Parisavtalen – medias faktasjekk om klima feilet totalt

Klimanytt 199, av Ole Henrik Ellestad

Er media faktaorientert om klima? Den store testen kom etter at Trump trakk USA fra Parisavtalen. De strøk med glans – til det pinlige. Med noen få unntak var fakta i våre medier byttet ut med retorisk forsvar for FNs klimapanel (IPCC), gjeldende klimapolitikk, fremtidsvyer og egeninteresser – uten motforestillinger. Hva var det Trump egentlig sa nei til i sin tale i Washington torsdag 1. juni?

Massive pengeoverføringer
Det står fast at forhandlingene i Paris var vanskelige, med en temperaturreduksjon i år 2100 på bare 0,2 C i bytte med massive pengeoverføringer fra de rike nasjoner til u-land ved et «grønt fond» på 100 milliarder dollar årlig – alt nå foreslått økt til 400 mrd per år. Det var dette Trump sa nei til i sin tale.

Aftenposten førstesideoppslag lød: «Gullsjanse for Europa og Kina – det beste som kunne skje for klimakampen» – med referanse til en australsk (NB!) forsker. Se detaljer i KN 198. Ingen motforestillinger slapp til i spaltene.

Anders Romarheim tok «kaka» med et innlegg om at «Trump handlet over fatteevne frikoblet enhver innsikt om at klima er et globalt problem som kun kan løses gjennom kollektive og multilaterale løsninger» (Minervanett). Det siste er et faktum ut i fra IPCC-hypotesen, men heldigvis er ikke økt CO2 noe problem for kloden ifølge IPCC selv. Det er «triksing» med teorien for vanndamp som skaper de høye temperaturøkninger, åpenbart ukjent for mange flere enn Romarheim. Det er et faktum at målinger fra områder definert av IPCC-hypotesen viser at det er feil.

NRK og TV2 var blant verstingene. Jeg så WWFs Nina Jensen, Ciceros Knut Alfsen, FNs Erik Solheim forsvare avtalen og kritiserte Trump basert på den vanlige IPCC-argumentasjonen som IPCC-leiren har selvopphøyet til faktum. VG og Dagbladet fulgte opp. Lite konkrete fakta var knyttet til Parisavtalen. Investor Jens Ulltveit Moe roste «fornybare» teknologier, som han selv har investert i og tapt mye penger på, godt assistert av Bellonas Frederic Hauge med solenergiens lønnsomhet og de mange menneskene som er engasjert i fornybarindustrien.

Men faktum er at disse energier per i dag krever subsidier eller ulike fordeler, og mange bedrifter sliter med såvel prosjekter som økonomi. En analyse i Fornbes viser at for antall personer per produsert energienhet (Quad Btu) krever sol 945, vind 57 og kull bare 9. Det er et faktum at personellintensive virksomheter gir økte kostnader. Det er videre et faktum at billig energi er et aktivum for samfunnet og et konkurransefortrinn for næringsliv.

Men det viktigste faktum er at vind- og solenergi har ujevn produksjon over døgn og år. Reell produksjon er vesentlig lavere enn kapasitet og forventninger og nødvendiggjør «back up» fra konvensjonelle teknologier. Det er et faktum at dette notorisk underslås av PCC-leiren. Alternativet er å lagre. Faktum er at det er dyrt og at dette også underslås i debatten. Billig lagringsteknologi er fremtidsvyer ikke faktum. Figuren fra IEA (World) viser andel av forsyningen i 2014 for vind 0,45 og sol 0,12 %. Om Parisavtalens løfter oppfylles skal det i 2040 øke til 3 %. Ifølge Bjørn Lomborg, som har bragt dem på bane, publiserer ikke IEA disse tall.

Media nevnte ikke at ifølge Parisavtalen kan India doble sin kullkraft. NRK viste bilforurensning i Beijing presentert som forurensing fra kullkraftverk. Kina ble opphøyet til klodens redningsmann. Ingen påpekte at inntil 2030 har Kina ingen begrensning utover at fornybar energi skal være minst 20 %. Kina arbeider med og benytter fornybar energi, men det ble ikke nevnt at de underbyr markedet på solceller, så Tysklands største bedrift er nær konkurs.

Reduserte CO2-utslipp fra forbigående nedgangstid blir børset opp. Det er et faktum at Parisavtalen ble signert før jul i 2015. Ett år etterpå omtales at av de 2400 kullkraftanlegg som er planlagt eller bygges rundt om i verden, er 1171 i Kina. Mange av de andre vil bli bygget med betydelig assistanse fra Kina. 65 planlegges i Japan, 100 i Afrika, en rekke i Baltikum, Pakistan og Europa. Alt er iht. Parisavtalen. Romarheims «tese» om global oppslutning synes ikke å være forstått av alle. Fordi de tror ikke på IPCCs CO2-hypotese, kun på fondet.

Flere medier prøvde å så tvil om at avtalen bare vil redusere temperaturen i år 2100 med 0,2 C (MIT) (enda mindre fra Bjørn Lomborgs institutt). Da MIT bekreftet tallet i en pressemelding grep mediene fatt i 1C som hendig ble inkludert fra Københavnavtalen

Og så kommer Japan med ny kullkraftteknologi med 30 % økt effektivitet og med 30 % lavere CO2-utslipp.

Professor Øystein Noreng stod for en av de svært få faktabaserte kommentarene i Teknisk Ukeblad.

Legg inn en kommentar