Dødelighet og menneskeskapt oppvarming

Forfattet av Kjell Stordahl, medlem av KVR.

Vi leser stadig om at global oppvarming og gjerne menneskeskapt oppvarming er farlig. Det skal være kritisk når vi nærmer oss 2 eller 1,5 graders målet. Dette gjelder innbyggernes helse og det kan være naturkatastrofer, epidemier og gjerne hetebølger. I denne forskningsartikkelen fra The Lancet (august 2017) ble det utarbeidet modellprognoser som angir at 150.000 Europeere vil dø årlig av ekstreme værsituasjoner innen år 2100. En kortere tekst på samme tema er brukes i Klimanytt 208 og da med overskriften «Vinterdødelighet i utakt med klimamodellene».

I Tidsskriftet for Den norske legeforening, Medisin og vitenskap, har forfatterne T. Brenn og E. Ytterstad skrevet artikkelen: «Dødelighet i Norge etter tid på året, ukedag og fødselsdato» basert på dødelighetsdata fra Statistisk sentralbyrå i perioden 1991 -1995. Jeg gjennomgår her funnene beskrevet i artikkelen og supplerer disse med nye utkjøringer av dødelighetsstatistikk per måned fra Statistisk sentralbyrå for perioden 2014 – 2016.

Det er viktig å være klar over at dette er komplett dødelighetsstatistikk for alle personer bosatt i Norge uansett type sykdom eller dødsårsak.

Det viser seg at menneskeskapt oppvarming ikke fører til økt dødelighet, men har heller omvendt effekt.

Undersøkelsen 1991-1995
I perioden ble det registrert 225.439 dødsfall i Norge. 22 % av dødsfallene skyldtes kreft, 45 % skyldtes hjerte-kar sykdommer, mens 32 % skyldtes andre årsaker. Gjennomsnittlig døde det 123,5 personer per dag i perioden. For vinterhalvåret (november til og med april) døde det 130,6 personer per dag, mens det i sommerhalvåret (mai til og med oktober) døde 116,4 personer per dag. Forskjellen mellom de midterste vintermånedene og de midterste sommer månedene var enda større. Dødsraten for kreft var uavhengig av sesongen, mens dødsraten for de med hjerte-kar sykdommer og andre dødsårsaker viste større dødelighet på vinteren. Den ekstra vinterdødeligheten begynte å inntreffe for kvinner på 71 år eller mer og menn på 68 år eller mer.

Influensaepidemier kommer tilfeldig på ulike vintere og noen år kan det da komme flere vinterdødsfall enn det som er vanlig.

Studie i 89 land.
I en studie i 89 land var den ekstra dødeligheten om vinteren størst i land beliggende omkring 35 breddegrader, dvs. land på høyde med Middelhavet. Lengre sør eller lengre nord avtok vinterdødeligheten. Den ekstra vinterdødeligheten var eksempelvis dobbelt så høy i England og Wales som i Norge. Nasjoner som ble gruppert med ekstra stor vinterdødelighet var Japan, Storbritannia, Frankrike, Italia, Portugal og Spania, mens nasjoner med liten vinterdødelighet var Skandinavia, USA og Canada.
Det er forsket en del på temperaturens rolle på overdødeligheten på vinteren. Dødeligheten øker med fall i temperaturen, spesielt i regioner med milde vintere. Det paradoksale, at den ekstra dødeligheten på vinteren, er minst i nord, der klimaet er hardest, setter blant annet søkelyset på håndtering av temperaturen innendørs.

Undersøkelsen 2014 -2016
Det refereres til Anders Sønsteby, Statistisk sentralbyrå, Døde etter måned 2014 -2016 (13. oktober 2017).
I treårsperioden var det registrert 121.847 dødsfall, 59.129 dødsfall blant menn og 62.718 blant kvinner. Tabellen viser fordeling av nordmenn som døde daglig i 2014, 2015 og 2016 i sommer og vinterhalvåret. I sommerhalvåret (mai – november) var det 184 dager, mens det i vinterhalvåret var 181 dager, unntatt i 2016 (skuddår) da det var 182 dager.

Tabellen viser at det i perioden 2014 – 2016 gjennomsnittlig døde 111,2 nordmenn daglig. Det var liten forskjell i antall døde i årene 2014, 2015 og 2016. Imidlertid var dødsraten noe høyere i 1991-1995 da antall døde per dag var 123,5.

Tabellen understøtter resultatene fra 1991-1995 analysen som viser at det dør markert flere i vinterhalvåret i forhold til på sommerhalvåret – gjennomsnittlig 118,0 døde per dag på vinteren i forhold til 104,5 døde per dag på sommeren

Figuren viser antall døde i måneden varierer mellom 3.000 og 4.000. Det er stort samsvar i den årlige variasjonen for de tre årene 2014 -2016. Og det er ingen tvil om at det dør flere i vintermånedene enn i sommermånedene.

Årsaken til at kurvene bikker litt ekstra ned i februar er at det er færre dager i februar enn i de øvrige månedene.

Konklusjon
Dødelighetsstatistikken for Norge viser både for perioden 1991-1995 og de siste årene 2014 – 2016 at det dør rundt 10 % flere i vintermånedene i forhold til i sommermånedene.

Det er ingen tvil om at kuldebølger er mer skadelige enn hetebølger i Norge. Ut fra den høye dødsraten på vinteren og de høye dødstallene, vil en menneskeskapt oppvarming på vinteren være gunstig for Norge dersom det ikke fører til oppvarming som vi så langt ikke har opplevd.

Vinterdødeligheten i Norge er mer moderat sammenlignet med en rekke land. Nasjoner som Japan, Storbritannia, Frankrike, Italia, Portugal og Spania har betydelig større vinterdødelighet enn det vi har i Norge.

I forskningsartikkelen til G. Forcieri et al ble det utarbeidet modellprognoser som angir at 150.000 Europeere vil dø årlig av ekstreme værsituasjoner innen år 2100. I referanseperioden (1981-2010) for prognosemodellen ble det registrert at rundt 3000 europeere mistet livet hvert år i vær-relaterte ulykker. Prognosemodellen viste en 10 dobling i perioden (20112040), 30 dobling i perioden (2041-2070) og en 50 dobling i perioden (2071- 2100).

Så langt ser det ikke ut til at dødeligheten i vær-relaterte ulykker øker i den eksponensielle takten som prognostiseres av G. Forcieri et al.

Pielke jr. (juli 2017) viser at prosentandelen av de globale vær- og klimarelaterte skadekostnader i forhold til globalt bruttonasjonalprodukt har vært signifikant nedadgående i perioden 1990 – medio 2017. Heller ikke dette understøtter eksponentiell økning av døde på grunn av vær-relaterte hendelser.

Litteratur
G. Forcieri, A. Cescatti, F. Battista e Silva, L. Feyen, August 2017 Lancet Planet Health. Increasing risk over time of weather-related hazards to the Europrean population: a data driven prognostic study.

T. Brenn, E. Ytterstad, 26. juni 2003. Dødelighet i Norge etter tid på året, ukedag og fødselsdato. Tidsskriftet Den norske legeforening. Medisin og vitenskap.

A. Sønstebø Statistisk sentralbyrå 13. oktober 2017, Dødelighetsstatistikk per måned 2014 – 2016.

R. Pielke 31. juli 2017 Risk Frontiers. Weather-related Natural Disasters: Should we be concerned about a revision of the mean?

4 thoughts on “Dødelighet og menneskeskapt oppvarming

  1. Jeg er ikke helt sikker på om man kan ekstrapolere på denne måten og konkludere med at dersom sommeren (og vinteren) blir varmere, så dør færre. På den andre siden så er vel ikke dette noe verre misbruk av statistikk og feiltolkning av forskningsresultater enn hva klimaalarmistene ofte gjør.

    • Nå er dette et svar på rapporter som hevder at dødsraten pga. klima vil øke med økt oppvarming. Synes det det er bedre bruk av statistikk? Det er påfallende hvordan udokumenterte påstander fra klimapaneltilhengerne går rett hjem, mens motargumenter skal karakteriseres som misbruk og feiltolkning.

  2. Jeg blir ikke mye klokere på temaet etter å ha lest dette. Her står vel kun, som jeg oppfatter det, at vi nordboere er mindre utsatt for død i kuldeperioder enn søreuropeere. Dette er ingen nyhet da vi «kan» dette med kulde og har lært oss å beskytte oss, (selv om mange unge fortsatt ikke kler seg fornuftig)…

    • Det står vel mer enn det. Det står at dødeligheten er høyere i kalde enn varme årstider. Poenget ditt er jo også tatt opp, og forklart i artikkelen.

Legg inn en kommentar