saltomortale. Og igjen: Ingen av de mange hundre forskere som også IPCC benytter seg av tar til motmæle mot misbruk av deres arbeid – slik jeg med min bakgrunn i spørreundersøkelser m.v. vil hevde at det er.
      Hva er det for slags faglig/politisk debatt vi har om noe som er potensielt viktig for menneskeheten?

      • En lang rekke forskere har protestert, og til og med trukket seg fra videre deltagelse i IPCC’s prosesser. I tillegg er det skrevet mye om dette fra de samme forkerne, men lite eller intet refereres i media hvor journlistene nesten uten unntak er IPCC-lojale uansett hvor mye snusk som avsløres.

        Når det gjelder SPM som er skrevet av politiske beslutningstagere for politiske beslutningstagere, så viser det seg at de som produserer SPM ofte har hatt sin karriere på steder som Greenpeace, WWF og lignende. Resultatet ser vi ved at SPM ofte motsier det som er skrevet i hovedrapporten, eller sammendraget er mer eller mindre misvisende på svært mange punkter.
        I tillegg har IPCCs prosesser den svakhet (diplomatisk ordvalg) at man etter at SPM er produsert går tilbake og retter opp punkter i det vitenskapelige sammendraget slik at dette passer bedre med SPM. Dette har selsagt intet med vitenskap å gjøre.

        Hverken pressen eller staben i offentlig forvaltning (f.eks Miljødirektoratet) er merkbart interessert i å kvalitetssikre innholdet i SPM. Resultatet er bl.a at Stortinget blir feilinformert via SPM.

        • Ja, det er en glede å lese for eksempel en av Greenpeace grunnleggere i Canada – som samtidig var en IPCC-forfatter – ta et oppgjør med både IPCC og Greenpeace. At han samtidig trekker seg fra all offentlig debatt fordi de er for belastende både personlig og faglig er desto sørgeligere. Dessverre er ham i selskap med flere. Er det derfor vi ikke ser flere som kan noe om klima på faglig basis ta avstand fra tidligere skremmeskudd? Er det lov å håpe på at en eneste norsk IPCC-forfatter en dag går ut og refererer til at FAO årlig melder om økte avlinger – og beklager å ha vært med på hylekoret om at klimakatastrofen allerede er her. Å ta avstand fra fredsprisvinner Al Gore’s framstilling som gir inntrykk av at flere dør av varme enn av kulde hadde også vært redelig. Dessverre er det ingen drahjelp å få fra Miljøverndirektoratet, hvor en avdelingsleder benekter ar IPCC er et politisk organ, og benekter at IPCC selv opplyser om dette på sin hjemmeside.
          Jeg var i 1985 oppriktig opptatt av miljø og klima, og er det fortsatt. Hvordan en ikke-naturviter skal kunne delta i debatten finner jeg vanskelig – men helt nødvendig. Er det riktig at vi mennesker holder på å ødelegge miljøet – og at vi kan gjøre noe med det? Da må ALLE få delta i debatten. Hva må jeg selv forstå om ENDO-syklusen og solflekksyklusen for ikke å bli helt forvirret av professorale natur-viteres skittkasting med hockeykøllas far i førersete?
          Men en dag får vi svaret. Fra naturen selv. Tålmodighet er det eneste som trengs, enig med Simonsen i det.

  2. Til Eystein Simonsen.
    Er pausen blitt borte?
    Det refereres stadig til FN¨s klimapanel, også m.h.t. den såkalte pause/hiatus.
    Det er riktig at klimapanelets SPM – oppsummeringen for beslutningstakere – er svært forsiktig i sin omtale av pausen. Denne SPM skrives ikke bare for beslutningstakere, men også av 194 regjeringsrepresentanter gjennom en konsensus-prosess.
    Denne oppsummeringen bygger imidlertid på den teknisk-faglige delen. Den er på noen hundre sider, men omtaler pausen og usikkerheten omkring framtida på en utmerket måte. Den anbefales derfor på det varmeste. Det er mye stoff her som er svært godt skjult i oppsummeringen, for ikke snakke om utdragene av oppsummeringen som media blåser opp og lager maksimal forvirring om hva panelet står for.
    Den teknisk-vitenskapelig delen av klimapanelets er tung lesing for oss uten naturvitenskapelig bakgrunn, men interessant og klar nok på sentrale punkter. Denne original-litteraturen anbefales derfor dersom man ønsker å vite «hva klimapanelet mener».
    Du skriver: Senere sier jo «alle» at denne pausen er opphørt. Det er sørgelig riktig at – om ikke alle så i alle fall noen – gjør det. Men at noen prøver seg på statistiske saltomortaler eller forvirrende utnyttelse av et El Niño-år eller to endrer ikke på det bunnsolide arbeidet som IPCC bygger på m.h.t. hiatus/oppvarminspause. At det er bunnsolid betyr imidlertid ikke at «Science is settled» på alle områder. Det er fortsatt mye å drøfte uten at «pausen» blir borte.

    • Om det er en saltomortale,får vi se de neste årene. Temperaturene må nå ned til samme nivå som 1998-2014 for at pausen skal fortsette. Det er enormt med energi i havene – uavhengig av årsak. Spørsmålet er om satelittmålingene og og målingene på kloden nærmer seg hverandre eller fortsetter å holde avstanden.

  3. Det kan jo suppleres med at kloden blir ikke varmere av at varmt vann som har hopet seg opp i vestlige Stillehav strømmer tilbake østover i enorme områder. Overflatetempertur kan da øke med opp til 10 grader. Det gir kraftig økt utstråling. Mens det måles temperaturøkning pga. omfordeling er det i realiteten en avkjølingsprosess. Påfallende nok er det altså en avkjølingsprosess av kloden som er IPCC-leirene viktigste skremsel om oppvarming.

    • …og avkjølingen gir høyere lufttemperaturer? La Nina er tregere i år enn i 1998. Kommentar til det? Kommer vi tilbake til normalen, under 1 grad?

  4. Aaslid, du skriver:- Det er allerede etablert uten tvil både av FNs klimapanel og av uavhengige forskere at signifikant global oppvarming forlengst har opphørt.

    Har du kilder på at dette stemmer? Tenker at man var enige om dette inntil omtrent 2014. Senere sier jo «alle» at denne pausen er opphørt.

    • Når temperaturen ser ut til å stabilisere seg sier alarmistene at det må gå mange år, minst 20, for å kunne fastslå at det er en trend. Når temperaturen viser stigning et år er det en ny trend. Det er nå rundt to år siden 2014 . . .

    • Simonsen, det er en omtale av pausen/The Hiatus i AR5, WG1, kapittel 11 hvor pausen drøftes i detalj. Det er riktignok en del politisk korrekt ordbruk der, de omtaler pausen som en lavere akselrasjon i temparaturen, helt uten å nevne at den gjenværende opvarmingen er mindre enn usikkerheten i målingene.

      For en fagfellevurdert vitenskapsrapport fra en profesjonell statistiker, se her:
      Denne 2014-rapporten fra professor Ross McKitrick analyserer 3 datasett og påpeker et opphør i signifikant oppvarming over 16–26 år i lavere troposfære (UAH/RSS) og over 19 år målt på bakken (HadCRUT4).
      http://file.scirp.org/pdf/OJS_2014082814175187.pdf

      McKitricks forskning er ikke omstridt så vidt jeg kan se.

Legg inn en kommentar