Historie og geologi er kilden til klimakunnskap

Av geolog Arne W Grønhaug

Debatten om klima er preget av en ensidig oppmerksomhet om værfenomener som såkalte ekstremvær og værrekorder som får en oppblåst oppmerksomhet i media. Tydeliggjøring av begreper som klima og klimaendringer er fraværende og så tåkelagt at det ikke er mulig å forstå hva som menes. Det settes likhetstegn mellom klima og miljø, og værfenomener diskuteres som om det dreier seg om klima. I det følgende er det forsøkt å klarne begrepene og presentere de fakta som foreligger om klima og klimaendringer på grunnlag av gammel og litt ny kjent kunnskap.

Hva er klima?
Klima defineres vanligvis (meteorologenes definisjon) som et gjennomsnittsvær beregnet ut fra en 30-årsperiode. Denne definisjon gjør det vanskelig å fange opp klimaendringer, de foregår over tildels betydelig lengre tidsrom.

Tenk deg at du lander med et omdirigert fly på ukjent sted. Hvordan vil du finne ut hva slags klima det er på stedet? Se på gradestokken? Da kan du risikere å havne i Sibir eller i tropisk Afrika. Gradestokken er derfor ubrukelig som registrering av klimaet på stedet. Derimot vil du kunne finne ut klimaforholdene ved å betrakte vegetasjon og dyreliv!

En bedre og mere omfattende klimadefinisjon er:
«Et værlag som underholder bestemte dyre- og plantearter. (et bestemt dyre- og planteregime). Værlaget må vare over et tidsrom lenge nok til at dette regimet kan etablere seg, utbre seg globalt og bestå.»

Hovedtyper av klima fordeler seg i soner fra polene mot ekvator og betegnes som arktisk, subarktisk, temperert, subtropisk og tropisk. I tillegg brukes betegnelsene kystklima, innlandsklima og høyfjellsklima for at forskjellige egenskaper som vegetasjon, fuktighet og høyde tas i betraktning.

Forsøk på en definisjon av klimaendring
Det finnes ikke noen klar, almen akseptert definisjon av hva som kan betegnes som klimaendring. Her foreslås at:
«En klimaendring er oppstått når grensen mellom to soner flyttes en halv sone i syd- eller nordlig retning.»

Kriteriet på dette er at spesielt følsomme arter i grensesonen flyttes tilsvarende. Et eksempel er middelhavsøstersen (Ostrea edulis) som var tallrik i Skandinavia i steinalderen (den postglasiale varmetiden) og krever 26 º C i sjøen for formering. Etter denne definisjonen er det foregått en klimaendring fra ca 6000 år siden til den lille istid. Det har derimot ikke oppstått en klimaendring fra den lille istid til i dag. Til det er flytting av bioregimet for liten, f eks har grensen for villsvin bare flyttet seg fra Tyskland til Syd-Sverige.

Oppdagelsen av klimaendringene
Forskning med mål å studere naturen, istedenfor å filosofere, startet på slutten av 1700-tallet. Det ble erkjent at landskaper er utformet som et resultatet av langsomtvirkende oppbyggende og nedbrytende prosesser i naturen. De samme prosesser som kan betraktes i vår tid har skapt alle geologiske formasjoner. Det aktualistiske prinsipp ble utformet: «Nåtiden er nøkkelen til fortiden» (Hutton, Lyell, ved Playfair 1802). Med tilføyelsen «og fortiden også nøkkelen til fremtiden» er prinsippet i høyeste grad aktuell i klimadebatten.

Klimaendringer på jorden er uløselig knyttet til oppdagelsen av istidene. Studier viste den gang at granittblokker i Jurafjellene måtte være kommet fra fjerntliggende områder i Alpene. Det ble da spekulert på om isbreene engang dekket de store områdene der flyttblokker ble funnet. Hans Esmark ga i 1824 grunnleggende observasjoner og bidrag til istidteorien, men det var først i 1847 at sveitseren og alpeforskeren Luis Agassiz oppnådde å få noe gehør. Isbreteorien ble i lang tid etter dette gjenstand for opphetet debatt. (Red.anm: figuren viser i rosa varmetiden vi er i nå, samt tilsvarende varmetider tidligere, over 400.000 år. Som man ser er den resterende tiden (i blått) istider med en lengde på ca 100.000 år.)

Metoder for utforskning av klimaendringer
Utviklingen av metodene foregikk gradvis. Først kom kartlegging av fossile muslingarter i de havavsatte leirene i Sørøst-Norge (Kjerulf, Sars, 1858, Brøgger 1872). Artene ble klassifisert i fem grupper fra arktiske som i dag forekommer ved Svalbard, til arter som nå lever i Middelhavet. I begynnelsen av 1870-årene utførte Axel Blytt studier av planterester i torvmyrer. Interessant er det også at Blytt allerede i 1883 forsøkte å forklare årsaken til klimavekslingene med «Ændringer i jordbanens ekscentricitet». Senere kom pollenanalysen (Lennart von Post, 1916 ) som ga utvidete muligheter for bestemmelse av plantesamfunnene i prøver fra sedimenter på land og i sjø/havbunn. Dette ble ytterligere supplert med kartlegging av fossile foraminiferer, plankton og bunndyr. Etter hvert er det innsamlet store mengder med observasjoner som har gitt et meget detaljert bilde av klimavekslingene, ikke bare i postglasial tid, men også i tidligere geologiske perioder.

Aldersbestemmelser
Absolutt alder på avsetningene er sentral i geologisk forskning. I 1884 kunne Gerhard De Geer påvise at avslutningen av istiden kunne dateres til 6800 f.Kr. ved telling av årslag i leire avsatt på gammel sjøbunn. Dette var et fantastisk nitidig stykke feltarbeid, og resultatet avviker lite fra nåtidens. Heldigvis er det forlengst funnet mindre arbeidskrevende metoder ved undersøkelse av forholdet mellom isotoper, vanligvis av karbon og uran.

Paleoklima
Paleoklima kalles fagområdet som utforsker klimaet i tidligere geologiske perioder. Paleoklima fremkommer som en naturlig del av geologisk forskning. Dette temaet har IPCC-tilhengeren, professor emeritus Sigmund Grønås beskrevet i sin bok «Hvordan klimaet kan endres. Del VII». Han skriver her:
«Med økende kunnskap er skepsis jeg selv har hatt, endret til beundring for paleoforskning. Jeg er forbauset over hvor store klimaendringer som er blitt identifisert»

Og videre: «Når den verdensberømte klimaforskeren James Hansen vurderer hva slags kunnskap som er viktigst for å bedømme dagens globale oppvarming, setter han paleoklimatologisk informasjon først, deretter aktuelle målinger. Resultat fra klimamodeller kommer på tredjeplass? Dette er en anerkjennelse av geologisk forskning som jeg samstemmer i og som jeg deler helt ut».

Problemet deres er bare at dette krever kunnskap om geologisk forskning og spesielt om fortidens klimaskifter. Fremstilling av dette er fraværende i deres beskrivelser, og en påstand om at geologisk forskning støtter CO2-hypotesen er uriktig, og fakta viser heller tvert om.

Gjentatte klimaendringer gjennom milliarder av år
En viktig del av geologisk forskning består i, på grunnlag av avsetninger (sedimentstudier) og fossiler, å forstå miljøet i de ulike tidsepoker. Miljøet gir klar kunnskap om det klima som hersket i perioden fossilene representerer. På dette grunnlaget har fortidens miljø – og klima blitt kartlagt, med en høy grad av nøyaktighet. Undersøkelsene har avdekket at det har foregått betydelige endringer av klimaet i jordens fortid. I den overveldende del av jordens historie har polområdene vært isfrie og klimaet betydelig varmere enn i dag. Selv om Nord-Amerika og Nord-Europa for tiden er isfrie, tilhører dagens varmetid bare en mindre episode av hoved-istidsperioden vi er inne i.

Den geologiske forskningen har avdekket at det har forekommet istider i tidligere tider, navngitt som: Pongola (2780-2700); Huronian (2450-2100); Cryogenian (720-635); Andean-Sahara (450-420); Karoo; (360-260) og Kvartær (2.588 – nåtid), angitt i millioner av år før nåtid (f.n.).

Men innen disse istidene har det vært store variasjoner med varme mellomistider, slik at de må benevnes som hovedistider. Det er for lang tid siden påvist en periodisitet i hoved-istidene. Matematikeren Milutin Milanković forklarte i 1920 dette med endringer i jordbanen som medførte periodiske endringer i solinnstrålingen, i de siste 1 million år.

Klimaendringer. Isbjørner og flodhester i London?
Kritt-tiden, for 146–66 millioner år siden, må ha hatt stabilt klima og temperaturen i Nord-Europa har vært 12-15 o C høyere enn i dag. Deretter, på slutten av Tertiærtiden, startet en gradvis nedkjøling, og ved inngangen til Kvartærtiden for ca 2,6 millioner år siden, oppsto det dramatiske klimaskifter. Disse førte til dannelse av et veldig isdekke over landområdene fra polene og ned i det som nå er tempererte områder. I Europa strakte brekanten seg tversover Tyskland og England. Videre undersøkelser, f.eks. av de opptil 500 m tykke avleiringene i Rhin-deltaet, har vist at det ikke bare hadde vært mange istider, men også mellomliggende varmetider tildels med meget varmt klima.

Således vet vi nå at nåværende istid, Kvartærtiden, er delt opp i ca 20 istider med varme mellomistider på ca 10 000 års lengde. De to siste istidene er benevnt Riss (200 000-130 000 f.n.) og Würm/Weichel (115 000–10 000 f.n.). Den mellomliggende varmetiden Eem hadde et varmt og fuktig klima. I en periode levde det da flodhester, neshorn og løver i London-området.

Men mest dramatisk er imidlertid oppdagelsen av hvor raskt klimaskiftene kan ha funnet sted. For eksempel viser borekjerner fra Nordsjøen at det for ca 8200 år siden fant sted en klimaendring tilsvarende dagens endring fra Spania-klima til Islandsklima, på bare ca 25 år. Og deretter like raskt tilbake igjen. Andre undersøkelser viser at isdekket vokste eller smeltet ned med en utrolig høy hastighet.

Den postglasiale varmetid
Like etter siste istid, for ca 9000 år siden, inntraff en varmetid som varte i 6000 år, men med variasjoner. Middeltemperaturen i denne tiden var ca 2-3 grader høyere, og luftens CO2 -innhold var langt lavere enn nåtidens. I lange perioder hadde Norge tilsvarende et sør-europeisk klima. Tograders-målet var ikke oppfunnet den gang, og klimaet var likevel svært gunstig, ikke bare for vår steinalderbefolkning, men også for miljø og liv i Sahara.

Variasjonene fortsatte i nyere tid i korte intervaller. Variasjonene viser en viss periodisitet, noe som er merkverdig sett på bakgrunn av den kompleksitet klimaet består av.

Den såkalte Minoiske varmetiden varte fra ca 1200 til 800 fKr. og ble etterfulgt av en kald periode. Den Romerske varmetiden varte fra år ca –200 til ca 200. Så kom en kald periode igjen, ofte forklart som årsaken til folkevandringstidens uro. Fra ca 900 til 1200 inntraff en ny varmetid i vikingtid/tidlig middelalder, med gårdsdrift på Grønland, og skoger på Island. Fra 1300-tallet og frem til ca 1900-tallet kom så en kald periode som kalles den lille istid, og som kulminerte midt på 1700-tallet. Dette gir en periodisitet på ca 1000 år, kalt Suess syklus. Også andre kortere perioder kan identifiseres, som de Vries på ca 230 år og Ocean på ca. 65 år. Det er ikke funnet noen sammenheng mellom luftens CO2 og temperatur (jfr figuren til venstre).

Siden den kalde periode under den lille istid for ca 250 år siden har det vært en sprangvis økning av temperaturen. Temperaturen steg så til ca 1940 (se fotnote 1). I de følgende 35 år ble det sluppet ut ti ganger så mye menneskeskapt CO2 som i hele perioden forut for 1940, men temperaturen sank! Dette faktum alene bør være tilstrekkelig belegg for å slå fast at økning av CO2 har liten effekt på endring av global temperatur.

På tide å debattere klima?
Påstanden om global katastrofe på grunn av menneskeskapt global oppvarming er høyst tvilsom. Den bygger på meteorologiske scenarier, og er minst like lite troverdige som langtidsvarsler. Avlesning av gradestokken er i seg selv en primitiv måte å tolke klimaet på, og fanger ikke opp ulike faktorer som utgjør klima, så som luftfuktighet, skyer, vind, havstrømmer, veksttidens lengde etc.

Dessuten er ikke tiden lang nok til å fange opp en klimaperiode, minst på 1000 år, som bør kreves for å få troverdig resultat. En klimamodell utført på grunnlag av en temperaturserie fra 1890 vil bare gi et selvbekreftende svar fordi temperaturøkningen startet minst 250 år tidligere. Dersom en modell skal gi troverdig resultat må også ikke bare de grunnleggende årsakene være kjent, men vektleggingen av dem må beregnes. Siden årsakene til klimaendringene i stor grad er ukjente, sier det seg selv at slike spådommer er av liten verdi.

Den debatten som foregår i media, internett og kommentarspalter dreier seg nesten utelukkende om vær.

Ydmykhet eller hybris for skaperverket? Årsakene til klimaendringer er kompliserte. Det er påvist en rekke faktorer som medvirker til å påvirke klimaet, og mange er ukjente. De viktigste er sannsynligvis solenergiens endringer ved Melankovićs perioder, den historiske periodisiteten i selve solens utstråling og havets enorme varmekapasitet. Påstanden om at en ubetydelig faktor som en økning i luftens CO2-innhold på få 1/10 000 – deler, jeg gjentar -titusendeler, alene skal forårsake global katastrofe er ikke forenlig med den historiske erfaring. Sitat fra Selvaag: Når alt feiler, bruk sunn fornuft.

Vi bør bøye oss i grenseløs ydmykhet over den ufattelige storhet, rikdom og mangfold som jorden byr på. Vi lever på mindre enn 1/4- del av jordens overflate, resten er dekket av hav, vann og is. Vi bør gjøre det vi kan for å forbedre vårt nærmiljø, men klimaet kan vi neppe påvirke. Det er uforståelig å bivåne den hybris som media og offentligheten betrakter kloden på. Det minner om Chaplins diktator som lot globusen spinne på pekefingeren, for å overbevise seg selv, og tilhengerne, om at han kunne beherske verden.

Fotnote 1:
(10. juli kl 12.55) Redaksjonen påpeker at forfatteren har utelatt en diskusjon om CO2 -innhold i luften i forrige århundre da dette gjør teksten for lang på et felt av perifer interesse. IPCC-leirens påstand om et lavt og stabilt CO2-nivå før målingene startet ved Mauna Loa er omstridt. Det vises til forskning fra Ernst-Georg Beck i EE, og moderne biologisk forskning på planterester i sedimenter i innsjøer.

 

76 thoughts on “Historie og geologi er kilden til klimakunnskap

  1. Redaksjonen har mottatt en avsluttende bemerkning fra Grønhaug, som følger:

    Jeg takker for mange gode og engasjerte kommentarer til klimadebatten.
    Mitt anliggende var:
    1. At historie og geologi var ikke en kilde, men kilden til klimakunnskap. Vårt klimaarkiv er bevart i jord og stein.
    2. At en definisjon av klima og klimaendringer er nødvendig før en diskusjon av temaet skal være meningsfylt.
    Kommentarene så langt har dreiet seg om mange ulike temaer, men få berører kjernen i teksten. Dette tar jeg som tegn på at punkt 1. er akseptert, og at punkt 2. er uønsket. Man vil bare fortsette å bruke ordene etter eget forgodtbefinnende? Når det gjelder referanser til påstanden om at det ikke er historisk sammenheng mellom CO2 og klima, er det så mye refereranser at en omtale vil bli for omfattende her. En obligatorisk lesning for dem som vil ha en mening om klima er

    Ian Plimer:
    Heaven+Earth. Global Warming: The Missing Science. Connor Court Publishing Pty Ltd. Her finnes over 2000 referanser.

    • Grønhaug hadde en figur han hevdet viste at det ikke er sammenheng mellom CO2 og temperatur.

      Når det ble påpekt at figuren utelater en vesentlig faktor – sola – er svaret at det finnes å stoff at det blir for omfattende å svare.

      Men spør seg: Hvis de finnes så mange gode argumenter, hvorfor brukte han ikke et av dem i første omgang, i stedet for et som ikke virker?

      Står vi overfor den klassiske omskrivingen: «Jeg aner ikke» -> «Det vil føre for langt»?

  2. Basert på et plott av estimert historisk CO2 og temperatur setter Grønhaug fram en klar påstand «Det er ikke funnet noen sammenheng mellom luftens CO2 og temperatur«.

    Pussig at akkurat Klimarealistene «glemmer» sola. For 500 000 år siden var sola 4-5% svakere enn idag.

    Det svarer til en såkalt «radiative forcing» som er omtrent 15 W/m2 mindre. Dette kan sammenliknes med IPCCs estimat for økt «radiative forcing» fra CO2 siden førindustriell tid på ca 2 W/m2.

    Spørsmålet til Grønhaug blir da: Opprettholder du din påstand når du tar hensyn til sola?

  3. Takker Arne Grønhaug for en svært grei avklaring av hva klima egentlig er. Det glemmer vi fort i den opphetede debatten. Vi diskuterer vær og tror vi snakker om klima. Å tro at vi skal kunne påvirke klimaet i den ene eller andre retningen er utrolig overmot og et forferdelig sløseri med midler som kunne vært brukt til å løse de virkelige utfordringene i verden.

  4. Hei Geir. Nå har jeg kommet gjennom de bøkene og heftene du sendte meg, så nå er jeg selvfølgelig EXPERT på alle klimaspørsmål!!!

    Basert på prognosen for solflekkaktiviteten fra NASA fra januar 2012, som viste at toppen av den 24. syklusen ville bli 25% lavere enn i syklus 23, konkluderte Jan-Erik Solheim med at temperaturen mest sannsynlig ville synke (eller ligge flatt?) i den 24. syklusen.

    Nå mener vel NASA at maksimum i 24. syklus i 2013, ble hele 35-40% lavere enn i den 23. Er det da ikke litt snodig, at vi hittil i den 24. syklusen har hatt en sterkere temperatur stigning enn i den 23, såvidt som jeg kan se? Det burde vi vel ikke hatt, hvis solflekkaktiviteten i øyeblikket er den dominerende faktoren på «desenium-nivå»?

    • Karsten Herold,
      Det er ingen som er ekspert på alle klimaspørsmål.

      Nå må du huske på at temperaturen avhenger av flere faktorer, du regner bare med den 11-årige syklusen i din tekst, og da blir det galt. Både solas geomagnetiske aktivitet og de astronomiske forholdene må med.

      Temperatur avhenger også av de andre solsyklusene, fra den 1000-årige og nedover, med ulike faseforsinkelser. I tillegg kommer fasene i havstrømmene, hvorav ENSO er den sterkeste. Går du til UAH eller RSS og sjekker satellittbasert temperatur, så ser du hvordan El Ninjo overstyrer innflytelsen fra de lengre solsyklusene (kortvarige temperaturtopper i 1998 og 2016).

      Det har forøvrig ifølge både IPCC og andre ikke vært noen signifikant trend i global temperatur på 15-20 år, så den temperaturstigningen du viser til eksisterer ikke ute i den virkelige verden.,

      • Nå må du ikke forvirre meg igjen, Geir!

        Det er vel ikke noe tvil om at gjennomsnitts temperaturen i 23. syklusen var høyere enn i den 22? Og at gjennomsnittstemperaturen i den 24. syklusen hittil har vært høyere enn i den 23? Hvorvidt det er signifikant eller ikke vet jeg ikke. Vet vel ikke helt hva det betyr engang, skal jeg være ærlig.

        Men at det er slik, kan man vel se med det blotte øye fra eksempelvis grafen over satellitt temperaturer fra climate4you.com?

        Hvis du legger sammen alle temperaturen i perioden sep-86 til mai-96 og deler på 117 måneder, vil du vel få et lavere tall enn om du legger sammen alle temperaturene i perioden mai-96 til des-08 og deler med 152 måneder? Og dette tall vil være lavere enn om du legger sammen temperaturtallene fra des-08 til jun-17 og deler på 103 måneder?

        Så poenget mitt var at på tross av at solflekkaktiviteten i 22. syklusen var høyere enn i den 23. og at den 24. syklusen (hittil) er enda mindre, så har temperaturen bare fortsatt å stige?

        Det burde den vel ikke ha gjort?

      • Geir Aaslid skriver: «Det har forøvrig ifølge både IPCC og andre ikke vært noen signifikant trend i global temperatur på 15-20 år, så den temperaturstigningen du viser til eksisterer ikke ute i den virkelige verden.»

        Eg trudde i min einfold at Bjerknes-senteret stod på IPCC-linja, og med eit raskt søk der fann eg dette i artikkelen «Klimastatus 2016»: «Hvert tiår etter 1950-tallet er varmere enn det foregående, og det inneværende tiåret tegner til å bli varmere enn det foregående med 2014 og 2015 som de hittil varmeste årene som er registrert (Fig. 1). Dette understøttes av målinger med satellitt og med værballonger som måler temperaturen noe høyere i atmosfæren.»

        Meiner du verkeleg at Bjerknes-senteret har kommet på kant med oppfatninga til IPCC, Geir?

        Du bruker mye tid på å referere UAH-satelittmålingene av temperatur som blir presentert av Roy W. Spencer, Geir, og skryter voldsomt av denne nettplassen. Men kvifor presenterer du aldri langtidstrenden som han lager? Den siste versjonen eg såg var frå 28. april, og viste ny langtidstrend med ein temperaturauke på 0,11 graderC per tiår. Meiner du at Roy W. Spencer også viser til ein temperaturstigning som ikkje eksisterer i den virkelige verden?

        Heile presentasjonen finn du her: http://www.drroyspencer.com/2015/04/version-6-0-of-the-uah-temperature-dataset-released-new-lt-trend-0-11-cdecade/

        Målinger av permafrosten viser at områder med permafrost minker, og denne utviklinga i høgfjellet i Norge blir overvåka gjennom temperaturmålinger i borehol. Sjå artikkel om dette her: http://forskning.no/2017/04/den-evig-frosne-bakken-kan-forsvinne/produsert-og-finansiert-av/universitetet-i-oslo

        Dersom utviklinga for permafrosten ikkje skyldes temperaturstigning, kva skyldes det da, Geir?

      • Her er utdrag av hva hva IPCC sier i 2013, på side 37 i WorkingGroup 1 – rapporten:

        «The rate of warming over the past 15 years (1998–2012; 0.05 [–0.05 to +0.15] °C per decade) is smaller than the trend since 1951 (1951–2012; 0.12[0.08 to 0.14] °C per decade). Trends for short periods are uncertain and very sensitive to the start and end years. For example, trends for 15-year periods starting in 1995, 1996, and 1997 are 0.13 [0.02 to 0.24] °C per decade, 0.14 [0.03 to 0.24] °C per decade and 0.07 [–0.02 to 0.18] °C per decade, respectively.»

        Man finner mer i Box 9.2 på side 769.

        Legg merke til det store usikkerhetsspennet for 15-års perioden, selv om beste estimat for 1998 til 2012 er 0,05, kan en ikke utelukke at stigningen er negativ eller hele 0,15, som faktisk er utenfor usikkerhetsspennet for perioden 1951–2012.

        Med andre ord: man kan kan på ingen måte utelukke at det ikke er noen endring.

        Klimarealist-versjonen av dette er altså «Det har forøvrig ifølge både IPCC og andre ikke vært noen signifikant trend i global temperatur på 15–20 år.»

        Dette som kommentar under et hovedinnlegg som sier at 30 år er for lite for klimavurderinger.

        Legg så til at det var en sterk ENSO i starten av perioden (1998), og en atskillig svakere mot slutten (2010).

        • Med andre ord, IPCCs beste estimat 1998-2012 er innenfor det man regner som usikkerhets-marginen på ca. 0,2C.

  5. Aaslid skriver: «Det er ingen tvil overhodet om at temperaturen har sunket over en periode på 300 år, 1000 år, 5000 år eller 400.000 år. [ ] At assorterte alarmister greier å finne et enkelt tidsrom hvor temperaturen har økt, inne i det kjølende hovedbildet, forandrer ikke på forholdene i det hele tatt.»

    Etter en rask kikk på den første figuren er jo dette fullstendig bak mål. Det «kjølende hovedbildet» finnes ikke over en periode på 400 000 år. Hva er poenget med å skrive slikt tull? Og når det er sagt, så er det faktisk KR som prøver å diskreditere blant annet IPCC i så stor grad som mulig. Med alle mulige rare påstander som man ikke har belegg for. Dette har KR til og med fått midler fra Fritt Ord for å drive med. Det skulle da bare mangle at noen går disse påstandene litt nærmere i sømmene.

    • Igjen kommer det bare oppspinn som debattinnspill fra Lars Østensen.

      Figuren i hovedinnlegget illustrerer klart at de fire foregående mellomistidene alle er varmere enn den mellomistiden vi når er inne i. Ergo har vi en kjølende trend over ca 400.000 år. Dette er ikke omstridt.

      Muligens fins det institusjoner som kan bistå dersom Østensen sender søknad om midler til voksenopplæring.

        • Jeg har ikke kommentert din utdannelse, bare din evne til å forstå noe av den utdannelsen du hevder du har. Dine mange opptredener i kommentarfeltene her er ikke akkurat preget av forståelse av den klimarelevante viten resten av menneskeheten besitter.

          Det er ingen tvil om at trenden de siste 10.00 år er kjølende og det er enda mindre tvil om at mellomistidene har blitt gradvis kaldere de siste 400.000 år.

          • Aaslid bør kanskje legge på minne en ting:
            Stort sett hele menneskeheten deler Østenstads syn på klimarelatert viten.

            • «Stort sett hele menneskeheten»; det var en sterk påstand. Kanskje menneskeheten bare består av utvalgte klimaforskere? (På samme måte som «verdens klimaforskere» ble definert av Doran et al som 77 forskere i Nord-Amerika)

              For verdens befolkning generelt, er klima av svært marginal betydning, bortsett fra i forhold til lokale værforhold. FN gjennomførte en stor undersøkelse, med ti millioner svar, om hva verdens befolkning opplevde som sine største problemer og utfordninger, og klima kom på 16. og siste plass.

              • Det var Aaslid som trakk frem «stort sett hele menneskeheten’, jeg regner med at innlegget ditt var mer myntet på ham og ikke mitt noe ironiske svar på hans noe tullete kommentar

          • Aaslid,
            Enig i at trenden er synkende de siste 1000 år, riktignok om vi unnlater den markante stigningen de siste 100. Igjen sitter vi med MYE brattere trend sammenliknet med utviklingen frem til ca 100 år siden.

            Men siden det er liten tvil har du kanskje en god referanse som viser hele bildet(?)

            Ellers gjelder vel regler ang. saklighet og trolling for alle parter her..

  6. Lackner kommenterer 12. juli kl 00.33 min informasjon om den globale nedkjøling i årene ca 1940 til ca 1975 som følger:

    Dette er ikke globale data, Aaslid, kun et enkelt datasett for den nordlige halvkule. I linken er det dessuten referert til at tilsvarende avkjøling ikke er funnet for sørlige halvkule, det er og gitt en spesifikk grunn for den målte nedgangen, og videre at temperaturen globalt, bekreftet med flere datasett, over større tidsskalaer (enn 30 år) har økt.

    Til dette dette kan anføres: Det er velkjent og ukontroversielt at oppvarming og nedkjøling er sterkere på den nordlige halvkule enn over den sydlige. Og at temperaturen varierer mye mere over land enn over hav, noe som har en sammenheng med havenes varmekapasitet.

    Det er funnet en tilsvarende men noe svakere utvikling på sydlig halvkule (bortsett fra kontinentet Antarktis som ikke har opplevt global oppvarmig i det hele tatt), til tross for et vesentlig lavere antall målepunkter der.

    At en spesifikk grunn til at enkelte målepunkter i storbyene er varmere har med forurensning å gjøre er ikke relevant når det dreier seg om globale forhold, og dette vet alle med kompetanse på feltet. Alle urbane målinger av temperatur korrigeres for UHI som også inkluderer lokal forurensning.

    Lackners påstand om «at temperaturen globalt, bekreftet med flere datasett, over større tidsskalaer (enn 30 år) har økt.» er i beste fall mangelfull. Det er ingen tvil overhodet om at temperaturen har sunket over en periode på 300 år, 1000 år, 5000 år eller 400.000 år. Det er ingen tvil om at vår klode er inne i en av sine kaldeste og mest CO2-fattige epoker noensinne.

    At assorterte alarmister greier å finne et enkelt tidsrom hvor temperaturen har økt, inne i det kjølende hovedbildet, forandrer ikke på forholdene i det hele tatt.

    • Aaslid,
      Grunnen var at forurensning hadde en AVKJØLENDE effekt (mindre innstråling) altså ingen ting med UHI å gjøre. Ellers er vi enige om raskere avkjøling og oppvarming av land. Tror jeg har spurt om dokumentasjon på tilsvarende «avkjøling» av sørlige halvkule før? Hiatus-periodene spiller uansett mindre rolle når «alle», inkl. KR, erkjenner netto oppvarming siste 100-150 år.

      Hvis du mener at temperaturen har sunket siden 300, 100, 5000 år og 400.000 år siden ser jeg gjerne en kilde på det og. Påstanden er original i seg selv når vi vet at istid sluttet for ca 20.000 år siden. Da var det 4-5 grader C kaldere i snitt. Oppvarmingen vi har sett siste 100-150 år er altså ca 20(!) ganger raskere.

      • Lackner. Du etterspør dokumentasjon på raske endringer i global og regional temperatur.
        Det finnes mengder av dokumentasjon, som KR medlemmer og sympatiserer har som barnelærdom.
        Les grafen til Raaen innlagt her 12. Juli kl. 17.00, som ett godt eksempel på raskere temperaturendringer enn nåtidens, uten menneskelig innblanding.
        Det er derfor høyst sannsynlig at menneskelige utslipp med målt 16 ppm i atmosfæren ikke kan bety noe for jordens temperatur, siden slike kraftige svingninger er en del av jorden nære og fjerne geologiske historie.
        Eller er du fortsatt en ihuga tilhenger av Klimapanelets udokumenterte CO2 hypotese?

        • «Les grafen til Raaen innlagt her 12. Juli kl. 17.00, som ett godt eksempel på raskere temperaturendringer enn nåtidens, uten menneskelig innblanding.»

          Altså denne ekstraordinære hendelsen (sannsynligvis enorme mengder smeltevann) som viser hvor sårbart klimaet er.

      • Lackner,
        her blir alt feil hos deg, men la oss nå i alle fall ta den mest åpenbare: Siste istid sluttet ikke for 20.000 år siden som du hevder, men for ca. 11.000 år siden. Hvis dette er representativt for din øvrige omgang med tall anbefaler jeg som første korrektiv å rykke tilbake til start og friske opp historiekunnskapene 🙂

        • Varierende tall, da en del kilder opererer med at tilbaketrekningen begynte lenger tilbake, men går gjerne ned på 11.000 (11.700) år, jeg. Det forandrer på ingen måte poenget mitt om at oppvarmingen går FORT nå.

      • Lackner
        Dine spørsmål kan tyde på at du ikke er kjent med nettsiden til professor Ole Humlum.
        Denne anbefales sterkt, fordi det som vises her er ikke-kontroversielle/lite kontroversielle data. Videre er grafene forsynt med forklarende tekst.
        climate4you.com
        Velg i venstre kolonne Global Temperature
        Scroll, les og kos deg.

    • Det handler vel om tidsskalaen som jeg har påpekt tidligere. Hvis du ser på nederste figur støtter vel den Aaslids kommentar. Det begynner å bli slitsomt at dere må protestere på alt som skrives her.
      Interessant at noen av de ivrigste her inne er de som leter etter feil i alle innlegg. Er dere her for å diskutere klimavitenskap, eller for å diskreditere KR i så stor grad som mulig?

      • Nå er vel ikke undertegnede den mest diplomatiske hele tiden.
        Jeg har stillet Østensen fire spørsmål den siste timen etter at jeg har besvart noen spørsmål fra ham.
        Jeg ber om svarene skal være med hans egne ord.
        Jeg skriver og, at om han ønsker å opptre seriøst, bør han besvare, ikke trekke seg nå, for siden å slenge ut de samme usannheter og deretter trekke seg igjen.
        Da beskriver jeg vel, hvordan jeg opplever Østensen og noen andres usympatiske opptreden, for det er det vel å ikke svare på oppfølgings spørsmål etter kategoriske å fortelle udokumenterte påstander?

        • Og hvilke spørsmål er dette? Som du har stilt meg den siste timen? Kan ærlig talt ikke finne ett eneste ett… Jeg opptrer da ganske seriøst. Det er du som blant annet avfeier uttalelser fra verden største vitenskapelige forening som «klima-porno». Deg om det.

  7. «For eksempel viser borekjerner fra Nordsjøen at det for ca 8200 år siden fant sted en klimaendring tilsvarende dagens endring fra Spania-klima til Islandsklima, på bare ca 25 år. Og deretter like raskt tilbake igjen.»

    Kan artikkelforfatter, eller noen andre for den saks skyld, henvise til en kilde for denne paastanden?

      • Takk for info. Det er med andre ord snakk om en enkeltstående hendelse, i følge flere artikler sannsynligvis drevet av enorme mengder smeltevann. At klimaet er sårbart for slike dramatiske hendelser styrker vel ikke akkurat KRs argumenter. Snarere tvert i mot…

        • Hvordan kan du hevde det? Hendelsen skjedde uten menneskelig påvirkning. Det er du vel enig i? At det er en enkeltstående hendelse har du vel ikke noe belegg for å hevde. Klimapanelets tilhengere hevder at slike raske temperaturendringer vi nå ser ikke er naturlige og må derfor skyldes menneskelig påvirkning. Denne hendelsen viser vel at det ikke stemmer.

          • Hvor ofte endrer enorme mengder smeltevann havstrømmene slik at den globale temperaturen senkes?

            • Jeg vet ikke, gjør du? Poenget er at det har skjedd brå endringer i klima tidligere, i motsetning til hva IPCC hevder.

              • Kan du begrunne denne påstanden i lys av kapittel 5.7 (Evidence and Processes of Abrupt
                Climate Change) på side 532 i IPCC’s working group 1 rapport fra 2013) ?

                • Takk for referansen. Den sier at dette har skjedd i alle fall 25 ganger. Slik sett bekrefter den min antagelse. Jeg var litt upresis i siste innlegg. Poenget er, som jeg skrev over, at IPCC avviser at endringen vi ser nå skyldes slike brå naturlige endringer.

                • Det stemmer. Det var mange slike hendelser «på halen» av siste istid. Og vår sivilasjon kom når det hadde «roet seg».

                  Her kan man se Richard Alley forklare:

                  https://www.youtube.com/watch?v=yEUyjDyXCkE

                  De utålmodige kan skrolle fram til 14 minutter (direkte link), men hele (som alle Alleys foredrag) er underholdende og lærerikt.

                  Så kan man konkludere med den banale «Klimaet har alltid endret seg».

                  Jeg foretrekker det mer reflekterte: «Klimaet er følsomme greier. Vi vet på ingen måte sikkert hva som vil skje når vi påvirker det. La oss være forsiktige!»

  8. Arghh…hadde nettopp funnet denne morsomme saken på et tyrkisk nettsted, og så tar WUWT vinden ut av seilene mine…uansett, Paris-avtalen ser ut til å spekke enda mer opp. Nå vil Tyrkias president ikke lenger ratifisere avtalen. Årsaken ser ut til å være at Tyrkia ikke blir regnet som utviklingsland og har derfor ikke mulighet til å få støtte fra FNs klimafond. Merkelig utvikling, når et land som Tyrkia, medlem i G20-gruppen, forlanger å være u-land? Men det viser bare at Paris handler om penger, masse penger.

    «President Recep Tayyip Erdoğan said on July 8 that Turkey would not ratify the Paris climate accord, speaking at the end of the G-20 summit in Germany.

    “After that step taken by America, the position that we adopt is in the direction of not passing it in parliament,” Erdoğan said at a press conference in Hamburg.

    The summit of the world’s biggest industrialized and developing economies agreed that 19 of its members would stick with the 2015 plan to fight global warming and “took note” of U. S. President Donald Trump’s pullout from the initiative.

    But shortly after the mega-summit ended, Erdoğan, who met Trump at the event, told a news conference that Turkey was no longer a certain candidate and suggested other members of the “G19” also had doubts.

    He said he had clearly told French President Emmanuel Macron and German Chancellor Angela Merkel: “No offence, but we will not pass it in our parliament as long as the promises made to us are not delivered.”

    He said former French president Francois Hollande had promised him that Turkey would be classed as a developing and not an industrialized economy – meaning Ankara would receive money from a global climate fund rather than have to pay into it.»

    http://www.hurriyetdailynews.com/turkey-will-not-ratify-paris-climate-accord-.aspx?pageID=238&nid=115280

    Og fra WUWT:
    «Turkey’s authoritarian President Erdogan, who has a track record of demanding cash for Turkey in exchange for cooperation with Western policy objectives, is worried that the US pullout from the Paris Agreement means he won’t get paid.»

    https://wattsupwiththat.com/2017/07/11/turkey-demands-cash-to-ratify-paris-agreement/

    Og så var de 18…

    • We’re Only in It for the Money. Dette gjelder nok flere land. Når velgerne i giverlandene oppdager hva dette kommer til å koste vil de nok vise det på stemmeseddelen, og da får nok pipa en annen lyd.

  9. Merkelige uverdige og umoralske holdninger fra flere av klima-alarmistene her i kommentarfeltet.
    Lindberg ble konfrontert med sitt juks angående volumet av atmosfæregasser, som har evn til å absorbere tilbake -strålt energi fra jordens overflate.
    Ved å utelukke den kraftigste gassen H2O, som faktisk driver 99% av energiopptak og fordeling på jorden, lyver han og jukser seg til en 10 dobbel verdi av den ubetydelige sporgassen CO2 i denne sammenheng.
    Hvorfor lyver du Lindberg? Jeg beklager, herr redaktør.
    Men jeg blir så inderlig sint på slike former for juks og bedrag i en sak som setter svimlende milliardbeløp og dermed forfordeling til denne luksus-salong hypotese blant rød- grønne orienterte.
    Som dessverre drar humanitere midler vekk fra de virkelig trengende av midler fra de rike til helsevesen og alle former for støtte for de fattige på denne kloden vår.
    Gleder meg til Arendal uka og klima debattene der.

    • Andersen, i ditt korte innlegg har du flere trykkfeil! Kan du ikke tenke deg at det samme rammet Lindeberg, og at det han mente å skrive var «Den titusendelen innebærer en økning av klimagassen i atmosfæren på 46%!».

      Altså aldeles korrekt.

      • Det er ganske akrobatisk å være så forståelsesfull at du retter andres innlegg for å få det til å stemme. Da burde han i tilfellet skrevet «klimagassen CO2». Vi venter i spenning på at du skal vise samme forståelse for dine motstanderes innlegg. Jeg skulle ønske at vi kunne løfte dette kommentarfeltet til å dreie seg om sak og ikke kverulering og mistenkeliggjøring.

      • Raan. Hva er korrekt?
        Tusendelen gir en økning på 46 eller litt over 4%?
        Dessuten når man begår grove trykkfeil, som forvrenger sannheten, vil alle med en viss moral, som ikke er juksemakere, uhederlige eller nett-troll umiddelbart beklage sine trykkfeil og på ryddig måter forklare hva de egentlig ville informere om. Dette er normalt, om man har ærlige hensikter her i kommentarfeltet, og selvfølgelig ellers i privat og offentlig sammenheng!
        Gjør men ikke det har personen tråkket seg selv ned i bunnslammet, og hører hjemme der.

        • Så hyggelig at du, som visstnok innehar en viss moral, mener at meningsmotstandere hører hjemme i bunnslam… Uansett, hvor i all verden er dekningen for denne påstanden: «Ved å utelukke den kraftigste gassen H2O, som faktisk driver 99% av energiopptak og fordeling på jorden,»? Og hvordan begrunner du: «den ubetydelige sporgassen CO2»?
          Her er noe interssant lesestoff for deg: «It’s true that water vapor is the largest contributor to the Earth’s greenhouse effect. On average, it probably accounts for about 60% of the warming effect. However, water vapor does not control the Earth’s temperature, but is instead controlled by the temperature. [ ] The greenhouse effect that has maintained the Earth’s temperature at a level warm enough for human civilization to develop over the past several millennia is controlled by non-condensable gases, mainly carbon dioxide, CO2, with smaller contributions from methane, CH4, nitrous oxide, N2O, and ozone, O3. [ ] Because these gases are not condensable at atmospheric temperatures and pressures, the atmosphere can pack in much more of these gases . Thus, CO2 (as well as CH4, N2O, and O3) has been building up in the atmosphere since the Industrial Revolution when we began burning large amounts of fossil fuel.»
          https://www.acs.org/content/acs/en/climatescience/climatesciencenarratives/its-water-vapor-not-the-co2.html

          • Hva med litt kvalitetskontroll, Østensen? Dette er jo bare noe oppspinn du tilfeldigvis har snublet over på internettet.

            FNs klimapanel fastslår i alle sine hovedrapporter at våre utslipp ikke har hatt noen målbar virkning på klimaet før etter 1950. Så den lange perioden fra den industrielle revolusjonen til 1950 er aldeles irrelevant.

            Deretter har du årene fra 1950 til ca 1977 hvor våre utslipp økte vesentlig, ifølge både klimapanelet og alle andre. Hva skjedde i de årene?

            Jo, ifølge forskningen gikk global temperatur ned med ca 0,3 grader Celsius fram til ca 1977.

            Det eksisterer ingen forskning som entydig viser at gassene du nevner har hatt noen målbar betydning for klimaet, selv etter 1977, hvor det i to knappe tiår var en smule oppvarming.

            • Aaslid,
              Er det etablert viten at vi har hatt global avkjøling mellom 1950-1977, slik du hevder? Har ennå ikke sett noen dokumentasjon på det.

              • Det er da tilgang for alle som gidder å lese om saken på internett og i papirutgaver som dokumenter Aaslid.
                Bare å stille slike kverulerende innsigelser om elementær allmenn viten kvalifiserer Lackner til ett destruktivt nett-troll på laveste nivå.

                • Dette er ikke globale data, Aaslid, kun et enkelt datasett for den nordlige halvkule. I linken er det dessuten referert til at tilsvarende avkjøling ikke er funnet for sørlige halvkule, det er og gitt en spesifikk grunn for den målte nedgangen, og videre at temperaturen globalt, bekreftet med flere datasett, over større tidsskalaer (enn 30 år) har økt.

            • Dette «oppspinnet» jeg tilfeldigvis har snublet over som altsaa kommer fra ACS: «With nearly 157,000 members, the American Chemical Society (ACS) is the world’s largest scientific society and one of the world’s leading sources of authoritative scientific information.»
              Hvis det er noen som boer drive kvalitetskontroll er det vel foerst og fremst KR. Her er 4 av deres paastander, og som vi alle vet, kan alle 4 umulig vaere korrekte:
              1. Global temperatur stiger ikke.
              2. Det er usikkert om nivaaet av CO2 i atmosfaeren faktisk stiger.
              3. Studie som viser at temperaturen stiger foerst, deretter nivaaet av CO2.
              4. Jorda blir groennere pga. mer CO2 i atmosfaeren.

              Saa, hvilken av disse 4 paastandene er feil? Jeg tipper de 3 foerste.

              • Siden dere er så opptatt av referanser er det fint om du legger ut linker så vi ser i hvilken kontekst disse utsagnene er kommet. Deretter kan vi ha en saklig diskusjon om hvert enkelt punkt.

                Når det gjelder artikkelen du linket til synes jeg også påstandene er påfallende. De er vel i det minste kontroversielle.

              • 1. Det er absolutt nødvendig å kommentere dette. Følgende punkter bør man se på i det henseende:
                • Har vi en unormal temperaturutvikling i historisk perspektiv? Ref. artikkelen vi kommenterer.
                • Kan vi stole på temperaturene som presenteres når de stadig korrigeres?
                • Tar man nok hensyn til fenomener som El Niño og solaktivitet når man hevder det er en menneskeskapt oppvarming?

                2. Poenget er om det vi ser nå er noen endring utover det naturlige i et geologisk tidspersktiv slik artikkelen over viser.

                3. Det er ikke bare Humlum som hevder dette. Til og med Samset innrømmer at det har vært slik historisk, men hevder det ikke gjelder for den nåværende oppvarming. Når man ser på fig. 2 over virker det ikke å korrelere i noen særlig grad. Alt ser ut til å handle om hvilke tidsperiode man ser på.

                4. Her er du vel enig slik jeg forstår det.

                Når det kommer til artikkelen i ASC stusser jeg på følgende:
                “If there had been no increase in the amounts of non-condensable greenhouse gases, the amount of water vapor in the atmosphere would not have changed with all other variables remaining the same”. Det står at hvis ingenting endrer seg vil heller ikke vanndampen endre seg. Det er vel en selvfølgelighet. Poenget er jo at mye annet også endrer seg i tillegg til CO2. Nå sier artikkelen at økt vanndamp kan gi positiv feedback, eller kanskje negativ. Så helt klar på konklusjonen er den ikke.

                At det ikke er konsensus om alt på KRs sider ser jeg ikke på som noe problem. Det er det vitenskap handler om.

                • Hvis du fortsatt er i tvil om Solas ikke-ekisterende rolle for senere tids globale oppvarming:
                  http://rspa.royalsocietypublishing.org/content/royprsa/463/2086/2447.full.pdf
                  «Our results show that the observed rapid rise in global mean temperatures seen after 1985 cannot be ascribed to solar variability,
                  whichever of the mechanisms is invoked and no matter how much the solar variation is amplified.»

                  Og som sagt, alle disse 4 påstandene kan ikke være riktige fordi de motsier hverandre.

                • Du fremstår som mindre saklig for hvert innlegg du skriver. Ingen har eksakt oversikt over klimaets mekanismer. IPCCs arbeider er i stor grad basert på hypoteser. Hypoteser som i liten grad stemmer med observasjoner. Du trives tydeligvis best med bastante påstander. Man kan bare spekulere på hvorfor du kommenterer her inne. Det kan i alle fall ikke være for å ha en konstruktiv debatt.

                • «Exactly how the sun will behave over the next few years remains a matter of speculation, however, since appropriate data series have only been available for a few decades and they reveal no evidence of fluctuations during this time. «To that extent, our latest results are still a hypothesis,» says Schmutz»
                  Jeg viste til observasjoner, ikke en hypotese…

            • «FNs klimapanel fastslår i alle sine hovedrapporter at våre utslipp ikke har hatt noen målbar virkning på klimaet før etter 1950.

              Kan du vise til sidetall i AR5 WG1 rapporten?

          • Østensen, du er velkommen til å etterplapre total meningsløs og uvitenskapelig propaganda fra Klimapanelets medløpere.
            Om du og dine kilder serverer de frekkeste løgner i saken blir det til skam for deg og dere.
            Denne referansen du viser til her er totalt uvitenskapelig, og kan i beste fall betegnes som klima-porno.
            Det er den naturlige oppvarmingen etter The Little Ice Age, grunnet dokumentert kraftigere solaktivitet, og derved mer overgang av gasser fra hav og jordens overflate til atmosfæren i samsvar med naturlovene som har gitt høyere verdier av sporgassene, som i sammenhengen er av ørsmå mengder, og uten betydning for absorbsjon av tilbake stråling og oppvarming av luften.

            • I stedet for aa kalle meg en frekk loegner kan du jo svare paa spoersmaalet som ble stilt:
              Hvor i all verden er dekningen for denne påstanden: «Ved å utelukke den kraftigste gassen H2O, som faktisk driver 99% av energiopptak og fordeling på jorden»?

              Mengden CO2 i atmosfaeren har oekt 30-40% paa kort tid. Vis oss hvorfor det er uten betydning!

              Du har forresten en noe aggressiv tone overfor meningsmotstandere; det burde gaa an aa oppfoere seg som et voksent mennekse, selv paa internett.

              • Østensen.Ovenfor har du vel tre spørsmål.
                1. H2O er den dominerende klimagassen.
                Det er da allmenn viten, i det tropiske hav direkte solenergi absorberes, og varmen transporters videre med havstrømmene. Dessuten fordeles mottatt energi ved konveksjon og absorbsjon av tilbake -stråling. 2.Mengden CO2 kan ha økt fra 0,0280% til 0,0400% siden siste Lille Istid, og dermed vil en øket avgassing fra hav finne sted. Siden målinger viser maksimum 16 ppm antropogen CO2 gass, er resten av økningen 104 ppm fra det naturlige kretsløpet, og menneskelig CO2 utslipp har ingen betydning.3. Meningsmotstandere som fornekter selv enkle fakta og naturlovene kan klarspråk være på sin plass.

                • 1. H2O i det tropiske hav er en vaeske, ikke gass. Og du har fortsatt ikke svart paa spoersmaalet:
                  Hvor i all verden er dekningen for denne påstanden: «Ved å utelukke den kraftigste GASSEN [min utheving] H2O, som faktisk driver 99% av energiopptak og fordeling på jorden»?

                  2. Tror Steen har motbevist deg ganske grundig paa dette punktet opptil flere ganger. Han har blant annet vist at det er havet som tar opp CO2 fra atmosfaeren, ikke omvendt. Helt i traad med alle gjeldene naturlover.

                  3. Naa er det vel foerst og fremst KR som fornekter enkle fakta, som f.eks. at den globale temperatur oeker (i takt med oekende CO2-nivaa i atmosfaeren).

  10. Takk for en utmerket artikkel med nyttige innspill om klima, og spennende ideer om bedre begreper innen området. Det er alltid en god ide å se litt lengre enn til forrige El Nino.

  11. Arne W Grønhaug beklager seg over klimadebatten og at det ofte dreier seg om vær. Her er jeg helt enig, Blant annet på «Kimarealistene» rapporteres det stadig om eksempler på lokale, ekstreme vær-hendelser som eksempler på at klimaet umulig kan ha blitt varmere.

    Når han imidlertid kommer med dette «Påstanden om at en ubetydelig faktor som en økning i luftens CO2-innhold på få 1/10 000 – deler, jeg gjentar -titusendeler, alene skal forårsake global katastrofe er ikke forenlig med den historiske erfaring» så er dette faktisk ennå verre forvrengning av klimadebatten. Den titusendelen innebærer en økning av klimagasser i atmosfæren på 46%! (fra 280 ppm til 410 ppm). Dersom en måler i titusendeler eller ppm eller andre konsentrasjonsmål er helt irrelevant, fordi det er bare den relative forandringen som betyr noe for strålingsbalansen. Arne W Grønhaug prøver seg på et retorisk grep (en ubetydelig titusendel!) for å skule en vitenskapelig kjensgjerning.

    I tillegg har han missforstått Verdens Meteorologiske Organisasjons hensikt med å bruker 30-årsintervaller for å bedømme forandringer i klima. Den utelukker på ingen måte å fange opp forandringer på mer enn 30 år. Det er for at en ikke skal bruke forandringer i KORTERE tidsintervall enn 30 år de har anbefalt denne definisjonen for å utelukke det meste av naturlig variabilitet i klima.

    • Er det bare CO2 som er en klimagass? Argumentet ditt om 30 år holder ikke. Det er selvfølgelig bedre enn 10 år, men poenget hans er at 30 er for lite.

        • Det trenger jeg ikke. Jeg forsto utmerket godt hva du skrev ved første lesing. Hvis Grønhaug har rett i at 30 år er altfor lite burde selvfølgelig Klimapanelet ikke satt 30 år som grense. De burde satt et mye lengre intervall. Mener du 30 år er nok til å påvise klimaendringer, eller ikke?

    • Lindeberg, din kommentar består av fakta-feil i typisk Cicero og Bjerkenes stil. regner med du har satt deg godt inn i klimaspørsmålet og de blir følgende sitater å regne som bevist feilinformasjon.

      Du skriver: » «Klimarealistene» rapporterer det stadig om eksempler på lokale vær hendelser som eksempler på ar klimaet umulig kan ha blitt varmere.»
      Når man på denne måten du beskriver den ene partens bruk av kalde lokale hendelser, og underslår klimaalarmistenes kraftige beskrivelser og detter er en del av den globale oppvarming, ved lokale hetebølger, kraftig regnvær, tørke, stormer, orkaner, tidlig vår og en mild vinter, synes jeg du opptrer uærlig.

      Når du skriver økning «av klimagasser i atmosfæren på 46%», er helt feil. Vi må og legge til grunn vanndamp, som er den viktigste klimagassen med ett snitt på 2500 ppm utenfor ørken og antarktisk tørre områder. Da vil en økning av klimagassen CO2 fea 280 til 400 ppm bety en øking av klimagasser totalt på 4,3% og ikke 46% som du skriver.

  12. Hvorfor bryter ikke disse faktiske forhold gjennom konsensusmuren? Det virker som klimafolket ser verden gjennom et nøkkelhull. Da blir oversikten begrenset.

    • Fordi konsensusmuren er en betalingsmur.
      Det ligger ikke mye penger i å bryte den ned. Å holde den oppe, derimot, er det mange som ser seg tjent med.

Legg inn en kommentar