Klimaendringenes konsekvenser

Av Rögnvaldur Hannesson, professor emeritus, Norges Handelshøyskole

Vi bringer her et kort debattinnlegg som de i Dagens Næringsliv «ikke hadde plass til».

De siste dagene har det pågått en debatt i DN om global oppvarming. Den er blitt påpekt at efter den siste istid har det vært perioder med like varmt eller varmere klima enn de siste tiårene. Disse endringene har oppstått uten noen menneskelig påvirkning, som jo får en til å spørre hvor meget av den oppvarming som har skjedd siden den lille istid virkelig skyldes menneskenes utslipp av klimagasser. At det er svært usikkert erkjennes også av seriøse klimaforskere.

Konsekvensene av global oppvarming er imidlertid vel så interessante som hvorvidt den har funnet sted og hva som er årsaken. Det eneste sikre i den saken er at konsekvensene kommer til å bli forskjellige i ulike land og regioner. Noen land vil kunne tape mens andre vinner. Norske politikere, som må antas å være opptatt av hva som gavner Norges interesser, bør rimeligvis være opptatt av hvordan Norge kommer ut av det klimaregnskapet. Verden kan de ikke redde uansett.

Man skal ikke lese lenge i Norges historie før man forstår at Norges vel og ve har vært kritisk avhengig av klimaendringer. De endringene som har bragt uår har imidlertid vært kaldere klima; uteblitte somre har bragt hungersnød og avfolkning. Norges storhetstid i vikingetiden skyldtes ikke bare bedre skip, men også større avlinger på grunn av den klimaforbedring som fant sted i middelalderens varmeperiode for ca. tusen år siden. Det gjorde at flere overlevde, men det var ikke mer jord å få, særlig ikke på Vestlandet. Da oppstod det er overskudd av unge menn som ikke hadde annet å gjøre enn å slåss, med konsekvenser vi kjenner igjen fra andre himmelstrøk og nyere tid.

Noen slo seg også ned andre steder, bl.a. på Grønland, som den gangen var gjestmildere enn nu. Den bosetningen bukket under når klimaet på Grønland ble kaldere. Det var heller ikke langt fra at det samme skjedde på Island. (Figuren viser havis ved kysten av Island siste 1175 år, red.anm. Se også DMI rapport 05-02.) Hungersnøden i 1780-årene som drepte en-femtedel av alle islendinger skyldtes ikke bare det spektakulære utbruddet i Laki, men også lange perioder med landfast is og medfølgende kulde som hindret gresset fra å vokse.

Den lille oppvarming som har funnet sted efter den lille istid har gitt Norge et varmere og bedre klima. Litt mer av det samme vil antakelig bare være godt nytt, større avlinger, mer vann i kraftverkene, og mer fisk i havet. Men selv med moderat oppvarming, kommer Norge antakelig fortsatt til å ha en verdensrekord i klimaflyktninger, slike som flykter fra dårlig vær hjemme til varmere himmelstrøk.

 

 

2 thoughts on “Klimaendringenes konsekvenser

  1. Figuren er fra H.H. Lamb Climate, History, and the Modern World (1982) pgs. 260, 261.

    Der kan man bl.a lese følgende:
    «It is clear from Icelandic oceanographic surveys that changes in the ocean currents have been involved. Indeed a greatly (in the extreme case, ten times) increased flow the cold East Greenland Current, bringing polar water southwards, has in several years (especially 1968 and 1969, but also 1965, 1975, and 1979) brought more Arctic sea ice to the coasts of Iceland than for fifty years: in April – May 1968 and 1969 the island was half surrounded by the ice, as had not occurred since 1888.

    Such years have always been dreaded in Iceland’s history because of the depression of summer temperaturesand the effects on farm production. In the 1950s the mean temperature of the summer half year in Iceland had been 7.7°C and the average yields were 4.3 tonnes/hectare (with the use of 2.8 nitrogen fertilizer); in the late 1960s with the mean temperature 6.8°C the average hay yield was only 3.0 tonnes/hectare (despite the use of 4.8 kg of fertilizer). The temperature level was dangerously close to the point at which the grass virtually ceases to grow. The country’s crop of potatoes was similarly reduced. The 1960s also saw the abandonment of attempts at grain growing in Iceland which had been resumed in the warmer decades of this century after a lapse of some hundreds of years.»

  2. Hanneson skvaldrer som vanlig i vei om ting han ikke kan noe om. Denne gangen prøver han seg som historiker. Plutselig kan hele den nordiske middelalderhistorien tolkes i lys av klimaendringer, på skråsikkert vis. Beklager, men dette er ikke mer troverdig enn den historien CO2-hysterikerne har for vane å servere. Skjønner godt at DN ikke ville ta det inn.

Legg inn en kommentar