Hvilke spørsmål bør stilles i klimasaken?

Forfattet av J.K. Baltzersen

Forfatteren er opptatt av å stille kritiske spørsmål, noe han også gjør som redaktør av den nylige utkomne antologien Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender? Her ramses det opp en lang rekke spørsmål som er relevante i klimasaken. Meningen med spørsmålene er å vise på ett sted – i svært kortfattet form – hvor omfattende klimasaken er, og at hele saken ikke er avhengig av perifere tvilsspørsmål.

Er det klimaendringer i det hele tatt? Går temperaturen ned eller opp? Over hvilken tidsperiode går den opp og ned?

Hvilken sammenheng er det mellom karbondioksyd og temperatur? Hva kommer først av karbondioksydkonsentrasjon og temperatur dersom det er en sammenheng? Hva sier dette om hva som styrer hva? Er det ikke slik at det er en likevekt mellom karbondioksyd i atmosfæren og havet ved en gitt temperatur, slik at det er forholdet mellom karbondioksyd i havet og i atmosfæren bevares, slik at havet tar opp en god del av den karbondioksyden som slippes ut i atmosfæren? Endres ikke denne når temperaturen endres, slik at karbondioksyd frigjøres fra havet ved temperaturøkning og motsatt ved temperatursenkning?

Når vi anslår tidligere tiders temperaturer, hvor sikre kan vi være på den informasjonen vi får via proxydata?

Hvis det er slik at en dobling av karbondioksydkonsentrasjonen fører til en temperaturøkning på 1 °C, hvor skal all den karbondioksyden komme fra som gjør at det blir mange graders økning? Kan det være forsterkningseffekter? Men hvor mye kan det virkelig være av forsterkningseffekter? Kan det være forsvakningseffekter? Hvis temperaturen i Antarktis er flere titalls grader under frysepunktet, hvor skal all den energien komme fra som smelter isen? Kan isen smelte nedenfra på grunn av jordvarme? Er innsjøer under isen et tegn på dette? Hvor stor rolle spiller da egentlig temperaturen på overflaten?

Er alle klimaendringer menneskeskapte? Hvis ikke — er det vesentlig menneskeskapte endringer som gir klimaendringer? Hvis ikke — er det i det hele tatt noen menneskeskapte klimaendringer?

La oss si at det er vesentlige menneskeskapte klimaendringer. Disse er jo da som følge av desentralisert menneskelig aktivitet. Hvor mulig er det at vi med sentraliserte løsninger skal stoppe eller snu endringene? Er det virkelig mulig for menneskene å sentralstyre klimaet når Sovjetunionen hadde særdeles dårlig erfaring med å sentralstyre økonomien? Hvor mye frihet må vi gi slipp på ved en slik sentralstyring?

Hvor omfattende endringer vil klimaendringene gi for oss mennesker? Hvilken effekt vil det vi kaller klimatiltak, ha? Hvor mye vil de koste? Hvor mye vil de koste i forhold til tiltak for å tilpasse seg klimaendringer? Hvilke andre formål lider ved at vi bruker ressurser på å motarbeide klimaendringer, som vi da ikke bruker de samme ressursene på? I hvilken grad lider f.eks. kreftforskning av at vi bruker ressurser på å bekjempe klimaendringer? Hvilke andre prosjekter for menneskelig utvikling vil lide av bruk av ressurser på å bekjempe klimaendringer?

Hva betyr føre-var-prinsippet? Er det mulig å kjøpe så mye forsikring at man går konkurs? Ihvertfall så mye at man får vesentlig redusert velstand? Hva er konsekvensene av å betale for en rekke tiltak som enten ikke hjelper eller har lav effekt? Og hvor viktig er klimasaken i forhold til alle andre problemer og utfordringer vi har i verden?

Hvorfor er det farligere at det blir varmere enn at det blir kaldere på jorden? Eller er det kanskje slik at det er verre at det blir kaldere enn at det blir varmere? Hvilken effekt har det at plantene får mer karbondioksid? Trives ikke da plantene bedre? Burde ikke dét gi mer dyrkbar mark og blant annet mindre ørken på sikt? Burde ikke dét gi en frodigere jord?

Vi hører at koraller trues av global oppvarming. Men trives ikke koraller bedre i varmere farvann enn i kaldere? Ja, kanskje det er mer komplisert enn som så. Men burde man ikke stoppe opp og stille spørsmål og undersøke når det påstås at effekten er det motsatte av det som intuitivt ser ut til å være tilfelle?

Når enkelthendelser fremstilles som eksempler som bekrefter global oppvarming, mens enkelthendelser som peker i motsatt retning, fremstilles som unntak, burde vi ikke være kritiske til dette? Hvis noen gjør det motsatte, burde vi ikke da også være kritiske?

Hvis hele verden skal brødføs med økologisk jordbruk, hvor store arealer trenger vi da? Hvis alt som idag går på fossilt drivstoff, skal gå på biodrivstoff, hvor store arealer trenger vi da? Hvis alle kjøretøyer skal være elektriske, hvilken effekt får batteriproduksjon på utslipp?

Hvorfor klassifiseres en livgivende gass som er en del av et naturlig kretsløp, som miljøgift og/eller forurensning?

Har FNs klimapanel (IPCC) egen forskning? Eller plukker de forskning til å være med i rapporten? Hva er utvalgskriteriene for å være med i rapporten? Er det politikere eller vitenskapsfolk som styrer i IPCC? Hvem er det som f.eks. representerer Norge i IPCC? Hvordan er de utpekt? Når Saudi-Arabia får en fremstående posisjon i FNs arbeide med menneskerettigheter, reagerer noen. Men IPCC skulle altså være fullstendig vitenskapelig objektiv?

Hva betyr det at det er et antall forskere som står bak den sammenstilte forskningen i IPCC-rapporten? Har alle disse forskerne gitt uttrykk for alt i rapporten? Eller står de kun bak sitt enkelte opprinnelige bidrag? Er fagfellene som vurderer forskningen inkludert? Blir de inkludert uavhengig av hvor mye deres vurderinger blir tatt hensyn til? Hvor faglig flinke er de som skriver materialet til rapporten? Hvorfor endres en vitenskapelig rapport i en politisk prosess? Er det et press mot å fortsette å støtte rapportens fellesskap? Og dermed FN?

Er det som fremgår av FN-rapporten, så ille som noen fremstående, ikke-vitenskapelige aktører gir uttrykk for? Hvis klimaforskere privat gir uttrykk for at disse ikke-vitenskapelige aktører (eksempel: Al Gore) overdriver, hvorfor gir de ikke offisielt uttrykk for dette? Hvis de gir uttrykk for det, hvor gjør de det?

Er det virkelig slik at oljeindustrien finansierer skeptikerne i klimasaken? Ville det ikke da vært langt flere skeptikere langt under pensjonsalder? Eller er det kanskje slik at pengene stort sett strømmer til den ortodokse siden, slik at skeptiske forskere ikke kan gi uttrykk for det de mener, slik at de må vente til pensjonsalder? Eller er klimarealister over pensjonsalderen folk som hater barnebarna sine, slik at de vil bidra til å ødelegge jordkloden for dem?

Står klimaforskere opp hver dag og lurer på hvordan de skal lure verden? Eller er de styrt av forskningsmidlene som går til å opprettholde ortodoksien? Ønsker de å redde ansikt? Er de offer for gruppetenkning? Har de satt seg så fast i egne teorier og modeller at de ikke kan tenke seg at de tar feil? Er det noe annet? Eller har de rett og slett rett?

Hva betyr det at 97 % sier seg enig i herskende klimateori? Hvordan er dette målt? Hvem er det 97 % av? Hva har de konkret svart på? Hvis de har rent mel i posen, hvorfor er det behov for å skjule hvordan metodene er brukt? Hvis de har rent mel i posen, hvorfor er det behov for å bruke hersketeknikker mot motparten? Hvis det virkelig er 3 % som ikke tror på den herskende teori, hvordan kan dette være tilsvarende som å bestride tyngdekraften? Hvis herskende klimateori var like sikker som tyngdekraften, ville ikke 0,3 promille vært en høy andel for opposisjon? Hvor mye ligner egentlig 97 % enighet på folkeavstemnings- og valgresultater som vi ellers er så flinke til å være skeptiske til?

Når noen bruker flertallssynet som argument, kan det være tegn på at de vitenskapelige argumenter ikke holder vann? Hvorfor vil ofte ikke forskere på konsensussiden gå i debatt med forskere og andre på den kritiske siden?

Hvor er de mediene som stiller disse typer spørsmål? Ligger det ikke i deres rolle å være kritisk mot makten? Er ikke politikere makten? Er ikke FN et maktorgan? Eller er det medienes rolle å være kritisk mot de virkelige kritikerne? Og stille spørsmål til politikere om hvordan det føles å være på en klimakonferanse?

Står det virkelig så ille til at vi ikke kan tillate oss å stille slike spørsmål? Er det virkelig så kritisk at vi må legge lokk på all debatt og kritikk? Hvis det er så ille, hvorfor reiser flere av aktivistene rundt i privatfly og bor i store, energikrevende boliger? Og hvorfor bor de på dagens havnivå? Hvis det var så alvorlig, skulle ikke de også vise handling, ikke kun komme med sterke og advarende ord?

Og ikke minst: hvem skal få avgjøre når krisen er avblåst og det dermed er tillatt med vitenskapelig debatt i spørsmålet?

Mange slike spørsmål bør kunne stilles. Kom gjerne med flere slike spørsmål i kommentarene. Et hovedpoeng er at det ikke henger på ett spørsmål. Spørsmålene viser at det kan være veldig mange forskjellige grader og nivåer av tvil. Det handler ikke først og fremst om å være på den ene eller den andre siden, men om, ja, å stille spørsmål.

 

12 thoughts on “Hvilke spørsmål bør stilles i klimasaken?

  1. Man hevder at smeltingen på Mars ikke skyldes solas økte aktivitet, men en såkalt tilt. Hvordan er jordens tilt? Er vi lengst vekk fra sola nå, eller?

    Jeg har også funnet ut at klimaet på Svalbard høyst sannsynlig endres pga massiv undersjøisk vulkanaktivitet

    I 2013 ble det funnet flere hundre undersjøiske vulkaner og varmekilder… man ikke visste om. Mange av vulkanene sender 1200 grader glødende lava opp I vannet og man venter at lavaen snart bryter overflaten og at man får nytt land mellom Norge, Svalbard og helt til Grønland. https://www.dagbladet.no/nyheter/fant-flere-hundre-vulkaner-i-havet-utenfor-norge/62713169

    Dette ble selvsagt ikke nevnt da man to år senere kom med denne artikkelen

    HELT NYTT KLIMA PÅ SVALBARD – Isen smelter, breene krymper og isbjørn sulter på Svalbard. Klimaendringene på Norges nordligste utpost er dramatiske. http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2015/05/31/1145/Klima/-helt-nytt-klima-p-svalbard

    Det er funnet haugevis med aktive undersjøiske vulkaner i nordområdene og i sør etter årtusenskiftet. Her er noen til som sender varmt vann OG Co2 opp i sjøisen…

    2011 – Forskere har oppdaget en gigantisk kjede av aktive undersjøiske vulkaner utenfor Antarktis. http://natgeo.no/natur/vulkaner/enorme-undersjoiske-vulkaner-funnet

    VULKANER I UTBRUDD VED NORDPOLEN
    (From:IV nr. 8, 2001) Naturen lever ikke alltid opp til forskernes forventninger. Nå har geologene oppdaget to aktive undersjøiske vulkaner et sted der det ifølge tradisjonell geologisk viten slett ikke burde vært noen. De to vulkanene ligger på bunnen av Polhavet, nærmere bestemt i Gakkel-høyderyggen, som strekker seg som en 1700 km lang undersjøisk fjellrygg helt opp til Nordpolen.

    Forskere har fundet massiv vulkansk aktivitet under isen ved Arktis. Efter større jordskælv i 1999, fik de mistanke, og deres fund har overrasket: Kilde, http://www.klimadebat.dk/forum/stor-vulkansk-aktivitet-fundet-under-arktis-skyld-i-smeltning-d14-e563.php

    NY ULMENDE VULKAN OPPDAGA UNDER ISEN I ANTARKTIS – Vi hadde ikkje venta å finne noko slikt, seier forskar bak oppdaginga. (NRK 18.11.2013 https://www.nrk.no/viten/oppdaga-ulmande-vulkan-under-isen-1.11364907 )

    På meg virker issmeltingen lokal. Noe snur på seg. Det virker som om sommeren begynner noe tidligere? Polen i nord flytter seg med rekordfart mot Sibir hvor det ofte er rekordkulde, og om polene vrir på seg vil ikke kulda følge etter? Dette med undrsjøiske vulkaner som sender varmt vann opp mot overflaten, og økt solaktivitet kan kanskje forklare den issmeltingen i Arktis. Forskerne bør se på Sibir og den veien.

    Skjer ikke det samme i Antarktis, at det smelter litt på den ene siden, mens det øker på den andre som om det flytter på seg?

    Aust- og vest-Antarktis på veg bort frå kvarandre? – Dei fleste fjella i Antarktis er ikkje vulkanske, men dei fleste i dette området er det. Om dette skuldast at den austlege og den vestlege delen av Antarktis er i ferd med å drive frå kvarandre, er vi usikre på. Men vi trur at det mest sannsynleg er eit varmepunkt i mantelen her som produserer magma djupt under overflata, seier professor Doug Wiens ved Washington University i ei pressemelding. https://www.nrk.no/viten/oppdaga-ulmande-vulkan-under-isen-1.11364907

    Jeg legger også merke til at det ikke er noen issmelting på fastlandet i områdene rundt arktis. Disse er uendret på kartene og satelittildene som skal vise havissmeltingen. Se de hvite flekkene rundt er uforandret. Det tyder på at kun et punkt rett rundt arktis smelter. Det er med andre ord svært lokalt også her.

    Forskerne bør bruke solbriller slik at de ikke blir Co2 blinde. Da ser de ikke andre muligheter og årsaker til de lokale klimaendringene. Vi ser samme problematikken I politiet. Etter-forskerne lener seg ofte til en bestemt teori eller gjerningsperson og øyner derfor ikke muligheten til andre årsaker. Noe som gjør at de ofte går på en blemme.

    Forøvrig mener jeg at om forskerne ikke vet hva idealtemperaturen på jorda er, så er hele klimadeatten meningsløs.

  2. Jeg hørte på NRK i dag at en undersøkelse viser at 18% er mer eller mindre skeptiske i klimaspørsmål og at kun 52% er overbevist om klimaendringer er menneskeskapt samt at de mellomliggende prosenter kun er delvis enig med klimaalarmister. Siden norske medier, inkludert NRK, bedriver indoktrinering i klimasaken og ensretting av sin informasjon, er dette svært overraskende og positive tall for klimarealister. Det indikerer at det norske fok er mer reflektert enn norske politikere.
    Det var litt betegnende i dag at både forskere og politikere fra alarmmiljøer ble intervjuet og kun en nøytral Solvik Olsen og en 50 årig skeptiker på den andre siden, men ingen folk med faglig tyngde. I kjent stil svikter NRK sitt samfunnsoppdrag…

    • I denne sammenhengen kan en jo også vise til NRKs valgprogram i går (torsdag 31.8) der kun klimaalarmister fikk komme til orde. Først om bjørkemåleren i Finnmark som kommer pga. klimaendringene. (Jan O. Hessen). Jeg var mye i Øst-Finnmark på 80-tallet, da var bjørkeskogen beitet ned av bjørkemålere i store områder. Døde bjørkestammer var karakteristisk for store deler av landskapet. Lokalbefolkningen opplyste da at dersom bjørkemåleren angrep 2 år på rad førte det til stor “Bjørkedød”. Et 1 – års angrep tålte bjørkeskogen. Angrepet skjedde da på 70-tallet, altså før den store temperaturøkningen mellom 1980 og 1998. Slike angrep har vært vanlig i Finnmark i lang tid. Dette er ikke noe nytt som kommer med klimaforbedringen.

      Flommen i Texas ble som vanlig beskrevet av Samset som et resultat av menneskeskapt klimaforandring. At det store skadeomfanget delvis kommer av at en har bygget ut boligområder i “naturlig villmark” som opprinnelig var planlagt å bli oversvømmet som flomreduserende tiltak nevnes ikke med et ord.

      • Jeg har bodd i Finnmark noen år og kjenner noen gamle samer som sier det samme som deg, at dette et fenomenet med “lauvmakk” som dukker opp i perioder er noe som har skjedd i alle tider.
        Når det gjelder ekstremvær er det slått fast at dette er sjeldnere nå enn før og det er også mindre ekstremt. Samset har åpenbart ikke greie på dette, eller ønsker kun å formidle “fake news”…

      • Jeg tror vokabularet må endres. Menneskeskapt klimasårbarhet kunne kanskje være et godt begrep. Noe for IPCC. Da hadde det vært mulig for menneskeheten å forholde seg konstruktivt til det.

        • Det handler nok om å tilpasse seg og bruke ressurser på dette, og ikke opphøye seg selv til Gud og tro at man kan styre slike prosesser som omfatter både Sol og kosmisk stråling, planetbevegelser, hav og atmosfære, varmestråling alle veier, globale havstrømmer, vind og fenomener som El Niño, hvor CO2 kun er et ørlite element…
          Jeg tror det fins et psykologisk element her siden klimaet er så omfattende, med kanskje 40-50 fagområder, er det umulig for de fleste å forstå sammenhengene. Da er det greit for alarmistene i IPCC-leiren å bruke én knagg å henge sin ideologi på, CO2, og noen klimamodeller som er rigget for å underbygge påstanden…

  3. Her er et par spørsmål og en del svar som forklarer ganske mye , bl.a. hvordan WWF og Greenpeace har klart å gnukke nesene sine ganske grundig inn i den norske politikkens høringer : fant 147 stk ved tilfeldig søk her og nå , har hatt flere , bl.a. hvordan disse klubbene har vært inne i høring til og med om lotteriloven .

    https://www.regjeringen.no/no/sok/id86008/?term=wwf+h%C3%B8ringsinstanser

    Hva i all verden foregår ? Her er litt av sakskomplekset forklart – hvordan politikken kommer bakveien i våre
    dager: Og hvordan NGO`s har manøvrert seg i posisjon politisk :

    https://www.youtube.com/watch?v=kmzdrwKmUN0&t=257s

  4. En god oppsummering av spørsmål som viser den kompleksitet som nå sterkt forenkles av CO2 lobby*en. Klima-aktivistene – de CO2 religiøse – bygger hele sin argumentasjon og tilværelse på at menneskeskapt utslipp av den “forurensende” gass CO2 er årsak til at temperaturen på kloden går opp eller ned. Men klimavitenskapen – og her snakker vi da om vitenskapen og ikke politikken,- omfatter svært mange vitenskapelige disipliner og avspeiler at dannelse av klima er et samspill i et kaotisk system med mange variabler: Her må oceanografi, glaceologi, meteorologi,, astronomi og astrofysikk, geologi og asmosfære fysikk , sikkert også i et samspill med andre disipliner, kunne gi viktige bidrag til forklaringer. Og så må empiriske data brukes til å teste de forklaringer som fremkommer. Og disse testene må åpent kunne diskuteres opp mot de teoretiske forutsetninger for vedkommende hypotese .

    Men disse bidrag og prosesser er i dag uønsket. For de CO2 religiøse og deres politikere har funnet sin joy-stick, som – lik bryteren på komfyren – kan beveges den ene eller andre retningen for å styre jordens temeperatur . Det hele avgjøres av hvor mye CO 2 som finnes over 400 PPM . Forestillingen er derfor at det nå for all del gjelder å nå 2 graders målet ! Man trenger ikke være religiøs for å skjønne at dette utgjør den høyeste arroganse mot skaperverkets kompleksitet : Det er nok sikkert et poeng at menneskeskapt CO 2 som klimagass periodevis har hatt en påvirkning av jordens temperaturmekanismer, men styrt den har det neppe.

    For at mennesket med en så enkel mekanisme kan styre jordens temperaturutvikling.er også direkte i strid med empiriske data, og funn i en rekke av de overnevnte vitenskapelige grener. Vitenskapens kall er her ustanselig å stille spørsmål og etterprøve “sannheter” gjennom forskning og prøving av nye, og stadig bedre forklaringer på naturens mysterier. Kun med slik kontinuerlig kunnskapsfremmende prosess kan vår viten bli bedre og dypere. Her kreves det politiske opplegg for vitenskapelig pluralisme i den brytning som må finne sted mellom de forskjellige vitenskapelige retninger. . Men i dagens Norge og store deler av den vestlige verden er dette kall blitt tilsidesatt av politiske prosesser, økonomiske interesser og media som nå bringer deler av vårt vitenskapelige miljø tilbake til middelalderske tilstander. I våre aviser og kringkasting, politiske programmer, ny lovgivning, bevilgninger til privilegert forskning og opprettelse av politiske kommissariater søkes det IKKE kunnskap. Det viktigste synes heller å være utelukkelse av alternativ tenkning, klappjakt på “den gale” kunnskap og (fremfor alt) ensidig fremme av den enkle “joy-stick “som forklaring på en særdeles komplisert virkelighet.

    Baltzersens spørsmålsrekke er de barna som nå går ut med badevannet. Klimarealister har likevel intet annet valg enn å fortsette med sine spørsmål og innspill med alternativ kunnskap. Dette må skje i alle politiske leire, og minst mulig blandes med annet politisk engasjement.. Det er svært farlig for CO2 realister å linke seg spesielt opp til mer ytterliggående politiske alternativer og nettsider. som for helt andre formål vil spille på naturlig frustrasjon. Husk at det er intet annet de CO2 religiøse ønsker seg, enn at klimarealister skal kunne slås i hardtkorn med spesielle politiske retninger, og dermed kunne fremstilles som “ekstremister”. Diskusjonen om klimaforandringer og klimatiske prosesser er derfor ikke bare naturvitenskapelig. Den omfatter i aller høyeste grad også samfunnsvitenskapene.
    .

  5. Problemet er vel slippe til med våre spørsmål? Trump nådde frem siden han hadde økonomiske muskler, – samme med Al Gore. og nå er det Dicaprio som lager film som fokuserer på hans egne meninger. Og våre politikere som neppe har tid og evner til å lese å sette seg inn i klimasaken biter på dette. Den med den best tilrettelagte videoen vinner oppmerksomheten. Og den enkelte politiker og journalist fyrer opp hverandre som en løpeild.
    I morgen får vi kanskje et sted å stille våre spørsmål? RESETT – den nye nettavisen i Norge.

    • Spørsmålene må også være vettuge, og så må man også demonstrativt respektere sanne og vettuge svar. Ellers bør man ikke ha så mye plass i media.
      Og det er vel heller dette som hittil i alle fall har vært værste problem for klimasurrealistene, de synes å mangle denne heller elementære og allmenngyldige vitenskapelige disiplin fra før av og har ridd denne mangel videre systematisk i klimadisputten.

      Det kalles Eristik på gresk, kunsten å få rett når man har urett.

Legg inn en kommentar