Om fagfellevurdering

Av Ola Røyrvik, geofysiker/ingeniør

Seks professorer har i et svar til Stein S. Bergsmark ettersøkt publikasjoner med fagfellevurdering (eller på engelsk, peer review = PR). For allmuen som er usikker på hva dette er, kan det være på sin plass å komme med noen avklaringer.

Artikler som sendes inn til vitenskapelige tidsskrifter blir evaluert av et panel på 2-3 antatte eksperter innen fagfeltet for å få bestemt om artiklene er av en kvalitet som forsvarer publisering. Ofte kommer det kommentarer og forslag til forbedringer som da som regel blir etterkommet av forfatterne. Dette er ment å være en kvalitetskontroll og garantere at kvaliteten på publikasjoner er på høyt vitenskapelig nivå. Slik er det i alle fall tenkt, men uheldigvis er det ikke slik det virker i mange tilfeller. Vi skal se litt på hvordan PR ofte blir praktisert.

sudbo-foto-radiumhospitaletFor å slå an tonen er det greit å starte med navnet Sudbø, og hvem husker vel ikke han og kompisene (et al.)? (Se omtale her og her, red.anm.) PR hjalp ikke i dette tilfellet, og det var bare pga et illojalt individ med «innside»-innsikt at Sudbø (foto, Radiumhospitalet) ble avslørt. Det er nok mange som beklager at en lysende karriere ble forkortet av noen som ikke kunne la være å sladre. Det er to ting som er bemerkelsesverdig i dette tilfellet. Hvordan kunne Sudbø være så dum at han ble tatt, for det er jo så lett å finne på noen tall uten å bli oppdaget? Og hvordan kunne en hel flokk av medforfattere være med på noe slikt? Men at en slik artikkel kan passere PR er mindre oppsiktsvekkende.

Er Sudbø et enestående tilfelle? Slettes ikke. Det kommer til stadighet nye avsløringer, men de fleste kommer ikke fram i mediene. Juksing med data og plagiat blir til stadighet avslørt etter at en publikasjon har passert PR. Og mest sannsynlig er det som kommer fram bare toppen av isfjellet. Det er forøvrig ikke her PR svikter mest ved å slippe gjennom ting som det er jukset med. Det største problemet med forskningen og PR er at mye av det som blir publisert ikke er reproduserbart. I følge Ioannidis og flere andre er fra 1/3 til 2/3 av alle publiserte artikler ikke reproduserbare, noe avhengig av fagområde. For ca. to decennier siden satt jeg i et auditorium og hørte påstanden om at norsk medisinsk forskning var bortimot 100% uholdbar pga svak statistisk forankring. Man fristes til et sitat:

“If you torture the data long enough, it will confess”

Man får det svaret man vil ha og det går glatt gjennom PR.

Det er ikke så vanskelig å forstå at det er blitt slik. Mengden av personer som driver «forskning» har økt eksponentielt og for alle disse personene blir det stadig vanskeligere å finne noe å forske på som gir positive resultater; negative resultater blir jo sjeldent publisert. Og for at alle disse forskerne skal ha steder å publisere har antallet tidsskrifter økt jevnt og trutt.

PR er ikke en garanti for at et arbeide holder en rimelig høy kvalitet. Som lekkasjen av e-post fra East Anglia University viser er det noen ganger et filter som brukes til å holde tilbake resultater som ikke er i overensstemmelse med meningen til makteliten. Og dette gjelder ikke bare klimaforskning.

FNs klimapanel (IPCC) har i enkelte sammenhenger hevdet at de utelukkende støtter seg på PR materiale. Dette var vel tenkt å skulle overbevise oss lesere om at IPCC drev med seriøst arbeide. Så for de som følger med var det derfor noe av en fadese da en journalist påviste at ca. 1/3 av referansene i IPCCs rapport ikke var til vitenskapelige artikler med PR. Lurer på om noen (97% av verdens topp klimaforskere) prøver å lure oss enfoldige lesere?

Og for å avslutte med et lysende eksempel kan man trekke fram Meteorologisk Institutt (MI) i tidsskriftet Climate (Climate, 2013,1, 76-83). Her plukker vi ut følgende tilfeldige sitat: “Furthermore, thermal systems do not contain “memory” of past climate states, as inferred by [4].” Og for ordens skyld, [4] er Syun-Ichi Akasofu, en rimelig anerkjent geofysiker. Gitt at MI ikke ønsker å avklare mulige uklarheter i formuleringen er det nødvendig å ta dette utsagnet slik det står, og da er det å si følgende. Ordet «memory» brukes ikke ofte i geofysikken, men når det forekommer er det for å beskrive at en tilstand er avhengig av det som har skjedd tidligere. For eksempel, isbreer kommer og går ikke over natten, men er delvis avhengig hva som har vært situasjonen opptil flere tusen år tilbake. All fysikk er matematisk beskrevet av differensiallikninger og når disse løses inngår starttilstanden i løsningene. Bruker ikke MI dagens værobservasjoner for å spå morgendagens vær? Og til alt overmål finner man følgende uttalelse på yr.no der det står: «Været har god hukommelse». Man trenger vel ikke si mer. MI kommer med naturvitenskapelig reinspikka vrøvl for deretter å slå seg selv på kjeften. Med dette som utgangspunkt skulle det vært interessant å se hva PR rapporten sa om den artikkelen, men forespørsler til flere av de innblandede aktørene har avslørt følgende:

Kunnskapsdepartementet (KD) med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i spissen kan ikke, eller vil ikke svare på om offentlighetsloven gir meg rett til å se PR rapporten når jeg henviser til at dette er et av grunnlagsdokumentene for årsrapporten (2013) fra MI til KD.

En av medforfatterne påstår at Akasofu spretter ball og at dette ikke er tillatt.

MI nekter å utlevere PR rapporten og henviser til den før nevnte medforfatter og svarer forøvrig at de driver forskning på høyt nivå.

Sjefredaktøren for tidsskriftet Climate påstår at artikkelen ble publisert uten å være PR, bak ryggen på sjefredaktøren og i strid med retningslinjene for tidsskriftet. Dette medførte at «editor assistant» som godkjente publikasjonen ble byttet ut (fikk sparken).

Med bakgrunn i alt som foregår ved publikasjon med fagfellevurdering bør man ikke forundres over at en del av allmuen stiller seg skeptisk til de seks professorenes påstand om at PR er et kvalitetsstempel på forskning. Om de seks ønsker å bidra til å gjenopprette noe av tiltroen til forskningsmiljøene, kunne de starte med å oppfordre KD/MI til å forklare sitatet fra Climate, eller enda bedre, å framlegge PR rapporten for om mulig å vise at sjefredaktøren for tidsskriftet Climate lyver.

7 thoughts on “Om fagfellevurdering

  1. Vitenskap rundt vær og klima må baseres på beregning ved hjelp av grunnleggende fysiske lover. Klimamodeller gir det resultat en ønsker ved å legge inn de parametere og verdier forskeren finner tjenlig for sin hypotese.
    Forståelse av endring i vær og klima (gjennomsnittlig vær over et passert tidsrom) ligger i energitilstand i atmosfæren, og utveksling av energi mellom atmosfære og jordoverflate, som funksjon av tiden.
    Relativt enkle beregninger viser at den energimengde (antall CO2 molekyler (400 ppmv) i et gitt volum luft multiplisert med den energimengde hvert molekyl tar opp) CO2 absorberer, er neglisjerbar i forhold til den energimengde summen av det vann ved fordampning fra jordoverflaten og vanndamp i atmosfæren ved absorbsjon, tilfører samme volum. Dette faktum kan den som ønsker det etterprøve.
    CO2 har ingen registrerbar innvirkning på energimengde i atmosfæren og dermed heller ikke på været.

    CO2 påvirker kun politiske beslutninger, og økonomien til de som tjener på disse beslutningene.

  2. Fin og aktuell artikkel av Røyrvik. Eksempelet om at atmosfæren ikke har «memory» er jo godt fordi slike åpenbare feil om fundamental termodynamikk skulle vært luket bort i enhver forståelse av akseptabel review. Mest sannsynlig er den av den grunn heller ikke sendt til review, ellersendt en inkompetent forsker som «likte artikkelen. Grunnen til det er åpenbar. Akasofus artikkel er et viktig bidrag mot IPCC-hypotensen =deres mandat). Det er i det hele tatt merkelig at en slik formulering kan settes på trykk. Det må skyldes iveren etter å finne motargumenter mot Akasofu. Det er ikke så lett, for han er en fremragende geofysiker (550 publikasjoner, 10 bøker, diverse priser og blant de 1000 mest siterte et par år, grunnlegger av Arctic Research Center, Fairbanks, Alaska, medlem av den japanske komiteen som ikke aksepterte IPCCs hypotese) som virkelig har noe å fare med og dermed vanskelig å finne feil hos. Så da går vel iveren etter å argumentere mot Akasofu over den faglige «opptuktelse». Samme forsker har jo også uttalt at IPCCs klimahypotese er like sikker som tyngdekraften. Altså – at en beregningsmodell basert på over 100 ligninger hvor man ikke kjenner sammenhengen mellom flere av dem, og med anslagsvis 80% av input data som ikke er direkte målt, og som heller ikke stemmer med observasjoner, skal sammenlignes med en av de fundamentale kreftene vi beskriver naturen med. Men dette kan man hevde i ikke-faglige kretser som media, der man er sikret at korreksjoner ikke slipper til. Det blir en parallell til at makt korrumperer over tid.

  3. «Science really doesn’t exist. Scientific beliefs are either proved wrong, or else
    they quickly become engineering. Everything else is untested speculation.»

    –James P. Hogan

  4. Richard Feynman:
    “It doesn’t matter how beautiful your theory is, it doesn’t matter how smart you are. If it doesn’t agree with experiment, if it doesn’t agree with observation, it’s wrong. That’s all there is to it.”

    Fagfellevurdering er ikke verd papiret det er skrevet på så lenge det er store penger å hente for de involverte på begge sider………

  5. Klimakrisepropagandaen er blitt et fenomen med positiv tilbakekobling. Jo mer politikere og andre hauser det opp, jo viktigere er det at det er sant og galskapen eskalerer. Det vokser frem en konsensus ingen tør å motsi. Til og med FrP er kneblet og bundet til masten. Dvs. at det finnes ikke ett parti på Stortinget som ikke er enige i dette. Det som virkelig er alvorlig er at vitenskapen støtter opp under dette utenom de få som sier at «keiseren er uten klær». De blir møtt med latterliggjøring fordi det ligger så mye prestisje i at vi har en klimakrise. At politikere hopper på dette er jeg ikke overrasket over. At vitenskapen ikke har mer integritet er jeg meget skuffet over.

    • Godt sagt! Det er nok mange av våre politikere som ikke tør å vise at de tviler, selv om vi har sett små tegn på at noen titter frem fra klimaskapet. Det kan bli politisk ragnarok dersom/når svindelen endelig avsløres. Tillot meg å lime innlegget inn på FB-siden min.

Legg inn en kommentar