Aftenposten: et eksempel på ensretting

Av fysiker Stein Bergsmark

Seks UiO-professorer skrev den 21. juni en klimakronikk i Aftenposten,.men avisen beklaget som vanlig at de ikke hadde plass til å ta inn mitt tilsvar. Her følger en utvidet versjon av tilsvaret, med ekstra illustrasjoner og linjenummer i PDF-versjonen her for lettere henvisning til teksten.

Stein_BergsmarkAftenpostens klimasensur
Det er imidlertid et faktum at Aftenposten hardhendt sensurerer alle tunge og velbegrunnede angrep på den politiske klimakonsensus. Redaktør Hansen beklaget seg nylig over at Facebook gjennom bildesensur stoppet debatten. Men selv har Hansen i hele sin tid som redaktør hindret klimadebatten, til tross for løfter i avisen om åpenhet da han tiltrådte.
Aftenposten gir således solid grunnlag for og befester stadig Hansens klimaoppfatning. Jeg mener det er helt vesentlig å komme med vitenskapelige fakta som balanserer professorenes ensidige og unyanserte klimafremstilling. Derfor fordeler jeg med dette en utvidet versjon av mitt tilsvar, som gir rom for mer forklarende tekst og ekstra figurer. Samtidig legger jeg ved en PDF-versjon av teksten her, med linjenummer for å lette referanser til teksten.

UiO-professorene er listet nedenfor og jeg håper med dette å starte en konstruktiv faglig dialog gjennom en personlig utfordring til hver enkelt professor: Falsifiser mitt utvidete tilsvar!

Lena M. Tallaksen
Katrine Borgå
Morten Dæhlen
Truls Norby
Nils Christian Stenseth
Frode Stordal

Nye varmerekorder gir ingen grunn til alarm
I Aftenposten den 21. juni varsler seks navngitte professorer fra UiO om varmerekorder og krever offensiv handling fra våre toppolitikere. Det er relativt sannsynlig at 2016 blir et rekordvarmt år i nyere tid, men det er ingen grunn til alarm. Det er fortsatt mye vi ikke vet om klimaet, men noe vet vi sikkert. Vi har i store deler av tiden etter siste istid hatt høyere temperaturer enn i dag.

fig1Figur 1. viser én blant flere rekonstruerte temperaturserier fra isborekjerner på Grønland, fra siste istid og fram til i dag. Helt til høyre på figuren ser vi Den lille istiden og temperaturstigningen derfra med rødt fram til 1950. Tidsaksen viser altså år bakover i tid regnet fra 1950. Temperaturen på Grønland følger i store trekk den globale temperaturen, men med 15 -25 års forsinkelse.

Vi vet således at naturlig variabilitet gjennom alle tidligere tider har gitt store utslag, og uten
samsvarende variasjoner i CO2. Figur 1. viser både den minoiske, den romerske og den
middalalderske varmeperioden. «Tograders-grensen» har vært overskredet flere ganger, og dette
har utelukkende vært positivt. I varmeperiodene har sivilisasjon, kultur og agrikultur blomstret.
NASA GISS, Goddard Institute for Space Studies, er en ledende leverandør av klimadata. GISS begynte for noen år siden med en såkalt homogenisering av temperaturseriene, der de justerer eldre
temperaturer ned og nyere opp. Homogeniseringen har eksempelvis økt temperaturforskjellen
mellom januar 1910 og januar 2000 med 0,25 grader, det svarer til 56 prosent. Når man refererer til
GISS temperaturserier, er det derfor nødvendig å angi dato, fordi temperatur-homogeniseringen gir
stadige endringer, som ikke alltid er konsistente. Figur 2. nedenfor viser eksempelvis hvordan NASA
har homogenisert temperaturstatistikken for USA. I statistikken som gjaldt før år 2000 var
temperaturene i 1940-årene like høye som i dag. Etter homogeniseringen er temperaturene i 40-
årene justert ned og temperaturene for 2000-tallet justert opp. Homogeniseringen reduserer
tilsynelatende tilfeldig usikkerhet, men øker den systematiske usikkerheten uten at dette nevnes av
NASA eller IPCC. Slik temperaturhomogenisering er det eneste eksempelet man kjenner på tallfestet
oppvarming som helt sikkert er menneskeskapt. Året 1934 er i henhold til ikke-homogeniserte
statistikker det varmeste året som har vært i USA, det ses også på øvre bilde i Figur 2. NASAs
homogenisering betyr at man må sammenlikne gammel og ny statistikk dersom man skal få et
realistisk bilde av temperaturutviklingen over tid.

fig2Når professorene slår alarm om varmerekorder, vet vi med sikkerhet at det bare dreier seg om
hundredeler. Samtidig må vi holde nøye rede på hvilken homogeniseringsversjon vi henter data fra.
Følgende data stammer fra NASA GISS den 13. september 2016. «Rekordåret» 2014 var eksempelvis
tre hundredels grader kaldere enn 2010. Og 2015 ble bare 7 hundredels grader varmere enn 2010.
Når måleusikkerheten er én tidels grad er forskjellene knapt statistisk signifikante. Dette er ikke
alarmerende.

Så hadde vi en temperaturtopp i februar i år, med et hopp på 0,25 grader fra januar. Det ble av en klimaforsker fra Cicero karakterisert som vanvittig høyt. Dette er elementær kunnskapsmangel. Fra januar til februar 1998 hadde vi et hopp på 0,48 grader. GISS angir temperaturdata fra 1880, og
allerede fra januar til februar 1880 var det et hopp på 0,42 grader. Deretter er det med ujevne mellomrom gjennom alle år slike store temperaturhopp. I 30-årene hadde vi hopp fra måned til
måned på opp mot 0,5 grader. Månedlige temperaturhopp som er lavere enn 0,5 grader kan derfor
neppe sies å være alarmerende.

Toppene i 1998 og i 2016 skyldes El Niño som er et vær- og havstrømsfenomen og ikke et
klimafenomen. Slike topper er derimot klare tegn på betydelig naturlig variabilitet i vær og klima. Fra
februar i år til juni i år hadde forøvrig temperaturen sunket igjen, med 0,69 grader.

Se også Figur 5. på siste side, som gir en grafisk fremstilling av temperaturutviklingen fra 1998 fram
til i dag.

Professorene bør merke seg to utsagn fra IPCC. For dette er helt nødvendig bakgrunnskunnskap når
man skal vurdere realismen i alle alarmerende klimapåstander og ikke minst påliteligheten av
klimamodellenes temperaturprojeksjoner.

I rapporten AR3 heter det: «I forskning på og modellering av klimaet, bør vi være oppmerksom på at vi har å gjøre med et kaotisk, ikke-lineært koblet system, og at langtids forutsigelser av fremtidige klimatilstander ikke er mulig». Klarere kan det neppe sies.

I synteserapporten fra 2014 skriver IPCC: «For perioden fra 1998 til 2012, viser 111 av 114 tilgjengelige modellsimuleringer av klimaet en oppvarmingstrend som er større enn observasjonene». En rekke uavhengige forskere har dessuten bekreftet dette.

Siden 1980-årene har et representativt gjennomsnitt av klimamodellene vist en temperaturtrend som er nesten tre ganger så stor som den vi har observert. Når scenariebaserte temperaturprojeksjoner og faktiske observasjoner ikke stemmer overens, vet alle forskere at temperaturscenariene nødvendigvis må være feilaktige.

fig3
Figur 3. Klimamodeller og observasjoner stemmer ikke overens. Klimamodellene feiler, med en stigningstrend som er nesten tre
ganger så stor som den observerte trenden.

Vi vet således med 100 % sikkerhet at klimamodellene ikke er validerte, for de har aldri demonstrert
at de over en klimamessig relevant periode på 10 – 30 år har kunnet forutsi utviklingen av
atmosfæretemperaturen.

Vitenskapelig sett har modellene derfor ingen utsagnskraft og er ikke egnet som grunnlag for praktisk politikk. Figur 3. viser dette, med en graf fra Dr. John Christy, UAH.

I perioden 1998 til 2012 steg atmosfæreinnholdet av CO2 med 10 prosent, og dette utgjør hele 30
prosent av alle utslipp av CO2 siden starten av den industrielle revolusjon. Men til tross for dette steg
temperaturen nesten ikke.

Klimapanelet omtaler derfor perioden fra 1998 til 2012 som en uventet varmepause (hiatus period), og forklarer den med en betydelig naturlig variabilitet.

Vi vet også sikkert at fra 1958 til i dag har utslippene økt med mer enn 400 prosent mens atmosfære-
innholdet av CO2 har økt med bare 27 prosent. Figur 4. viser dette.
Reduksjon i utslipp reduserer heller ikke CO2-veksten i atmosfæren. I perioden 1978 til 1983 sank
utslippene, men CO2 i atmosfæren steg likevel jevnt, som både før og etter denne perioden. Det
samme så vi i 2014 og 2015, da utslippene stagnerte. Se igjen på Figur 4. Vi vet at det er bare 0,04
prosent CO2 i atmosfæren og at bare 4 prosent av denne gassen er menneskeskapt. I sum viser
disse objektive fakta at våre utslipp i det lange løp er lite merkbare i atmosfæren, og at CO2 vanskelig
kan være den dominerende temperaturdriveren.

fig4Figur 4. Lite samsvar mellom store utslipp og den lille økningen av innhold i atmosfæren av CO2

Prestisjetunge Massachusetts Institute of Technology (MIT) har i sin «Energy and Climate Outlook 2015» beregnet hvilken effekt Parisavtalen vil få. Dersom alle foreslåtte kutt gjennomføres og fortsetter fram til år 2100, så vil dette resultere i bare 0,2 grader mindre oppvarming i år 2100. Andre eksperter fremlegger helt samsvarende resultater.

Her har sentrale forskere kunnet vise at de forventede effektene av Parisavtalen blir minimale. De minimale effektene stemmer også meget godt overens med alle erfaringsbaserte klima- og temperaturdata gjennom tusenvis av år fram til i dag. Klimapanelets modeller derimot, viser liten
eller ingen overensstemmelse med slike data. Forskjellige tiltak i mange land har allerede kostet
hundrevis av milliarder dollar, og kostnadene vil aksellerere i årene som kommer, dersom landene i
fremtiden vil ha økonomi til å følge opp. Og alt taler dessverre for at effekten blir minimal.

Overført til norske forhold betyr resultatene fra MIT og andre at om vi fra og med i dag halverer våre
utslipp vil dette redusere atmosfæretemperaturen i 2100 med 0,0005 grader. Dette rettferdiggjør
ikke kostbare tiltak. Når vi samtidig vet at det er mer enn 2000 kullfyrte kraftverk under bygging og
planlegging i dag, vet vi med absolutt sikkerhet at uansett hva Norge gjør, uansett tiltak, vil det ikke
ha noen innvirking på globalt klima eller temperatur.

Parisavtalen gir muligheter for de enkelte land til å sette egne mål. Avtalen bør derfor håndteres på
en pragmatisk måte. Skal det iverksettes tiltak, er det samfunnsøkonomisk mest rasjonelt at det skjer
til lavest mulig kost, f eks ved kvalitetssikrede kvotekjøp. Rent klimateknisk er dette like bra som kutt.
Vi kan kjøpe kvoter eller støtte billige og fornuftige tiltak i andre land, hvor reduksjon av utslipp kan
dokumenteres. Alt annet er sløsing med fellesskapets midler, spesielt når vi vet at norske tiltak aldri vil få merkbar virkning.

På lang sikt skal vi selvsagt etterhvert gjøre oss mer og mer uavhengige av fossile brensler. Men alt
tyder på at vi har god tid. Med en fornybarandel på 65,5 prosent av energibruken og 105,5 prosent
av strømforsyningen, slik EU regner, ligger vi skyhøyt over alle andre land, så behovene for tiltak er
objektivt sett langt mindre hos oss enn de er i andre land. Med vår høye fornybarandel har vi ingen
moralsk forpliktelse til å ta en politisk lederrolle og foreta store og uhyre kostbare kutt når vi
samtidig vet at kuttene ikke vil ha noen praktisk virkning.

Her kommer interessante opplysninger til våre politikere: Vår samlede oljenæring slipper ut mindre
CO2 enn ett eneste (!) av de største kullfyrte verkene i Asia aller Amerika. Og vår oljenæring slipper ut
mindre CO2 per produsert enhet enn halvparten av gjennomsnittet i bransjen, og skal ytterligere ned.
Da er det jo i prinsippet meget fordelaktig om norsk produksjon erstatter produksjon i andre land. Vi
har 0,5 prosent av verdens oljereserver og 1 prosent av verdens gassreserver. Hva Norge gjør kan
derfor aldri få noen merkbar virkning på lang sikt.

CO2 er en drivhusgass og har naturligvis bidratt noe til de siste 40 års temperaturstigning. Men
effekten av CO2 alene er beskjeden. For det første er det bare 0,04 prosent CO2 i luften. For det andre er varmevirkningen logaritmisk, den blir mindre og mindre jo mer CO2 det er i luften fra før. En
relevant parallell er: Har du 10 ulltepper over deg, blir du ikke mye varmere om du får ett ullteppe til.
Når CO2 i atmosfæren øker utover konsentrasjonen fra 2015, blir ytterligere varmevirkning fra CO2
alene helt minimal.

Den anerkjente eksperten professor emeritus i meteorologi Richard S. Lindzen ved Department of
Earth, Atmospheric and Planetary Sciences ved MIT har gjennom sin forskning vist at “En dobling av
CO2, alene, bidrar bare med ca 0,5 – 1 grad oppvarming”. Dette er et lite omstridt faktum. Det meste
av denne oppvarmingen har allerede funnet sted

Når klimapanelet hevder at en dobling av CO2 i atmosfæren vil øke temperaturen med flere grader, skyldes dette ikke egenskapene til CO2 alene, men hypoteser som er programmert inn i klimamodellene i form av usikre valg av dårlig kjente tilbakekoplingsmekanismer, som gir en «varmeforsterkning».

En økt andel av CO2 i atmosfæren antas å gi mer vanndamp, som er den dominerende klimagassen
og vanndampen vil nå høyere og kaldere lag i atmosfæren, slik at dampen reduserer utgående
varmestråling fra Jorda. Den antatte varmevirkningen som påstås å følge økt CO2-innhold i
atmosfæren står og faller med hypotesen om en klar positiv (forsterkende) tilbakekopling i
modellene.

Det er altså svært viktig å være klar over at det ikke er observasjoner eller erfaringsdata som ligger til
grunn for Klimapanelets utsagn om kommende temperaturøkning, men modellbaserte scenarier som
hittil har vist seg å feile grovt, blant annet fordi modellene ikke har klart å fange opp at
atmosfæretemperaturen ikke har steget signifikant siden 1998.

Svært mye tyder derfor på at naturlig variabilitet er hovedårsaken til klimaendringene gjennom de
siste tiårene. For alt vi har observert av klimaendringer har skjedd tidligere. Mye av isen i Alpene
smeltet i 1902, og hotellgjestene uteble, enda det da var kaldere enn i dag (!).

I 1923 fryktet man at nordpolisen ville smelte, og skyldte også den gangen på nye og radikalt endrede
klimatiske forhold. I bronsealderen for 3000 år siden var det 2 – 3 grader varmere enn i dag, isbreene
var borte, og det var stor furuskog på Hardangervidda. Denne nære historikken forties, og grunnen
kan bare være at historikken svekker den rådende politiske klimakonsensus.

Det er også viktig for professorene å merke seg at det aldri er framlagt konkret empirisk fysisk bevis, verifisert gjennom solid statistisk metode, for at menneskeskapte utslipp er den primære årsaken til den klimautviklingen vi har observert etter slutten av Den lille istiden, sent på 1800-tallet.

Det er like viktig å merke seg det vitenskapelige faktum at bevis for at klimaet har endret seg siden slutten av den lille istiden (et trivielt faktum), ikke representerer noe bevis for at endringen hovedsakelig er forårsaket av menneskeskapte utslipp.

På neste side viser jeg på Figur 5. et kurvesett fra RSS, med satellittmålinger av den nedre atmosfære.
Her er det spesielt interessant å se på temperaturene fra 1998 via 2012 (den tidligere nevnte
varmepausen) og videre fram til i dag. Fra 1998 til i dag har temperaturen steget med 0,006 +/-
0,002 grader per år. Dette er ikke signifikant forskjellig fra null. Vi ser også tydelig at temperatur- toppene i 1998 og 2016 er omlag like høye, forskjellen er ca 15 hundredels grader. Og vi er fortsatt godt under maksimaltemperaturene etter siste istid, som ble vist på Figur 1. Figur 5. viser også med den røde kurven at CO2 innholdet i atmosfæren øker jevnt over hele perioden, med de vanlige sesongvariasjoner mellom vår og høst, til tross for at temperaturen i middel ikke har steget signifikant. Stigningen i CO2 har således ikke forårsaket noen statistisk signifikant stigning i temperaturen.

fig5Figur 4. Lite samsvar mellom store utslipp og den lille økningen av innhold i atmosfæren av CO2

Kurven fra RSS representerer den mest relevante og mest stabile temperaturindeks siden
satellittmålingene startet. Her er det ingen regelmessig homgenisering som hos NASA GISS, bare
velbegrunnede tekniske justeringer. Temperaturdata fra RSS stemmer forøvrig godt også med
ballongmålte temperaturer, noe som ikke er tilfellet med NASA GISS.

Til slutt kommer jeg med en personlig utfordring til de seks professorene.
Utfordringen består i å falsifisere hvert enkelt utsagn som er gitt i tekst og figurer ovenfor, slik det
der er formulert.

Verken mer eller mindre!

Jeg har tidligere sett flere eksempler på taktiske unnamanøvre der man omgår mine utsagn og
trekker opp en helt annen debatt. Men mine utsagn er et meget godt sted å begynne. La oss derfor
få en falsifikasjon av det som er skrevet ovenfor! Etter dette skal jeg svare på andre eventuelle
debattinnspill fra professorene.

Vennlig hilsen
Stein Bergsmark
Fysiker

 

 

32 thoughts on “Aftenposten: et eksempel på ensretting

  1. Siden Bergsmark underskriver som fysiker; kan han vennligst gjøre rede for hvilken fysikk han legger til grunn for følgende påstand ?

    «CO2 er en drivhusgass og har naturligvis bidratt noe til de siste 40 års temperaturstigning»

    I fysiske termer, hva er det som menes med ‘drivhusgass’ her?
    Kan Bergsmark være vennlig og gi en stringent vitenskapelig definisjon av dette begrepet?

      • Her synes jeg du begår denne samme synden som alarmistene gjør når de får ubehagelige spørsmål; bare slenger ut en link til et flere hundre siders dokument og sier ‘let selv’.

        Jeg leste litt i starten av det første dokumentet og fant ingenting om fysikk, men jeg fant derimot disse to perlene:

        1. «Det er ingen uenighet om at klimaet har forandret seg, særlig siden midten av 70-årene, at CO2 er en drivhusgass og at menneskelig aktivitet i noen grad har bidratt til klimaendring og temperaturstigning»

        2. «Det er heller ingen tvil om at CO2 er en drivhusgass som har bidratt noe til en økning av atmosfæretemperaturen»

        – ‘ingen uenighet’ ?

        – ‘drivhusgass’ ?

        – ‘ingen tvil’ ?

        Synes ikke dette er en fysiker verdig.

        Bergsmark viser her at han i grunnen er enig i alarmistenes basispåstand, selve hypotesen om ‘drivhuseffekten’. Han blir da å regne som det amerikanerne kaller en ‘luke warmer’. Er det dette som er Klimarealistenes posisjon også?

        • Diskusjonen dreier seg vel om graden av påvirkning. Om menneskeskapt CO2 har signifikant påvirkning på den globale temperaturutviklingen, eller ikke. Man trenger vel ikke argumentere i detalj om det man er enige om. Mener du at CO2 ikke er en drivhusgass? Mener du at menneskelig aktivitet ikke bidrar til økt CO2 utslipp?

          • For å svare på spørsmålene dine:

            Jeg mener at begrepet ‘drivhusgass’ helt mangler en fysisk definisjon, og derfor blir uten mening i en vitenskapelig diskusjon. Hvilke fysiske og kjemiske egenskaper, som man kan måle i laboratorium, må en gass inneha for å kunne klassifiseres som en ‘drivhusgass’ ? Dette er det ingen som til nå har gitt et tilfredsstillende svar på, og jeg har spurt mange. Det holder f.eks. ikke å bare vise til CO2 sitt absorbsjonsspektrum og trekke konklusjoner fra det.

            Jeg er enig i at menneskelig aktivitet medfører produksjon av CO2 som slippes ut til atmosfæren, men det foreligger ingen vitenskapelig holdbar hypotese som tilsier at dette skulle påvirke temperaturene i atmosfæren.

            Slik jeg oppfatter Bergsmark, så mener han ikke bare at en slik hypotese foreligger, men at den sågar er verifisert i en slik grad at den er å anse som en nullhypotese. Dette er jeg veldig uenig i, og ber derfor om at det redegjøres for fysikken som ligger til grunn for hypotesen.

            Til alt overmål mener Bergsmark å faktisk kunne kvantifisere temperaturpåvirkningen fra økt CO2-innhold i atmosfæren. Han sier den er liten. Hvis han kan klare dette, så må det vel være fordi han kjenner den underliggende fysikken i detalj. Eller hva?

            • Da er vi enige om den ene delen. Menneskene bidrar til økt CO2. At CO2 har en temperaturøkende effekt trodde jeg det var enighet om. Siden du tydeligvis mener noe annet er det vel din oppgave å falsifisere denne oppfattelsen. Det er jo meget interessant hvis CO2-nivået ikke påvirker temperaturen overhodet. Klarer du å føre bevis for det. er klimadebatten over. Min oppfatning er at diskusjonen dreier seg om det menneskelige bidraget har noen vesentlig betydning, eller ikke. Her har nok Bergsmark mye større kompetanse enn meg, så har får eventuelt ta diskusjonen videre.

              • Det er på ingen måte vanskelig å finne forskere som er uenige i at «CO2 har en temperaturøkende effekt», i den grad ‘enighet’ er en interessant størrelse innen naturvitenskap

                Siden du etterspør falsifisering; her er den tidligste jeg kjenner til, den til Gehrlich & Tscheuschner fra 2009:

                https://arxiv.org/pdf/0707.1161.pdf

                Anbefaler også sterkt den lettleste artikkelen til astrofysiker Joseph Postma, som kun gjennom ortodoks fysikk viser hvorfor det ikke er behov for noen ‘drivhuseffekt’ for å forklare forskjellen mellom observert overflatetemperatur og beregnet blackbodytemperatur for jordens overflate:

                http://klimarealistene.com/web-content/Greenhouse%20effect_understanding%20it.pdf

                Denne siste er et must-read for alle som interesserer seg for dette temaet.

        • Som Bergsmark selv skriver: Et av de avgjørende spørsmålene er hvor stor menneskets påvirkning av klimaet er, i forhold til de naturlige klimavariasjoner.

          Klimapanelet hadde før 1995 en ansvarlig forsker som ledet arbeidet med å identifisere det atropogene avtrykket, og han uttalte da at dette ikke kunne identifiseres. Det atropogene fotavtrykket fra de såkalte drivhusgassene var da som nå for lite til at det var målbart, i forhold til alt det andre som pågår i atmosfæren.

          På spørsmål om hva som skulle til for å identifisere et slikt avtrykk, var svaret fra Wigley at det måtte minst to tiår til, med en samlet global oppvarming tilsvarende det man hadde hatt de siste 50 årene.

          Som kjent ønsket ikke politikerne å vente så lenge, ifølge klimapanelets leder Bent Bolin var det politikerne som stod bak da man istedet til det skritt å vedta at et slikt avtrykk kunne skjelnes. Man ignorerte rett og slett forskerne i WG1 og gikk bak deres rygg.

          Så fysikken har alltid vært klar. Øvrige kommentarer overlater jeg til Bergsmark.

          • Underlig svar. 3-4 avsnitt om klimapolitikk, som ender i en konklusjon om at ‘fysikken har alltid vært klar».

            Hvor er denne klare fysikken, Aaslid?

            • Bergsmark har i en av sine rapporter vist til RIchard Lindzen, professor i meteorologi ved M.I.T. Hanhar vist til at en dobling avCO2 i atmosfæren, alene fører til en T-økning på 0,7 til 0,9 grader. Dette er før tilbakekoblinger, som ifølge Lindzen vil motvirke en slik oppvarming.

              Det er fysikken, Erik Nilsen. For detaljene, så gjør jeg oppmerksom på at dette er publisert og fagfellevurdert forskning.

              Hvorvidt tilbakekoblingene sammen med de fire kjente kjølende effektene av atmosfærisk CO2 er tilstrekkelig store til at man havner på den andre siden av null, det overlater jeg til fysikerne å vurdere.

              Og det klimapanelets Tom Wigley sa etter at klimapanelet hadde analysert forskningen i sine 7 første år (jfr forrige kommentar), var at det ikke var mulig å identifisere noe menneskelig fotavtrykk fra våre utslipp av såkalte drivhusgasser.

              • Poster du en konkret referanse til der Lindzen har vist dette med dobling av CO2 og 0.7-0.9 grader T-økning ?

                Fant ingen slike i de to Bergmark-linken du ga tidligere. På forhånd takk.

              • Det er unødvendig, nesten en liten avsporing, å trekke inn den menneskeskapte delen og klimafølsomhet for å forklare hva en «drivhusgass» er:

                Det er ganske presist kjent hvor mye solergi jorda absorberer. Denne energien må jorda kvitte seg med ved varmestråling – jorda blir passelig varm slik at den stråler ut akkurat nok.

                Ved svært veletablert fysikk beregner man da at nødvendig temperatur er drøyt 30 grader mindre enn den observerte middeltemperatur for jordoverflaten.

                Det betyr at utstrålingen i middel må skje langt oppe i atmosfæren, hvor det er kaldere. I atmosfæren er det som kjent bare gasser. De må bety at det må finnes gasser i atmosfæren er aktive i det termiske området. De absorberer mye av varmestrålingen fra jordoverflaten slik at den ikke unnslipper til verdensrommet. Og så stråler de selv ut til verdensrommet – fra en høyde hvor tettheten av gass er så lav at strålene ikke blir stoppet av andre gassmolekyler.

                De aktuelle gassene kalles «drivhusgasser» – vanndamp og CO2 er de to viktigste.

                Så er det riktig at dette ikke har noe med det som skjer i et drivhus – her er det snakk om generalisering til noe som på et visst abstraksjonsnivå er samme sak!

                Les mye mer her: https://geosci.uchicago.edu/~rtp1/papers/PhysTodayRT2011.pdf

                • Takk for link. Stiller du deg bak følgende sitat (fra linken):

                  «The atmosphere, if CO2 were removed from it, would cool enough that much of the water vapor would rain out. That precipitation, in turn, would cause further cooling and ultimately spiral Earth into a globally glaciated snowball state.»

                  ?
                  Eller denne:

                  «Carbon dioxide is just planetary insulation»

                  ?

  2. Etter å ha lest det orginale oppslaget i Aftenosten i dag, så velger jeg å oppsummere det slik:

    De 6 vise menn fra UiO starter med å spille tobbakkskortet, følger opp med å vise manipulerte lavkvalitts temperaturdata fra NASA-Giss for noen få utvalgte år, deretter hopper de først helt uforklarlig til en udokumentert påstand om at 2/3 av fossile reserver må bli liggende. Deretter lander de like uforklarlig på et politisk vedtak i Stortinget om reduserte utslipp, som bygger på politiske påstander i dokumenter fra FNs Klimapanel, et organ som selv er politisk, med politiske prosesser, en utidig sammenblanding av vitenskap og politikk ifølge en ganskning fra IAC og en total mangel på etiske kjøreregler. Avslutningsvis spiller de 6 vise menn tobakkskortet 2-3 ganger for å vise at de har rett, og det var det.

    Her er det da ingen naturvitenskap overhodet. Den eneste måten de 6 mer eller mindre vise menn fra UiO kan komme fra dette oppslaget med æren i behold, er når Aftenposten konsekvent nekter å ta inn motinnlegg som inneholder naturvitenskap som slår ihjel det tøvet de har prestert å føre til torgs..

    Og det er nettopp det Aftenposten har gjort.

    Patetisk!

    • Takk til Stein Bergsmark som har lagt ned mye arbeide i en meget god artikkel , som nok ikke passet så godt sammen med Oles Klode i Aftenposten.

      La oss se hva IPCC sier.

      Vi kan se på Working Group II`s (WGII) bidrag :
      «Climate Change 2014,
      Impacts , Adaption and Vulnerability»
      .
      1731 sider tekst , kurver/graphics , «bokser» , fotnoter og referanser , hvorav de første 832 sidene inneholder en oppramsing av alle tenkelige negative vinklinger «klimaendringene» kan tenkes å ha eller kunne påføre menneskeheten

      Vi har Jordens fysiske tilstand, Jordens ecosystemer og menneskene som befolker Jorden.
      Alt møysommelig Innpakket i byråkratisk sprogdrakt så de færreste gidder å lese rapporten i sin helhet.

      Tankene går til salige Job i Bibelen med sine samlede plager som blir en friskus i sammenlikning med disse prognosene.

      Journalister og grønne aktivister allehånde har tolket innholdet slik de skulle gjøre og alt går av seg selv.

      Det er tydeligvis få bryr seg om å lese teksten med små bokstaver. og oppfatter at IPCC sier at virkningene av menneskeskapte klimaendringer allerede er så alvorlige at de kan føles på kroppen. Man lever seg inn i forkynnelsen , hvor tobakksindustrien later til å ha bitt et obligatorisk argument blant utroperne.

      En enkelt setning anonymt plassert på side 4 i «Summary for Policyakers» oppgir IPCCs konklusjon slik:

      » Attrbution of observed impacts in the WGII AR5 generally links responses of natural and human systems to observed climate change , regardless of its cause».

      Om ikke denne pdf filen kommer opp , så finnes Summary for Policymakers til venstre på denne linken : velg» chapter»

      http://www.ipcc.ch/report/ar5/wg2/

      http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/wg2/ar5_wgII_spm_en.pdf

      Regardless of its cause.»
      Working Group II sier altså ikke at disse observerte hendelser er et resultat av menneskelig aktivitet. Det kan like gjerne være av naturlige årsaker.
      Men dette skal ikke kjøres ut i media, eller i Aftenpostens klimaekspertside «Oles Klode», og det ble det da heller ikke.

      Dernest ser vi oppklarene fotnote 5: side 4 ,

      «The word attribution is used differently in WGI and WGII» osv.

      Det viktigste er at man forstår hva man selv skriver ?

  3. Artikkelen som sto Aftenposten, kunne nesten ha vært skrevet av hvem som helst. Den var egentlig ikke så vitenskapelig, heller mer politisk faktisk. Det viktigste ved artikkelen syntes å skulle være at artikkelen var skrevet av 5 professorer og en dekan. Men hypotesen, om at det er CO2 som forårsaker økt temperatur på Jordkloden, blir jo ikke mer dokumentert av det. Tviler sterkt på at Bergsmark får noen krevende debatt med disse folkene.

  4. Om figur 5 (i pdf-versjonen).

    Når man skal prøve en bukse, kan man ikke tre det ene benet over hodet og si at den ikke passer.

    Man må prøve den der den er ment, og justere belte og knapper optimalt.

    På samme måte, når man skal sammenlikne to datasett, må man ta med hele datasettene, og skalere dem optimalt.

    Da blir figur 5 omtrent slik: http://woodfortrees.org/plot/esrl-co2/scale:0.0070/offset:-2.46/from:1978/plot/rss, og figuren forteller plutselig en helt annen historie. Det blir mulig å tenke at det kan være en klar sammenheng!

    Ta også med i bildet at RSS maner til forsiktighet ved bruk av datasettet, http://www.remss.com/node/5166, revidert versjon er under arbeid.

    I linje 68 sier du at klimapanelet omtaler en uventet varmepause. Kan du dokumentere hvor de bruker ordet uventet? For det jeg leser er at 15-års «hiatus» er vanlig i både historiske data og i modell-resultater.

  5. På linje 117-119 sier du «….Richard S. Lindzen ved … MIT har gjennom sin forskning vist…»

    Kan du gi presis referense til hans artikkel?

    I min usystematiske og overfladiske virrevandring i klimalitteraturen, har jeg sett gjentatte referanser til Myhre et al., 1998, som, i tabell 3, angir «radiative forcing» ved dobling av CO2 til 5.35 W/m2. Innsatt i Stefan-Boltzmanns lov gir det svært nær 1 grad.

    Det er interessant å merke seg at den andre norske medforfatteren er Frode Stordal. «Æres den som æres bør?»

  6. Det er jo enkelt å ta disse professorene på følgende uttale om forholdene på Svalbard.
    Vi vet hvorfor. Vi har gravd opp, satt fyr på og
    pøst ut avgasser fra store mengder fossilt
    karbon til atmosfæren, og det er de menneskeskapte
    CO₂-utslippene som har bidratt
    mest til oppvarmingen.
    På svalbard har det siste årene vert dominert av positiv AMO 2014 og 2015 Positiv PDO og i år El ninjo all varme som har bidratt til rekordene har kommet fra havet og har ingenting med klimasensiviteten å gjøre. det er det vanskelig å vri seg unna på.

  7. En interessant og overbevisende artikkel. Kan noen forklare hvilken vitenskapelige argument man hevder for denne «homogeniseringen» av temperaturdataene? Er dette noe som har blitt akseptert av IPCC uten diskusjon?

    • IPCC bedriver ikke forskning og heller ikke falsifiseringer. De sjekker heller ikke datasett. De er ingen vitenskapelig forening med et politisk verktøy: Assesment! Det er her det er fritt fram for alle andre å mene noe, gjøre noe og så lage studier. Legg merke til at disiplene (kjendisforskere) går lenger enn mesteren (IPCC). Det er her mediene burde vært mest kritisk. Ikke minst også lese studier! Et mylder av studier viser jo med ulik styrke usikkerhet. Klimapanelet er også (egentlig) mye mer usikre enn det som kommer fra GISS/NASA/NOAA. Derimot bør skeptiske miljøer være forsiktig med å kritisere homogenisering som sådan. En del serier er rimelig lite kvalitetssikret på grunn av endrede forhold på selve målestasjonen, flyttinger og ikke minst det viktigste: Måletidpunkter. Berkeley (BEST) er gode på å forklare dette. Interpoleringer er utbredt og akseptert for å vise anomalier, men jeg vil mene at klimaet bør ses «regionalt» siden klimaendringer kan ha ulike årsaker for den enkelte «region».

      • Korreksjon i setning: «IPCC bedriver ikke forskning og heller ikke falsifiseringer. De sjekker heller ikke datasett. De er ingen vitenskapelig forening, men et politisk verktøy: Assesment!»

  8. De seks lærde professorer, som Bergsmark her imøtegår skriver noe på slutten, som svært mange nok kan slutte seg til: «Det ligger et stort moralsk ansvar på dem
    som forfekter synspunkter med liten faglig
    støtte, men med store negative konsekvenser.»
    Ja. Ikke sant?

  9. Temperaturtrenden for Holocen på fig.1 ser grandgivelig ut som toppen på en sinuskurve og kan vel godt være en liten del av Milankovic’s 100.000 års syklus for jordbanens eksentrisitet?
    I tilfelle nærmer kloden seg en ny lang istid.
    Eller hva?

    • Så vidt jeg kan se er tidsperioden i fig. 1 ca, 10.000 år. Da blir det vel litt spekulativt å hevde den representerer en harmonisk variasjon med periode på 100.000 år.

      • Tore Andersen:
        Gitt at Milankovic’s sykluser er kjent, er en av dem en 100.000 års syklus knyttet til jordbanens eksentrisitet. Samtidig er det ikke uenighet om at istider opptrer med ca. 100.000 års mellomrom, med mellomistider av ca. 10 – 20 tusen års varighet.
        Nåværende mellomistid (Holcene) har vart ca. 11 tusen år og går mot en ny istid et ukjent antall år frem i tid.

        • Jeg bestrider ikke den harmoniske syklusen. Det jeg påpeker et at et datasett som beskriver 1/10 del av syklusen ikke er noe bevis for en harmonisk sekvens. At den stemmer med en allerede påpekt periodisk variasjon er greit, men man kan ikke utlede variasjonen av en så kort måleperiode.

    • Figur 1 slutter som man ser på 95 – det svarer til 1855. For å få en ide om temperaturøkningen siden 1855 kan man gå til berkeleyearth.org, velge «data», så «results by location», og så klikke på innlandsisen.

      Da finner man noe sånt: http://berkeleyearth.lbl.gov/locations/74.74N-42.71W.

      Økningen siden 1855 er der på 2-3 grader, så dagens temperatur er nær de høyeste i figuren. Sinuskurven faller!

      (Grunnen til at Bergsmark kaller 1855 for 1950 svarer han vel selv best på?)

Legg inn en kommentar