Global temperatur for april

Vi har temperaturdata for april måned fra UAH. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for april viser en liten oppgang, men er også i samsvar med det lange opphøret i statistisk signifikant  global oppvarming som er beskrevet i FNs klimapanels siste hovedrapport fra 2014. For mer informasjon om værfenomenet El Nino som hadde sin topp i februar 2016, se Klimanytt120. TLT-dataene er fra lavere troposfære.

UAH Data
UAH står for «University of Alabama Huntsville», som publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt for perioden 1981-2010. April 2017 har med (+0,27 C) gitt oss en liten oppgang fra verdien (+0,19 oC) i mars. Nordlige halvkule er kaldere (0,27 oC nå, ned fra 0,30 oC i mars). Sydlige halvkule ble varmere (0,26 o C for april, opp fra 0,07 C i mars) (Klikk i figuren for å se en større versjon). En detaljert forklaring på dataene i figuren er her.

Hvorfor er satellittmålt temperatur viktigst?
Mange spør seg hva man skal forholde seg til, satellittmålt eller bakkemålt temperatur? Her er det en skal huske på den opprinnelige alarmistiske påstanden: Våre utslipp av CO2 skulle forårsake kraftig global oppvarming i form av en større varmeflekk («hotspot») i troposfæren ved ekvator. For å få bekreftet at denne påstanden er gal, (bygd på hypotesen om den CO2-drevne globale oppvarming), så må man følge temperaturen i troposfæren, og ikke der det tilfeldigvis befinner seg termometre på bakken.

Siden satellittmålingene viser at hypotesen om den CO2-drevne globale oppvarming er feil (falsifisert), så ønsker de i IPCC-leiren å forholde seg til bakkemålt temperatur fra HadCRUT eller NOAA/NASA-Giss istedet (jfr. neste figur lengre ned).

Hvordan er teknologien for satellittmålinger?
Satellittmålingene har vesentlig bedre dekning og gjøres oftere og med mer kontrollerbare metoder enn bakkemålinger.
Målingene baserer seg på mikrobølgemålinger for oksygen i atmosfæren. Målingene kalibreres mot høypresisjons platina termometre som igjen er kalibrert mot laboratoriestandarder før satellittene skytes opp. Roy Spencer forteller at nøyaktigheten ligger fra 0,01 til 0,1 grad. Infrarød temperaturmåling er en moden teknologi, først tatt i bruk for 100 år siden. Leserne er sikkert også kjent med de infrarøde febertermometrene som måler temperaturen i øret med en oppløsning på 0,1 grad. At satellittmålingene gir representative og korrekte data bekreftes av at resultatene stemmer godt overens med måleresultater fra værballongene.

Vær er ikke klima
For de som er interessert i været der de bor, er det selvsagt det lokale termometeret som er viktigst. Men dette termometeret er satt opp for å gi deg værdata, ikke for å identifisere lange klimatiske trender.

Målingene i troposfæren og på bakken måler ikke det samme, og for sistnevnte er største utfordring at man ikke er i nærheten av å ha tilstrekkelig med termometre for å måle gjennomsnittlig global temperatur, en verdi som langt på vei er verdiløs fordi klimaet bestemmes av regionale forhold. Og fordi observert temperatur regionalt enten vil være kaldere eller varmere enn det globale gjennomsnittet.

Skandaløse manipulasjoner av bakkedata for temperatur
Målingene fra NASA-Giss gjort på bakken blir systematisk etterjustert, slik at den temperaturrekorden fra f.eks NASA-Giss som du jevnlig kan lese om, i løpet av de neste 12 månedene vil vise opptil 12 ulike verdier. Bare en av disse kan være riktig. NASA-Giss har ca 600 globale soner med termometre, de ønsker seg nesten 3000 soner for å kunne beregne globalt gjennomsnitt for temperatur og må derfor konstruere resten av dataene. I praksis utgjør justeringene til NASA-Giss administrativt menneskeskapt oppvarming fordi man ustanselig endrer på fortidens temperatur.
http://www.geoforskning.no/blogg/item/administrativt-menneskeskapt-klimaendring

Manipulasjon av data kan gjøres på mange måter, eksempelvis er det stor forskjell på y-aksene i figurene for temperatur fra sted til sted.

Institusjoner som er eller har gjort seg avhengige av midler som er bevilget av politikere som er skremt av klimautviklingen, vil rimeligvis bruke en oppblåst skala på y-aksen som vist i figuren til venstre (nederst til venstre i figuren navn på noen av dem som holder på slik).  Bratte kurver kan gi et større konkurransefortrinn når det gjelder bevilgninger. Normalt får man forskningsmidler hvis man sannsynliggjør at det er et problem på et fagfelt, fulgt av forskning som går inn i problematikken. Klimafeltet er unikt fordi det er omvendt, med politisk beslutning først om at det eksisterer et klimaproblem. Deretter strømmer pengene ut slik at forskerne kan lete etter problemet.

Men for folk flest som skal forholde seg til det daglige liv, med en temperaturskala som reflekterer vår virkelige verden, så er det naturlig med en y-akse som er mer lik den vi har i vanlige termometre. Bruker man hele grader Celsius eller hele grader Fahrenheit som i figuren til venstre, så ser det noe annerledes ut  Og det sier seg selv at det ikke er lett å få forskningsmidler til å forske på global oppvarming ved bruk av figuren til venstre. Temperaturen er faktisk bemerkelsesverdig stabil, noe også Nobelprivinner Ivar Giæver kommenterte i Aftenposten den ene gangen i 2011 redaksjonen tillot ham å skrive om klimaet i avisen.

Hva er da korrekt?
Det som interesserer folk flest, er om det i et lengre perspektiv blir kaldere eller varmere. Av en eller annen merkelig grunn får man alltid forelagt seg temperaturdata som starter for 100 eller 150 år siden. Men alle vet at med data fra lengre epoker får vi et riktigere bilde av situasjonen enn med en kortere tidsskala. La oss  istedet spørre om vår planet er inne i en uvanlig kald eller uvanlig varm epoke, eller noe midt imellom?

Figuren til venstre er et resultat av analyse av oksygenisotoper i sjøvann, hentet fra denne forskningen. Som man ser har vår planet opplevd flere lange epoker hvor istidene kommer og går, avbrutt av lange epoker uten istider. Vi må faktisk hele 300 millioner år tilbake for å finne en lengre epoke som er like kald eller kaldere enn den vi nå er inne i.

Det er altså ingen tvil om at Erik Tunstad hadde rett da han skrev på forskning.no at vår planet nå er inne i en av sine kaldeste og mest CO2-fattige epoker noensinne.

 

17 thoughts on “Global temperatur for april

  1. Det spørges om faktisk status for isbjørnbestanden.
    For 50 år siden var det kun mellom 5.000 – 10.000 isbjørner.
    I de senere tiårene har bestanden vokst jevnt og trutt, tross alle ukvalifiserte dommedagsvarsler fra klimaaktivister i de ulike leire.
    Og denne utviklingen fortsetter: De siste 10 år har antallet isbjørner økt med hele 27 prosent, fra 22.500 i 2005 til 28.500 i 2015.

    Det er fristende å sitere Marc Morano på nettsiden ClimateDepot.com.:
    «Den største trusselen som isbjørner kan stå overfor er den informasjonen som er lagret på datamaskinene til vitenskapsmenn og som spår at isbjørner vil være nærmest utryddet noen tiår frem i tid».

  2. Her er del vel på sin plass applaudere den klargjørende Figur 3.

    Saken hadde vel blitt enda tydeligere om man hadde lagt til to horisontale linjer som viser temperaturen ved hhv. istid og helt isfri jord. (Som bl.a. innebærer et spenn i havnivå på over 200 m.)
    De ligger begge nær midten av figuren, med en innbyrdes avstand som neppe er større enn 20 °F.

    Og hva som klargjøres? Martin Hovland og hans Råd har ikke ambisjoner om å være en seriøs stemme i klimadebatten.

  3. Kan redaksjonen forklare hva det å synliggjøre variasjon og utvikling i data ved å velge x- og y-akser som er skalert til utfallsrommet, slik at det faktisk er mulig å avlese denne utviklingen, har med manipulasjon av data og gjøre?

    • Hva er det som gjør at du har vanskelig for å forstå at enkelte velger skala på Y-aksen avhengig av hvilket budskap man ønsker å gå ut med?

      Professor Lindzen ved M.I.T. har påpekt dette fenomenet en rekke ganger, men du forholder deg vel sjelden til hva forskere og forelesere ved M.I.T. har å berette?

      mvh
      Geir Aaslid

      • Javel, Herr Aaslid, la oss naa s… snip… (Moderator: Oestensen, du må skrive tekstene dine selv, uten trolling og spamlenking)

        • MIT som institusjon har som maal aa redusere utslipp av CO2 og andre klimagasser. Det kommer helt tydelig frem av deres nettsider. Saa hva Lindzen mener om y-akser har da ingenting med MIT som institusjon aa gjoere…

            • Javel, da kan du jo dokumentere paastanden «øremerkede midler fra tidligere år til politisk begrunnet forskning» (paa MIT) samt greie ut for oss uinnvidde hva som «foreleses i de enkelte klimarelevante naturfagene » paa MIT?

              • Aaslid kan ikke begrunne den påstanden. Det er hans usvikelige tro at han har rett, men det nærmeste han kommer begrunnelse er «climategate».

                ..dette til opplysning når han lurer på hvorfor han ikke blir tatt seriøst i det offentlige rom.

                • Det er jo synd at …snip (Moderator: Østensen, du er tidligere advart mot å trolle i kommentarfeltet)

                • For aa komplementere: Det er uten enhver tvil at studentene ved fakultetet for klimastudier ved MIT (earth, atmospheric and planetary sciences) laerer at antropogene CO2-utslipp spiller en vesentlig rolle for klimaet. Derfor er det noe spesielt at Aaslid angriper Lackner for aa ikke forholde seg til hva som foreleses paa MIT naar det strengt tatt er akkurat motsatt.

      • Når en variabel parameter er målt over et visst utfallsrom og denne variasjonen gjøres ulesbar vha. en graf som ikke har passende akser, er dette manipulasjon. Verken 0 eller 110 grader Fahrenheit ( ca. -17 og over 40 grader C) som årlig middeltemperatur på kloden er ikke aktuell for oss mennesker. Sorry, lite imponert!

        • Skrivefeil i mitt siste innlegg, beklager. Det skulle ha stått:
          Verken 0 eller 110 grader Fahrenheit ( ca. -17 og over 40 grader C) som årlig middeltemperatur på kloden er aktuell for oss mennesker.

  4. Flere har påpekt ovenfor redaksjonen at det er enda kaldere nede på bakken enn oppe i troposfæren, blant annet som vist her: http://www.thegwpf.com/global-temperatures-plunge-0-5-celsius-in-april/

    Imidlertid har vi som redaksjonell linje valgt å følge satellittmålt temperatur mer detaljert, og legge mye mindre vekt på de mindre nøyaktige bakkedataene (en blanding av havdata, land data og data som rett og slett er oppfunnet for områder der det mangler termometre) siden denne informasjonen finnes så mange andre steder.

    I motsetning til NRK og andre så leter ikke redaksjonen etter de temperaturene som i størst grad er politisk korrekte og kan inngå i en regissert kampanjejournalistikk.

    • Det er mye skriverier om den katastrofale issmeltingen i Arktis for tiden. med medfølgende isbjørndød. Er det mulig å få en balansert vurdering av dette fra KR? Isbjørnene trenger jeg ingen kommentar på. De lever ettersom jeg forstår i beste velgående. Er issmeltingen anormal, eller er den medieskapt?

      • Mediedekningen på is i Arktis har vanligvis en topp rett før større internasjonale konferanser hvor politikere deltar og mer presseomtale gir større bevilgninger til de som forsker på forhold i Arktis. Ekstra alarmistisk omtale har en tendens til å øke sjansen for ekstra mye penger i kassen, men ikke alle opptrer så useriøst.

        Ser man på havisens utstrekning og volum ved http://www.climate4you.com (velg fanen sea ice), så ser man at utstrekningen er noe lavere i år, men volumet ser ganske så normalt ut. Det meste av Arktis er dekket av 1,5 til 2m tykk is og passasjene forskipsfartbåde i NØ og NV er fullstendig stengt. Nord og Nordvest for Grønland ligger som vanlig den aller tykkeste flerårlige isen, 4 til 5 meter tykk.

        Intet av det som skjer er i strid med det man kan forvente av naturlige klimaendringer. Tidlig i september får man status for det årlige isminimum i Arktis, med informasjon om hvordan vind og havstrømmer har påvirket situasjonen.

        Hovedtendensen er at somre med sterk issmeltning etterfølges av vintre med sterk tilfrysning.

        Mvh
        Geir Aaslid

Legg inn en kommentar