Finst det klimakrise i dag?

Gjesteinnlegg fra Magne Dvergsdal

Dagleg høyrer vi om klimakrise og om alle klimatiltak som skal settast i verk for å hindre at temperaturen stig meir enn 2 grader. For det første er det umogeleg å snakke om ei klimakrise når dei siste 7 – 8 000 åra har vore varmare enn i dag. Gransking av sediment kring Jostedalsbreen syner at det vaks alm for 6 til 8 000 år sidan der det no er skoggrense for fjellbjørk. Fjellbjørk treng 7 grader i gjennomsnittstemperatur i månadane juni, juli, august og september. Alm treng 4 grader høgre temperatur. Sjølv med 2-gradersmålet vil vi vere berre halvvegs til dei temperaturar vi hadde for 8 000 år sidan og var det klimakrise den gongen?

Vi snakkar om enorme utslepp av klimagassen CO2. CO2 frå olje ,kol og gass hadde i utgangspunktet ein isotop C14. Den har ei halveringstid på om lag 6 000 år. Sidan kol, olje og gass vart laga for millionar av år sidan, finst ikkje C14 i CO2 når vi brenn desse stoffa. Granskar vi CO2 i dagens atmosfære, så finn vi om lag 4% som manglar C14. Altså er det berre 4% av all CO2 i atmosfæren som kjem frå fossilt brennstoff. Det utgjer om lag 15 ppm. Om vi fylgjer SV og MDG og går attende til steinaldernivå, så kan vi toppen få redusert CO2 i atmosfæren med 15 ppm. Men sidan havet er den som styrer konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren, vil dette berre føre til at havet fyller på nye 15 ppm. Med klimapolitikken kan vi i realiteten ikkje oppnå noko som helst anna enn å bruke milliardar på noko som er totalt verdilaust.

Heating_effect_of_CO2Når det gjeld CO2 og klima, så har CO2 svært lite å bety ved dagens konsentrasjon. Når klima går frå istid til varmare klima, så stig temperaturen mange år før CO2 tek til å stige. Det kjem av at havet må varmast opp før det gjev frå seg CO2 til atmosfæren. Altså er det ikkje CO2 som skapar klimaendringar.

Effekten av CO2 som klimagass fylgjer ei logaritmisk kurve der effekten er størst i starten (se figuren), men avtek fort og er no på eit nivå der ei dobling av dagens nivå vil føre til ein temperatur-auke som knapt kan registrerast på eit vanleg termometer.

På eit slikt nivå er det å drive dyr klimapolitikk direkte kunnskapslaust og burde vere straffbart. Klimaforliket på Stortinget er ikkje verd papiret det er skrive på. Men gjennom radio og TV får vi dagleg servert innslag om klima som syner at vi er totalt indoktrinerte frå barnehage og skule heile livet oppover. No må politikarane vakne. Vi treng ikkje vente til neste istid før vi stansar galskapen.

18 thoughts on “Finst det klimakrise i dag?

  1. En kommentar til:
    Det er riktig at effekten av CO2 mht absorpsjon av infrarødt lys øker logaritmisk med CO2-mengden iht Beer-Lambert loven, men det er ikke riktig at en dobling av CO2 fra dagens nivå (400ppm) til 800ppm vil ha minimal effekt. I så måte er grafen Dvergsdal har presentert grovt misvisende, for det er kun den del av denne grafen for CO2 > 180ppm som er relevant for mennesteheten, og i den delen er grafen uleselig på grunn av valgt skala på vertkalaksen.

    Beer-Lambert formelen gir følgende verdier for Radiative Forcing (W/m2):
    180ppm: 255.6
    400ppm: 259.0
    800ppm: 262.0
    Denne endringen er ikke ubetydelig.

    En annen ting er at effekten av CO2 i atmofæren styres ikke alene av Beer-Lambert loven, Man har konveksjon, skyer, reduksjon i bredden av absorpsjonsbåndet med synkende temperatur i høyden, “iris-effekten”, etc.

    • Grafen er lagt til av redaksjonen og viser den teoretiske effekten på temperaturen dersom CO2-innholdet går opp og alle andre forhold holdes konstant. Beklageligvis er “alle andre forhold” ute i den virkelige verden alt annet en konstant, og man har derfor ikke kunnet observere noen effekt på temperaturen fra det økte CO2-innholdet i de 15-20 siste årene.

      Når det gjelder opplysningen om at maksimalt 4% av all atmosfærisk CO2 har antropogen opprinnelse, så er dette velkjent fra før. Man finner bl.a opplysningene mange steder i vitenskapslitteraturen, og Tom. V. Segalstad går god for dette på sin webside med denne formuleringen:
      The stable 13C/12C carbon isotopes in the air’s CO2 give us the only way to determine its anthropogenic fraction: ~4%.

      Og videre:
      This fraction would account for less than 0.5 W/m2, less than 0.1% of the Greenhouse Effect, or ~0.1°C. Clouds have far more temperature regulating power than atmospheric CO2. ~96% of the air CO2 comes from non-fossil-fuel sources, i.e. natural marine and volcanic degassing.
      http://folk.uio.no/tomvs/esef/

      At enkelte som bare forholder seg til det som kommer fra IPCC ikke kjenner til dette, er ikke forbausende. Sammen med Selgalstads påpekning av at levetiden for CO2-molekylet i atmosfæren er i størrelsesorden 5,5 år, er disse pinlige faktaene mer enn tilstrekkelig til å avlive dogmet om den CO2-drevne globale oppvarming. FNs Klimapanel underslår derfor disse opplysningene og deres støttespillere fremmer helt uriktige og udokumenterte påstander om CO2ens påstått lengre oppholdstid i atmosfæren. Man kan for eksempel se to av disse ville påstandene i Ciceros jubileumsvideo:
      http://www.klimarealistene.com/2015/05/07/25-ar-i-voksenopplaeringens-tjeneste/

      Det er derfor tilnærmet korrekt når Dvergsdal omtaler 15 ppm som den antropogene CO2-andelen i atmosfæren. CO2-nivået varierer noe opp og ned med årstidene og er på nordlig halvkule høyest i månedene august og september.

      • Geir, vi er ikke uenige om konklusjonene, åpenbart heller ikke at det er C12/C13-forholdet (og ikke C14-innholdet) som gir grunn til å hevde at andelen av menneskeskapt CO2 i atmosfæren er max 4% (hvilket vil si 400×0.04 = 16ppm, hvilket igjen utgjør 16/120 = 13.3% av økningen av CO2 i atmosfæren, hvis man aksepterer at IPCCs påstand at pre-industrielt nivå var 280ppm).
        Bakgrunnen for mine kommentarer er at jeg er opptatt av at vi i KR er så presise i innlegg at vi ikke blir oppfattet som useriøse. I den sammenheng synes jeg også vi skal slutte å bruke grafen over, fordi den er misvisende siden skalaen på horisontalaksen går mot null, hvilket gir voldsomme utslag på logaritmefunksjonen. I praksis er denne funksjonen kun relevant for CO2>150ppm, for under det nivå vil det hverken være plante- eller menneskeliv på jorden.
        Også IPCC er klar over at gjennomsnittlig levetid av et CO2-molekyl i atmosfæren er meget kort (kun 4.1 år om man legger tallene i AR5 karbonsyklus til grunn), men IPCC underslår dette og har laget seg sin egen sære definisjon av levetiden av CO2, som strider imot Henry,s lov i fysikken.
        Et av argumentene jeg har sett for at CO2 økningen i atmosfæren er menneskeskapt, er at oksygeninnholdet i atmosfæren er redusert i samme orden som det har økt som del av CO2 økningen, og at dette bare kan forklares ved forbrenning av fossilt brensel. Det kunne være interessant om noen i KR hadde kunnskaper og synspunkter på dette.

        • Innholdet i innsenderens innlegg står innsenderen for, og til tross litt uklarhet i omtalen av karbonisotoper, så står Dvergsdals konklusjon støtt.

          Jeg mener grafen som er brukt er relevant, fordi den viser hvor CO2 har en vesentlig effekt, nemlig i en situasjon hvor denne gassen tilføres til en atmosfære som inneholder null CO2 fra før. Deretter minker effekten, til vi kommer til vår tid hvor man er ute av stand til å måle effekten på temperaturen. Men du har helt rett i at det burde være mulig å finne en enda mer relevant graf.

          Mer interessant er det faktum at det er lite karbon bundet i kjente forekomster av gass, olje og kull. Tom V. Segalstad opplyste på et seminar for ca 3 år siden at dersom man kunne svi av alle disse forekomstene over natten, så ville ikke atmosfærisk C2 øke med mer enn ca 20%. På denne bakgrunn blir all omtale av en dobling av atmosfærisk CO2.nivå temmelig virkelighetsfjern, uansett om man tar utgangspunkt i dagens nivå eller det førindustrielle (Beck’s tall for det 18. århundre er ca 325 ppm, og baserer seg på alle kjente målinger.)

        • Det finnes enkel argumentasjon for hvorfor tesen om kun 4% av CO2-nivået i atmosfæren skyldes menneskelig utslipp ikke er rett.

          Ønsker man å være seriøs, kan man derfor ikke bare gjenta og gjenta 4%-tesen: Man må vise hvorfor argumentasjonen som avviser den er feil.

          4%-tesen reiser også enkle men fundamentale spørsmål: Hvor er det blitt av våre utslipp? Hvor kommer økningen i atmosfæren fra? Hvorfor skjer denne økningen så synkront med våre utslipp av fossil CO2?

          Ønsker man å være seriøs, kan man ikke bare late som disse spørsmålene ikke finnes.

          • Raaen gjentar sin trolling uten å skjønne at det er obervasjoner i naturen som ligger bak konklusjonen: Maksimalt 4% av atmosfærisk CO2 skyldes mennesklige industrielle utslipp. Økningen av atmosfærisk CO2 er en naturlig konsekvens av høyere temperatur.

            Segalstad har samlet dette i følgende 3-siders PDF, men jeg siterer følgende to avsnitt:
            http://www.co2web.info/Segalstad_CO2-Science_090805.pdf

            Så tidlig som i 1957 viste Reveille og Suess følgende (merk at her kommer Dvergsdals 14C-argument inn:

            Revelle & Suess (1957) calculated from data for the trace atmospheric molecule 14CO2, containing the radioactive isotope14C, that the amount of atmospheric “CO2 derived from industrial fuel combustion”
            would be only 1.2% for an atmospheric CO2 lifetime of 5 years, and 1.73% for a CO2 lifetime of 7 years (Segalstad, 1998)

            Det er tvertimot IPCC som har et kjempehull i sin egen argumentasjon:
            So why is the correct estimate of the atmospheric residence time of CO2 so important? The IPCC has constructed an artificial model where they claim that the natural CO2 input/output is in static balance,
            and that all CO2 additions from anthropogenic carbon combustion being added to the atmospheric pool will stay there almost indefinitely. This means that with an anthropogenic atmospheric CO2 residence time of 50 – 200 years (Houghton, 1990) or near infinite (Solomon et al., 2009), there is still a 50% error (nicknamed the “missing sink”) in the IPCC’s model, because the measured rise in the atmospheric CO2 level is just half of that expected from the amount of anthropogenic CO2 supplied to the atmosphere; and carbon isotope measurements invalidate the IPCC’s model (Segalstad, 1992; Segalstad, 1998).

          • Raaen, din “enkel argumentasjon” med røde og sorte kuler blir litt for enkel. Det er ingen som bestrider at havet og vegetasjonen på land både opptar og avgir CO2. Årsakene til øket CO2 i atmosfæren kan skyldes flere forhold, inklusive fossilt brennsoff, men det kan neppe være tvil om havet er hovedårsak.

            Under ellers konstante forhold vil havet teoretisk oppta ca. 98% av økningen av CO2 i atmosfæren iht Henty’s lov, som påpekt av T.A. Segalstad. På den annen side vil en oppvarming av havet vil avgi CO2 til atmosfæren i henhold til den samme fysiske lov.

            Overflatetemperaturen i havet har øket i omtrent samme grad som på jordoverflaten, men denne temperaturøkningen har foregått i rykk og napp siden den “lille istid” var på sitt kaldeste, trolig på siste halvdel av 1500-tallet (Anders Moberg et.al. 2005), mao lenge før menneskene begynte å spy CO2 ut i atmosfæren, Når man får netto avgassing av CO2 fra havet, er det åpenbart fordi effekten av øket havtemperatur overstiger effekten av øket partialtrykk av CO2 i atmosfæren.

            Når CO2 innholdet i atmosfæren har øket, er det primært fordi havets overflatetemperaturen har øket. Den direkte menneskeskapte del av CO2-økningen er høyst 13%.

            Ernst Georg Bech’s sammenstilling av CO2 målinger før 1960 viste det samme. Med den kraftige temperaturøkningen mellom 1910-1940 økte CO2 innholdet i atmosfæren fram til slutten av1940-tallet, men falt så med fallende temperatur fram mot 1960. Jeg har ikke sett noen påstå at disse temperatur- og CO2-endringene var hovedsaklig menneskeskapt!

            Situasjonen i havet er selvfølgelig langt mer komplisert enn i laboratorieforsøk med Henry’s lov, med kaldt vann vann i polare og varmt vann i tropiske strøk, havstrømmer og sykliske svingninger.

            • Ja, Moe, skissen er i høyeste grad enkel og kvalitativ. Og den hadde egentlig kun ett poeng: Å sannsynliggjøre hvorfor det er forskjell på total levetid av CO2 i atmosfæren, og enkeltmolekylers levetid. Totalen bestemmes av nettofluksen, mens enkeltmolekylers levetid i stor grad påvirkes av bruttofluksene – som er mye større. Det følger at man ikke kan bestemme total-levetiden og dermed andelen som skyldes menneskeskapte utslipp med isotop-analyse.

              Når du sier at skissen er “for enkel“, må det bety at du anser at den ikke sannsynliggjør dette prinsippet. Da hadde det vært fint om du kunne fremlegge dine argumenter, og konkret påvise feil, i stedet for å haste videre til andre påstander.

              • Nok et politisk korrekt innspill. Observasjonene i naturen spiller ingen rolle. Mor Nille er en sten.

                Du får henvende deg til Segalstad og alle de andre som underviser ved våre universiteter, og fortelle dem at de tar feil. På egne kompetansefelt.

              • Raaen,
                med utgangspunkt med din anskuelsesgjøring med røde og svarte kuler, så aksepterer jeg selvfølgelig at forholdet mellom røde og svarte kuler som opptas av havet er større en det som avgis (grovt tilsvarende mengdeforholdet mellom antropogent og ikke-antropogent CO2 i henholdsvis atmosfæren og i havet), men jeg kan ikke med beste vilje se at dette beviser noe som helst. Selvføgelig er det nettofluksen og ikke bruttofluksen som er avgjørende. Mao, hva som betyr noe er forskjellen på mengde av CO2 som opptas og avgis av havet (og i mindre grad av vegetasjonen på land). Hvis man idealiserer havet som en tank der alt vann har samme konstante gjennomsnittstemperatur som havet, dvs ca 15 grader C, så vil menneskeskapte utslipp av CO2, som gir en økning av partialtrykket av CO2 i atmosfæren, medføre at ca. 98% av den økte mengden av CO2 opptas av havet og ca.2% blir værende i atmosfæren, iht til Henry’s lov, Ved konstant vanntemperatur, øker ikke avgassingen til tross for øket CO2 opptak, det er partialtrykket til CO2 som styrer balansen.
                Det må være rimelig åpenbart at det er økt havtemperatur som har gitt mesteparten av økt CO2 i atmosfæren. Men du tror kanskje ikke på Henry’s lov?

                • Et spørsmål til Dagfinn Moe: hvordan ser du av Henrys lov at 98 % av den økte mengden av CO2 i lufta opptas av havet og bare 2 % forblir i atmosfæren? Jeg vil gjerne ha en skikkelig forklaring og ikke bare en henvisning til Tom V. Segalstad.

                • Her klarer jeg ikke å følge logikken din, Moe.

                  Jeg har vist en rekke linker som påpeker at man må skille mellom total-levetiden til CO2 i atmosfæren, og levetiden til enkelt-molekyler. Så har jeg skissert en kvalitativ “modell” som sannsynliggjør at dette er rett.

                  Av det konkluderer du at jeg ikke “tror” på Henry’s lov!!!??

                  Selvsagt “tror” jeg på en veletablert fysisk lov! Men jeg er også klar over at Henry’s lov ikke er hele sannheten. Henry’s lov er en likevektslov – og det tar tid før likevekt etableres mellom atmosfæren og havene med et midlere dyp på mange kilometer. Videre er mesteparten av CO2 i havene i form av bikarbonationer. Det betyr at man også må se på likevekten mellom løst CO2 og bikarbonationer, som er pH avhengig.

                  Det har som konsekvens at selv om forholdet mellom CO2 i havene og atmosfæren er omtrent 50:1, så vil ikke det gjelde for en endring i CO2 innholdet i atmosfæren. Dette er omtalt som Revelle faktoren. Årsaken er at pH endrer seg når CO2 løses, noe som påvirker likevekten mellom løst CO2 og bikarbonationer.

                  Forøvrig anbefaler jeg å tenke grundig gjennon C-14 toppen i år 774/775. Der observeres en halveringstid på noen få år – men det er vel rimelig åpenbart at totalmengden CO2 i atmosfæren var ganske konstant.

  2. I likhet med Eystein Simonsen, reagerer også jeg på påstandene om C14 i atmosfæren. Hvor har Dvergsdal fått 4% C14 fra?. Såvidt meg bekjent er isotopfordelingen i atmosfæren ca. 98.9% C12, 1.1% C13 og forsvinnende små mengder C14. At brenning av fossilt brensel ikke tilfører C14 til atmosfæren er korrekt, men jeg kan vanskelig se at man kan trekke noen konklusjoner ut fra det. C14 innholdet i atmosfæren falt kraftig etter at prøvestansavtalen for atomsprengninger trådte i kraft i 1963, og den effekten er vel ikke 100% avsluttet ennå. På den annen side dannes det hele tiden nytt C14 i atmosfæren ved kosmisk stråling.

    Skal man trekke noen konklusjoner om mengden av menneskeskapt CO2 i atmosfæren, er det vel mer relevant å se på fordoldet mellom C12- og C13-isotopene, siden vegetasjonen på land har en svak preferanse for C12 i fotosyntesen. Derfor vil både brenning av olje, gass og trevirke, samt kompostering av organisk materiale på land, avgi CO2 med litt høyere C12/C13-forhold enn hva som er gjennomsnittet for atmosfæren.

    Av medlemmene i Klimarealistenes vitenskapelige råd, har blant annet Tom Segalstad og Ole Humlum befatted seg med C12/C13-forholdet. Segalstad har i en gjesteartikkel i “CO2 Science” i 2009, med referanse til Essenhigh (2009), hevdet at maksimalt 4% av CO2 i atmosfæren kan være antropogent.
    Jeg har en mistanke om Dvergsdal har disse 4% i tankene, men har blandet kortene?

  3. Dette lyder som liflig musikk, men situasjonen for noen av oss har blitt slik at musikken bare mater en overhendig følelse av hjelpeløshet og sorg over hvordan tidsånden har ensrettet tankene til verdens ledere, fått folk flest til å tro på politisk korrekt feilinformasjon, og til å godta de enorme økonomiske og menneskelige ressurser som ødes.
    Valgte politikere gjør ikke sin plikt hvis de ikke setter seg inn i de forhold som det bevilges skattepenger til. De plikter å høre begge eller alle sider av argumentasjonen, spesielt når kostnadene blir så store som i klimasaken.
    Det er mer enn et tankekors at slik informasjon som f.eks. det Magne Dvergsdal her skriver, ikke skal kunne tilflyte våre beslutningstakere eller publikum gjennom presse og kringkasting.

  4. Du skriver: “Granskar vi CO2 i dagens atmosfære, så finn vi om lag 4% som manglar C14. Altså er det berre 4% av all CO2 i atmosfæren som kjem frå fossilt brennstoff. Det utgjer om lag 15 ppm.” Den har jeg ikke hørt før. Jeg har hørt om C12 som skiller seg fra C13. Er all “gammel” CO2 C14 i atmosfæren?

  5. Uten kilder blir et slikt innlegg verdiløst. Joda, jeg tror det stemmer, men uten kilder kommer jeg ikke til å dele det.

    • S. M:
      Det går vel også an å undersøke sannhetsgehalten eller mangelen på den, eller?
      Alt for ofte blir kravet om kilde forlangt, og alt for ofte blir de oppgitte kilder påstått å stå i tjeneste hos “Big Oil”

      • Det er ikke min jobb, som leser, å finne bevis. Enhver skribent, som ønsker å bli tatt seriøst må kunne føre bevis og legge ved lenker til disse bevisene. Joda, jeg er sikker på at han har rett, men hvordan kan jeg dele noe slikt videre til mine FB-venner når det første som skjer er at jeg blir gjort narr av? Som jeg har nevnt i tidligere diskusjoner; det viktige med å dele er ikke at andre som er overbevist klikker “liker”, men at de som ikke er overbevist faktisk setter seg ned og leser artikkelen.

Legg inn en kommentar