Om nedbør og ekstremvær i Norge

Av Kjell Stordahl, dr. philos

15Bilde Stordahl_KjellDette er en sammenredigert tekst basert på innlegg sendt Dagbladet i anledning oppslag 31. juli «Uforutsigbart og intenst: og Kristin Halvorsens siste kronikk i Dagsavisen 11.august hvor skybrudd søkes assosiert med oljepolitikk. Her forklarer vi fenomenet  «regnbombe» og viser at Krstin Halvorsen savner støtte i meteorologiske data og offisiell skadestatistikk. Ingen av avisene ønsket å bringe følgende fakta videre til sine lesere.

Dagbladets regnbombe
Et vått mikroutbrudd («microburst») eller regnbombe er en
lokal søyle med synkende luft som fører til et svært kraftig vindkast som blåser ut til alle kanter fra et sentralt punkt på bakken i en diameter på maksimum 4 km. Det kan genereres, når det faller nedbør fra en bygesky.

I innlegget siterer Dagbladet meteorolog Amber Sullins som sier at dette kommer antageligvis av klimaendringer, og det ser ut til at dette er den nye hverdagen vi må belage oss på. Meteorologen Marin Granerød ved Meteorologisk institutt er imidlertid usikker på dette.

Det er typisk at enkelte skylder på klimaendringer hver gang det skjer noe unormalt og at de samtidig slenger på at det ser ut til å bli en del av den nye hverdagen. Altså en form for prognose.

Ekstremvær_NorgeDet kan i den sammenheng være interessant å vise hvorledes antall ekstremværhendelser i Norge har utviklet seg fra ekstremværvarslene ble igangsatt fra Meteorologisk institutt i 1994.

Figuren viser antall ekstremværhendelser, hvert år fra 1994 til og med 2015. Statistikken for 2016 er ikke komplett. I løpet av de siste 7 mnd i 2016 har det vært 1 ekstremværhendelse (Tor) i Norge. Linjen i figuren viser antall ekstremværhendelser som funksjon av tiden basert på regresjonsanalyse. Gjennomsnittlig antall ekstremvær- hendelser i perioden er om lag 3,1 per år. Figuren viser at antall ekstremværhendelser har avtatt med tiden. Regresjonsanalysen viser at antall ekstremværhendelser er estimert til å avta med 0,07 per år. Dette tallet er imidlertid ikke statistisk signifikant.

Det er så langt ingen grunn til å anta at ekstremværhendelser i Norge er økende.

Når det gjelder regnbomber er de uforutsigbare og vanskelig å varsle og det er registrert flere flyulykker grunnet de voldsomme vindene.


Et ekstremvær i Norge varsles når minst et av følgende kriterier tilfredsstilles
.

-Sterk vind, som regel storm.

-Store nedbørmengder eller endrede temperaturforhold som kan føre til stor flom.

-Ekstremt stor snøskredfare over store områder

Stormflo (ekstremt høy vannstand langs deler av kysten).

 

Skybrudd og oljepolitikk
Det er mange som snakker om ekstremvær og økende nedbør i Norge. Kristin Halvorsen starter sitt innlegg 11.aug med å fastslå at det nå regner 20% mer enn i begynnelsen av forrige århundre. Dette er riktig, men det er også en tilsnikelse i klimadebatten. Klimadata fra Meteorologisk institutt viser at det ikke har vært noen statistisk økning i den årlige nedbøren i Norge etter siste verdenskrig.

Nedbør_NorgeDette må da være en mye viktigere informasjon enn å ta utgangspunkt i nedbøren på starten av 1900-tallet. (FNs klima-panel påpeker at menneskets bidrag til klimaendringene kun har betydning etter 1950, red.anm.)

Figuren viser stor variasjon i de årlige nedbørsmengder, mens en regresjonsmodell (rød strek, red.anm) viser at det ikke er noen statistisk signifikant økning i det årlige nedbørsvolumet for Norge.

Vannskadestatistikken
Denne typen statistikk ble etablert av forsikringsbransjen i Norge fra og med 2008. Heller ikke her er det tegn til signifikant økning.

image002Merk at dataene for 2016 kun gjelder årets første 7 måneder.

 

One thought on “Om nedbør og ekstremvær i Norge

  1. Kristin Halvorsen baserer seg på politikk basert vitenskap. Det vi trenger er vitenskapelig basert politikk.

Legg inn en kommentar