Lest i pressen: hvem skal vi lytte til?

Adresseavisen er blant de ytterst få avisene i Norge som har en åpen klimadebatt uten selvsensur fra avisens side. Her er et særdeles godt svar fra industrigründeren og geologen Erik Haugane, etter at han i oktober ifjor ble kritisert av mange for å ha sagt sin mening om klimaet i dette TV-innslaget med overskriften “Klimaforskninga er bare tull!.” Hans hovedbudskap er “Det er botanikerne, arkeologene, geologene og antropologene det skal lyttes til, ikke modellmakerne som har fått status som klimaprofeter”.

Erik_Haugane_SIVAfotoHaugane har fire hovedtemaer i klimadebatten
Mine betraktninger om klimaforskning i Adresseavisen (se lenke i ingressen, red.anm,) førte som ventet til flere meget indignerte og følelsesladede kommentarer. For det meste helt på siden av det jeg snakket om.
Når man blir betraktet som en kjetter og synder styrker det selvsagt mitt argument om at mange har en religiøs tilnærming til dette tema.

I denne debatten er det fire tema som røres sammen. Her er en oversikt:

1. Klimaet på jorda har alltid variert
Vi er nå i en periode med klimaforbedring etter siste lille istid som var på sitt kaldeste på 1500-tallet. Det var også den kaldeste perioden på ti tusen år. Temperaturen stiger litt, tallene varierer, men Klimapanelet mener den har steget med 0,85 grader de siste 130 år. Satellittdataene bør gi mer presise svar da de måler snittverdier over større områder. Samtidig registrerer vi at CO2-mengden i atmosfæren siden målingene tok til i 1958 har økt fra 0,0315 prosent til i dag 0,0400 prosent. Dette skyldes i all fall delvis menneskelige utslipp. Klimapanelet mener at minst 50 prosent av den pågående globale oppvarming må skyldes CO2-utslippene (og andre drivhusgasser). De som studerer solaktiviteten mener temperatursvingningen i hovedsak kan korreleres med solaktiviteten. Det er mulig Klimapanelet har rett på dette punkt, men det bør det forskes videre på fra ulikt hold. En teori styrkes bare gjennom aktive forsøk på å motbevise den.

2. Modellene er villedende
Modellene for framtidige globale temperaturer som blir gjort på grunnlag av CO2-teorien har siden starten konsekvent overdrevet det vi faktisk registrerer. Mange beskylder også klimaforskerne for å manipulere med målingene for å få modellene til å stemme. På tross av prognosene har den globale oppvarmingen flatet ut de siste 15 år. På dette området er det alminnelig anerkjent at klimamodellene er dårlige. Her vil igjen satellittdata hjelpe oss til å få bedre målinger av den faktiske temperaturutviklinga. Bedre modeller her vil igjen påvirke CO2-teorien og kanskje forkaste den.

3. Følgene ved at det blir varmere?
Dette spekuleres det mye på. Her fremføres det forunderlig mye rart for oss som har studert jordas historie. Geologer refererer til tider på jorda da det var varmere enn i dag. Men klimaforskere bygger imidlertid modeller for hvordan de tror det kan bli. Det er ut fra disse modellene alle katastrofescenarioene framkommer, med flere meters havnivåstigning, ørkenutbredelser, orkaner og uvær. Klimapanelet er her til og med mer moderat enn pressens formidling. Modellenes spådommer slår ikke til. Maldivene har ikke forsvunnet, og det er fortsatt skiføre i Bymarka. Av de fem største registrerte orkanene i USA, har bare én funnet sted i løpet av de siste 50 år. Matproduksjonen øker og områdene rundt Sahara blir grønnere. Isutbredelsen i Antarktis er den største siden satellittmålingene tok til.

4. Urealistiske klimatiltak
Tiltakene som foreslås er gjerne dimensjonert etter disse katastrofescenarioer. Også gode effektiviseringstiltak pakkes gjerne inn i klimapolitikken. Man kan da være for bilfrie bysoner ut fra et lokalmiljøsynspunkt? Problemet vedrørende punkt 1 er at det omtrent ikke forskes på alternative forklaringsmodeller. Dersom man ikke aksepterer CO2-premisset, så blir det ingen penger. Her burde det være i alles interesse å forske bredt og uhildet for å se om man faktisk klarte å isolere den naturlige variasjonen fra de menneskeskapte. Derfor burde det forskes mest på alternative teorier. La de skeptiske forskerne få midler slik at de kan forsøke å finne bedre forklaringer. Klarer de det ikke, så styrkes selvsagt CO2-forklaringen, men det synes å være en sjanse verken Forskningsrådet eller politikerne er villig til å ta.

Hva skal man tro på?
Problemet vedrørende punkt 3 er at både geologiske og arkeologiske data viser at det er i kalde perioder menneskene har hatt problemer og at de varme periodene har vært perioder med gode leveforhold. Data viser også at uvær er mer forbundet med de kalde periodene enn de varme. At datamodellene viser noe annet skyldes at det modelleres med så mange uavhengige parametere at man kan få fram hva som helst og de forutsetninger som gjøres i modellen er helt avgjørende for resultatet. Hva skal man da tro på?
Naturens eget klimaarkiv eller forskernes modeller? Det er botanikerne, arkeologene, geologene og antropologene det skal lyttes til, ikke modellmakerne som har fått status som klimaprofeter.

Problemet vedrørende punkt 4 er at alt skal begrunnes i katastrofescenarioene i punkt 3. Og det er på dette punkt for tiltak de fleste er engasjert og hvor de politiske debattene foregår. Det er her mange skaffer seg et sugerør i statskassa for å gjennomføre såkalte klimatiltak. Man kan lett havne i det uføret at prioriteringene medfører store lidelser for folk som er avhengig av en annen ressursallokering. Flyktningene i Europa og de fattigste i verden trenger pengene mer enn Ulltveit-Moe og Elon Musk. Hva ville vi gjort dersom vi var sikre på at mer CO2 i atmosfæren bidro til en global oppvarming (som mange øyensynlig er), og vi samtidig kunne bevise at vi var på vei inn i en ny liten eller stor istid på grunn av sola? Ville vi da valgt å maksimere CO2-utslippene for å bremse nedkjølingen, eller hadde vi tilpasset oss naturens variasjon? Jeg er for at solceller får større utbredelse, spesielt i områder uten strømnett. Selvsagt er elmotorer mer effektive enn bensinmotorer. Riktig isolasjon i hus gir best bokvalitet. Bilfrie bysoner kan være bra for et rørende byliv. Forsøk å stryk ordet «klima» neste gang du leser om en sak hvor det skal brukes penger og se om du sitter igjen med et fornuftig resonnement.

3 thoughts on “Lest i pressen: hvem skal vi lytte til?

  1. Flott at dere legger dette ut til andre enn Adressas lesere! For Haugane gir her et både pedagogisk og velstrukturert fugleperspektiv på kvalitetsnivået i dagens modellbaserte klimaindustri med flere tiårs feilaktige spådommer på en rekke helt sentrale områder. Det er derfor godt å høre geologen Haugane si at man heller bør begynne å lytte mer til andre fagretninger med tyngre erfaring innen erfaringsbaserte og empiriske data, der han særlig trekker fram botanikerne, arkeologene, geologene og antropologene. Hauganes avsluttende kommentar viser også at han er en engasjert miljøtenker, men da basert på realiteter og ikke modellbaserte klimaskremselsbilder. Skriv mer, Haugane – dette er saklig folkeopplysning av beste slag!

  2. Han har helt rett. Klimaindustrien er vår nye religion. Alle religioner må ha et dommedagsprofeti for å få gehør. Omvend deg, ellers skal du brenne i helvete i evig tid.

    • Og flertallet har alltid rett. Når de fleste tror på Gud er det et sikkert bevis for at han eksisterer.

Legg inn en kommentar