Nongovernmental Panel on Climate Change, NIPCC

Klimanytt 186, av Ole Henrik Ellestad

NIPCC er en uavhengig gruppe vitenskapsmenn med bred kompetanse innen klimafeltet. De gjennomfører en vurdering av relevante vitenskapelige publikasjoner og utarbeider rapporter, de siste to er på 2500 sider og med flere tusen «peer reviewed» publikasjoner som kildemateriale. Mens FNs klimapanel (IPCC) har postulert mulige alarmerende temperaturer og tilhørende effekter, konkluderer NIPCC med at CO2 er en mild drivhusgass med beskjedent bidrag til en oppvarming som primært vil være fordelaktig for kloden. Hadde NIPCC – forskerne støttet IPCC ville de ha fått en flom av bevilgninger over årtier fra myndighetene.

«Nongovernmental International Panel on Climate Change», NIPCC, er et panel dannet etter selvstendig initiativ av frie, aktive vitenskapsmenn fra en rekke land. Forfatterne er til dels prisbelønnede, høyt anerkjente vitenskapsmenn innen fagfelt og metoder. Hensikten er å gjennomgå publisert vitenskapelig litteratur og tilgjengelige data innen klimafeltet, det samme materiale som IPCC har adgang til. De vitenskapelige vurderingene og konklusjoner er basert kun på vitenskapelige arbeider i «peer reviewed»-journaler.

NIPCC har ingen formell tilknytning til eller økonomiske bidrag fra noen regjering eller regjeringsstøttede byråer, og produserer sine vitenskapelige vurderinger uavhengig av politisk press og innflytelse og er ikke forutbestemt til å produsere politisk motiverte konklusjoner.

Historisk kan NIPCC spores tilbake til en vitenskapelig konferanse i Milano 2003 organisert av professor Fred Singer, en tidligere prisbelønnet pioner innen satellittmålinger. Første rapport kom i 2009 som tilsvar til IPCC-rapport 2007 (AR4), deretter en interimrapport i 2011. De to siste rapporter er: Climate Change Reconsidered: Physical Basis II (2013) samt volum 2: Impacts, Adaption and Vulnerability (2014). Et nytt nettsted er etablert for denne publisering: www.ClimateChangeReconsidered.org., tilsammen ca. 2500 sider.

Trykkeutgifter og distribusjon av papirutgaven er forestått av Heartland instituttet. Det kritiseres for å være konservativt. I Aftenposten 12.1.2017 skriver forskerne Benestad og Nordli fra Meteorologisk institutt at rapportene er falsifisert med henvisning til en artikkel i Scientific American. Referansen dreier seg om vel en side i et primært populærvitenskapelig tidsskrift der det ramses opp støttespillere og henvises til J. Cooks famøse artikkel om konsensus. Og den skal vitenskapelig sett falsifisere 2500 sider innen alle de sentrale klimafeltene? Man kan bli både sjokkert og IPCC-motstander av mindre.

NIPCC-rapportene burde vært utdelt gratis i Norge for å tilfredsstille kravene til folkeopplysning i Grunnlovens § 100. Hadde de samme forskere støttet IPCC, ville det strømmet en flom av forskningsmidler til deres prosjekter over tiår.

NIPCC vurderer såvel graden av oppvarming, årsaker, historiske forhold og mulige effekter av oppvarmingen samt en rekke naturlige variasjoner knyttet til sol, vind, havstrømmer og skyer. Mens IPCC konkluderer med at mer enn halvparten av oppvarmingen er menneskeskapt og vil skape alvorlige problemer på kloden, så konkluderer NIPCC at CO2 er en mild drivhusgass som bare vil generere beskjedne temperaturøkninger med effekter som samlet sett vil være til fordel for kloden.

Så langt har observasjoner i naturen støttet NIPCC. For all oppvarming vil i snitt gi 0,5 C per århundre siden den Lille istid som ikke var noen god tid for kloden. Dagens høye varmenivå er langt innenfor de historiske variasjoner etter siste istid, og har gitt rekordavlinger i 2016 helt i tråd med hva FAOs datagrunnlag viser. Samlet vil dette gi en oppvarming på vel en grad C siden den industrielle revolusjon. Godt under 2 C-målet.

NIPCC-rapporten er et habilt vitenskapelig dokument hvis konklusjoner etterhvert er blitt erkjent også i IPCC-rapportene: ingen global økning i tropiske orkaner, tornadoer, flom, tørke; Golfstrømmen vil ikke stoppe opp; nå 30 000 isbjørn; sjøisen rundt Antarktis er rekordstor med økning fra 1979.

Ekstremeffekter vil domineres av naturlige variasjoner de nærmeste 20-30 år. Således er NIPCC-rapportene basert på observasjoner og har hatt rett i mange av kontroversene med konklusjonene i IPCC-rapportene.

NIPCC-vurderinger kan selvfølgelig diskuteres innen vitenskapelige rammer, men det skjer ikke, Det er bortimot unikt i vitenskapen at de som har hatt mest rett utifra observasjoner og eksperimenter gjennomgående blir forsøkt mobbet som håpløse, manipulerende, politisk høyrevridd osv. For når IPCCs argumenter svikter, søker politiker-media-organisasjonseliten å legge et glemselens slør over rapportene. At Aftenposten prioriterer denne type argumenter forteller alt om avisens agendapregede regi.

16 thoughts on “Nongovernmental Panel on Climate Change, NIPCC

  1. Interessant at NIPCC i det minste vedgår at CO2 fører til oppvarming av jorda. Ikke alle i kommentarfeltene her som er enig, men er klimarealistene av samme oppfatning?

    • Solen styrer klima og temperatur, ingen tvil om denne barnelærdommen. Sol er driveren og co2 konsekvensen i tråd med Henry og hans naturlov om væsker og gasser… Hvis det hadde vært omvendt hadde vi hatt problemer med å forklare alle istidene i forhistorisk tid og alle varmeperiodene i mellom, varmere enn i dag, uten mennesker som bidrar med Co2…

      • Så du er altså IKKE enig i NIPCC, som konkluderer med at en dobling av CO2-konsentrasjonen fører til en temperaturøkning på jorda på inntil 1.1 grader C

        • Joda, CO2 er en svak drivhusgass og en sporgass uten avgjørende betydning for klimaet. CO2 er først og fremst en «livets gass» da plantelivet trenger den for sin eksistens og den konverteres til Oksygen som er en forutsetning for alt annet liv. I det lange tidsperspektiv mens liv har utviklet seg på Jorda har konsentrasjonen variert mellom 280 ppm og 1200 ppm, et stort vindu sammenlignet med dagens 400 ppm…

          • Erik Pedersen, du sammenligner da endringer over 4 milliarder år, med en endring som har foregått over 100 år.

            Det er ikke så mange som er uenig med deg i at CO2 er livets gass.

            • Det er vel det samme hva jeg sammenligner med så lenge poenget kommer fram; CO2 er ikke noe problem, det er selve grunnlaget for alt liv på Jorden…

        • Klimaskeptikerne hevder at langt færre enn 97% av klimaforskerne er enige med IPCC, men hvor mange av klimaskeptikerne er enige med NIPCC? Hadde vært en interessant undersøkelse..

          • Nå er ikke konsensus like viktig for Klimarealistene som for IPCC-tilhengerne. Vitenskapen drives fremover av en kritisk vurdering av etablerte teorier, ikke av unison enighet. Derfor er ikke ekte vitenskapsmenn opptatt av at alle er enige. De er opptatt av å finne sannheten.

            • Jo, men hvor mange av de «ekte vitenskapsmennene» (antar du henviser til klimaskeptikerne) er enige om den samme sannheten? Det er jo et forholdsvis relevant tema. Hvis alle disse ekte vitenskapsmennene tror på sine egne sannheter kan man jo lure på hvor mye hold det er i dem…

              Andre vil vel forøvrig hevde at vitenskapen drives frem av forskning

              • Jeg snakker generelt om vitenskap. Ting blir ikke riktig av at flertallet er enige. At det er forskjellige meninger blant klimaforskere er helt naturlig. Det er konsensus som er det unaturlige. Innenfor de fleste naturvitenskaplige disipliner er det akseptert å ha forskjellige meninger. Tenk på uenighetene mellom Heisenberg og Einstein. At det mellom Klimarealistene kan være forskjellige oppfatninger er helt naturlig. Det betyr ikke at deres meninger er mindre valide. Det er nok ingen seriøse forskere som mener de har full innsikt i klimaets mange variable og mekanismer.

                Det siste argumentet ditt er bare flisespikkeri. Den kritiske vurderingen er selvfølgelig basert på forskning, ikke synsing.

          • 97%? Hva er dette for et dumt
            argument?
            Den vitenskaplige metode innebærer at man etablerer en HYPOTESE og at man deretter tester denne på en åpen og etterrettelig måte. Hvis hypotesen ikke kan verifiseres må den falsifiseres, altså erklært feil, eller død og begravet.
            Dette handler ikke om noe flertallsvalg, det handler om hva som er rett og galt, og hvordan riktig resultat fastslås…

    • Klimarealistene har ingen prosesser som skal gi konsensus (og takk for det). Men opptak av IR-stråling av CO2 er jo en kjensgjerning på samme måte som at det meste skjer de første 60 ppm. (logaritmisk kurve). Men dette leder til konveksjon som er en vesentlig mer effektiv varmetransport enn stråling. Derfor skal det ikke bli nevneverdig effekt ved bakken, men mest høyt oppe i troposfæren. Der registreres liten endring som skulle tilsi svært lite ved bakken. Kanskje den mest detaljerte gjennomgang av infrarød stråling og linjespektre (Miscolzci) fant 0.1 C ved dobling. Det er meget komplekse prosesser, og vanndamp og skyer dominerer (også komplekse prosesser).
      For ordens skyld, økt CO2 sender ut mer stråling fra bakken og i stratosfæren, men mindre i mellomskiktet. Lenger opp øker utsendelse av energi fra mer CO2.
      Derfor er alle alarmer om CO2 teoretisk uholdbare. Og mer CO2 gjør for det meste godt på kloden.
      Hovedpoenget er at vanndampmengden har gått ned i betydningsfulle lag. Derved sendes det ut mer stråling som kompenserer for mindre utstråling fra CO2.

  2. I Aftenposten var Hilde Haugsgjerd redaktør/ adm. direktør/ sjefsredaktør i perioden 2004-2014. På 1970- og begynnelsen av 1980-tallet var hun aktiv i Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) (AKP(m-l)), Rød Valgallianse (RV) og Rød Ungdom (RU). Hun satt i ledelsen i RU på 1970-tallet, og var fra 1979 – 1980 redaktør for organisasjonens tidsskrift Røde Garde. Hun var leder i RV fra 1979 til 1981. Da hun ble sjefsredaktør i Aftenposten uttalte hun at hun hadde gjort opp med denne fortiden, og at «mine refleksjoner over tiden jeg tilhørte en totalitær bevegelse har gjort at jeg setter verdiene i Aftenpostens grunnsyn svært høyt: Toleranse og respekt for andres meninger, ytringsfriheten og frihet for individet». Hun har vært leder i Pressens Faglige Utvalg og innehatt en rekke styreverv, bl.a. i Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening og Universitetet i Oslo.
    I sine år som redaktør i Aftenposten sørget Haugsgjerd for å fjerne avisens respekt for andres meninger og ytringsfriheten, og i stedet innføre marxist-leninistiske regler. Som aktivist har hun via sine styreverv også bidratt til at andre norske aviser gjør som Aftenposten. I AKP(m-l) hadde hun lært hvordan foreta et avis-kupp. Det fikk hun til i Aftenposten, og derfor er avisen mye lik Pravda.

  3. Aftenposten og Ole Mathismoen er ikke akkurat gode eksempler på den frie, uavhengige, norske presse. De vokter seg vel for å ha åpne kommentarfelt til sine artikler om klima, og hvis de allikevel har dette modererer de bort kommentarer med et kritisk fokus til avisens budskap. Motsigelser til den «vedtatte» virkelighet aksepteres ikke… «The flat world community» ønsker å leve i fred i sin tro…

Legg inn en kommentar