Bergsmark får full støtte i klimadebatten

De som startet denne klimadebatten ville avslutte den når de møtte motbør. Aftenposten vil ikke gjengi debatten fordi den avkler avisens ensrettede klimajournalistikk. De 6 professorene fra UiO ønsker heller ikke en naturvitenskapelig debatt hvor det er observasjoner og ikke modeller som legges til grunn. Her er utfyllende informasjon og vår kommentar.

Debatten til nå
Det hele startet i Aftenposten 21. juli med kronikken «Alarmerende oppvarming» forfattet av 6 professorer ved Universitetet i Oslo. Hovedinnholdet var en appell til følelser med bl.a. bruk av tobakkskortet i et oppslag som helt manglet naturvitenskapelige fakta.

Stein_BergsmarkDen 13. september fordelte fysikeren Stein S. Bergsmark (bildet) via email et tilsvar til de 6 etter at Aftenposten ikke ville gi plass til hans faktaorienterte innlegg, Her forsøkte Bergsmark å engasjere professorene i en konstruktiv klimadebatt.

Den 4. oktober sendte professorene via email et svar til Bergsmark hvor de til fortrengsel for en debatt viste til allmenn klimakonsensus. Det ble hevdet  – uten dokumentasjon – at alt Bergsmark skrev forlengst var tilbakevist.

Den 18. oktober legger Bergsmark frem en klimaerklæring signert av ni fagfeller med sterk klimakompetanse. Denne erklæringen underbygger Bergsmarks fremstilling. Innholdet foreligger her som en PDF-fil, men det hele kan leses lengre ned.

Oppsummert til nå er debatten ført naturvitenskapelig fra en side, mens den andre siden later til å ha kollektivt glemt sin Aristoteles, i og med at det kun appelleres til følelser og til autoriteter.

Hvem er klimadebattantene?
De 6 fra Universitetet i Oslo som startet debatten har følgende naturvitenskapelige kompetanse:

Katrine Borgå
Øko-toksikolog, med forskning i fagfeltet biogeokjemi inkl (re)distribusjon av forurensninger i forb. med et klima i endring.
Morten Dæhlen
Professor i informatikk og dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakjultet, flere detaljer her.
Truls Nordby
Faststoff elektrokjemi. Viser via UiO en lang liste over faginteresser hvor karbonfangst fremstår som mest klimarelevant.
Nils Chr. Stenseth
Biolog,og  muligens den mest erfarne og fremtredende klimadebattanten blant de 6.
Frode Stordal
Fagfelt iht UiO – Meteorologi og oseanografi. Underviser i atmosfærekjemi, klimasystemet og luftforurensninger.
Lena M. Tallaksen
Hydrologi hovedfag, bachelor i naturgeografi, matematikk og fysikk. Aktiv i klimadebatten, bl.a med et alarmistisk utspill her.

Fysikeren Stein Bergsmark har minst like solid naturvitenskapelig støtte i følgende personer som har underskrevet Bergsmarks klimaerklæring. For 8 av navnene finnes kortfattet CV her, den siste er Wibjörn Karlén, godt kjent som en av Sveriges naturvitenskapelige spydspisser.

Eigil Friis-Christensen
Fhv. direktør Danish National Space Institute
Fred Goldberg
Docent, GEO Svenska Polarinstiutet
Jens Morten Hansen
Seniorforsker, GEUS, De Nationale Geoogiske Undersøgelser, fhv. direktør Danske forskningsråd
Martin Hovland
Professor em. geologi, Universitetet i Bergen, ekspertkommentator IPCC AR4 og AR5
Nils Axel Mörner
Docent, marin geologi, Head of paleogeophysics & geodynamics, Stockholms Universitet, fhv President INQUA sea level commission
Einar Sletten
Professor em., fysikalsk kjemi, Universitet i Bergen
Jan-Erik Solheim
Professor em., astrofysikk, Universitetet i Tromsø
Kjell Stordahl
Dr. phil, prognoser, markedsutvikling og ny teknologi.
Wibjörn Karlén
PhD, professor em., fysikalisk geografi och kvartærgeologi, Stockholms Universitet, medlem Kungliga Vetenskapsakademin.

Men igjen, skal man følge Aristoteles og den samlede akademiske debattmetodikk frem til i dag, så er det irrelevant hvor mange hoder det er på hver side (ad populum) i en debatt. Det eneste som teller er hva man kan observere i naturen og dette utdyper Bergsmarks støttespillere i den påfølgende teksten.

Klimaerklæring fra fagfeller

 

Kommentarer til

Seks UiO-professorers kommentarer til

Stein Bergsmarks tilsvar på deres kronikk

«Alarmerende oppvarming»


Seks professorer ved UiO skrev den 21. juli 2016 en kronikk i Aftenposten. Den 13. september sendte Stein Bergsmark et tilsvar til denne kronikken til professorene og et antall ledende politikere. De seks professorene skrev så den 4. oktober et svar til Bergsmark. Dette svaret fra professorene vil vi undertegnede kommentere.

De seks professorene ved UiO ble av Bergsmark utfordret til en åpen debatt gjennom å kommentere et antall utsagn om klima og politikk som Bergsmark fremsatte den 13. september i sitt tilsvar til deres kronikk. For oss undertegnede fagfeller er det meget enkelt å forstå at de seks professorene ikke er i stand til å tilbakevise Bergsmarks utsagn. De ønsker tydeligvis ikke å delta i en faglig debatt hvor konklusjonen om en stor, hittil ukjent i klimahistorien og muligens irreversibel menneskeskapt oppvarming er politisk vedtatt. Professorene tyr derfor til en unnamanøver og unnviker kritikken ved å så tvil om dens grunnlag for deretter å fremheve at de har de faglige autoritetenes støtte.

Professorene kritiserer Bergsmark for ikke å ha gitt noen referanser. Avisartikler inneholder ikke noe noteapparat, og Bergsmarks utsagn består av lett tilgjengelige sitater fra IPCCs rapporter og gjengivelse av fakta som enhver klimaforsker enten allerede kjenner til eller lett kan skaffe seg tilgang til.

Videre påstås det at Bergsmark fremsetter gammelt nytt som er grundig tilbakevist. Når Bergsmark en rekke ganger siterer IPCC forstår man at påstanden om tilbakevisning er grunnløs. Når de således påstår at også IPCC-konklusjonene er grundig tilbakevist, så bør de forklare dette nærmere. De seks professorene hevder at IPCC-rapportene utgjør syntesen av all tilgjengelig forskning. Dette er feil. Mye er utelatt og feiltolket av IPCC, men referert og diskutert andre steder hvor forskere deltar uten politiske bindinger slik som i IPPC-leiren.

Bergsmark viser også til temperaturdata fra blant annet NASA og en rekke andre faktiske opplysninger som alle kan kontrollere. De fleste vil forstå at det ville vært svært uklokt av Bergsmark offentlig å fremsette grunnløse eller feilaktige utsagn slik professorene påstår at han gjør.

Professorene er sterkt uenige med Bergsmark at Norge er et lite land og at norske tiltak er uvesentlige i global sammenheng. Men det er en kjensgjerning at Norge bare har 0,5 prosent av verdens oljereserver, 1 prosent av verdens gassreserver og at om Norge gjennomfører lovede kutt fram mot 2020 gjenstår 99,95 prosent av verdens utslipp. Og med bakgrunn i forskning fra Massachusetts Institute of Technology, professor John Christy fra University of Alabama og Bjørn Lomberg fra Copenhagen Consensus Center1, er det sannsynlig at dersom Norge i 2016 kutter 100 prosent av sine utslipp, så vil dette redusere den globale temperaturen i år 2100 bare med cirka 0,0015 grader.

Professorene viser til den rådende politiske klimakonsensus, og baserer seg på en artikkel av John Cook et al fra 2016. Derfor er det nødvendig å se på bakgrunnen for denne artikkelen fra Cook. I en undersøkelse gjort av Cook et al i 2013 ble 11 944 artikler vurdert. Man konkluderte med at 97,1 prosent av artiklene støttet standard definisjonen av global oppvarming, nemlig at mer enn halvparten av oppvarmingen siden 1950 skyldes mennesklig aktivitet. I en studie av David Legates et al i 20132 vises det imidlertid at bare 0,3 prosent av artiklene eksplisitt støttet denne definisjonen.

Legates viste at Cook bare hadde funnet 64 artikler (dvs ca 0,5 prosent) som støttet standarddefinisjonen ovenfor. Over 99 prosent av artiklene hadde altså ikke konkludert med at økningen av CO2 var årsaken til en overveiende del av temperaturstigningen siden 1950. En nøyere sjekk viste at av disse 64 var det bare 41 som uttrykte støtte i klartekst. Derved kunne man konstatere at 99,7 prosent ikke ga klar støtte til påstanden om at mesteparten av oppvarmingen siden 1950 skyldes menneskelig aktivitet.

De seks professorene viser også til en konsensus blant 375 medlemmer av det amerikanske vitenskapsakademiet som den 20. september 2016 publiserte et brev der de retter oppmerksomhet mot det de mener er alvorlige konsekvenser av klimaendringene.

Konsensus er ikke vitenskapelig relevant, men det er sterkt overbevisende for den vitenskapelig ukvalifiserte leser. Og konsensus har heller ikke i denne sammenheng noen betydning, fordi Bergsmark refererer korrekte observasjonsdata og andre fakta som er lett tilgjengelig for alle klimaforskere, og som i liten grad er gjenstand for faglig uenighet.

I stedet for å delta i en faglig diskusjon som Bergsmark har invitert til, tyr de seks undertegnede professorer til diskreditering av Bergsmark og henvisning til en politisk konsensus som ikke har støtte i observerte klimadata, men utelukkende i klimamodeller med temperaturfremskrivninger som beviselig feiler. Det er nok å vise til IPCC i sin synteserapport (2014, side 41, Box 1.1. Figure 1) hvor den observerte globale temperaturøkningen 1998 – 2012 er sammenlignet med resultatene fra 114 klimamodeller for samme tidsrom. Av disse viser 111 eller 97.4 % for høy oppvarming. Vanlig forskerpraksis ville føre til at disse modellene ble forkastet. Kan de seks professorene forklare hvorfor disse modellene fremdeles brukes som grunnlag for unødvendige og kostbare vedtak som beskrevet i Parisavtalen?

Bergsmarks utsagn er korrekte og hans vitenskapelige klimasyn har støtte fra flere tusen forskere internasjonalt. Vi anbefaler derfor leserne på nytt å studere Bergsmarks tilsvar til professorene og deretter vurdere hvordan dette bør påvirke deres standpunkt i klimasaken.

Undertegnet den 18. oktober 2016

av

Eigil Friis-Christensen, fhv. direktør Danish National Space Institute

Fred Goldberg, docent, GEO Svenska Polarinstiutet

Jens Morten Hansen, seniorforsker, GEUS, De Nationale Geoogiske Undersøgelser, fhv. direktør Danske forskningsråd

Martin Hovland , professor em. geologi, Universitetet i Bergen, ekspertkommentator IPCC AR4 og AR5

Nils Axel Mörner, docent, marin geologi, Head of paleogeophysics & geodynamics, Stockholms Universitet, fhv President INQUA sea level commission

Einar Sletten, professor em., fysikalsk kjemi, Universitet i Bergen

Jan-Erik Solheim, professor em., astrofysikk, Universitetet i Tromsø

Kjell Stordahl, dr. phil, prognoser, markedsutvikling og ny teknologi

Wibjörn Karlén, PhD, professor em., fysikalisk geografi och kvaternær geologi, Stockholms Universitet, medlem Kungliga Vetenskapsakademin

1 http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/1758-5899.12295/full

2 http://link.springer.com/article/10.1007/s11191-013-9647-9

 

26 thoughts on “Bergsmark får full støtte i klimadebatten

  1. Alle bør forstås som nesten alle da sensuren ikke er absolutt, og det er ikke kjent når de lukket helt for den debatten som tidligere var mulig.
    For eksempel kan man med tilstrekkelige kvalifikasjoner slippe til i begrenset grad. Dette later til å praktiseres slik at et professorat i et relevant klimafag gir deg null tilgang, mens en Nobelpris i fysikk gjør at du slipper til orde EN gang.
    http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/De-forunderlige-klimamytene-182944b.html

  2. Er det virkelig slik at Aftenposten refuserer alle innlegg som ikke er «klimakorrekte»? Det burde man i tilfelle ta opp med redaktøren. Hvis deres klimasynspunkt er så dårlig forankret at de ikke tåler debatt har de et alvorlig problem. Da er det ikke lenger en avis, men et propagandaapparat.

  3. Professorene opplyser oss om at:

    – Bergsmark refererer korrekte observasjonsdata og andre fakta som er lett tilgjengelig for alle klimaforskere, og som i liten grad er gjenstand for faglig uenighet.

    – Bergsmarks utsagn er korrekte.

    Med andre ord:

    Når Bergsmark i sin figur 1 viser data fram til 1855, og freidig påstår at de gjelder fram til 1950, så er det korrekt? Når han underslår temperaturutviklingen etter 1855, så er det greit?

    Når Bergmark i sin figur 5 ser bort fra over halvparten av dataene, og velger en tvilsom skalering i figuren for å få fram sitt poeng, så er det korrekt?

    Når Bergsmark i linje 12 påstår at 2-gradersgrensen – underforstått globalt – er overskredet flere ganger de siste 10000 år, så er det korrekt?

    Når Bergsmark i linje 23 uten dokumentasjon påstår at homogenisering «øker den systematiske usikkerheten», så er dette korrekt? Når Bergsmark unnlater å nevne at totaleffekten av «homogenisering» er en reduksjon av oppvarmingen, så er det greit?

    Når Bergsmark i linje 68 og 69 påstar at «varmepausen» 1998-2012 omtales som «uventet» av Klimapanelet, så er det korrekt?

    Når Bergsmark i linje 75 påstår uten diskusjon at «vi vet» at kun 4 % av CO2 i atmosfæren er menneskeskapt, så er det korrekt?

    Når Bergsmark i linje 76 hevder at «våre utslipp i det lange løp er lite merkbare i atmosfæren», så holder det vitenskapelig mål for professorene?

    Når Bergsmark i linje 158 framhever RSS-kurven som «mest relevante og stabile», uten å nevne at RSS jobber med ny versjon og maner til forsiktighet med bruk av den gamle, så er det helt OK?

    Når Bergsmark i linje 141-142 sier at det «aldri er framlagt konkret empirisk bevis» burde han forklart hva han mener med «bevis» – for «bevis» i ordets vanlige forstand har ikke noen plass i empirisk naturvitenskap. Men det er altså greit for professorene han setter fram denne påstanden, uten å samtidig relevant «indikasjon/evidens» som f.eks. denne kurven fra Berkeley Earth.

    • Det var da en svært så merkelig måte å stille spørsmål/argumentere på. Ta eksempelet med figur 1.. Viser ikke den at det var varmere i flere tusen år under Holocen optimum? Bergsmark underslår ingen ting. Men iskjerneboringene i GISP2 går ikke lenger. Men det er nok til å se overlapp med virkelige målinger fra Grønland. Se Klimanytt nr 128 m/figurer. De viser at for Nuuk er det i dag ikke varmere enn i 1930-årene slik de øvrige stasjonene også viser. Noen japanere viste med Ar-isotoper at dagens temperaturer ikke er høyere enn den gang. Ta også med arkeologiske funn og beretninger så finner man både Middelaldererens varmeperiode enda varmere såvel som den Lille istid. Påfallende at Raaen ikke ser mønsteret i 1000-års syklusen. Som kan sammenholdes med at i dag er det varmere også på flere planeter og deres måner i vårt solsystem.
      Ellers er det veldig interessant å se at temperaturen på viktige deler av Grønland gikk ned mens CO2 steg. slik Humlum har vist i den kombinerte figuren. Like interessant er det å se at temperaturen sank i Nuuk frem til 1994 – i en 50 års periode (og hvor ble det av den enorme issmeltingenpå Grønland når det ble kaldere?) med stigende CO2 hvorav de siste 16 år er i motfase med da temperaturen steg iht IPCCs globale gjennomsnitt. Dette i betraktning av at det er omtrent like mye CO2 over hele kloden og at CO2 skal være så dominerende. Se bl.a Petr Chyleks arbeider fra 2006, 2007 og 2010 der han konkluderer at Grønland viser at på deler av kloden dominerer naturlige variasjoner med enda sterkere endringer enn IPCCs CO2-teori forfekter (T-stigningen var arskere enn i dag). Hans AMO syklus er jo mer overbevisende enn noen IPCC-data. Forøvrig i overensstemmelse med Hans Egedes observasjoner fra 1730-årene. Da var man igang med opplysningstiden, men også den går visst i bølger og er åpenbart inne i en bølgedal for tiden.

    • Raaen kan ikke ha fått med seg at det ikke er noe noteapparat i avisartikler. Jeg står for det jeg har skrevet. Det er informasjon som er omforent blant de fleste forskere som ikke via stilling og prosjektmidler er låst til den politiske konsensus. Hvis Raaen leser en gang til og tenker etter vil han antakelig forstå hva de enkelte av mine utsagn betyr. Og jeg gjentar. At Raaen stiller disse spørsmålene viser at han er dårlig kjent med forskingen innen feltet og den korrekte formidling av forskningen.

  4. Diskusjon i vitenskapelige kretser er ikke uønsket, snarere tvert imot. Men det foregår ikke på nettsider eller i aviser. Det foregår i vitenskapelige publikasjoner, gjennom fagfellevurderte (peer-reviewed) artikler. det er også grunnlaget for at IPCC kan vurdere dem – de vurderer utelukkende publiserte artikler. Det er her Bergsmark bommer kapitalt, og som er årsaken til at om 10 eller 20 professorer (pussig nok er de aller fleste av dem pensjonerte – hva skyldes det?) – gir ham støtte på denne siden spiller det tilnærmet lik null rolle. Om han publiserer artikkelen eller sine teorier, så ville det være en helt annen sak. Spesielt gjelder det perioden 1998 til 2010, men jeg tviler på at han ville få det publisert – årsaken er forklart flere ganger (i fagfelle-vurderte artiker).

    • Dette er helt feil på to fundamentale punkter, Kalle Hesstvedt.

      For det første har FNs klimapanel (IPCC) sin egen defiisjon av «fagfellevurdert». Mens akademisk fagfellevurdering betyr at de som vurderer kommer med innspill til forfatteren av det som skal vurderes, og hvor forfatteren ikke får publisert før alle er fornøyde med teksten, så gjør IPCC det motsatte:
      IPCC skryter av å ha tusener av ekspertkommentatorer som kvalitetsvurderer og fagfellevurderer, men her kan IPCC helt fritt se totalt bort fra all kritikk. For detaljer, se IACs rapport om prosedyrer i IPCC.
      http://reviewipcc.interacademycouncil.net/

      Det finnes svært mange ledende forskere som har blitt skviset ut av IPCC eller har trukket seg frivillig, etter å ha oppdaget at det pågår en utidig sammenblanding av vitenskap og politikk.

      For det andre er det forlengst dokumentert at en stor del av det IPCC hevder er vitenskapelige kilder, simpelthen er propaganda fra grønne NGOer eller andre tvilsomme kilder. For eksempel er en av kildene til påstanden om global oppvarming i Antarktis hentet fra en bruksanvisning for polare støvler.
      http://www.climatedepot.com/2013/08/21/un-scientists-who-have-turned-on-unipcc-man-made-climate-fears-a-climate-depot-flashback-report/

      IPCCs hovedrapport fra 2007 er svært beheftet med tvilsomme kilder som ikke kommer under definisjonen av fagfellevurdert vitenskap. Over 1/3 av kildene holder ikke mål, og på noen sektorer finnes det nesten ikke fagfellevurdert kilder. Dette er grundig dokumentert av den Kanadiske gravejournalisten Donna LaFramboise, både på egen blogg og i hennes boks som også er utgitt på norsk.
      https://nofrakkingconsensus.com/2010/03/04/almost-half-non-peer-reviewed/
      https://www.amazon.com/Delinquent-Teenager-Mistaken-Worlds-Climate-ebook/dp/B005UEVB8Q

      • Det du ikke nevner er at rapporten fra IAC er utarbeidet på forespørsel fra – nettopp – IPCC. Årsaken er at panelet har vært utsatt for kritikk fra sånne som dere, og skjønner betydningen av at arbeidet de gjør er så bunnsolid at selv du vil være overbevist (den er vrien, kanskje, men likevel …) Konklusjonene er ganske milde, spesielt i lys av hva du og andre mistenker dem for. Bedre kommunikasjon, bedre overensstemmelse når det gjelder graden av sikkerhet i de forskjellige arbeidsgruppene, og grunnfestet i vitenskapelige funn, begrenset varighet hos ledelsen, en executive committee med deltakere også utenfor klimaforskerne … Viktig – men ganskle lite egentlig. Og med den reviewen faller de andre argumentene dine på egen urimelighet.

      • (Moderator: Kommentaren er slettet, da det er OFF-TOPIC med en generell debatt om valgkampen i USA og/eller aktørene der. Dette er en nettside for klimaspørsmål, ikke for amerikansk politikk)

        • Hvem snakker om knebling av synspunkter her? Jeg hadde en konkret kommentar til IAC rapporten, og det eneste Geir Aa viser til er en kommentar fra prof. Ellestad.

          Og så blir en kommentar knyttet til troverdigheten hos en av Klimarealistenes nærmeste samarbeidere slettet, fordi det er «off-topic».

          Not very impressed.

              • Hvilke punkter? At det var IPCC som tok initiativ til IAC-rapporten? Der har jo Aaslid gitt deg en referanse. Hva mer ønsker du? Rapporten er tilgjengelig. Da er det vel bedre å diskutere funnene derfra og rapportens validitet. Igjen tar du mannen i stedet for ballen.

          • Jeg tar gjerne en debatt om dette. Jeg har sitert hovedkonklusjoner og -kommentarer i Klimanytt nr 167. Manglende vitenskapelige prosesser, bl.a. at viktige hypoteser ikke får en forklaring, men bare blir «henlagt», manglende usikkerhet og fomidling av denne, sammenblanding av roller og sammenblanding av politikk og vitenskap. Ikke spesielt gloriøst for en organisasjon som profilerer seg som «best på alt» og med de «beste vitenskapsmenn». Kan ikke forstå hvorfor det er så stor andel av «de beste» i WWF, Greenpeace mm. Kan heller ikke forstå hvorfor noen av dem trekker seg fra «det gode selskap» og forsvinner ut i «kulden» uten penger og ære, men velger å gå mot IPCC.
            Og det er er jo eksempler på dette IPCC-grumset som vi jevnt og trutt henleder oppmerksomheten på.

    • Dette er et godt forsøk på knebling. Når 6 professorer kommer med lettbente påstander i pressen skal de være forskånet for tilsvar eller ikke kunne bli utfordret til å begrunne sine påstander,? Og å påstå at slike diskusjoner bare bør foregå gjennom fagfellevurderte artikler er vel uansett å dra det vel langt? Vi som ikke publiserer slikt kan også ha en vel begrunnet mening, ikke minst på grunnlag av det vi leser av fagfellevurderte publikasjoner.

      Og når det gjelder fagfellevurdering er det forskjellige og vel begrunnete meninger om seriøsiteten. Vi husker vel hva Climategate-emailene inneholdt om dette i det miljøet.
      Donna Laframboise sier dette til ettertanke:
      http://www.thegwpf.org/donna-laframboise-science-is-in-trouble/
      http://www.thegwpf.com/donna-laframboise-peer-review-why-skepticism-is-essential/

    • Her berører Hesstvedt poenget, men på en feilaktig måte. Han referer hva IPCC og støttespillerne sier – ikke hva som er realiteten. Pauchari uttalte at det bare var å hive publikasjonen i søplebøtta om den ikke var gjennom peer review, men en gjennomgang viste at bare 2/3 av referansene i 2007 rapporten var peer review. Amazonasgate, Himalayagate var to av skandalene. Hockeykølla var i to peer rev. journal, Nature og en geojournal (Geophys, res. lett.?) og var så gal som den kan få blitt. Det viser jo at peer review ikke er noen garanti. Det har den aldri vært og kommer neppe til å bli det. Climategateskandalen viste jo hvorledes det var en kamp om journalhegemoniet inklusive redaktørstillinger. Det samme gjelder jo bevilgninger. Når man får et grep om disse forhold er det jo fristende å promotere disse parametre som essensielle. GWPF har en interessant epistel om dette med mange eksempler uten om klima – selv der det ikke er blandet med politikk. Så hvorfor skulle det være ideelt innen klima?

      Så spørsmålet blir lett en avsporing fra de virkelige temaene: Hot spot, ikke postiv forsterkning fra vanndamp – men negativ, Antarktis, T-CO2 sammenheng historisk, sol -T historisk, havstrømmers variasjoner og betydning for isen i Arktis. Sammenheng jordrotasjon og klimaparametre, vindsykluser og sammenheng med havstrømmer osv. De kritiske faktorer og der taper jo IPCC-leiren gang etter gang. Det er derfor de fokuserer så mye på andre forhold. Der kan lekfolk også lettere forledes.

    • Hesstvedt tar kapitalt feil. Politikere diskuterer klima og skal gjøre det. Legfolk bør også diskutere klima. Vi har forskjellige fora for forskjellige kategorier mennesker. Jeg støtter meg på god forskning og formidler den slik at nettopp politikere og andre får bedre grunnlag for sine diskusjoner. Jeg har aldri ment å skrive artikler for Nature eller Science. Håper Hesstvedt forstår dette. Om ikke jeg kan diskutere klima kan heller ikke Hesstvedt eller Elvestuen gjøre det!

    • Lien kommentar om pensjonister, uten at dette er direkte knyttet til dem som undertegnet for meg. Først om meg selv. Jeg ble anbefalt av mine kolleger ved UiA å vente med å profilere mine synspunkter til jeg ble pensjonist. Jeg fulgte rådet, og tok opp mitt syn på klimaproblematikken i min avskjedsforelesning. Kort tid etterpå ble jeg offentlig uthengt på det groveste i Fevennen av viserektor for forskning Dag Aaslid ved UiA.

      Så er det slik at for meg å skrive en artikkel i avisen tar tid. Jeg må lete i mitt arkiv, sjekke kilder og spørre kolleger. Dette hadde jeg rett og slett ikke tid til i full stilling på UiA. Slik er det med mange av mine fagfeller. Den faste jobben og dens oppgaver krever all tid. Til slutt kan jeg legge til at jeg kjenner til mange tilfeller l Norden og utlandet forøvrig der ansatte har mistet jobb eller prosjektmidler ved publikasjon av klimakritisk stoff. Dette er svært godt kjent blant forskerne. Jeg har også hørt om en professor i Norden som ikke kan skrive under på sine stipendiater prosjektsøknader. Da blir søknadene ikke støttet. Slik er det bare. Tenk litt seriøst over dette,for dette er etisk og faglig uheldig.

  5. Dette er vel og bra. Nei, det er meget vel og bra.
    Og allikevel er verden blitt slik at det trolig ikke er bra nok til å påvirke en eneste ærlig politiker med innflytelse nok til at det vil skje noe med den uforståelige galskapen som IPCC med haleheng har greidd å skape.
    Hysteriet omkring, og den faste tro på hva co2 er, og hva den gjør, koster vesten en industriell og økonomisk nedgang som for lengst er synlig for den som vil se. Og allikevel er de styrende medier og policymakers kun opptatt av å la bare «troende» komme til orde. Visste en ikke bedre, kunne en tro at det knapt fantes faglige tyngde som var i stand til å sette tingene på plass.
    Tesen om at en eneste er nok til å falsifisere gjelder sant nok blant genuine vitenskapsfolk, men hvis sannheten om co2 og klima skal ha mulighet for å bli forstått, gjelder det å påvirke folk og instanser som tenker annerledes. IPCC har hele tiden hatt suksess med påstander om at mengden på deres side leder til stor oppslutning.
    Kanskje bør de genuine senke seg og fortelle verden at det ikke er så helt få som kan noe om klodens klima?
    Politikere tenker i antall potensielle velgere. Media tenker på hvilke nyheter som selger, og vanlige mennesker tror på det som skrives og sies i media.

  6. Eventyret til de seks små dverger fra UiO blir kun karikaturer fra Disneyland!
    At diskusjon i vitenskapelige kretser er uønsket, som hos disse seks, er fremdeles såpass fremtredende, og skremmende, at man bare må lure på om dette er folk som er såpass uskikket, at det bør resultere i avskjed.

    Det er skremmende hvor lettkjøpte alt for mange av dagens forskere er, eller har blitt, i hendene på politiske interesseorganisasjoner og statsfinansierte ordninger som kjøper seg plass og konsensus – hva nå det enn har i sammenhengen å gjøre! Mye av dagens forskningsmiljøer minner mest av alt om Clinton Foundation, der alt kan kjøpes for penger og kompistjenester fikser «humpene» man må kjøre over for å være med på rotteracet! Integritet har blitt fremmedord og forskningsresultater har blitt noe man kan kjøpe etter behov.

    Det er tross alt skattebetalerne som før dem og betaler for hele dette sirkuset, på den ene eller den andre måten, og da skal man kunne forlange objektivitet, etterrettelighet og falsifiserbare forskningsresultater. Ikke politisert liksom-forskning, useriøse responser på legitime henvendelser og en nærmest radikalisert religiøs tro på egen ufeilbarlighet.
    Hvor ble det forresten av den syvende dvergen ?

    PS!
    Er dagens UiO en del av NRK-underholdningsavdelingen ?

    • UiO er avhengig av bevilgninger. Så muligens du finner svaret ved å benytte «follow the money». Ved Forskningsrådets evaluering av programmet NORKLIMA ble det anbefalt å styrke bevilgningene til å studere naturlige variasjoner. Fint liten respons. NSF i USA startet et eget program på det. Egentlig merkelig det hele fordi IPCC har jo bare sagt at mer enn 50% av endringene er menneskeskapte. Så hvorfor er det så uinteressant å studere variasjoner som er kjent langt tiøbake i tid og med enda større variasjoner som resultat? Jo, med snedig formulering om at det er 90, senere 95% sikkert har man i mediemonopolet fått det til å virke som om 90 – 95% av endringene er menneskeskapte. Det er flere slike muligheter for forvekslinger».
      Jeg har jo en stor bekjentskapskrets i alle deler av norsk forskning. Det er få som privat gir uttrykk for troen på stor menneskeskapt påvirkning. Det finnes også akseptable grunner til slike holdninger selv om det er synd.

Legg inn en kommentar