Kaldere sol

Av Harald Yndestad, Dr.philos., professor emeritus, NTNU Ålesund

Vi gjengir i dag, med forfatterens tillatelse, en kronikk som stod i Sunnmørsposten 9. juni i år. (Foto: NTNU arkivfoto)

Vår oppfatning av solen, preger vår forståelse av klimaet. Stråling av varme fra solen har siden Aristoteles, vært betraktet som konstant. Da Galileo rettet sin nye kikkert mot solen, og oppdaget han at solen hadde svarte flekker.

Solflekkene endret seg over tid, og varslet en aktiv sol. Antall solflekker ble til en dataserie, som viste at de kom i perioder på ca. 11 år. Der var altså noe forutsigbart i naturen, som styrte aktiviteten på solen.

På 1800-tallet la en også merke til at der var en sammenheng mellom kalde klimaperioder og perioder uten solflekker. Det var et varsel om at varmen fra solen ikke er konstant. Solen kan ha påført oss kaldere klimaperioder, kalde perioder som kan komme tilbake.

I den senere tid har iskjerneprøver fra Grønland gitt oss en ny generasjon dataserier som over flere tusen år viser endringer i temperatur og stråling fra solen. Kalde klimaperioder med redusert stråling fikk navn som: Oort (1010-1070), Wolf (1270-1340), Spörer (1490-1550), Maunder (1640–1720) og Dalton (1790-1820).

Det tydet på en aktiv sol, som kontrollerer kalde og varme klimaperioder. Endringene i solaktivitet i den senere tid, varselet en mulig ny kald klimaperiode, kanskje allerede om noen få 10-år. En Maunder-periode tilsvarende 1600-tallet, eller en Dalton-periode, tilsvarende 1800-tallet.

Klima og konstant sol
Solflekker forteller noe om aktiviteten på solens overflate. Varme til jorden tilføres via elektromagnetisk stråling. Satellittbasert måling av stråling fra solen starta først i 1979. Etter noen år med målinger, var der tilgjengelig en kort satellittbasert dataserie med direkte stråling fra solen.

Målingene ble tilpasset en statistisk modell (lineær regresjon), trolig for å redusere usikkerhet i måling. Men en slik modell skiller ikke mellom usikkerhet måling og naturlige variasjoner. Resultatet ble registrering av en tilnærmet konstant stråling fra solen. (Illustrasjonen er sitert fra Sunnmørsposten, foto av JOHAN SWANEPOEL / SHUTTERSTOCK / NTB SCANPIX)

Målingene ble forlenget bakover til 1800-tallet, og vi fikk en dataserie (PMOD) som viste en tilnærmet konstant stråling fra solen. I klimapanelets 5. rapport fra 2013, fremgår det at fra 1890 har solen endret global temperatur mellom 0 og 0.1 grader. Altså en konstant sol, som i læren fra Aristoteles. Økning i global temperatur var i samme periode ca. 0.9 grader. Når solen er konstant og global temperatur stiger med ca. 0.9 grader, er det noe som ikke stemmer. Spørsmål var, hvor kan denne varmer kommer fra? Forklaringen ble at veksten i global temperatur på 0.9 grader, mest sannsynlig, er menneskeskapt. Forårsaket av klimagassen CO2.

For målinger fra 1960 viste at der i samme periode hadde vært en sammenheng mellom vekst i CO2 og vekst i global temperatur. Om veksten i CO2 fortsetter, vil CO2 kunne drive opp global temperatur med 2 grader fram til 2050 og 4 grader fram til 2100. Vi fikk så forestillingen om at en kan regulere global temperatur, ved å regulere utslipp av CO2. Men ser en litt nærmere på dataseriene for stråling fra solen, global temperatur og CO2, ser vi er at det er solen varmer opp havet, og at oppvarming av havet fører til mer CO2.

Klima og variabel sol
Hypotesen om global oppvarming vokste fram i kraft av at vi manglet en samla forståelse av årsaken til naturlige klimaendringer. Samtidig vokste det fram en gryende skepsis. En skepsis forankret i at klimapolitikken stolte mer på modeller av naturen, enn på reelle målinger av naturen.

Iskjerneprøver viste spor etter en aktiv sol og store temperaturvariasjoner over tusen år. En ny dataserie (ACRIM) over direkte stråling fra solen, uten justering av satellittdata, viste en variabel sol med variasjoner på ca. 0.3 % over 300 år. En variabel sol som kunne forklare variasjoner i global temperatur over flere hundre år.

Iskjerneprøver fra Grønland viste at mottatt strålingen fra solen har periodiske endringer over flere tusen år.

Spørsmålet var så hva som kan være kilden til periodene. Kan der være en underliggende årsakenes årsak, som påvirket stråling fra solen og som påvirker klimaet på jorden?

I 2014 starta vi ved NTNU i Ålesund et arbeid for å analysere helt nye dataserier for stråling og solflekker fra solen. Et arbeid som ble publisert i tidsskriftet New Astronomy i (august) 2016 (med Yndestad og Jan-Erik Solheim som forfattere, red. anm.). Denne undersøkelsen viste, for første gang, at stråling fra solen har forutsigbare perioder, styrt av de fire store planetene: Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun.

…stråling fra solen har forutsigbare perioder, styrt av de fire store planetene: Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun
Harald Yndestad

Forklaringen er at gravitasjon fra planetene påvirker sirkulasjonen i solens indre dynamo. Solens indre dynamo påvirker stråling fra solens overflate, som leverer stråling til jorden.

Skal en beregne gode prognoser for framtiden, må en ta utgangspunkt i noe forutsigbart. Med nye dataserier over stråling fra solen og forutsigbare perioder fra de fire store planetene, kunne en forklare de kalde klimaperiodene over 1000 år og hvorfor vi fikk et gradvis varme klima fra 1800-tallet. De nye dataseriene for stråling fra solen over 300 og 1000 år, viste samtidig at vi framover mot 2050 kan forvente en periode med gradvis mindre stråling fra solen. En «kaldere sol». Kanskje til det nivået vi hadde på 1800-tallet.

Naturen rår
På 1800-tallet studerte George H. Darwin (sønn av Charles) dataserier over målt havnivå utenfor London.

Han fant da at lange perioder i solsystemet hadde makt over tidevannet, og starta samtidig diskusjonen om månens kunne påvirke klimaet. I 1960-årene kom datamaskiner med en ny generasjon metoder for å undersøke klima dataserier. En fant da klimaet ikke hadde helt tilfeldige endringer over tid. Klimaet var påvirket av kjente astronomiske perioder med referanser til månen, solen og solsystemet.

I de senere år er har leting etter olje gitt oss en ny generasjon metoder for å analysere lange dataserier. Med nye metoder kan nå vi nå studere mer i detalj hvordan klima følger endringer i stråling fra solen og tidevann styrt av månen. Videre hvordan periodene brer seg i havstrømmer, hvordan de påvirker nedbør og utbredelse av arktisk is, og hvordan de påvirker økosystemer.

Når klimaet påvirkes av solsystemet, får det også likhetstrekk med tidevannsperiodene til Georg H Darwin. Varme og kalde perioder følger hverandre, i perioder fra timer til tuseners av år.

Det er altså solsystemet som rår over endringer i global temperatur. Det menneskene rår over, er miljø og økosystemer. Rår en her på en god måte, kan naturen selv tilpasse seg de endringene, som alltid kommer.

 

 

 

 

 

24 thoughts on “Kaldere sol

  1. Problemer med å legge inn kommentarer. Tjelle. Det stemmer ikke helt. IPCC-teorien skal gi en ‘hot spot’, men en oppvarming i nevnte lag kan også skyldes naturlige faktorer. Siden ‘hot spoten’ ikke observeres er det dermed en feil i hypotesen. En enkel forklaring kan jo være at mindre vanndamp som obesrveres, vil motvirke den postulerte CO2-effekt – negativ forsterkning.
    Vær også klar over at skyer stråler som sort (grått) legeme med et kontinuerlig spektrum ut i fra angjeldende temperatur. Dyp konveksjon kan bringe skyer opp i nedre stratosfære. Ellers vil temperaturen i stratosfæren også påvirkes bl.a. av ozon-variasjoner, endring i solens UV-stråling og kraftige vulkanutbrudd i tropisk sektor.
    Debatten reflekterer IPCCs hypotese. Velger ut en komponent, CO2, og går videre med den relativt isolert uten å sette det i sammenheng med de omfattende termodynamiske prosesser i troposfæren. Effekt fra CO2-økning på 2 W/m2 ifølge IPCC er i den sammenheng særdeles liten i forhold til de 340 W/m2 (snitt)

    • Steen,
      Dette har vi vært gjennom før, og da ble det påpekt at «Becks målinger», dvs målinger samlet inn og analysert av Beck men foretatt av datidens fremste fagfolk med den mer nøyaktige våtkjemiske metode. Becks data har vært gjennom en nitid fagfellevurdering.

      At man i IPCC-leiren har en stor grad av skepsis til alt som motsier CO2-dogmet, det er ingen nyhet. Slik har det stort sett vært i alle år. Slik «skepsis» har inkludert ufine metoder som å late som om kritisk forskning ikke eksisterer.

      Dette forholdet blekner sammenlignet med det faktum at svært mange som har deltatt i IPCCs prosesser men senere meldt seg ut (Landsea,Reiter,Tol m.fl), blankt avviser at IPCCs prosesser følger vitenskapelig metode.

      Vi kan være enige – nå som før – om at Becks data kan trenge mer analyse.
      I likhet med mye av innholdet i IPCC-rapportene.

      • Det ser ut som at kommentaren min ble borte. ...(snip (Moderator: Det er korrekt at vi sletter kommentarer som bare består av usakligheter. Vennligst skjerp deg, Olavsen)

          • Her blander dere snørr og barter. Fagfellevurdering er en viktig mekanisme for å syreteste et arbeid. Det betyr ikke at det ikke begås dårlige vurderinger. Artikkelen du linker til viser at menigheten ikke er kritisk nok. Det er lett å akseptere synspunkter man sympatiserer med. Poenget er altså: Fagfellevurderingen er viktig og en forutsetning for god forskning. Fagfellevurderingene kan være gode eller dårlige, akkurat som forskningen kan være det. Utføres den kun av folk med samme meninger som forfatteren blir det lett sandpåstrøing og ikke kritisk opposisjon.

            Slik sett ser jeg ikke at Aaslid har noe forklaringsproblem.

    • Alt som ikke passer inn i CO2-hypotesen blir møtt med skepsis av IPCC-leiren. Systematisk. Så det er ikke noe argument mot Beck. Deres argumenter holder ikke vitenskapelig. Det er ikke slik at gamle målinger er notorisk ubrukelige. Det var til dels ypperlige forskere som analyserte. Og Beck gjorde et klokt valg fordi han valgte ut de 90 000 målinger knyttet til stasjoner der meteorologiske forhold var delvis kjent.
      Men det viktigste er at målingene følger delvis iskjerneboringer over flere tiår og avslutter med tilnærmet idenstiske verdier med Mauna Loa i 5 år. De relative avvik i andre perioder synes derfor å være adekvate som målinger og kan ikke bare feies overfladisk av banen.
      Men det er en nnen historie.

      • Engelbeen beskriver seg selv som ansvarlig klimaskeptiker: http://www.ferdinand-engelbeen.be/klimaat/climate.html

        Det er ikke alderen som gjør at man stiller spørsmål ved Beck-dataene.

        Problemet er at de viser at CO2-nivået falt med 10 ppm per år i omtrent 7 år, og det ikke kan forklares. (Vulkaner kan ikke snufse!)

        Jeg minner om hvordan det gikk da jeg spurte Hovland og hans Råd om dette: I stedet for å svare selv sendte han ut en løytenant med en merkelig tirade som kulminerte i å anbefale spørsmålstilleren psykolog.
        http://www.klimarealistene.com/2017/03/27/ytringsfrihet-i-norsk-presse-neppe/#comment-4591

        • Raaen. En merkelig holdning, fremmed for vitenskapen, at fordi man ikke kan forklare data så skal de forkastes. En rekke data uten forklaring har jo nettopp ledet til dypere forståelse. Likeledes – hvis Raaen har noe nytt å,bidra med er flere interessert i å svare. I disse spaltene repeteres spørsmål gang etter gang, ikke som del av en konstruktiv debatt, men som en del av debatteknikkene og retorikken.
          Raaen burde vite at CO2-syklusen har mange ukjente. Det er IPCC-leiren som har postulert at den er kjent. Det viktige er at det er en særdeles svak sammenheng mellom historiske CO2-nivåer (hvor nå enn CO2 kommer fra) og temperatur. Vi også vet fra målinger og iskjerner er at når temperaturen øker så frigjøres CO2 i etterkant.

          • Jeg beklager at jeg spør mange ganger. Men co2 øker-ifølge bevis fra Aaslid – ca et år etter at temperaturen øker. Hvordan kan da co2 ha økt så markant i den perioden temperaturen har «ikke hatt signifikant økning»?

            Enten har temperaturen økt – som benektes av dette nettstedet – eller så øker ikke co2 som følge av at temperaturen øker – som også benektes av dette nettstedet.

            Kanskje svaret er at man er usikker og at det er slike ting som bringer forskningen videre? Noens tankegang vil det slik

            Dette er fjerde eller femte gang jeg spør, et svar snart er på sin plass synes jeg

  2. Hans Ø. Tjelde skriver:»Det viktigste avtrykket er nedkjøling av stratosfæren».
    Problemet er at stratosfæretemperaturen har ligget konstant siden 1995 mens økningen I atmosfære-co2 har meget stor:
    Summary of Stratospheric T “Trends”
    • Models have long predicted large stratospheric T changes.
    • Stratospheric T should remain a priority for climate change detection.
    • On global-average, there has been little change since 1995.

    https://www.ecmwf.int/sites/default/files/elibrary/2014/13743-stratospheric-temperature-trends-our-evolving-understanding-and-applications-gnss-ro.pdf

  3. La oss for engangs skyld konsentrere oss om kjente fakta.
    Vi har et atmosfærisk vindu i 8-12 mikronområdet hvor bare oson til en viss grad reduserer den vertikale transmisjonen. I vinduet er også blackbodyemisjonen fra jorda størst.
    Bare skyer kan hindre utstråling i dette vinduet. Resten av det relevante spektret er tilnærmet tettet av vanndamp.
    Vi har alle merket effekten av skydekt himmel, både om sommer og om vinter.
    Skyer dekker til enhver tid 50-60% av jordoverflata, og variasjon i skydannelsen vil dom jinere varmeutstrålingen. Skyene bestemmer også hvor mye sollys som treffer havet og absorberes 95-98%
    Noen få prosent endring i skymengda vil derfor dominere over alle andre effekter i atmosfæren. Er det virkelig er en variasjon i skymengda? Svaret ligger vel i allerede eksisterende satelittmålinger.

  4. Både solaktivitet, solflekker, og kosmisk stråling i atmosfæren samvarierer så vidt jeg vet og det har fulgt sitt mønster nå som før. Når solen er på sitt sterkeste stiger havtemperaturen og CO2 frigis. Temperatur først, CO2 deretter…
    Temperaturen har nå fulgt en stigende trend i ca 350 år, siden dypet av den lille istid uten menneskehetens hjelp da våre utslipp har vært marginale og antok dimensjoner først etter siste verdenskrig. Globalt hadde vi en temperaturvekst på 20-30-tallet som kulminerte ca 1940. Etter krigen hadde vi en sterk økning i CO2-utslipp mens temperaturen hadde en fallende trend fram mot 1980 og mange forskere snakket da om en ny liten istid på gang. Deretter kom en temperaturstigning igjen fram til den sterke El Niño i 1998. Senere har vi ikke hatt signifikant temperaturstigning hvis vi ser bort fra disse værfenomenene.
    Litt vanskelig å finne belegg for alarmistpåstander her…

  5. Nåtidens mennesker, eller de fleste av dem, er vel for det meste opplært i digital teknikk- og tenkning. Analogteknikkens viderverdigheter, hvor fascinerende de enn var, og er, interesserer bare ganske få i vår tid.
    Dog: I naturen, les verdensrommet, Melkeveien, solsystemet vårt og forholdene på vår «lille» klode, foregår alt(?) i perioder, sykluser eller svingninger om du vil. Naturens lover tilhører analogteknikken hvor alle elementer som energi-messig påvirker hverandre, gjør dette med hver sin frekvens og varierende styrke.
    Serberen Mulutin Milankovic har beskrevet og matematisk beregnet mye av disse forhold, og når nå professor Yndestad skriver så riktig om det samme, er det som Milankovic smilende står i bakgrunnen og nikker bejaende.

    • Han har vel ikke glemt det, det er bare ikke en del av hans fokus. De fleste som følger med vet vel nå at det fins mange elementer som påvirker klimaet, kosmisk stråling, solflekker, havstrømmer, vind, vanndamp, og i beskjeden grad også CO2, metan og andre sporgasser. Problemet i dag er at klimamenigheten henger hele sitt klimasyn på én knagg, CO2…

      • Det kan jo henge sammen med at mens solaktivitet og kosmisk stråling ikke har endret nevneverdig det siste århundret har mengden CO2 økt drastisk. Når vi da får en påfølgende forutsett oppvarming av kloden, og denne oppvarmingen følger de forventede fingeravtrykkene* er det muligens grunn til å tro at CO2 står bak oppvarmingen vi er vitne til i dag.

        *Nei, ikke «hotspoten» klimarealistene stadig nevner. Den har så vidt meg bekjent aldri vært et fingeravtrykk, ettersom alle modeller viser en hotspot uavhengig av kilden til oppvarmingen. Om jeg tar feil er det bare å sitere en kilde som motsier meg, så skal jeg innrømme at jeg er feilinformert

        • Riktig det, disse klimamodellene og tilhengerne av disse bruker antatte hotspots i atmosfæren som forklaringsmodell for manglende temperaturstigning etter 1998. En uteblitt spådd temperaturstigning på 0,4 gr C pr tiår i dette århundre må jo ha havnet et sted. I stedet for å erklære klimamodellene og CO2-teorien død og begravet fant man opp dette hotspot som skulle få det hele til å gå opp. Problemet er imidlertid at satellitter har skannet atmosfæren på alle nivåer siden slutten av 70-tallet uten å finne antydning til noen hotspot. Alarmistenes teori og bevis faller derfor på steingrunn…

        • Sitat fra IPCC rapport AR4 kap 9.2.2:
          The simulated responses to natural forcing are distinct from those due to the anthropogenic forcings described above. Solar forcing results in a general warming of the atmosphere (Figure 9.1a) with a pattern of surface warming that is similar to that expected from greenhouse gas warming, but in contrast to the response to greenhouse warming, the simulated solar-forced warming extends throughout the atmosphere (see, e.g., Cubasch et al., 1997).
          Ifølge IPCC er altså den simulerte responsen fra CO2forårsaket oppvarming helt forskjellig fra den påvirkning soloppvarming har.

          • «Ifølge IPCC er altså den simulerte responsen fra CO2 forårsaket oppvarming helt forskjellig fra den påvirkning soloppvarming har.»

            Ja, naturlig nok er fingeravtrykket til CO2 et unikt mønster. Men fingeravtrykket er ikke en «hotspot» i troposfæren ved ekvator. Det ville vært resultatet også om sola sto for oppvarmingen. Fra samme rapport:

            «Greenhouse gas forcing is expected to produce warming in the troposphere, cooling in the stratosphere, and, for transient simulations, somewhat more warming near the surface in the NH due to its larger land fraction»

            Det viktigste avtrykket er nedkjøling av stratosfæren. Drivhusgasser er den eneste kjente kilden til troposfærisk oppvarming som samtidig kan kjøle ned stratosfæren.

        • Tjelle,
          Det er flere problemer med dine påstander, eksempelvis toppet solaktiviteten seg i 1991, og man må hele 8000 år tilbake for å finne tilsvarende høy solaktivitet. At CO2-nivået har økt drastisk er i beste fall villedende, da det tidlig i 1940-årene ble målt høyere CO2-nivå (Beck i EE).
          Tar man hensyn til at CO2-nivået over en epoke på 500 millioner år er redusert til mindre enn 1/7 av hva det var før, samt det beklagelige faktum at vår planet nå er inne i en av sine aller kaldeste geologiske epoker noensinne, så blir det klart for de fleste at din kommentar ikke hører hjemme i en faktabasert debatt.

Legg inn en kommentar