Klimaet i 2017-valgkampen, del 1: Høyre

Hva vil partiene mene i neste valgkamp om klimakrisen og hvordan bruker de nærstående floskler som bærekraft, grønt skifte og det fornybare lavutslippssamfunnet i sitt valgprogram? Vi skal i tiden som kommer følge partiene og de nye programmene som de går til valg på, men vi forholder oss utelukkende til den delen som er klimarelatert. Først ut er Høyre som slapp første utkast av sitt program onsdag 7. september. Vi har uthevet med understrekning det mest relevante, våre kommentarer er i kursiv. Det er ingen dissens på de punktene vi har kommentert.

Tillegg 14.sept: I likhet med partiene som forbedrer sine programinslag, har vi småredigert i teksten under slik at de som er Høyremedlemmer kan ta med denne 2.utgave av denne kommentaren og bruke argumenter herfra som innspill til programkomiteen. 

Grønn vekst (Side 19-20)
Høyres mål er å skape grønn vekst som er lønnsom, reduserer klimagassutslipp og bruker ressursene mer effektivt.

Grønn vekst handler om å gjøre det mer lønnsomt å skape verdier på en miljøvennlig måte. Bedre ressursutnyttelse og energieffektivisering bidrar til betydelige utslippsreduksjoner, samtidig som det øker lønnsomheten i produksjonen. Å utnytte ressursene bedre kan gi store gevinster for miljøet, økonomien og samfunnet. I en sirkulær økonomi er også avfall en vekstindustri med stort potensial for verdiskaping og nye arbeidsplasser. Avfall er en ressurs som kan gjenvinnes, gjenbrukes og omdannes til nye ressurser. Grønn vekst handler også om å erstatte fossile innsatsfaktorer med fornybare. Alt som kan produseres fra olje, kan også lages av en trestamme. Norge har gode forutsetninger for å videreutvikle høyverdiproduksjon basert på biologiske ressurser fra skogen, blant annet gjennom teknologioverføring fra andre næringer og satsing på biobaserte produkter og tjenester.

gronn_teknologi_anno1940Allerede her dukker det opp en del rariteter, og vi ønsker Høyre lykke til med dette: Alt som kan produseres fra olje, kan også lages av en trestamme. Bildet viser forrige forsøk på å produsere drivstoff fra en trestamme.

Er Høyre virkelig ikke klar over at dersom man hogger ned all skog i Norge for å skape grønn vekst i form av biodrivstoff, så får man ikke mer igjen for skogen enn nok biodrivstoff til å drifte skogsmaskinene som står for raseringen av skogen vår?

Det positive er at man ikke er for grønn vekst som ikke er lønnsom, men beklageligvis har man likevel i 2016 gått inn for å bygge en rekke vindmøller i Trøndelag til tross for at det ikke eksisterer en eneste vindmølle på kloden vår som driftes med overskudd når subsidiene er trukket fra.

Grønn omstilling og en bærekraftig fremtid (side 48, linje 1977+)
Høyre vil at Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Transportsektoren skal bli utslippsfri og Norge skal være et foregangsland innen fornybar energi.

Høyres ideologiske utgangspunkt er forvalteransvaret. Vi må etterlate kloden vi overtok fra våre forfedre, i minst like god stand til våre etterkommere. Klimautfordringen er en av vår tids største utfordringer. Høyre mener Norge skal realisere lavutslippssamfunnet og bidra til at Paris-avtalen oppfylles. Klimagassutslippene skal reduseres med minst 40 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå. Kuttene skal gjennomføres i samarbeid med EU.

Det er prisverdig at man vil overlate kloden vår til neste generasjon i minst like god stand, men tatt i betraktning at våre demojratiske forfedre brukte mer enn 50% av forrige århundre på å sørge for at kloden ikke falt i hendene på brune og røde despoter og deres demagoger, så er det beklagelig at et parti som Høyre ikke gjør seg noen kritiske refleksjoner rundt de grønne aktivistenes ønske om å ta over mest mulig makt for å gjennomføre et bærekraftig grønt skifte hvor økonomien kjøres i grøfta. Allerede i dag har mange av skolebarna psykiske problemer grunnet alle klimaskremsler i skolen og ensrettingen av klimajournalistikken.

De største nasjonale utslippsreduksjonene må tas i sektorene som ikke er omfattet av EUs kvotesystem, det vil si transportsektoren, landbruket og avfalls- og byggsektoren. Høyre vil bruke markedet i miljøets tjeneste, følge prinsippet om at forurenser betaler, og sørge for at det lønner seg å velge miljøvennlig i hverdagen. Det må bli dyrere å forurense, billigere å være miljøvennlig og mer lønnsomt å utvikle nye klimavennlige løsninger. Høyre vil legge til rette for omstillingen til et grønnere samfunn med nye, bærekraftige arbeidsplasser gjennom å stille miljøkrav og ved å bruke skatte- og avgiftssystemet. Næringslivet er avgjørende i arbeidet med å utvikle og ta i bruk klimaløsninger. Staten har et ansvar for å skape forutsigbare rammer for klimapolitikken. Slik kan staten bidra til at næringslivet kan utvikle gode, lønnsomme og miljøvennlige løsninger. Offentlig innkjøpsmakt og regelverk er et viktig virkemiddel for å utvikle miljøteknologi og ta i bruk miljøvennlige løsninger. Samtidig vil Høyre styrke statlige støtteordninger som reduserer den økonomiske risikoen en rekke bedrifter påtar seg ved å prøve ut ny teknologi. I tillegg vil Høyre vil også stille krav og innføre tiltak som bidrar til miljøvennlig by- og stedsutvikling i kommunene.

Ser man her konturene av subsidier til den delen av næringslivet som vil bruke ressurser på å bekjempe en klimakrise som ikke kan observeres ute i naturen? Hvem skal i tilfelle bestemme hva som skal subsidieres av ny teknologi i næringslivet? Her har Høyre sjansen til å få sine egne klimavarianter av gode gamle industriskandaler, som jernverket i Mo i Rana, eller som Tandberg-konkursen.

Internasjonalt klimaarbeid
Norge skal være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet.
Dette kan bli kostbart. Igjen skal lille Norge være verdensmester. Man får håpe det skjer ved å dele ut Nobelpriser i hytt og pine, og ikke ved å tømme oljefondet.

Klimautfordringene er globale og løses best gjennom internasjonalt samarbeid og forpliktende internasjonale avtaler. I desember 2015 fikk verden en ny forpliktende klimaavtale.
Dette er dessverre ikke i samsvar med de faktiske forhold. Hele Parisavtalen er uforpliktende, med unntak av bestemmelsen om at man skal møtes årlig til klimakonferanser, samt at landene forplikter seg til å legge frem uforpliktende lister over nasjonale klimatiltak. Vet Høyres programkomite at de her formidler usannheter til sine medlemmer?

Målet med avtalen er å holde oppvarmingen godt under 2 grader og den inneholder en ambisjon om å jobbe for 1,5 grader.
Det kan bli vanskelig for Høyre å få sola til å samarbeide om hva den globale gjennomsnittstemperatur skal være i fremtiden! Den esidige satsningen på CO2 kan med stor sannsynlighet vise seg å være et feilspor – og hva da? 

Norge har teknologi, kompetanse og kapital til å lede an i det grønne skiftet globalt.

Høyre vil:
Videreføre den internasjonale klima- og skogsatsingen til 2030 på et høyt nivå.
Utvide rammen for satsing på fornybar energi i utviklingsland under GIEK og Eksportkreditt.
Bidra til at utviklingsland når målene i Paris-avtalen gjennom bidrag til FNs grønne fond og andre muligheter som ligger i Paris-avtalen.
Benytte EØS-midlene til å støtte forskning på, og utvikling og bygging av, fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2 i Europa.
Man har altså intet lært av forrige regjerings Mongstad-skandale?

At Norge skal være en pådriver for forpliktende avtaler som bidrar til å løse de internasjonale klimautfordringene.
At Norge skal bidra med kunnskap, kompetanse og bistandskapital i kampen mot klimaendringer.

Vi overlater til leserne å vurdere bærekraften i ovenstående 6 punker. Den ikke-observerbare klimakrisen later til å ha blitt en berusende faktor for Høyres programkomite. Ingen i komiteen later til å ha lest siste hovedrapport fra FNs klimapanel (Arb.grp. 1, kap 9-11, se fotnote 1) hvor tallene klart viser at global oppvarming har hatt en lang pause til tross for stadig og jevn økning i CO2-nivået. Selv om pausen er kamuflert med orwelliansk nytale som «lavere akselerasjon», så burde ikke programkomiteens erfarne politikere latt seg lure.

Foregangsland for fornybar energi
Norge skal bidra aktivt i det grønne skiftet gjennom å erstatte fossile energikilder med de fornybare.

Norge er rikt på energiressurser og skal være en foregangsnasjon innenfor miljøvennlig produksjon og forbruk av vannkraft, vindkraft, bioenergi og andre fornybare energiformer. Norge vil ha et betydelig kraftoverskudd i årene fremover. Denne energien bør brukes til å fase ut fossil energi, og realisere lavutslippssamfunnet gjennom nytt kraftforedlende forbruk innen for eksempel industri og datasentre og økt kraftutveksling med våre naboland. Høyre vil bidra til at Norges potensial for fornybar energi generelt, og vannkraft spesielt, kan utnyttes bedre, både gjennom gode rammevilkår, økt forskningsinnsats og videreutvikling av gode teknologistøtteordninger for industri og næringsliv. I dag ligger en rekke norske bedrifter i front for utviklingen, også når det gjelder å ta i bruk klimavennlig teknologi

eagle_nest_on_turbineDen ulønnsomme vindkraften later fremdeles til å fascinere Høyre, men fikenbladet som redder inntrykket her er presiseringen av at vannkraften spesielt er interessant som en fornybar energiressurs. Men at man bare vil eksportere elektrisiteten man får ved å utnytte vannkraftpotensialet bedre virker temmelig sprøtt.da eksport av strøm er en meningsløs eksport av arbeidsplasser.

Bildet viser at vindmøllene Høyre allerede har gått inn for å bygge kan benyttes bærekraftg etter ordinær levetid, som Norges dyreste fuglereir.

Høyre vil:
Styrke satsingen på utvikling og bruk av miljø- og klimavennlig teknologi gjennom å øke fondskapitalen i Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging og styrke Innovasjon Norges miljøteknologiordning som bidrar til risikoavlastning.
Styrke overføringskapasiteten for elektrisk kraft mellom Norge og det øvrige Europa for å redusere klimagassutslippene, og for å videreutvikle Norge som Europas grønne batteri.

Siste punkt er svært urealistisk siden Norge er aldeles for lite til å fungere som batteri for et kontinent ved å eksportere deler av sitt kraftoverskudd. Har ikke Høyre folk i programkomiteen som kan regne?

Sette et energieffektiviseringsmål på 10 TWh i eksisterende bygg innen 2030, stille økte krav til effektivisering i nye bygg og ha støtteordninger/skattefradrag for energiøkonomisering i bedrifter og husholdninger.
Sørge for at Norge bidrar til å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst-, bruk og lagring av CO2 gjennom realisering av minst ett fullskala anlegg og bruke vår kompetanse til innsats i andre land.

Siste punkt åpner for minst en ny Mongstadskandale, i tillegg til uhemmet bruk av penger på tiltak som i praktisk virkelighet er meningsløse. Hvorfor kan man ikke heller slippe CO2en ut i atmosfæren hvor det er mangel på den ifølge Norges eneste Nobelprisvinner i fysikk, og hvor plantene kan forsyne seg av matfatet og få ned nivået helt uten at det koster norske skattebetalere en eneste krone?

Jfr innlegg av Trygve Johannessen med beskrivelse av CCS-teknologien her og her.

En utslippsfri transportsektor
Høyre har en nullutslippsvisjon for transportsektoren.

Høyre mener vi må planlegge byer og lokalsamfunn slik at transportbehovene reduseres. Det betyr at bygging av nye boliger og næringsbygg bør skje langs eksisterende transportkorridorer og ved trafikknutepunkt. Høyre mener vi gradvis må fase ut fossil energi i hele transportsektoren gjennom å stille krav og innføre tiltak som bidrar til rask innfasing av null- og lavutslippsløsninger i alle deler av sektoren. Elektrifisering av transportsektoren er både et energieffektiviseringstiltak og et klimatiltak.

Kollektiv, sykkel og gange
Høyre mener at kollektivtransporten i de store byområdene bør være utslippsfri innen 2025.

Klimaforliket slo fast at trafikkveksten i de store byene skal tas med kollektiv, gange og sykkel. Det krever god arealplanlegging og økt satsing på kollektiv, sykkel og gange slik at transportveksten kan fordeles mellom de tre miljøvennlige transportformene. Det er også avgjørende for å unngå kø, unngå at vei legger beslag på verdifullt areal, og for å skape trivelige lokalsamfunn.

Man undres over om de to punktene over er klimatiltak eller miljøtiltak? Nullutslipp kan være så mangt og svevestøv er noe av det som plager bybefolkningen mer enn den CO2 de selv puster ut. Hvis dette skal være et klimatiltak, så bør Høyres programkomite merke seg at vanndampen står for 90-95% av drivhuseffekten og at hver av oss slipper ut ca 0,5 tonn CO2 årlig selv om vi går til jobben.

Her går det mot nye restriksjoner for bileiere eller nytt importforbud mot biler, siden man SKAL bruke gange, sykkel eller kollektiv. Eller tar man ikke klimaforliket helt seriøst lengre?

Miljøvennlige kjøretøy
Høyre vil jobbe for at alle nye kjøretøy er null – og lavutslipputslippskjøretøy etter 2025.

Høyre vil at det skal lønne seg å velge miljøvennlig kjøretøy. Derfor vil Høyre sørge for rammevilkår som bidrar til rask innfasing av nullutslippskjøretøy, og som gjør det lønnsomt å velge nullutslippskjøretøy.

mdg-bussVi har en sterk mistanke om at det ikke blir ett av våre to store statsbærende partier som vil bestemme hva som er null- eller lavutslipp for kjøretøyer etter valget.

SV har med sin dieselbilpolitikk vist at veien fra frelse til fordervelse er kort for alle typer kjøretøyer i Norge. Andre småpartier står i kø med mer av det samme.

Avbildet en MDG-buss anno 2017

Omstilling til nullutslippsteknologi i transportsektoren er helt sentralt for å redusere klimagassutslipp. I tillegg vil det være viktig for å redusere lokal luftforurensning i form av NOx og partikler.

Høyre vil:
Innrette avgiftene slik at det lønner seg å velge miljøvennlige kjøretøy, og at avgiftene økes gradvis på fossile kjøretøy og fossilt drivstoff.

Legge til rette for infrastruktur som gjør det mulig å velge nullutslippskjøretøy over hele landet.

At kommuner som ønsker det skal kunne innføre køprising og ytterligere miljødifferensiering av satsene i bomringene, og sikre kommunene gode verktøy som kan redusere lokale miljøproblemer.  Øke innfasingen av bærekraftig biodrivstoff og gradvis fase ut alt biodrivstoff som ikke er bærekraftig produsert.

Grønn skipsfart
Alle nye ferger og skip i nærskipsfart bør bruke klimanøytrale energikilder eller nullutslippsteknologi innen 2030.

Mer av det samme: her skal eierne av alskens skip og kjøretøyer lide siden de også er skyldige i såkalte klimagassutslipp. Igjen savnes elementær bakkekontakt sammen med et tydelig skille mellom miljø og klima.

Klimavennlige bygg
Høyre vil fase ut all bruk av fossil energi i byggsektoren og fjernvarmesektoren innen 2020.

Det skal bli mye dyrere å bygge, i et land som har ekstremt strenge reglrer med tilhørende byråkrati i byggesektoren.

Et bærekraftig jordbruk
Høyre vil at landbruket skal produsere mat på den mest effektive og bærekraftige måten som gir lavest mulig utslipp av klimagasser. Jordbruket må redusere sine klimagassutslipp for at vi skal nå våre klimamål. Det er avgjørende at klimagassutslippene ikke vokser i takt med matproduksjonen.

Leser man mellom linjene her så handler dette om å avgiftsbelegge metanrapende kuer og sauer, altså det tidligere oljeminister Ola Borten Moe (Sp) med rette har betegnet som en tulledebatt, og nok et eksempel på at Høyres programkomite holder en viss avstand til virkeligheten.

En grønnere olje- og gassnæring
Høyre vil ha strenge miljøkrav til olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel.

Verden beveger seg mot et lavutslippssamfunn. Bruk av fossilt brensel er den viktigste årsaken til menneskeskapte klimaendringer. Samtidig vil verden også i fremtiden ha behov for olje og gass, selv i et lavutslippssamfunn.

Legg merke til den villedende formulerte påstanden som bare er en faktafeil. Hvor mange i Høyre er klar over at menneskeskapte klimaendringer aldri er entydig observert ute i den virkelige verden?

Høyre vil:
Stille krav om at det gjøres klimapolitiske risikoanalyser i forbindelse med planer for utbygging og drift av nye felt.

Elektrifisere nye og eksisterende felt der det er klimamessig og økonomisk forsvarlig.

Styrke konkurransen og mangfoldet på sokkelen for å sikre kostnads-, miljømessig og teknologisk positiv utvikling, og bruke Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) til å stimulere til omsettelighet av lisenser og mer konkurranse på sokkelen.

Satse på forskning og utvikling som bidrar til økt utvinning, høyere energieffektivitet og nye miljøteknologiske løsninger som reduserer klimagassutslipp i eksisterende og nye felt.

Etablere et lavutslippsprogram for olje- og gassektoren, i samarbeid med næringen.

Det er godt gjort å komme med tre nye punkter som alle kan bidra til å gjøre utvinningen av olje og gass ulønnsom, i en situasjon der man allerede strever med et for høyt omkostningsnivå i forhold til de fleste av våre konkurrenter.
Pussig nok er det vanskelig å få øye på at noen vet at en oljeplattform er bygd for å ta opp energi fra sokkelen og føre den til land hvor det er energimangel, istedet skal man elektrifisere ved å føre energi fra land og ut til sokkelen til en pris som er uforsvarbar økonomisk. Nok et eksempel på uansvarlig politikk.

Den underlige språklige nykonstruksjonen “klimapolitisk risikoanalyse” avstår vi fra å kommentere.

Sluttkommentar og konklusjon:
Man savner i hele Høyres programutkast et tydelig skille mellom miljø og klima. Istedet blandes miljø og klima sammen uten nærmere analyse. Et parti som tradisjonelt har verdsatt kunnskap bør kunne gjøre det bedre enn dette..

Miljøet rundt oss kan enhver påvirke ved det vi gjør eller ikke gjør til daglig.

Klimaet er de samlede værforholdene over en periode på 30 år, som styres av en rekke faktorer, ikke minst sola og noen astronomiske forhold. Sola påvirker igjen skylaget, vinden, havstrømmene og en rekke andre forhold. Selv om mennesket kan påvirke klimaet, så har man ikke funnet tegn til at dette har skjedd i målbar grad etter 30 års klimaforskning.

Den ovenstående delen av Høyres programutkast har lite til felles med klassisk blå politikk og bærer tydelig preg av klimapolitisk korrekthet og en naiv tro på det politiske FNs klimapanel som en ufeilbarlig autoritet som leveandør av den modellerte vitenskapelige sannhet. I andre tilsvarende sammenhenger har man i dag erstattet ufeilbarlige autoriteter med seriløs analyse som baserer seg på vitenskapeige observasjoner i naturen. Men klimapolitikk er tydeligvis ikke som annen politikk.

Det beste man kan si om programutkastet i klimasammenheng er at det er et utkast og ikke et ferdig program. De av leserne som er Høyrefolk har en jobb å gjøre med innspill til programkomitéen.

Edit 14.sept. Første utgave av denne kommentaren som i større grad kaller en spade for en spade finnes som PDF her..

Fotnote 1:
FNs klimapanel (IPCC), 15 år uten oppvarming i IPCCs femte hovedrapport (Assessment Report 5; AR5): WG1AR5, kap 9, side 769 «Box 9.2 | Climate Models and the Hiatus in Global Mean Surface Warming of the Past 15 Years» https://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/wg1/WG1AR5_Chapter09_FINAL.pdf
Og  WG1AR5, kap 11, side 1010: «It may also be compared with recent rates in the observational record (e.g., ~0.26°C per decade for 1984–1998 and ~0.04°C per decade for hiatus period 1998–2012;» https://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/wg1/WG1AR5_Chapter11_FINAL.pdf
Og dette er også bekreftet her av Ross R. McKitrick i 2014, HAC-Robust Measurement of the Duration of a Trendless Subsample in a Global Climate Time Series  hvor han sier «Application of the method shows that there is now a trendless interval of 19 years duration at the end of the HadCRUT4 surface temperature series, and of 16 – 26 years in the lower troposphere. Use of a simple AR1 trend model suggests a shorter hiatus of 14 – 20 years but is likely unreliable.» http://file.scirp.org/pdf/OJS_2014082814175187.pdf

 

43 thoughts on “Klimaet i 2017-valgkampen, del 1: Høyre

  1. Interessant diskusjon den grønne politikks mange merkverdigheter.
    .
    Vannkraften . Trikset med felleskapets vannkraft utført av «et bredt flertall på Stortinget » er den største skandalen i nyere norsk historie – en klassiker. Og det har så enorme innvirkninger på livet i det kalde landet at mange synes nok det er pinlig at fadesen nevnes i det hele tatt.
    Et nettsted strøk meg systematisk bare vannkraft var tema , innrømmer at jeg lånte tungt fra artikler i «Dag og Tid» om skandalene.

    Hva er prisen på en evighetsmaskin som produserer strøm fra tyngdekraften ? Er det god forvaltning å bruke tillitsvervet på Stortinget til å selge noe man forvalter for andre uten å spørre eierne ?
    Eller å parfymere dårlig forvaltning med å tygge drøv på slagord om «grønn» klimapolitikk ? Som ikke er særlig «bærekraftig» for næringslivet og arbeidsplassene her til lands.

    Videre later det til at man har uteglemt en viktig klimakostnad , nemlig klimakvotehandelen ?
    Det brukes enorme beløp på luftkvoter og påfunnet hører selvfølgelig hjemme i ethvert grønt , bærekraftig partiprogram. Overby de andre litt kanskje ?
    Ah ,klimakvotebutikken må vi bare ha med som selve flaggskipet på politisk klimalogikk.

    Nå har konkurransen om å opptre som smartinger innen klimakvotehandelen vært knallhard , mye sterk og god innsats.
    Derfor kårer man ikke noen vinner , men er sosial og berømmer bredden innen denne bemerkelsesverdige profesjon –
    Bergens Tidende fikk en pris for denne interaktive samlesiden – «Spillet om Klimakronene» : les og lær

    http://www.bt.no/nyheter/klima/Spillet_om_klimakronene/

    Savner et intervju med en freidig araber som solgte klimakvoter til Norge
    Han var glad for å kunne hjelpe Norge med prima klimakvoter og så frem til å bidra med frisk luft til Norge når som helst når noen følte for å kjøpe flere mirakelkvoter. Intervjuet var gjort i fullt alvor.

    Man venter i spenning på neste klimapolitiske svingslag ut i løse luften.

  2. Det er greit å se på partienes klimapolitikk. Imidlertid bør dere passe på at dette ikke blir en politisk nettside. Det jeg liker med Klimarealistene er den naturvitenskaplige tilnærmingen. Skal det utarte til en diskusjon om hvilke partier som er «best» på klimapolitikk blir det fort en partipolitisk nettside. Da mister dere den vitenskapelige integriteten og ender som en av mange politiske nettsider. Hold dere til tema, det er det som gjør dette nettstedet interessant.

    • Klima er i aller høyeste grad politikk. Hvordan skal man omtale IPCC uten å komme inn på de politisk aspektene ved denne institusjonen? Å skille det vitenskapelige fra det politiske kan vær et ideal, men i denne saken er det ikke lite realistisk.

      Jeg kan ikke se at denne artikkelen har noen partipolitisk slagside, men man kan selvsagt tolke innlegg slik man vil.

  3. Tenker jeg/regner jeg helt feil?
    At et parti som Høyre kan få seg til å skrive så mye «rart» er rett og slett skuffende. Men jeg tror også at klimarealistene vil få større tyngde i klimadebatten med en moderert språkbruk. Tro meg: Mine egne reaksjoner på IPCC-inspirerte utsagn er ikke mildere enn i artikkelen her. Men jeg tror vi skeptikere vil nå lenger ved å holde en mer nøktern – vitenskapelig – tone, selv om det kan holde hardt.
    Jeg har prøvd å oppsummere min egen oppfatning, og lurer på om noen kan hjelpe meg: Tenker jeg /regner jeg helt feil?
    Jeg går ut fra at all energi i et felles nordisk el-marked som kommer fra energiproduksjon uten CO2-utslipp til enhver tid utnyttes 100%. Konkret betyr det at slår jeg på en glødelampe i Norge, Sverige eller Danmark, øker produksjonen av el på et kullkraftverk i Tyskland eller Danmark. Det er ikke noe annet sted å hente el fra.
    Hvordan kan elektrifisering av sokkelen gjennomføres med null CO2-utslipp?
    Hvordan kan man kalle el-biler CO2-utslippsfrie? Hvor mye CO2 slippes ut når den produseres? Skal den kjøre bare på grusveier i skogen, eller moderne veier som krever CO2-utslipp når de bygges og vedlikeholdes..
    Viktigst: strøm til el-biler må komme et sted fra, og all utslippsfri el-produksjon er brukt opp (særlig med nye kabler sørover). Altså må elektrisiteten til el-biler komme fra et kullkraftverk, biler som oftest er 2.-bil, og medfører mer bilkjøring.
    Noen kan ikke regne. Er det meg?

  4. Nå bør Høire sette seg ned og stikke fingeren i jorda for, om mulig, å basere politikk på rasjonell tenkning. Her virker det som om overtro og en gjeng med pr-agenter fra bananrepublikkene styrer Norges klimakirke og Høire! Vindmøller er og blir intet annet enn et Mongstad med propell og sannsynligvis vil Høire bidra til at det blir langt dyrere. Kabling av vår energi til utlandet vil naturligvis føre til en mer markedsstyrt prissetting, noe som for Norges del vil øke kraftprisene, med konsekvenser for allerede konkurranseutsatt industri og forbrukere som allerede sliter med boligpriser og boutgifter fra molboland. Et bærekraftig jordbruk vil forsåvidt bety at plantene må få nok gratis næring, av CO2, som bidrar til økte avlinger. Bra at Høire satser på det! -_-
    Ellers er det så mye ugler i mosen at det neppe er mulig å skille politikk fra fantasier og trusselveldet som henger over enhver som ikke kneler og ofrer på klimakirkens alter. Uansett er det folket som må betale politikernes hårreisende uvett og skandaløse mangel på kompetanse og evner til å si nei til mafiastyrt klima-«politikk.»

    Nå har altså folket fått valget mellom mer av det som ikke virker og enda mer av det som ikke virker… Kanskje man heller burde outsource alle disse liksom-politikerne…til steinhodene på Påskeøya. Det ville muligens gitt samme konsekvenser, men til en brøkdel av prisen!

    Det er vel ganske klart for de fleste at Norsk klimapolitikk stort sett ikke handler om klima, men om hvordan flå befolkningen og få dem til å like det.

  5. Mye bra her, men jeg reagerer på kritikken av å selge energi ut av landet. Her argumenteres det med tap av arbeidsplasser. Det er vel med respekt å melde ikke en klimasak, men en sak om nasjonal, kontra global tankegang. I følge økonomisk logikk bør man selge en vare der man får mest betalt. Skal vi beholde billig strøm for å sikre arbeidsplasser snakker vi om subsidiering. Det bør være utenfor Klimarealistenes mandat å mene noe om. Særlig siden det poengteres i ingressen at kommentarene kun skal være klimarelatert.

    • Energipolitikk er da også klimapolitikk, etter mitt syn. Iallfall slik den presenteres idag, med budskapet om å redde kloden fra klimakatastrofe.

      • Ja , deler av «energipolitikken » presses i alle fall igjennom under kamuflasje av klimapolitikk.
        Grønne sertifikater :
        http://www.dagogtid.no/grone-sertifikat-eit-dyrt-bedrag/

        Men skandalen vokser når fakta om «opprinnelsesgaranti» kommer for dagen, og med befolkningen – som fremdeles på papiret eier vannkraften i Norge – må anse vannkraft som «skitten» inntil vi har betalt «opprinnelsesgaranti» – da blir vannkraften plutselig ren.
        Fabelaktig talentfull sjonglering med penger , arbeidsplasser og verdier !

        http://avisenagder.no/leserbrev/det-store-folkebedraget/19.20314

        NVEs kraftgarantier gjør norsk kraft og industri skitten :
        http://www.abcnyheter.no/nyheter/2016/07/11/195228668/nves-kraftgarantier-gjor-norsk-kraft-og-industri-skitten

        Det ville være synd å ikke kunne bruke dette som argument ; selve prototypen på totalt misforstått klimapolitikk og et skoleeksempel på begrepet «mismanagement» og å utvise grov uforstand i politiske beslutninger.
        Les faktaaboksen midt på siden.

      • Her må vi ikke blande kortene. Energi er blitt en vare som kan omsettes internasjonalt etter at vi fikk kraftkabler til kontinentet (og vi får antagelig flere). Det er helt logisk at vi da selger og kjøper energi i et åpent marked. Det har ingen ting med klimapolitikk å gjøre. Klimapolitikken må eventuelt avgiftsbelegge energien etter hvor forurensende eller klimanegativ den er. La oss prøve å holde diskusjonen innenfor hva som er det klimavitenskaplige. Økonomisk politikk er noe annet, selv om dette fort blir et sammensurium.

        • Takk for svar.
          Mitt poeng er at man under dekke av klimapolitikk avgiftsbelegger samme vare med klimaavgifter to ganger , hvilket er temmelig avansert salgsmetode i statlig regi. Hva med den etiske siden ?
          Det er praktisk politisk utnyttelse av IPCCs klimateori i sin ytterste konsekvens.
          Anvendt klimaforskning, så å si !

          Videre Deres andre kommentar. «Hold dere til tema . osv»

          Hver dag kommer nye klimautspill basert 100 % på IPCCs spåmannskunster som i praksis berører oss alle , og spørsmålet er hvor man skal avgrense temaet ?

          Hvor skal grensen for tema gå ?
          Skulle man gå utenom en masse informativt stoff fra internasjonal nyhetsformidling som direkte eller indirekte synliggjør klimaindustriens gjøremål og egentlige målsetting ?

          Eller er det en antydning om å gå utenom partipolitikken – hvilket egentlig ikke er noe problem da samtlige partier på Stortinget er enige og trekker i samme reipet.
          Partipolitikk i klimasammenheng blir mer en teoretisk frase når man ikke lenger ser forskjell på SVs og Frps «klimapolitikk».

          Jeg tør minne om at klimapolitikken er mer et sideshow – det man egentlig har diskutert på «klimatoppmøtene» er fordeling av penger og hvem som skal betale milliardbeløp.

          Og om om jeg har tolket signalene fra Stortinget riktig angår pengebruken i aller høyeste grad oss !
          Og det gjør temaet – og for såvidt denne diskusjonen – interessant, aktuell og motiverende ?

          • Det er greit å kritisere partienes feilaktige påstander om klimaendringene. Poenget mitt er at her går man lenger. Salg av strøm til utlandet og derav tap av norske arbeidsplasser er i mine øyne en diskusjon om subsidiepolitikk og bør ligge utenfor Klimarealistenes mandat. Styrken til Klimarealistene er den faglige kompetansen. Begir man seg inn på partipolitikken splitter man tilhengerne og mister kredibilitet. Skomaker bli ved din lest. La dette fortsette som en naturvitenskaplig motvekt til «the Establishment»

            • Mandat? Det synes jeg er et merkelig uttrykk når det gjelder et partis energipolitikk. Energi og klima er jo svært så sammensauset. Bare det enkle faktum at vår el-produksjon nå betegnes som «skitten» fordi utlandet har kjøpt vår rene vannkraft, viser at her er det klart klimapolitiske elementer i energipolitikken, og dermed også noe man trenger å omtale i klimadebatten.

              • Takk til Tore og Henning for gode innspill og argumenter.

                Artikkelforfatter sier jo selv at dette er hans private oppfatninger om Høyres valgprogram.

                Går partiet til valg og gjør velgerne oppmerksomme på hva de har tenkt å utrette av vidunderlige klimatiltak , så blir det interessant å se om det blir jubel og trampeklapp blant brave velgere.

                Mellom oss sagt så tror jeg personlig at sjansene for at katastrofal menneskeskapt global oppvarming med CO2 som primær klimapådriver er like sannsynlig som om jeg skulle finne Dødehavsrullene i kjøttdisken på Rimi.

                Konkludert , Høyres valgprogram på klimapolitikk er etter min oppfatning fullstendig bambus , og jeg tror partiledelsen vil være tjent med at også denne oppfatning kommer tydelig frem fordi den deles av flere.

                Jeg kobler fremdeles klimapolitikk til at man selger kullkraft til kunder i Tyskland og ved agiiftstrolldom selger norsk » opprinnelsegaranti» som gjør energien om til «ren» norsk vannkraft.
                Et autorisert økonomisk filter , I may say ?

                Ettersom denne vannkraften selv i avgiftsteorien produseres bare en gang, selger man nok en gang «opprinnelsesgaranti» til norske kunder slik at de kan anse sin egen vannkraft som ren.

                ABC nyheters artikkel linket ovenfor taler ellers for seg selv. Må berømme ABC for god journalistikk her.

                Dette minner sterkt om mirakelvannselgere og diverse kvaksalvere som huserte rundt i Det Ville Vesten med sine salgsvarer.
                Men i dag har vi ingen Hopalong Cassidy eller andre kapasiteter til å ta seg av saken.

              • Jeg snakker om Klimarealistenes mandat, ikke Høyres.

                Om oss:
                «Klimarealistene er en partipolitisk uavhengig organisasjon for oss som mener at klimaet domineres av naturlige variasjoner. Vi er ikke enig med FNs klimapanel, når de påstår at utslipp av CO2 endrer klimaet dramatisk. Vi støtter vitenskapelig basert folkeopplysning som en viktig del av demokratiet.»

                Dette må vel kunne karakteriseres som Klimarealistenes mandat. Når man mener noe om internasjonal handel med elektrisk kraft beveger man seg inn på den partipolitiske banehalvdel. Det mener jeg er uklokt hvis man vil fremstå som et naturvitenskaplig alternativ innen global oppvarming. .

                • Vel Tore, der er vi altså uenige og kommer neppe noe lenger med den saken. Nettopp det du siterer, altså kritikken av IPCC, viser jo hvor gjennomført politisert mye av klimavitenskapen er blitt.

                  Å da ilegge seg en munnkurv mot å omtale dette politiske aspektet, er etter mitt syn helt feil, og det er også nettopp de politiske konsekvensene av klimasaken som mange lesere er opptatt av.

                • Det er ikke feil å kommentere og kritisere «klimapolitikken» til de enkelte partier for en partinøytral interesse organisasjon, med vitenskapen rundt klimaspørsmålet som fagfelt.
                  Tenk på områdene til fagbevegelsen, naturvernorganisasjonene og om grupper som har organisert seg mot bompengeinnkreving. De kan i utgangspunktet være partinøytrale, men støtter og kritiserer selvfølgelig politiske partiers programmer som berører deres fagområder.
                  Det er slik vitenskap og politikk henger sammen, og den realiteten bør også klimarealistene kommentere.
                  Dessuten er det politiske IPCC og medløperne deres i høyeste grad politiske aktører.

                • Henning og Lars Olav. Vær så snille og lese hva jeg skriver. Jeg kritiserer ikke kritikken av partienes klimapolitikk. Det jeg har prøvd å få frem er at kjøp og salg av strøm i et konkurransemarked er noe annet. Det er spesifikt denne uttalelsen jeg mener er utenfor:

                  «Men at man bare vil eksportere elektrisiteten man får ved å utnytte vannkraftpotensialet bedre virker temmelig sprøtt.da eksport av strøm er en meningsløs eksport av arbeidsplasser.»

                  Dette er jeg ikke enig i. Strøm er en handelsvare som bør selges der betalingsvilligheten er størst. Aaslid og dere må gjerne mene noe annet, men dette handler om man er for fri konkurranse, eller ikke. Den diskusjonen kan vi gjerne ta, men jeg mener det er utenfor Klimarealistenes mandat. Hvis dere ønsker å gjøre dette til en politisk organisasjon og ikke et vitenskapelig korrektur til IPCC må dere gjerne det, men da mister jeg interessen. Det tror jeg mange andre også gjør.

                • Å definere hvor grensen går for Klimarealistene er det opp til Klimarealistenes årsmøte og styre å avgjøre.
                  Selv om man har som formålsparagraf å være politisk nøytral, skal de selvfølgelig utale seg i politiske spørsmål, relatert til klimaspørsmålet. De må fritt kunne gi ris og ros til de enkelte partiers politikk i klimaspørsmålet.
                  Etter mitt syn er det å selge ut vårt arvesølv, vannkraften en stygg sak.
                  I stedet for å havne i hendene på grådige kapitalister, skal selvfølgelig vannkraften videreforedles til innsats i blant annet produksjon av varer i Norge. Det skjønte politikerne for 100 år siden med hjemfallsretten, og alt av gullforekomster i fast fjell tilhører staten.
                  Alt er politikk, også klimaspørsmålet. Tror ikke mange mister interessen for Klimarealistene slik du beskriver.
                  Men er du ihuga støtte støttespillet til de grønne, røde og nå Høyre, forstår jeg din agenda i saken.

                • Lars Olav. Nå begynner du med akkurat det jeg synes Klimarealistene bør unngå. Du prøver å sette politisk merkelapp på meg. Selvfølgelig velger Klimarealistene sin egen formålsparagraf. Jeg argumenterer ut fra det de hevder å stå for p.t. Tror vi slutter her siden vi tydeligvis ikke kommer noe lenger i denne diskusjonen.

                • Javel, Tore vi avslutter gjerne nå. men hva med Cicero, Bjerkenes senteret, Fram og hva de heter alle sammen.
                  Statsansatte faglige institusjoner. De driver da virkelig politikk i tillegg.
                  Klimarealistene mener at AGW hypotesen ikke stemmer med observasjoner, og må da mene hva de vil om politiske programmer og alt av publiseringer, som de uenige i.

    • Jeg er enig med Tore Andersen i at jeg kunne ha avstått fra å argumentere med at salg av eneergi til utlandet er eksport av arbeidsplasser i denne sammenheng.

      Men jeg gjør oppmerksom på at Klimarealistene hadde et arrangement under Arendalsuka hvor vi inviterte LO-forbundet EnergiIndustri til å foredra på temaet energipolitikk og eksport av strøm. Dette medfører at foreningen vår anser energipolitikk for å være så tett knyttet til klimapolitikken at det er akseptabelt å diskutere disse i sammenheng. Jfr. motpartens argument om at eksporten av energi begrunnes med at Norge skal være Europas grønne fornybarbatteri som bidrar til reduserte «utslipp» av CO2.
      .

      • Enig.
        Her gjelder det klimateorien som årsak og arbeidsplasser og Norsk verdiskaping som konsekvens
        .
        Energi betyr arbeidsplasser og verdiskapende virksomhet – og for mange er arbeidsplassene hellig , å politisk frata noen arbeidsplassen ved å tukle med klimateorier eller trekke klimaavgifter opp av hatten er uhørt når politikerne dokumentert ikke kan skaffe vedkommende noen ny arbeidsplass.

        Når det gjelder de andre vel etablerte klima og miljø organisasjonene innen støttespillerne til IPCC så er situsjonen den at de avstår ikke fra å blande seg direkte inn i politikken som høringsinstans , WWF er med fra lotteriloven til nettopp norsk energieksport.

        Her finner vi høringsinstanser fra Bellona , CICERO , Greenpeace og Zero
        om endringer i lov om el-sertifikater.

        https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-97-l-2014-2015/id2406493/?ch=3

        Hadde en lang liste over de saker WWF og Greenpeace var høringsinstans som ligger på samme adr. som ovenfor.

        Kan noen fortelle meg hva i all verden aktivistgrupper som Greenpeace og WWF har å gjøre med styring og lovgivning i Norge ?

        Videre har WWF slått seg på å bruke bistandsmidler , det er grønn og bærekraftig gjeng som ikke går av veien for blande inn litt politisk akrobatikk .
        http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/nyheter—tidligere-ar/2012/seks-wwf-ansatte-sagt-opp-etter-svindel/

        Her ser vi hvordan WWF får tildelt NOK 49 millioner , bruker 17 % i Norge , 70 % på organisasjonens kontor i landet og ca 10 % til den tiltenkte partneren.
        http://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/06/21/175842/bistandsmillioner-stanser-i-norge

        Men vi skal ikke en gang diskutere klimaakrobatikkens høydepunkter ?

        :

      • Takk for svaret. At partier og LO sauser sammen klimapolitikk og andre temaer er jeg enig i. Det er derfor jeg prøver å skille snørr og barter. Det er ofte en krevende øvelse.
        Keep up the good work.:)

        • Tore, du klarer ikke helt å iverksette din selvpålagte avslutting om temaet, salg av norsk energi til Europa.
          For deretter å betale dobbelt ved import av kull og atom basert energi. Etter mitt syn er det å dolke det norske folk i ryggen. Det kan på sikt ødelegge tusenvis av norske arbeidsplasser, og gi altfor høye strømpriser i vårt land.
          Vi har mer behov for rimelig energi, siden vi lever i ett mye kaldere vinterklima enn de fleste i Europa.
          Denne saken er ikke sauset sammen, men ett av mange håpløse tiltak etter inspirasjon av det politiske FNs Klimapanels uvertifiserte CO2 hypotese. Klart folk må ha rett til å reagere på dette.

          • Det var diskusjonen med deg og Henning jeg ville avslutte, siden dere ikke evner å lese hva jeg skriver. Geir, derimot tok jo poenget.

            • Ja, nå er det slutt. jeg tar poenget dett tror jeg. Men jeg synes deter feil å innskrenke Klimarealistenes rett til å kritisere politiske partiers, såkalte etter min mening meningsløse klimapolitikk.
              Klimaforskningen og klima politikken berører oss alle, alle bør ha rett til å skrive og si sin mening om dette, om det er biskoper, paven, klimarealister eller Jørgen hattemaker.
              Sist jeg observerte en som mente at debatt om klimaspørsmålet kun skulle være forbeholdt klimaforskere var daværende direktør i Cicero, former reveforsker Presterud i en RV debatt for 10-12 år siden.

  6. Høyre viser med andre ord en helhjertet aksept av IPCC og hypotesen om co2 som demonen.
    En burde vente bedre fra et parti som har lang tradisjon i å tenke. Nå har man altså sluttet med det.

    • Lang tradisjon med å tenke på hva som gir stemmer. Dette er stort sett jatting og pludring, står det noe om å kutte i norsk utvinning av olje og gass? Selvsagt ikke, DET ville skapt velgerflukt. Litt «feelgood» glasur skader ingen. Det er nettopp fordi så få politikere tar klimakrisen på alvor, at de kan være så skinnhellig enige om den.

  7. Eg har den siste tida fått augo opp for argumenta frå klimarealistane. I eit debattmiljø prega av fortiing og nedsnakking har de stått fram som nøkterne talsmenn/kvinner for eit alternativt syn på klimakrisa. Det set eg pris på. Difor var det trist å lese dette innlegget. Her flaumar det over av tendensiøse omtaler, svulstige beskrivingar og syrlege kommentarar. Kan godt vere at essensen i kommentarene dykkar til partiprogrammet stemmer, men de misser tillit som seriøs aktør i klimadebatten når de ordlegge dykk slik.

    (Moderator: vennligst post alle innlegg under fullt navn)

    • Her er det snakk om omtale av et partiprogram, ikke gjennomgang av klimaforskning. Hvorfor i all verden skal man være prektigere enn Paven når man omtaler et politisk program?

      Har aldri sett maken til fisefine og sarte kommentatorer enn slike som krever at man må behandle alt angående klima og klimapolitikk med silkehansker.

      • Ein treng ikkje vere meir katolsk enn paven, men ein må vere klar over sjangerbyte. Eg har alltid lese tweeta til klimarealistane som tunge, godt dokumenterte innlegg i klimadebatt der alle ser ut til å (ville) gå i flokk.
        Denne gongen var det ikkje eit slikt innlegg, men heller ein satirisk og populistisk tekst som står i kontrast til tidlegare publikasjonar.
        Om analysen stemmer eller ikkje vil tida vise, men eg trur ikkje slike innlegg fremmer saka på noko vis. Heller tvert om.

        • «Jarle»
          Takk for synspunkt
          Saken er vel at utviklingen fra debatten om menneskeskapt global oppvarming via Climategate og årlige «klimatoppmøter» ledet oss frem til en langt mer omfattende debatt – nærmest altomfattende dersom planene skulle omsettes til virkelighet .

          Det blir interessant å se hvordan og hvor langt politikerne er villig til å gå , og om de kan stanses
          .
          Vi går inn i en helt avgjørende tid hvor livet i Norge ikke vil bli det vi kjenner. Vi ser at mulighetene for ytringer skrumper inn etterhvert som avisenes nettsteder forkaster muligheten til at leserne skal kunne kommentere artikler.

          Debatten om klimaet , som på forunderlig vis er blitt et politisk argument , må nødvendigvis også omfatte politikken og politikere når de ikke bare tråkker oss på tærne , men blir stående der og glo på oss.

          I USA og i England har f.eks. Los Angeles Times og BBC sagt rett ut at de ikke formidler klimastoff som ikke støtter IPCC – som selvfølgelig har skapt reaksjoner ;
          http://www.newsmax.com/LarryBell/Climate-Change-Global-Warming/2016/01/25/id/710739/

          Australia har hatt en grønn regjering som ble kastet i 2013 i tidenes valgskred. Befolkningen hadde hatt fornøyelsen av å prøve litt grønn politikk med diverse gimmicks , resultat ?
          Australia har igjen en befolkning som tar avstand fra klimaskremslene:
          https://www.youtube.com/watch?v=B79lRdgKG54

          Temaet klima er blitt så omfattende at man snart ikke vet hvor man skal begynne i det enorme materialet som er tilgjengelig – og deler av dette blir garantert ikke formidlet av norske media.

          I en slik situasjon er det vel viktigere at man går i takt og innser at alle ikke kan være enige i alt – det viktigste er at vår argumentasjon står sterkere og at tiden arbeider mot alarmismen
          .
          Neville Chamberlain uttalte etter møtet i Muenchen ,1938, ofret Tsjekkoslovakia og sa :»A far away country of which we know little»:

          Europas tragedie i dag er at det er politikernes egne land som er langt unna og som de kjenner lite etter omfattende møtevirksomhet i utlandet i atter nye forsøk på å redde verden eller mekke på verdensklimaet med grønne avgifter.
          Som igjen koster enorme beløp og reiser spørsmålstegn ved nytteverdien.

          Dette er så alvorlig at jeg ikke kan se hvordan det skal unngås å nevne det..

    • Hei Jarle. Du må da finne deg i at dette programmet full av floskler og valgflesk kommenteres klart og tydelig. Her er det politikken i Høyres partiprogram, som kommenteres. Politikk er ikke bare for puser.
      Synes Aaslid her er alt for snill. Folk flest er leie av politikerløfter og valgflesk om vindmøller og biodrivstoff.
      Det blir lite klokt av Høyre og dulle lille Norge med 5 millioner innbyggere, inn i sin egen boble.
      I Kina og India bor det 2500 millioner mennesker, og de åpner minst ett kullfyrt kraftverk daglig med ordførere, ministere, ballonger og sløyfe klipping.
      Å kommentere politikk man synes er helt håpløs med syrlige kommentarer er akseptert, som en del av den politiske opposisjon.

    • Mod: Ja, det er viktig å bruke fult navn. Men reglene kan kanskje være litt uklare?

      «Debattanter må som hovedregel registrere seg under fullt navn og du må oppgi en gyldig emailadresse. Nye debattanter som glemmer å oppgi fullt navn får fjernet kommentaren med besked pr email om å poste på nytt under eget navn.»

      Man kan få inntrykk av at det viktige er å registrere seg med fullt navn, ikke nødvendigvis at alle innlegg skal skrives under fullt navn.

  8. Takk for stor innsats, Geir! Skal bli morsomt etterhvert å se om vi kan skjelne særlig mellom de forskjellige partienes programmer om klima. Kunne være tema for en quiz; Er dette Venstre, Frp eller Krf?

    I dette eksemplet er det selvsagt en meget stor andel svada, nettopp fordi så mange velgere oppfatter klimasaken som svada. Da kan man kjøre på med så mye floskler og fraser man bare vil; ingen vil stille partiet til ansvar for dette.

    Hadde det handlet om sykelønn, f.eks., tipper jeg at utsagnene hadde vært langt mer knappe og forsiktige.

    • Takk til Wilhelm og Henning for kommentarer. Det presiseres at analysen er min personlige analyse.. I og med at klimadebatten nesten utelukkende kjøres med politiske argumenter så kommer man ikke utenom en analyse av partienes valgprogrammer..

      Jeg regner med at partiprogrammene fra de øvrige partiene som har sluttet seg til stortingets klimaforlik vil dele seg inn i to grupper, den største gruppen vil være ganske lik det Høyre fører til torgs. Så har vi de klimatroende partiene Venstre, SV og MDG som har gjort som katten, de har klatret helt til topps i klimatreet og kan ikke komme seg ned igjen ved egen hjelp da lederne har satt seg i Messiasrollen for å redde planeten fra en klimakrise som ikke eksisterer.

      I den største gruppen vil det før eller senere komme en dissens, deretter et opprør. Simpelthen fordi det ikke er tilstrekkelig med seriøs naturvitenskap bak klimaforliket på stortinget og den medhørende Parisavtalen. En kjølende sol vil før eller senere ta knekken på klimadelen av programmet hos de største partiene, men i mellomtiden vil de som har investert sin prestisje i dette blånekte for alt, på samme måte som de i snart 20 år har blånektet for at signifikant global oppvarming har opphørt.

      Den siste gruppen av partier er mest interessant, FrP, Liberalistene og De Kristne. Ingen av disse tre respekterer klimaforliket eller dogmet om den menneskeskapte CO2-drevne oppvarming. Partier som får frem budskapet at de øvrige partiene lyver for oss om klimaet, kan føre til at mange velgere skifter parti.
      Det som skiller disse tre siste partiene er at FrP i denne stortingsperioden har begravd sin klimaskepsis fordi de regjerer på Venstres (og KrFs) nåde. Liberalistene kan nå spise seg innpå blåblå velgere mens De Kristne kan forsyne seg av velgerne fra et stadig mindre kristelig KrF.

      Så får vi se etter valget hvor mange partier som lar klimasvada være klimasvada og konsentrerer seg om å løse virkelige utfordringer..Det er minst ett år til vi kommer dit.

      • Dissens? Kanskje. Opprør? Jeg tviler. Til det er nok klima dessverre allerede et for uttværet tema, som ikke engasjerer det store flertall av velgerne. Politikerne kan gli unna med noen vage fraser og ved å henvise til klimaforskningen. Og den er jo stort sett statlig her i landet. Og politikerne ønsker ikke å ta et oppgjør med den. Man biter ikke hånden som man mater, det kan ta seg dårlig ut.

        Nettopp fordi klimakrisen er noe som stadig færre tar på alvor, vil de skyldige komme seg noenlunde helskinnet unna. Jo, det vil nok komme et oppgjør innen vitenskapen, det er tross alt der den største skaden er skjedd. Men folk flest forventer uansett ikke særlig stor sannhetsgehalt fra politikere og presse.

        Hver generasjon har sin blindside, sin illusjon, sitt eventyr som dekker behovet for å «gjøre verden til et bedre sted». Om verden faktisk blir bedre, er underordnet oppfyllelsen av dette følelsesmessige behovet.

  9. Takk for en omfattende og god oppsummering om en del av hva som vil komme dersom ikke noen trekker i nødbremsen.

    Men det som er oppsummert er ikke alt , det ligger ganske mye som blir manøvrert med forsiktighet og introduseres litt om gangen.

    Ideelt sett skulle en slik forening (Klimarealistene) være upolitisk , men det blir svært vanskelig i en så tvers igjennom politisert sak , hvor alle partier på Stortinget faktisk er enige i at det «grønne skiftet» og «grønn beskatning» skal gjennomføres med en ikke dokumentert klimateori som brekkjern.
    Og klimaaktivistenes organisasjoner som pådrivere , rådgivere og faktisk høringsinstnser.

    Saken er for såvidt upolitisk – det finnes ikke noe politisk alternativ til organisert vanstyre av landet.
    Det er blitt enten eller.

    Hovedproblemet med å gjennomføre en fullstendig politisk styrt operasjon som skal snu opp ned på nasjonaløkonomien , verdiskapingen , arbeidsplassene , transport , energi , personlig økonomi , rasering av primærnæring er at dette skal utføres av folk som ikke er kompetent til å drifte en pølsebod.(Brustadbu på fagspråket)

    «Only two things are infinitive , the Universe and human stupidity , and I am not sure about the first one».
    (Einstein)

    Fordelen er at den ene tåpeligheten og uvettig opptreden overgår den andre slik at veldig mange uten videre vil ved selvsyn se hva som foregår og hvem som er pådrivere.

    Heldigvis kommer dette tøvet på partiprogrammene på et tidspunkt da den enkelte husholdning må se to ganger på hva som er mulig å finansiere og hva som ikke er det for å kunne klare sine faste utgifter.

Legg inn en kommentar