Ekstremværsdødsfall i Norge er markant nedadgående

Av Kjell Stordahl, medlem av KVR

På grunnlag av et oppslag i avisen Independent med prediksjoner om sterk vekst i dødsfall grunnet ekstremvær, ser dette oppslaget på en analyse av hva ekstremvær historisk sett har ført til av dødsfall i Norge. Deretter vurderes forskningsmetode, modeller og prognoser. Avslutningsvis vurderes hvorvidt prognosen kan gjøres gjeldende for Norge, hvis forutsetningene er gyldige. En vesentlig kortere versjon av teksten under kommer i neste utgave av Klimanytt.

Bakgrunn
Avisen Independent har i august i år et oppslag der forskere uttaler at ekstremvær i slutten av dette århundre kan drepe 150 000 mennesker i Europa hvert år. Noen vil sikkert bli bekymret av slike prediksjoner. Underliggende analyser kommer fra en forskningsartikkel støttet av European Commission. For å være i stand til å vurdere slike utsagn, kan det være greit å gå tilbake til vår egen historie.

Det startes med å gi en oversikt over dødstallene for de største ulykker og katastrofer og epidemier i Norge gjennom de siste århundrene og så sammenligne disse dødstallene med avisen Independents foruroligende prediksjoner.

 

Katastrofer og store ulykker i Norge
En oversikt over katastrofer og store ulykker i Norge finnes her. Listen gir oversikt over hendelser i Norge der minst 15 personer døde. Den dekker både store ulykker og epidemier. Listen gir ikke fullstendig oversikt over alle hendelser fra krigshandlingene 1940–45 i Norge eller senking av norske skip i andre farvann. Dødsfall fra krigshandlinger er da heller ikke tatt med i den videre omtalen her. Oversikten starter fra år 1345.

Det er skilt mellom epidemier, forlis, fly- og togulykker, terrorkatastrofer og naturkatastrofer ved orkan/storm, snøskred, snøstorm, leir- og fjellskred med tsunami og flom som er samlet i en egen tabell.

Epidemier
De største epidemier har vært Svartedauen, 1349–50, der ca. 300 000 døde, koleraepidemiene i 1848–57 der ca. 3200 døde og Spanskesyken, 1917–20, der 15 000 døde.

Tallrike influensaepidemier har inntruffet som Asiasyken, 1957–58, Fugleinfluensaen, 2005 og Svineinfluensaen, 2009–2010. Disse rammet imidlertid ikke så hardt som fryktet.

Forlis
Totalt er det registrert 29 forlis. Første registrerte forlis var i 1625 med 210 omkomne; det siste i 2004 med 18 omkomne. (Det er ikke oppgitt oversikt over årsakene til forlisene. Unntak er forlisene grunnet stormer i Lofoten i 1849 og 1893).

Flyulykker og togulykker
Det er registrert 12 fly- og helikopterulykker og 3 jernbaneulykker

Terrorkatastrofe
Terroraksjonen i 2011 resulterte i 77 omkomne henholdsvis ved Regjeringsbygget og på Utøya.

Tabellen er delt i to som viser naturkatastrofer før og etter år 1900. Det går frem at det kun har vært en stor storm etter 1900 – den i 1901 som krevde mange menneskeliv – nemlig 34.

På 1900-tallet ble det registrert at store snøskred og store leir- og fjellskred tok henholdsvis 56 og 175 liv.

Etter krigen (1939-45), er det registrert at antallet som har omkommet i store snøskred og store leir- og fjellskred i Norge er 37. I løpet av de siste 50 år var det 16 som omkom i Vassdal-snøskredet i 1986.

I disse to periodene er det ikke registrert store orkaner, stormer eller snøstormer som har tatt mange menneskeliv.

 I 1718, midt under Den lille istiden, kom det en snøstorm under krigshandlinger mot svenskene som tok ca 3800 liv. Dette er ikke tatt med i tabellen.

Det er tydelig at antall som døde av store naturkatastrofer i Norge har vært avtagende. Vi vet at menneskeskapt CO2-produksjon er økende og at produksjonen ble forsterket like etter krigen ved stadig økende olje-, gass- og sementprodusjon som fører til økt atmosfærisk CO2. Dette har ikke hatt betydning for dødsraten for store ekstremvær ulykker i Norge som jo ligger nær null!

Konklusjonen er at menneskeskapt global oppvarming ikke påvirker ekstremvær dødeligheten i Norge. I Norge er det heller slik at en høyere temperatur kan være med på å redusere dødsfall som skyldes kulde.

Redaksjonen har lagt til illustrasjonen, et kjent maleri fra retretten fra Norge i 1718 etter et mislykket felttog. Den svenske hæren som på forhånd var herjet av sult, desertering og epidemier og ikledd tynne sommerklær, la ut på sin retrett over fjellet fra Trøndelag i januar, men gikk i oppløsning grunnet en snøstorm.

 


Ekstremvær dødelighet i Europa
Som nevnt hadde den engelske avisen Independent et oppslag om at forskere uttaler at ekstremvær i slutten av dette århundre kan drepe 150 000 mennesker i Europa hvert år.

FNs befolkningsprognoser viser at befolkningen i Europa nå stagnerer og vil ved århundreskiftet være på i underkant av 700 mill. Når forskerne i denne artikkelen anslår at ekstremvær dødeligheten i år 2100 er 150.000, tilsvarer dette en ekstremvær dødelighetsrate på 150.000/700.000.000 = 0,02 % per år noe som selvsagt er skremmende.

Hvor er det så avisen henter stoffet sitt fra? Det er fra en artikkel i The Lancet. Planetary Health «Increasing risk over time of weather-related hazards to the European population: a data-driven prognostic study» som fire forskere har skrevet i et prosjekt som er finansiert av EU.

Forskerne har utviklet en modell for å prognostisere antall døde i vær-relaterte ulykker i 30 årsintervaller – helt frem til år 2100 som jo er en svært lang prognosehorisont. Utgangspunktet er en 30 års referanseperiode (1981–2010) og det er samlet inn 2300 filer fra en ulykkesdatabase. Ulykkene er fordelt etter hete- og kuldeperioder, skogbranner, tørke, stormflo, flom og stormer. Modellen tar hensyn til en populasjonsutvikling basert på tradisjonelle demografisk faktorer som underlag for eksponering av antall døde i de respektive ulykkestyper.

FNs klimapanel (IPCC)s utslippscenario modell, SRES A1B, er integrert i prognosemodellen til forskerne. Den er en naturlig «driver» i modellen som beskriver at antall omkomne i ulykker øker proporsjonalt med utslippene. I tillegg er det bygd inn en sårbarhets-faktor som er differensiert på ulike europeiske land.

I referanseperioden (1981–2010) ble det registrert at rundt 3000 europeere mistet livet hvert år i vær-relaterte ulykker. Prognosemodellen viste en 10 dobling i perioden (2011–2040), 30 dobling i perioden (2041–2070) og en 50 dobling i perioden (2071–2100).

 

Ekstremvær dødelighet i Norge
Spørsmålet er om noen av disse beregningene er relevante for norske forhold?

Statistisk sentralbyrå lager befolkningsprognoser for Norge. I 2015 var det 5,2 mill. innbyggere i Norge. Langtidsprognosen for år 2060 er 7,0 mill innbyggere. Antall innbyggere i Norge stagnerte før økt innvandring førte til ny befolkningsøkning. Dersom det antas at befolkningen i Norge, vil bli 8 mill i år 2100 og at årlig ekstremvær dødelighetsraten er på 0,02 % slik forskningsresultatene for Europa viser, vil den årlige ekstremvær-dødeligheten i Norge ved århundreskiftet være 8 000 000 x 0,02 % = 1600! Over en 50 årsperiode vil dette gi 80 000 døde av ekstremvær i Norge!

Det må påpekes at den årlige ekstremvær dødelighetsraten på 0,02 % er et gjennomsnittstall for Europa for året 2100 og representerer ikke Norge.

I løpet av de siste 50 årene er det i Norge registrert en stor vær-relaterte ulykke. Det var snøskredulykken i Vassdalen i 1986 som krevde 16 menneskeliv – som da tilsvarer en årlig ekstremvær dødelighetsrate på 16/(5.000.000 *50) = 0,0000006 % for store klimaulykker i denne perioden!

Denne hendelsen skyldes heller ikke hete og varmere klima, men kulde.

Konklusjonen så langt er at denne type modellering ikke passer for norske forhold.

18 thoughts on “Ekstremværsdødsfall i Norge er markant nedadgående

  1. Jeg lurer litt på hva forfatter vil med denne artikkelen.
    Linkene det henvises til viser at risikoen er veldig skjevt fordelt mellom Nord- og Sør-Eurpoa, der vi i nord blir nesten uberørt i forhold til de i sør. Det er jo for oss hyggelig, men desto mer ille for andre.

    Menes det av vi ikke skal bry oss om klimaet fordi vi ikke blir så påvirket, eller er dette er forsøk på å bagatellisere hele problemstillingen?
    Tallene er forfatter presenterer for Norge er ganske riktige, men jeg ser altså ikke poenget med artikkelen.

    Jeg er ganske sikker på at de fleste europeerne lenger sør i Europa som opplevde en hetebølge senest i fjor sommer ville finne dette ganske plumpt.

    • Hetebølger er normale forekomster av vær, akkurat som orkaner og kuldebølger.
      Men disse normale værhendelsene, brukes av klimaaktivister og klimaalarmister for oppmerksomhet for sin forkvaklede religion.
      Olavsen har i sammenheng i kommentarfeltet, kun denne oppmerksomheten av svært useriøs karakter å skremme med disse normale værfenomenene.
      Det er tydelig hans direkte tilknytning til honorarer, fra klimaalarmistinstitutt som lever useriøse omgåelse av fakta i sin skremselspropaganda. Sleipe triks og løgner blir gjennomskuet i korte eller lengre perioder.

    • Kan hende du ikke vil se poenget med artikkelen? For meg er det ganske opplagt; det er behov for å sette de stadige varlsene om menneskeskapt klimakatastrofe inn i et historisk perspektiv. Det er faktisk slik at dødsfall på grunn av naturkatastrofer går sterkt tilbake, også globalt. Men man kan lett få inntrykk av noe annet ved å lese norsk media og alarmist-nettsteder.

      Denne gode utviklingen skal vi glede oss over.

      • Om du leser artikkelen objektivt står det i overskriften: «Ekstremværsdødsfall i NORGE er markant nedadgående».Ingressen spesifiserer tydelig at dette er en sammenligning mellom rapporten det henvises til (som omtaler hele EUROPA) og forhold i NORGE. Så kommer «Konklusjonen er at menneskeskapt global oppvarming ikke påvirker ekstremvær dødeligheten i NORGE. I NORGE er det heller slik at en høyere temperatur kan være med på å redusere dødsfall som skyldes kulde.» I teksten så er det ramset opp tidligere hendelser i NORGE – som sikkert er riktig. For så og som nevnt i ingressen – konsistent der i alle fall – sammenligne EUROPA med NORGE. Sånn for ordens skyld nevnes en uriktig påstand om Vassdal-ulykken.

        Det står INGEN TING om at det i rapporten er feil, KUN sammenligning med NORGE. Et sitat «Spørsmålet er om noen av disse beregningene er relevante for NORSKE forhold?» og «Konklusjonen så langt er at denne type modellering ikke passer for NORSKE forhold»

        Hvordan dette kan tolkes på noen annen måte enn at NORGE kommer bedre ut enn resten av EUROPA er for meg en gåte – i alle fall om man leser rapporten det henvises til.

        (Store bokstaver er skrevet av meg for å understreke poenget)

  2. Angående at Vassdalen-skredet ble utløst av kulde: I følge alle kilder jeg fant på nettet var skredet et flakskred. Man kan lese mer om dette her: http://www.varsom.no/snoskredskolen/snoskredvarselet-forklaring/snoskredtyper/. Man skal lese kanskje kreativt om man skal tolke dette til at kulde utløste skredet.

    Men selvsagt; om vinteren er det kaldt. Det utløser snøvær. Som igjen skaper mulighet for snøskred. Da vil definisjonen at kulde utløste Vassfaret-ulykken i 1986 være korrekt…

    Jeg var i militæret i 1986 og det var ^=&& kaldt på Gardermoen og i Stavern…

  3. I oktober 1899 døde til sammen 171 mennesker fra Titran og Røvær pga storm/orkan på sjøen. Hva er kriteriet for bli med i tabellen?

    • Jeg har brukt listen over norske katastrofer og store ulykker som jeg har gitt link til i innlegget. Den hendelsen som du refererer til er gruppert som forlis.
      Uansett endrer dette ikke på mine hovedkonklusjoner som er:
      – Etter krigen og for så vidt i løpet av de siste 50 årer er det få dødsfall i Norge som skyldes store ulykker.
      – Den årlige gjennomsnittlige ekstremvær-dødsraten for store ulykker de siste 50 år i Norge er 0,0000006.
      – Modellprognoser for ekstremværdødelighet, eksempelvis som den forskerartikkelen jeg refererer til, opererer med tall i en helt annen dimensjon.
      – Som kommentert her, må det utvises en viss varsomhet i denne type modellbygging der siktemålet også bør være å forholde seg en realitets utvikling.

  4. Dette er ikke enestående, selv fra høyeste kardinalnivå blir det predikert angående deres «drivhuseffekt», om innstrålts solstråler:

    «Deler av mottatt solenergi emitters som IR stråler fra jordoverflaten og noe av denne energien absorbers av «drivhusgassene, deretter vil deler av denne energien emitters som strålingsenergi fra disse kaldere luftlag hvor disse «drivhusgasser# befinner seg, og overføre varme ve stråling ned til en varmere jordoverflate.»
    Denne motsigelse av en viktig naturlov på området, termodynamikkens andre hovedsetning er rent bedrageri, for å sannsynliggjøre CO2 hypotesen.
    Det tragiske er at dette forræderi mot naturlovene, gjengis i etablert litteratur og publikasjoner, av professorer innen den klimatiske vitenskap, og av flere her innen kommentarfeltet.
    Publikasjoner av denne svindelen med naturlovene kan dokumenters fra publikasjoner av Raaen, Arne Myhre, Bjørn Steen. Eystein Jansen, Siri Kvalvik og av flere som jukser med naturlovene.

    • Hei, Andersen. Kvifor skriv du professorer utan å nevne namn? For det er jo dei kjente klimaskeptikerne Roy Spencer og Richard Lindzer du siktar til, vel?

      • Forfang:
        På din forespørsel.
        Spencer forleder ved å marsføre en form for energi overføring, som ikke er i samsvar med naturlovene.
        Han beskriver i sin «drivhuseffekt» forklaring varme kan stråles fra kaldere områder til varmere.
        Det er ikke mulig. Men han har mulig vært under press for egne honorarer og fra dommedags predikanten James Hansen, i dette til å desinformere om denne tøvete fremstillingen av de krefter som bestemmer og styrer klimaet på jorden.
        Mener du virkelig at varme kan overføres fra molekyler med mindre varme til molekyler, som er varmere?
        Du må tenke selv Forfang, ikke la deg lure av juksemakerne i klima politikken, enten de heter Jansen, Spencer eller Al Gore.
        Å tenke selv i denne saken, viser seg du ikke gjør. Men ureflektert å videreføre selvmotsigelsene om naturlovene

  5. Denne type modellering passer ikke for norske forhold nei, neppe heller for europeiske. Slike projeksjoner blir like virkelighetsfjerne som IPCC’s temperaturspådommer for denne planeten. Datamodeller basert på feil forutsetninger blir bare tull, shit in, shit out…

  6. Til red.: Illustrasjonen har riktignok motiv fra et svenske felttog, men det viser retretten fra Fredrikshald med Kars XIIs båre i 1718, i et noe fantasifullt landskap.

    • Takker for korrekturen, teksten er nå rettet. Som du nevner, den samtidige retretten fra Frederikshald samme vinter la neppe veien innom fjellandskap av denne typen. Østfold er ikke akkurat kjent for sine fjell.

  7. «FNs klimapanel (IPCC)s utslippscenario modell, SRES A1B, er integrert i prognosemodellen til forskerne. Den er en naturlig «driver» i modellen som beskriver at antall omkomne i ulykker øker proporsjonalt med utslippene. I tillegg er det bygd inn en sårbarhets-faktor som er differensiert på ulike europeiske land.»

    Vi er kanskje her ved den største usikkerhetsfaktoren i denne rapporten. . . .?

    Man kan få det resultatet man vil ved å velge «riktig» input i en slik modell, akkurat som med de fleste klimamodeller. For meg koker dette ned til å bli en ren personlig antakelse helt uten vitenskapelig verdi.

  8. Dette er interessante tall. Det pågår en intens nyhetsformidling om økt ekstremvær på bakgrunn av de to store uværene i sørlige USA. Vet noen hvor vi finner globale ekstremværfakta ? Roger Pielke jr. har hatt en del data, men ofte USA-relatert.

Legg inn en kommentar