Henrys lov og konsekvenser av denne loven

Gjesteinnlegg, forfattet av Bjørn Gunnar Steen

Steen er Cand.real 1974, med hovedfag i analytisk kjemi innen gasskromatografi/massepektrometri. 1975-1989 Lektor ved Bø vgs, 1989-2016 Ingeniør og laboratorieleder ved Høgskolen i Telemark. Har utgitt lærebokene «Himmelsk kjemi» på Høgskoleforlaget, en begynnerbok for studenter ved universitet og høgskoler i generell og organisk kjemi; AQUA 1 og AQUA 2 på Gyldendal, for kjemi 2. og 3. klasse på vgs. Redaksjonen takker Steen for dette gjesteinnlegget som oppsummerer hvordan KRs motpart i klimadebatten forstår Henrys lov (red.anm.)

Henrys lov
Henrys lov er en av naturlovene som er blitt mest omtalt i klimadebattene. Jeg har tidligere blitt kritisert av Klimarealistene fordi jeg – etter deres mening – har kverulert med Henrys lov. Men jeg har tydeligvis ikke kverulert nok, for Henrys lov er blitt og blir stadig mistolket som en temperaturlov gjennom mange år, noe disse sitatene er eksempler på:

Hans K. Johnsen (Om Jordguden, vitenskap og religion): «Temperaturen stiger først, så stiger CO2-innholdet i atmosfæren. Dette er uforenlig med gjeldende CO2-hypotese, men helt forståelig i forhold til Henrys lov som sier at varmt hav ikke kan holde på så mye CO2 som kaldt hav. Og, havet inneholder 50–70 ganger så mye CO2 som atmosfæren, så selv små endringer i havtemperaturen kan gi utslag i atmosfæren.»

Hans K. Johnsen: «Jeg tyr ikke til Henry´s lov for noe annet enn at varmt hav kan holde mindre CO2 enn kaldt hav. Der er vi vel enige?»

Petter Tuvnes (Temperatur og CO2): «At det er temperaturen som bestemmer CO2-nivået i atmosfæren (og ikke omvendt) stemmer med naturloven om absorbsjon av gass i væske (Henryloven).»

Det er tydelig at denne viktige loven trenger en mer utførlig omtale enn den er gitt tidligere, slik at ikke gale konklusjoner blir trukket mer enn de allerede er blitt.

Henrys lov, som ikke har et ord om temperatur i seg, lyder slik:

«Løseligheten av en gass i en væske er proporsjonal med partialtrykket av gassen over væsken
.»

Mye informasjon om Henrys lov kan du finne på lenken over. Det er også informasjon om Henrys lov mange andre steder, men her er det samlet og presentert på en meget oversiktlig måte.

Dersom vi skriver om til mer forståelig norsk og lar gassen være CO2, kan vi formulere Henrys lov slik:

Øker konsentrasjonen av CO
2 i lufta med en viss prosent, øker løseligheten av gassen i havet med den samme prosenten.

Matematisk skriver vi Henrys lov slik:

CCO2 (aq) = K H . pCO2  (g), der

CCO2 (aq) er konsentrasjonen av oppløst CO2 i havet.
pCO2  (g) er partialtrykket av CO2 i lufta.

KH kalles Henrys konstant. Denne er temperaturavhengig, og minker med økende temperatur i
havet. Det er derfor helt riktig at løseligheten av CO
2 (og alle andre gasser) i havet minker med høyere temperatur i havet, men det er ikke det som er Henrys lov.

Et av Klimarealistenes argumenter er følgende:

Det har alltid vært slik at først kommer varmen, deretter CO
2

Denne påstanden er helt riktig for de målingene som er gjort langt tilbake i tid. Av en eller annen grunn har temperaturen steget, havet blir varmet opp og avgir CO
2 til atmosfæren. Problemet kommer når dette blir «ekstrapolert» til også å gjelde det som skjer med klimaet nå, fordi det er en meget viktig forskjell på det som skjer nå og det som skjedde for lang tid siden: nå har vi store, antropogene utslipp av CO2 til atmosfæren. Og vi skal se at denne økingen av CO2 – konsentrasjonen i atmosfæren gjør det umulig for havet å netto avgi CO2 til atmosfæren. Henrys lov og Van’t Hoffs likning vil vise dette tydelig.

Hvilken situasjon har vi i dag?
Vi har en økende CO
2 – konsentrasjon i atmosfæren (et økende partialtrykk av CO2), noe som skulle gi en høyere løselighet av gassen i vann. Men vi har også en stigende havtemperatur, noe som skulle gi en lavere løselighet av gassen i vann. Disse to faktorene virker i motsatt retning, og det spørs da hvilken som er den dominerende. La oss for eksempel ta for oss tidsintervallet mellom 1970 og 2010. CO2-konsentrasjonen har økt slik grafen over viser:

Vi leser av (grafen over) ca. 325 ppm i 1970 og ca. 388 ppm i 2010, en øking på ca. 19 %

Havtemperaturen (i overflata) har endret seg slik grafen til venstre viser:

Grafen viser at havtemperaturen har steget omtrent 0,6 o C i overflata i løpet av de samme 30 årene. Jeg har hatt problemer med å finne den gjennomsnittlige havtemperaturen i overflaten på Internett, men bruker verdien 14,2 o C som utgangspunkt. Det spiller for så vidt mindre rolle hvilken temperatur som brukes. Det er stigningen som betyr noe for beregningene.

En 19 % stigning i partialtrykket til CO2 betyr en 19 % øking i løseligheten av gassen i vann, siden det er direkte proporsjonalitet. I realiteten blir nok denne økingen noe mindre, da både en minkende pH-verdi og en økende temperatur i vannet nedsetter løseligheten noe. Havtemperaturen har steget fra ca. 14,2 o C til 14,8 o C i løpet av disse årene. Denne temperaturen er selvfølgelig noe usikker, men vi vil bruke disse verdiene likevel til å beregne hvor mye verdien på Henrys konstant har sunket.

I den første linken til Henrys lov finner vi også Van’t Hoffs likning, som viser oss hvordan Henrys konstant varierer med den absolutte temperaturen i sjøen:

KH (T) = KH (T0) . e 2400(1/T -1/T0)

KH(T) er verdien av Henrys konstant ved temperaturen T.
KH(T0) er verdien av Henrys konstant ved referansetemperaturen T0 = 288,15 K (15 o C).
2400 er en størrelse som er ulik for ulike gasser løst i vann. Den er svakt temperaturavhengig,
men for små temperaturintervall kan vi regne den som en konstant.
Av tabellen i linken til Henrys konstant ser vi at
KH(T0) har verdien 0,034 mol/(L∙atm).
Nå kan vi beregne
KH(14,2) og KH(14,8) og se hvor mange prosent Henrys konstant har
sunket. Verdiene blir
 :

KH(14,2) = 0,0348 og KH(14,8) = 0,0342

Da har verdien på Henrys konstant minket med 0,0006/0,0348 . 100% = 1,7 % slik at løseligheten av CO2 i vannet har minket med 1,7 %. Dette kan ikke bety noe annet enn at det er helt umulig at havet netto har gitt fra seg CO2 under oppvarmingen. Påtrykket fra den økte konsentrasjonen i lufta er altfor sterkt.

Vi kan også bruke Van’t Hoffs likning for å regne ut hvilken temperatur havet måtte ha hatt dersom det skulle ha blitt avgitt like mye CO2 som det blir tatt opp. Ferdig utregnet blir denne temperaturen ca. 21 o C. Og skal havet bli en netto CO2-avgiver, må temperaturen være enda høyere. Påstandene om at avgassing av CO2 fra havet er årsaken til mye av økingen av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren er derfor feil.

To andre forhold viser det samme:

1) Skulle havet ha avgitt så store mengder CO2, måtte havet ha blitt mindre surt og pH verdien ville ha steget. Tvert imot så har den sunket, iht denne figuren.

2) Atmosfæren viser et stadig synkende innhold av den radioaktive isotopen 14C, som har
halveringstida ca. 5300 år. Det betyr at den CO
2 som nå tilføres, må komme fra forbrenning
av så gammelt materiale at denne isotopen er utdødd (> 50000 år). Og fossilt brensel som
kull, olje og gass er meget gammelt materiale. En graf som viser dette finner du her.


Så spørsmålet vi kan stille oss her, er følgende: Siden det ikke kan være havet som netto har avgitt CO2 – hvor kommer CO2– økingen i atmosfæren fra?

Fra mitt ståsted er svaret helt
klart: fra de stadig økende menneskeskapte utslippene.

Noe annet vi ofte kan lese i innlegg fra Klimarealister er følgende:

«Bare 2 % av et utslipp av CO2 forblir i atmosfæren, 98 % løses i havet» eller sagt på en annen måte: «Et utslipp av CO2 vil fordele seg i havet og i lufta i forholdet 50 : 1».

At slikt blir skrevet kan ha to ulike årsaker. Den første er at det er ca. 50 ganger mer CO2 oppløst i havet enn det er i lufta. Det er riktig, men denne verdien sier ingenting om hvordan et utslipp av CO2 vil fordele seg mellom luft og hav. Dette utslippet vil fordele seg i bestemte konsentrasjoner – ikke masser – bestemt av Henrys lov. Den andre årsaken er påstanden om at man ser dette forholdet direkte ut fra Henrys lov. Segalstad skriver følgende i linken :

«The equilibrium partition coefficient for the CO2 distribution between the atmosphere and ocean is approximately 1:50 (Revelle and Suess, 1957; Skirrow, 1975), given by Henry’s Law and the Henry’s Law Constant.»

Jeg utfordrer Klimarealistene til å synliggjøre for oss alle hvordan de kan se dette ut fra Henrys lov og Henrys konstant.

Vi tar utgangspunkt i den samme linken til Henrys lov:

Her får vi se flere måter å skrive loven på (alle er selvsagt helt riktige) med ulike verdier på Henrys konstant. Den mest interessante i denne forbindelsen er den som blir kalt «The dimensionless Henry solubility Hcc». Litt lengre ned på siden står det følgende:

The dimensionless Henry volatility

The Henry volatility can also be expressed as the dimensionless ratio between the gas-phase
concentration cg of a species and its aqueous-phase concentration ca :

KH cccg / ca = 1 / Hcc

In chemical engineering and environmental chemistry, this dimensionless constant is often
called the air–water partitioning coefficient K
AW . (Understreket av meg).

Som det står til slutt i sitatet er det først på denne formen det er mulig å se direkte av Henrys lov hvordan et utslipp vil fordele seg mellom de to fasene luft og vann. Begge fasene har her fått den samme benevningen (mol/L). Verdien av Hcc er ifølge tabellen 0,83 for CO2, noe som enkelt kan utledes ut fra Henrys lov og tilstandslikningen. Regner vi dette om, får vi

ca  = 0,83 . cg

Det er altså likevekt mellom CO
2 i vannfase og CO2 i gassfase når konsentrasjonen i øvre del av vannfasen er 0,83 ganger konsentrasjonen i gassfase rett over vannflata. Slik vil et utslipp fordele seg mellom disse fasene – milelangt fra noe 1 : 50 – forhold. Det vil selvsagt skje reaksjoner nede i havet som vil fjerne mye av den oppløste CO2 i vannet og gjøre at den totale mengden CO2 som løses opp, vil bli noe høyere, men fordelingen av gassen i oppløsningsfasen er slik som det står her. Omregnet til prosent vil det si at 45 % av CO2 løses i vann, mens 55 % tas opp av biosfæren på land eller forblir i atmosfæren. Dette stemmer svært så godt med verdiene IPCC har kommet fram til.

Hvis en ser på hva Klimarealistene mener om disse to temaene jeg har tatt opp, kan vi trekke
følgende to konklusjoner:

1) Mye av økingen av CO2 i atmosfæren skyldes avgassing fra havet pga. økt havtemperatur.

2) 98 % av et CO2-utslipp løses opp i havet.

Er det noen som ser selvmotsigelsen her?

Så kan en bare håpe at Henrys lov senere blir riktig sitert og ikke minst riktig brukt.

 

 

26 thoughts on “Henrys lov og konsekvenser av denne loven

  1. Takk til Bjørn Steen for utgreiinga av ein STATISK analyse av CO2-innhaldet i luft og vatn. Men han gløymer at CO2-innhaldet i luft og vatn er DYNAMISK.
    Lufta blir heile tida tilført enorme mengder CO2 frå jordskorpa og vulkanar i tillegg til dei vanlege utsleppa av CO2 frå omsetnaden i naturen der den minste delen er utslepp av CO2 frå brenning av fossilt materiale.
    Det overflødige CO2 i luft og vatn reagerer med kalkstein med fl. i havet og blir avleira som sedimentære bergartar i km-tjukke lag som me finn att i jordskorpa under havet. Når denne jordskorpa kjem på land, finn me desse sedimentære bergartane att m.a. i Alpane, Himalaya, Grand Canyon i mektige lag, og elles i mindre mengder andre stader.
    Når Bjørn Steen får tenkt seg om, vil han sjå at statiske analysar av CO2 har lite for seg.

    • Det var hyggelig å få en kommentar fra Engene igjen!

      Men Per Engene – jeg er da fullstendig klar over at alle likevekter er dynamiske, og at CO2 går begge veier i store mengder. Derfor har jeg understreket ordet netto – at det er umulig at havet netto har gitt fra seg CO2 til omgivelsene.
      Hva du mener med «overflødig CO2» har jeg lurt på mange ganger før, og er ikke blitt noe klokere.

  2. Man forstår veldig godt hvorfor klimamodellene feiler når man leser Steen. Å bruke lover som i utgangspunktet gjelder for et forholdsvis lite statisk område, til å beskrive hele Jordens atmosfære og hav, er det dømt til å mislykkes. Skuffende.

    • Da synes jeg det er påfallende at Klimarealistene gjennom mange år har brukt sin versjon av Henrys lov (dvs. temperaturavhengigheten) til å forklare hvor den økte mengden av CO2 i atmosfæren er kommet fra.

      • Som Segelstad har vist, har ikke økt/fallende temperatur de siste hundre årene påvirket CO2 innholdet i atmosfæren. Og hvor lite «vårt» bidrag er. Dermed blir spørsmålet hvor denne økte mengde CO2 kommer fra. Den geologiske historien forteller oss at havene har vært avgjørende for dette, og er det ikke da naturlig å peke på havene også i dag?

        • Nei, jeg er jo helt enig med deg at temperaturen ikke har påvirket CO2-konsentrasjonen de siste 100 årene, men konsentrasjonen har jo i aller høyeste grad økt. Og det er da jeg lurer på hvor denne økte mengden er kommet fra. Jeg prøvde jo å forklare ved hjelp av Henrys lov og Van’t Hoffs likning at havet umulig kan ha gitt fra seg CO2 netto til omgivelsene i løpet av denne tida, men forklaringen min var tydeligvis ikke god nok.

  3. Tragisk å lese slik tøv. Dette dreier seg ikke kun om en lov (Henrys lov), men om en rekke fysiske og kjemiske relasjoner der konklusjonen er krystallklar: CO2 styrer ikke temperaturen på jorden. Trist at en cand. real kan ha slike snevre syn på en komplisert natur. Plantene trives bedre med litt mer CO2. Det gir verden mer mat og et bedre klima i størstedelen av verden. Solen styrer klimaet sammen med jordens fysiske egenskaper.

    • Steen prøver ikke å beskrive helheten. Hans mål – og det er han klar på – er å sikre at én enkelt byggesten (Henrys lov) blant mange framstilles korrekt.

      På grundig og forståelig måte stiller han sterke spørsmål til mange tolkninger av Henrys lov gitt på disse sidene.

      En slikt framgangsmåte er altså «tøv»?

    • Nå har Raaen allerede gitt et godt svar på dette innlegget, men jeg synes det er riktig at det blir pekt på hva som er galt i innlegget mitt og at ikke alt avfeies som tøv uten at dette er gjort. Dersom du kan overbevise meg at jeg har skrevet noe som er direkte feil, tar jeg ingenting for å gå tilbake på dette. Feilfrie folk finnes ikke.

  4. Bare noen dumme spørsmål: Hvorfor snakkes det om CO2 i atmosfæren når den vitterlig er her nede på bakken. CO2 er jo tyngre enn O2 grunnet karbonet. Fotosyntesen skjer jo også her på bakken hvor CO2 omgjøres til O2

    • Selv om CO2 helt riktig er tyngre enn de andre gassene i luft, vil alle gasser fordele seg jevnt i lufte ved diffusjon. CO2 finnes ikke bare nede på bakken.

  5. Nå ja kjemikeren her gjør som fysikerne og tror at klima handler bare om fysikk og kjemi,men makroøkologien er langt mer komplisert en som så.Det som er helt klart er at noe må komme fra havet det ser vi under El ninjo episoder. Under forutsettning at CO2 er en langlivet gass med levetid i atmosfæren på hundre så så vil CO2 fra alle El ninjoene siste hundre årene fortsatt befinne seg i atmosfæren.Henrys lov
    eller ei. Henrys lov er grei den men det kompliserende med denne loven er at temperaturen varierer fra frysepungtet til over 30grader samtidig så noen steder tas CO2 opp noen steder frigjøres den, så det skal godt gjøres å finne eksakt mengde fra havet, Et annen naturlov som har betydning, stiger temperaturen så frigjøres det mer CO2 fra jordsmonnet, nedbryterne er vekseklvarme.responsen i den levendebiomassen er større tilvekst som svar på økt tilgang på CO2 og næring.Kloden har blitt ca.30% grønnere, det betyr flere som ånder. menneskene har blitt ca 5milliarder flere siden industrirevulosjonen alle disse ånder. og kilden til denne økte åndingen kommer fra jordsmonnet.temperaturen er driveren til både abiotisk og biotisk nedbyrting og frigjøring av CO2. Med andre ord varmen kommer først CO2 etterpå. Fysikernes eneste holdepungt er at CO2 absorberer langbølget stråling fra jorden. Men CO2 kjenner man ikke den prosentvise klimasensiviteten på.

    • Jeg prøvde i innlegget mitt å presisere at havet netto (understrek netto!) ikke har kunnet avgi CO2 til atmosfæren i løpet av den tida der CO2-innholdet har steget så kraftig som nå. Jeg er fullstendig klar over at havet avgir CO2 til lufta når det blir varmet opp, og tar opp CO2 fra lufta når det avkjøles, men jeg snakker hele tida om netto opptak eller avgiving av gassen. Og med det sterke påtrykket av CO2 i atmosfæren er det nødt til å være et netto opptak av CO2 til havet og ikke omvendt. Når du skriver at det skal godt gjøres å finne eksakt mengde fra havet, vil det være mer riktig med eksakt mengde til havet.

      Din siste konklusjon om at varmen kommer først og CO2 etterpå klarer jeg dessverre ikke å kommentere. Så langt jeg kan se har du ikke motbevist påstanden min om at dette ikke gjelder nå.

  6. Takk til Steen for utførlig forklaring av Henrys lov, som jeg og mange andre har omtalt på en forenklet måte, – ofte for ikke å lage for lange artikler.
    MEN:
    Sitat Steen:
    «KH kalles Henrys konstant. Denne er temperaturavhengig, og minker med økende temperatur i
    havet. Det er derfor helt riktig at løseligheten av CO2 (og alle andre gasser) i havet minker med høyere temperatur i havet, men det er ikke det som er Henrys lov.»
    og
    Petter Tuvnes (Temperatur og CO2): «At det er temperaturen som bestemmer CO2-nivået i atmosfæren (og ikke omvendt) stemmer med naturloven om absorbsjon av gass i væske (Henryloven).»
    Det er ingen motsetning her!
    Dessuten:
    Figuren som viser havtemperaturen fra 1880 til 2014 stemmer med hva Ernst-Georg Beck har publisert om CO2 målinger som viser mer CO2 i atmosfæren i den varme perioden omkring 1940 (før IPCC mener utslipp av CO2 er av betydning), noe som IPCC ignorerer. Se
    http://www.klimarealistene.com/2015/04/20/karbonkretslopet-for-og-na/
    Det kan ikke forklares på annen måte enn at havtemperaturen har stor betydning for CO2-innholdet i luften.

    Jeg har forenklet konsekvensen av Henrys lov i mine artikler, men verden er ennå mer komplisert enn hva Steen beskriver:
    Havtemperatur varierer fra frysepunkt til langt over 30 grader C.
    Havstrømmene har vi ikke full oversikt over.
    Biologisk aktivitet i hav, på land og ikke minst under jordoverflaten som følge av temperaturendringer er dårlig kartlagt.
    Vulkansk aktivitet er dårlig kartlagt i havet.
    Humlum, Solheim og Stordahl har slått fast at temperatur endres først i havet, så på land og deretter endres CO2 i luften.
    Dette falsifiserer FN IPCC sin klimamyte!

    • «Humlum, Solheim og Stordahl har slått fast at temperatur endres først i havet, så på land og deretter endres CO2 i luften.
      Dette falsifiserer FN IPCC sin klimamyte!»

      Det bør være interessant om Humlum viser seg på siden her (hans kolleger er her ofte) og sier litt om din påstand han må forsvare. Det er veldig betryggende for debatten og troverdigheten til Klimarealistene at man slipper til fagfolk utenfra med annet ståsted. Det gjør at vi enten står enda tryggere på eget standpunkt eller endrer mening. Altså får klimadebatten en fruktbar mening.

    • Det er dessverre påfallende at det som egentlig er Henrys lov (proporsjonaliteten mellom partialtrykket og konsentrasjonen i havet) stort sett blir «glemt» av Klimarealistene, mens de legger enorm vekt på at verdien av Henrys konstant minker med økende temperatur. Tuvnes nevner ikke denne første – og viktigste – delen av Henrys lov i sitt innlegg, og du skriver selv at du har forenklet konsekvensen av Henrys lov i dine artikler. Ja, det er mildt sagt en forenkling når konklusjonen din blir motsatt av den reelle. Du har så god peiling på fysikk at du sikkert kan fastslå om utregningene mine er riktige eller gale. Dersom du ikke finner noen feil, forstår jeg ikke konklusjonen til Humlum, Solheim og Stordahl.

      Ja, det er mye vi ikke har full oversikt over. men Henrys lov og Van’t Hoffs likning har vi full oversikt over, og det er disse to som forteller oss at havet ikke netto kan ha avgitt CO2 til lufta i de senere årene.

  7. I tillegg til mitt tidligere spørsmål til forfatteren, må jeg legge til at dette er et glimrende og klargjørende innlegg i debatten.
    Realister må gjøre hjemmeleksen sin grunndig før vi slenger med leppa. Det ville være temmelig pinlig å bli tatt med buksa nede av IPCC-leiren i vitenskapelige spørsmål. Det bør være omvendt.

  8. Med dette resonnementet i bakhodet er det vanskelig å forstå naturhistorien på dette området. CO2-utslipp fra menneskelig aktivitet anses som marginalt før 1950 da utslippene begynte å øke for alvor. Derfor er det vel de siste 70 årene som bør analyseres. Vi pøste altså ut økende mengder CO2 fra krigens dager uten noen effekt på globale temperaturer før eventuelt i slutten av 70-tallet og det varte til slutten av 90-tallet. Siden har vi hatt en hiatus, varmepause, globalt, kun avbrutt av et par El Niño’er som handler om vær. Nå er vi inne i en fallende temperaturtrend til tross for stadig høye CO2-utslipp.
    Det er vanskelig å se at det ene er årsak til det andre her, derfor bør vi vel slå oss til ro med at naturen håndterer dette samme hva vi foretar oss og at sol, vanndamp, skyer vinder og havstrømmer driver klimaet sammen med astronomiske forhold. Varmetopper har vi hatt mange av uten menneskehjelp, middelalderen, 1940 og kanskje sogar 1998 i moderne tid…

    • Det rokker trolig ikke ved Steens argumenter rundt hvordan Henrys lov fungerer. Hvordan CO2 påvirker temperaturene, er ikke direkte knyttet til denne loven og forklaringen?

      • Jeg peker ikke på Henrys lov og den kan ikke være annet enn ett element i en forklaringsmodell når det gjelder klimaendringer i det lange løp. Det er en stor mengde x’er i denne klimaligningen og mye forskning som gjenstår før alle viktige mekanismer er avdekket og forstått…

  9. Spørsmål til Steen. Hvordan blir løseligheten av CO2 hvis en ser på temperaturfordelingen fra ekvator og ut til polene og også hvis en ser på temperatur-trykkforhold i havdybden? Jeg har tidligere sett figurer som illustrerer ujevn fordeling av CO2 i atmosfæren med breddegrad, uten at jeg vet om dette virkelig er tilfelle.

    • Nå spør du nok om mer enn en vanlig kjemiker kan svare på. men det er klart at CO2 løses mer i havet (jeg regner med at du spør om løseligheten i vann) i det kalde polare vannet enn ved ekvator.

      Når det gjelder løseligheten av CO2 som funksjon av trykket, fant jeg en artikkel her som viste at løseligheten økte når trykket økte fra 1 til 2 bar. Mer kjenner jeg ikke til dette.

      http://www.lenntech.com/abstracts/2217/parameters-affecting-the-solubility-of-carbon-dioxide-in-seawater-at-the-conditions-encountered.html

      • Det er altså en mulighet for at overflatevannet som er i likevekt med CO2 i atmosfæren, blander seg ned i havdypet hvor løseligheten er større. Og det er også en mulighet for at overmettet kaldt vann fra havdypet vil gi fra seg CO2 hvis vannet kommer opp til overflaten. Det kan bli komplisert å si noe om dette. Vet vi noe som helst om innholdet av CO2 og karbonater i havdypet?

      • Et litt sent innlegg i debatten pga reise, men jeg vil takke Steen for hans presentasjon, og også takke KR redaksjonen for at de aksepterte dette gjesteinnlegget. Steen reiser et spørsmål som jeg som KR-medlem har spurt meg selv om og har reist muntlig internt ved noen anledninger, nemlig påstanden fra enkelte KR-medlemmer om at Henrys lov viser at 98% av økningen av CO2 i atmosfæren blir opptatt av havet. I likhet med Steen, har mine litteraturstudier på internett om Henrys lov gitt en dimensjonsløs faktor på 0.83 ved 15C, dvs at kun 45% økningen av CO2 opptas av vannet, resten forblir i luften.

        Men dette er selvfølgelig altfor primitivt for situasjonen i atmosfæren og havet. Henrys lov ble utviklet i laboratoriet, med en begrenset mengde gass over en begrenset mengde veske, ikke med mange km atmosfære over dype hav, og uten å ta hensyn til fotosyntesen på land og i havet, strømninger og temperaturvariasjoner i atmosfæren og i havet, kjemiske prossesser i havet, etc.

        Når det gjelder de kjemiske prossesser i havet, så reagerer CO2 med vann i flere faser:
        CO2 _ H2CO3 (karbonsyre) _ HCO3- (bikarbonat) _ CO3– (karbonat), alt i veskeform. Isolert er vel dette en prossess i balanse iht Guldberg-Vaages massevirkninslov ved konstante ytre forhold- Imidletid, forholdene er ikke konstante:
        I venstre ende av denne prossessen opptas CO2 av planteplankton, som er føde for dyreplankton, som igjen er føde for fisk og sjødyr. I høyre ende av prossessen reagerer CO3– med Ca++ og Mg++ ioner, sendt ut i havet via elver, blir i denne reaksjonen til kalsium- og magnesiumkarbonat, som er faste stoffer og derved synker til bunns, sedimententeres og blir til kalkstein og dolomitt over millioner av år. Med andre ord, opptaket av CO2 i havoverflaten blir konsumert i begge ender av denne kjemiske prossessen, og gir rom for nye opptak av CO2 i grensesnittet mellom atmosfære og hav, iht Henrys lov

        Et annet spørsmål er hvordan CO2 bringes ned i havdypet. Hvis det er slik at forholdet mellom CO2 (eller karbon??) i atmosfæren og havet er ca 1:50, hvilke prossesser styrer dette? Det kan i hovedsak ikke være Henrys lov??

        Jeg har lenge hatt et ønske om at Klimareasltene setter søkelys på de spørsmål som er berørt over (hvor jeg i tillegg vil nevne den såkalte «Revelle faktor»),

        • KORREKSJON til mitt innlegg: Jeg husket feil, den dimensjonsløse volatiliteten på 0.83 i Henrys lov er for en referansetemperatur på 25C (298.15K), ikke 15C som jeg skrev. Det ser ut for meg som Steen har gjort samme feilen. Jeg har ikke fått sjekket i hvilken grad dette slår ut i regnestykket til Steen.

        • Det er gledelig å se at også en klimarealist stiller fornuftige spørsmål og ikke bare godtar det som blir lagt fram som den eneste sannheten – jfr. at 98 % av et utslipp av CO2 blir tatt opp av havet. Og jeg er slett ikke uenig at jeg forenkler denne løsningsprosessen, siden fjerning av oppløst CO2 ved fotosyntesen i havet og utfelling av kalsiumkarbonat vil øke løseligheten ifølge Le Chateliers prinsipp, vel og merke dersom det er likevekt i systemet. Det tviler jeg egentlig sterkt på at det er, da vi har en stadig økende CO2-konsentrasjon i lufta.

          Men uansett viser utregningene mine at havet netto ikke kan ha gitt fra seg CO2 til omgivelsene, og det var det som var hovedhensikten med innlegget mitt.

          Så har du helt rett i at utregningen min ble gjort ved 25 grader og ikke ved 15 grader. Siden 15 grader er nær en (selvsagt noe usikker) snittemperatur i havet, burde jeg ha brukt denne temperaturen. Nå har jeg regnet ut den dimensjonsløse konstanten på ny ved hjelp av tilstandslikningen, og ved 15 grader er verdien 0,80. Det stemmer godt at verdien synker med økende temperatur.

          Takk for korreksjonen!

Legg inn en kommentar