NTB-nytt fra det grønne alternativuniverset

Midt i juni ble vi servert en rørende historie om det første pattedyret som er bekreftet utryddet av klimaendringene – den mosaikkhalede rotte fra sandbanken Bramble Cay. Dette var en global kampanje fra klimakriseindustrien og nyheten ble slått opp samtidig i utallige medier. NTB var ansvarlig for å spre dette i Norge. La oss se på faktaene, det trenger ikke å være løgn selv om det handler om klima og kommer fra NTB. Men som enhver biolog allerede vet – her er mye oppspinn.

Hvilke arter har det verdi å verne om?
Det er velkjent at det i det grønne alternativuniverset er mennesket som er minst verneverdig da vi er for mange, opptil 90 % av oss må vekk og det i en prosess som ikke er beskrevet særlig nøye men som skal gjennomføres globalt av tilhengere av det grønne skiftet.

Rotter som art er nå blitt verneverdig
Mens menneskeheten gjennom hele sin historie har sett det som et ønskelig mål å holde bestanden av rotter på et lavest mulig nivå, har det grønne skiftet resultert i en ny erkjennelse, rottene er nå verneverdige som art.

873Bramble Cay mosaic-tailed rat (Melomys rubicola)
Dette er det offisielle navnet på krabaten som ikke er observert siden 2004, og sannsynligvis var utdødd 1-2 år deretter, men som senere har bidratt til betydelig sysselsetting i Australias grønne byråkrati. Det eksisterer nemlig en offisiell verneplan på 20 sider som bør leses alene grunnet de mange faktafeil og useriøse spekulasjoner som finnes i planen, blandet med pinlige fakta som totalt diskredit-erer NTBs presseoppslag. Verneplanen er forøvrig forfattet i 2008, flere år etter at denne sandbanken var tom for rotter.

Dette er det eneste fnugget av sannferdighet i oppslagene, det er ikke flere rotter igjen på den vesle sandbanken Bramble Cay. Det disse presseoppslagene ikke nevner i det hele tatt, det er at en slik liten sandbanke verken er stedet arter av pattedyr kan oppstå, eller overleve utover korte perioder.

Bramble_Cay_extinctionjpg_Page3Denne arten skulle vernes om som en del av det grønne skiftet, et genus av bananrottene, som vi på norsk kan kalle for «mosaikkhalet rotte», med kjent tilholdssted på sandbanken Bramble Cay (bildet av sandbanken til venstre).

Slike sandbanker er som fotoet viser, glimrende egnet som habitat for både skilpadder og sjøfugl. Pattedyr hører rett og slett ikke hjemme her.

Hva er definisjonen på en art?
Bananrottene er en art som har spredd seg til en rekke småøyer, enten av menneskelig vanvare eller av naturlige grunner. Deretter har kreative biologer sørget for å klassifisere disse rottene videre, enten ved å gi «arten» navn etter øya de var på eller etter biologen som gjerne ville ha en art oppkalt etter seg selv. Komplett liste her.

Denne artsklassifikasjonen har i eldre tid hatt et sterkt preg av synsing, men i moderne tid har gjerne klassifiseringen av arter vært av høyere kvalitet, med DNA-analyse og andre systematiske undersøkelser basert på vitenskapelig metode. Resultatet har vært en omfattende reklassifisering etter hvert som seriøse data har kommet på bordet til erstatning for synsingen.

Noe av utfordringen er at definisjonen av en art kan være ganske utflytende, bl.a. kan man definere en art som en gruppe individer som formerer seg på et geografisk isolert sted til tross for at samme art befinner seg øvrige steder. Det er nettopp det som er gjort i dette tilfellet, hvor arten først ble funnet på denne sandbanken i 1840-årene, og med klassifkasjonen begrunnet i halens utseende og senere utifra visse proteinforskjeller. DNA-analysen som foreligger kan ikke alene forsvare statusen som egen art, og den stiller det ganske pinlige spørsmålet om overhodet Melomys rubicola og tre andre nærstående slektninger (M. cervinipes, M. capensis and M. burtoni) fortjener sin egen artsklassifikasjon.
Vi overlater til leserne å vurdere seriøsiteten i påstanden om at Melomys rubicola er en egen art.

For lobbyister som starter med konklusjonen (at det foregår en galopperende artsutryddelse) og desperat leter etter bevis, så er funnet av denne vesle sandbanken med en bestand i 2004 på ca 100 rotter, virkelig blitt det tyskere kaller “gefundenes fressen.”

Utryddet eller ikke utryddet?
Et nyttig kontrollspørsmål kan være følgende: hva er utbredelsen av dette pattedyret som definitivt ikke kan ha oppstått på en liten sandbanke rett utenfor Fly River deltaet i Torres-stredet mellom Papua Ny Guinea og Australia og hvor artens habitat ifølge verneplanen er sterkt truet av erosjon?

Vi siterer fra verneplanen: Speculation exists that the species may also occur in Papua New Guinea (PNG) given the close proximity of the cay to the Fly River region, or on other islands in the Torres Strait.

Påstanden om artsutryddelse blir dermed i beste fall spekulativ i og med at en forskningsrapport allerede i 1924 indikerte muligheten for at denne arten kunne befinne seg på en annen øy i Torresstredet. En god sammenligning med norske forhold ville være om noen teller utryddelsen av ulven på Ulvøya som en egen artsutryddelse.

seagull-rat-swallo_3387807bHovedtruslene mot arten er erosjon av sandbanken (den delen som har vegetasjon rottene kan skjule seg i, er drastisk redusert på få tiår), samt predasjon fra sjøfugl med tilhold på samme sted, og innavl fra de heldige individene som måtte overleve øvrige trusler.

Det er hele 27 arter av sjøfugl som hekker på sandbanken, og med en samlet bestand på minst 14.000 fugler later disse til å stortrives med de påståtte endringene i klimaet.

Har dette noe med klimaendringer å gjøre?
Verken klimaendringer eller stigende havnivå er nevnt i verneplanens sammendrag, men kreative individer i klimakriseindustrien har føyd til dette på et senere tidspunkt. Man skal også merke seg at NTB-oppslaget inneholder en spekulativ kobling til GBR – Great Barrier Reef – som påstås å være hardt rammet av klimaendringer. Her gjelder det å smi mens jernet er varmt.

Bramble Cay ligger imidlertid ikke i nærheten av GBR med sin beliggenhet tett innpå Papua Ny Guinea, og er ikke nevnt i verneplanen for dyret. Man må ca 150 km sydover for å finne de aller nordligste delene av GBR som forøvrig er minimalt plaget av klimaendringer, men vesentlig hardere rammet av en eksplosjon i bestanden av sjøstjerner.

Mange (arter) kan bli truet
Dette er overskriften i et avsnitt hos forskning.no’s oppslag om saken. Videre kan vi lese: Forskere frykter at en stor andel av artene på jorda kan bli utrydningstruet på grunn av klimaendringene. Å få fullstendig oversikt over omfanget av problemet er vanskelig, siden mange typer små dyr og planter ikke er registrert og beskrevet av forskere.

Man skulle anta at de har tilgang på folk i redaksjonen som kan regne, men så synes ikke å være tilfellet. Her er litt voksenopplæring i elementær regneferdighet:

IUCN har tall på artsutryddelser (planter og dyr) siden år 1500. 801 arter er blitt borte. Det er de vi vet om, det er garantert mange flere. I moderne tid kan man ifølge IUCN se på denne tabellen hva som er dødd ut. 15 arter. Ved et pussig sammentreff hevder IUCN at klimaendringer bare er vesentlig årsak til utryddelsen av 3 av disse 15 artene, noe som ikke rimer med påstanden fra forskning.no.

Den raske globale oppvarming som har oppstått som et påstått resultat av våre utslipp av CO2 kan tidfestes til midten av 1970-årene ifølge FNs klimapanel. Retorikken er senere modifisert til det mer ulne begrepet «klimaendringer» i kjølvannet av opphøret av signifikant global oppvarming for 15-20 år siden. Vi kan derfor klassifisere den påståtte artsutryddelsen i to epoker, før og etter starten av den menneskeskapte og CO2-drevne globale oppvarming. Den første av disse epokene inkluderer det meste av Den Lille Istiden, da det var et klima vesentlig kjøligere enn det vi har i dag.

År 1500 til 1970, 800 artsutryddelser, eller 1,7 hvert år.
År 1984 til 2004, 15 artsutryddelser, eller 0,75 hvert år.

Konklusjonen
Det hele er selvsagt ikke så enkelt som eksemplet over indikerer, men tallene samsvarer med andre kjente data og illustrerer meget godt at:
1) Det er en avtagende trend i artsutryddelsene og det mangler grunnlag for å hevde “at en stor andel av artene på jorda kan bli utrydningstruet på grunn av klimaendringene”.
2) En noe varmere planet er utelukkende en fordel for livet på planeten.

Når det gjelder NTB og kvaliteten på deres oppslag, så er det bare å gratulere med nok et mislykket forsøk på å fore Norge med klimapropaganda.

Takk til Kip Hansen
Vår hovedkilde er Kip Hansen som har utført en lengre analyse. Den finner du her.

Legg inn en kommentar