Fakta, unnlatelser og manipulasjoner i Aftenposten

Klimanytt 192, av Ole Henrik Ellestad

Mediedebatten har fokusert på feilinformasjon kontra fakta. Problemet angår gitte opplysninger så vel som utelatelser eller tendensiøse fremstillinger av essensiell informasjon. Harald Stanghelle hadde i Aftenposten en artikkel med generell tilnærming til temaet. Da var det fristende å eksemplifisere, også med årsaker til og tiltak mot klimaendringer, i et innlegg sendt avisen 17. mars. Aftenposten refuserte innlegget 18. mars grunnet plassmangel (?). Teksten er gjengitt nedenfor i sin helhet etterfulgt av ytterligere eksempler.

Fakta og balanserte fremstillinger
Ole Henrik Ellestad, tidligere forskningsdirektør og professor

I Aftenposten 7. mars adresserte Harald Stanghelle medias rolle i fremstilling av rett og gal informasjon. Selv om media langt fra er feilfrie, i likhet med Internett, burde sentrale medier «samle seg om noen leirbål». En slik institusjonsbygging av den fjerde statsmakt er viktig for et velfungerende demokratisk samfunn som bygger på god og troverdig folkeopplysning og er vel verd pressestøtte.

Men har Aftenposten og øvrige norske medier belyst bredden i spørsmålene om flyktninger og innvandring inklusive konsekvenser for andre svake parter i samfunnet? Eller kommunesammenslåingen? Utover de konkrete nyhetshendelser, hvordan velges og iscenesettes de øvrige deler av det regisserte nyhetsbilde?

Er viktige miljøproblemstillinger belyst fra flere sider eller fremmes organisasjonenes ensidige syn? Har media bidratt til en god klimadebatt?

Aftenpostens senere artikler om biodrivstoff er bra, men kom for sent. Tidligere vellykket lobbyvirksomhet for biodrivstoff med høyere matvarepriser rammet fattigfolk, og burde vært avslørt. Drivstoff er også komplekse blandinger der biokomponenter har andre forbrenningskarakteristika som kan gi problemer med økt forbruk, tetting av filtre, miljøutslipp og motorskader – godt demonstrert på deler av den etablerte bilpark. Lettvinte politikerforslag får få motforestillinger. Vindmøller er et annet tendensiøst eksempel. Og har folk kjennskap til statsbudsjettets 25 milliarder kr årlig til klimafeltet?

Den 4. mars omtalte Kjetil Hanssen rekordvarmen i Antarktis med et arrangert bilde av to pingviner på et minimalt breflak. Assosiasjoner til lite is for isbjørner var åpenbar. Men den Antarktiske halvøy representerer bare noen få prosentpoeng av arealet, har betydelige variasjoner og er et hyppig reportasjeobjekt i varme perioder. Men når hele kontinentet er blitt litt kaldere og med rekordstor sjøis siden satellittmålingene startet i 1979 blir utelatelsen en feilinformasjon.

Aftenposten og utenlandsk presse skrev prisverdig om alvorlig kritikk etter evalueringen av FNs klimapanel (IPCC) i 2010: manglende vitenskapelige prosedyrer, usikkerhet og formidling av denne, rolleblanding og sammenblanding av vitenskap og politikk. Men hvor ble det av oppfølgingen, de mange påviste konkrete forhold som konklusjonene bygget på? Innlegg med eksempler er marginalisert, likeså flere tusen lekkede «Climategate» eposter. Heller ikke IPCC-rapporten i 2012 som konkluderte med at ekstremeffekter ville domineres av naturlige variasjoner de neste 20–30 år, ble omtalt. Tvert imot har menneskeskapte væreffekter på kloden blitt dominerende tema.

Mer påfallende er det at IPCC-dementier av tidligere alarmerende konklusjoner neglisjeres slik som: ingen økning i tropiske orkaner, tornadoer eller tørke og at Golfstrømmen ikke skal stoppe opp – forhold som skeptikere korrekt har hevdet hele tiden, og likevel blitt marginalisert i debatten. Da overtar nettsteder «leirbålfunksjonen».

Så dukket Aftenposten-reklamen opp: «Fakta og kunnskap du kan stole på!»

——————–
Det er fristende å supplere.

– Ole Mathismoen skrev om havnivåstigningen eksemplifisert ved forholdene i Venezia. Motinnlegg som henviste til de kjente naturlige årsaker som var omtalt selv i forskning.no et halvt år tidligere, ble avslått.

– Tørke i USA, Midt-vesten hadde stort oppslag. Riktignok hevdet en bonde, langt ute i artikkelen, at det hadde vært kronår i fjor, så han trodde ikke på menneskeskapte årsaker. Men da fokuseres på faktaruten med henvisning til verdens ‘ledende’ forskere og IPCC. Artikler som omtalte forholdene seriøst ble ikke sitert.

– Hvor er det blitt av omtalen av de varme 1920-40 årene? Med kraftig isreduksjon i Arktis, som nå. Norske myndigheters forsøk på å utelukke referanser til de varme 1930-årene fra IPCCs rapporter var ikke noe for Aftenposten. Og når omtalte avisen at Grønland ble kaldere fra 1935 til 1995, mens CO2-nivået steg markant?

  • hvorfor sløyfet Aftenposten i sin oversikt temperaturen på Nordpolen, kun Sydpolen i en lengre periode? For ikke å vise kulden i nord og isdannelse?

13 thoughts on “Fakta, unnlatelser og manipulasjoner i Aftenposten

  1. Yr.no er Propagandamaskinen nr.1 i Norge.
    I følge Wikipedia er definisjonen på Propaganda:

    Propaganda betegner i moderne språkforståelse en ensidig fremstilling av informasjon for at mennesker skal ta stilling til en sak på en bestemt måte;

    Men hvem har gitt NRK med våre egne skattepenger, mandat til å lure en hel befolkning med ensidig forskningsresultater, som kun får plass i oppslagene om de sier at kloden blir varmere og våtere, og villere. Ikke et pip da samme kilder normaliserer resultatene der etter.

    Hvilken useriøs lege ville sagt at du hadde høy feber, men unnlatt og si at den var normal i ettertid ?

    Egentlig trist at ikke en kanal som NRK kunne levert et saklig vitenskaplig faktabasert opplegg rundt dette.

    • Jeg google litt til på Propaganda, å legger her ved Virkemidler som brukes:

      Utelatelse: Det å ikke fortelle hele sannheten slik at det oppstår et feilaktig inntrykk. Og det ved å utelate viktig informasjon slik at folk trekker forhastede slutninger på grunnlag av det begrensede belegg som presenteres. Det som gjør denne metoden effektiv, er at de som ikke er informert om hele sannheten, ikke er istand til å få øye på det som er utelatt. Publikum blir bedratt til å begå ubalanserte vurderinger som følge av skjev fremstilling, som de ikke har bakgrunn for å øyne. Relavant informasjon er fjernet fra kilden. Utelatelser kan også brukes til å fremstille noe som noe uforståelig, grunnløst, absurd. Utelatelser forutsetter et budbringerens overtak, en tilgang til en informasjon som publikum ikke har tilgang til, eller som er vanskelig tilgjengelig for publikum.

  2. “Men når hele kontinentet er blitt litt kaldere og med rekordstor sjøis siden satellittmålingene startet i 1979 blir utelatelsen en feilinformasjon.”

    Har dere noen kilde for disse to påstandene? At det er kaldere, og rekordstor sjøis?

    Her er utsnitt fra NSIDC for 2017, som viser det motsatte av hva Ole Henrik skriver:

    Antarktis: http://imgur.com/rjHJzxB

    Arktis: http://imgur.com/PQRscCD

    Finnes andre kilder også som viser lignende trender og tall, så hadde vært nyttig å vite kildene for påstanden ovenfor.

  3. Aftenposten og tilhørende aviser sin arrogante og inkompetente bruk av begrepet ‘klimafornekter’ for å marginalisere selvstendig tenkende meningsmotstandere, og samtidig omfavnelse av 97%-svindelen, helt opp på sjefredaktørniva, gjør at disse avisene har gjort seg irrelevante i klimadebatten. Troverdigheten vil ikke kunne gjenopprettes før hele det sittende redaktørkorpset er luftet ut.

  4. Herværende Klimanytt omhandler det; – som i tidligere tider med rette ble omtalt som “den fjerde statsmakt”, Men det er en stund siden mediene fylte den rollen. Dengang politiske utspill ble møtt med kritiske spørsmål og nærgående analyser.
    Dagens medier, med NRK i spissen, har i vår tid trådt inn i rollen som politiske klakører. Som faktaformidler er de totalt verdiløse.
    Kanskje pressestøtte og liknende burde avskaffes. Støtte kan skape avhengighet. Avhengighet kan være vanskelig å fri seg fra.

  5. Jeg er ikke så opptatt av “fake news”, men unnlatelser er trolig det kraftigste verktøyet mediene benytter når det ikke passer i eget verdensbilde. At VG, Dagbladet og NRK går sammen i en slags moralsk enhet, kan tippe begge veier i befolkningen. Det er imidlertid korekt at nettet flommer over av alternative fakta – da med negativ betydning – når fakta benyttes som påskudd for en annen agenda, blant annet for å få klikk.

Legg inn en kommentar