Global temperatur oktober 2017

Vi har temperaturdata for oktober fra UAH ved Dr. Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for oktober viser med +0,63 C svak økning. Pausen eller opphøret i signifikant global oppvarming som er beskrevet i FNs klimapanels siste hovedrapport fra 2014 er fortsatt reell og et kaldere hav peker nå på en økende sannsynlighet for en La Niña kommende eller neste vinter. For mer informasjon om værfenomenet El Niño som hadde sin topp i februar 2016, se Klimanytt120. TLT-dataene er fra lavere troposfære.Nytt i oktober er et avsnitt om havtemperatur.

UAH Data
UAH står for «University of Alabama Huntsville», som publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt for perioden 1981-2010. Oktober 2017 har med (+0,63 C) gitt oss en svak oppgang fra verdien (+0,54 C) forrige mnd. Nordlige halvkule er 0,67 C nå,  opp fra 0,51 C forrige mnd. Sydlige halvkule er 0,59 o C nå, opp fra 0,57 C forrige mnd. (Klikk i figuren for å se en større versjon). En detaljert forklaring på dataene i figuren er her. Denne måneden har Dr. Spencer tatt med en lengre analyse hvor han sammenligner med bakkemålt temperatur som har begynt å avvike i kald retning fra de satellittbaserte målingene.

UAH bruker data fra 3 satellitter (NOAA-18, NOAA-19, og den nyere Metop-B). Metop-B satellitten vedlikeholder sin egen bane slik at det for denne satellitten er behov for færre korrigeringer for en gradvis degradert bane.

Havtemperatur
Av den samlede energimengden i hav og atmosfære som leveres fra sola befinner ifølge NASA 93 % seg i havet, mens bare 7 % er i atmosfæren. Havet magasinerer varmen fra sola og avgir denne gradvis til lavere atmosfære med vanndampens konveksjon.

En analyse av global temperatur bør derfor også ha med noe om havets temperatur. Man har beklageligvis bare kvalitetsdata fra dette årtusenet, hvor ARGO-bøyene er viktigste komponent i innsamlingen av data. Av de ulike datasettene for havtemperatur er HadSST3 fra Hadleysenteret ett av de bedre. Figuren her viser anomalier i havtemperaturen for september og man kan lett se hvordan havets temperatur har utviklet seg siden starten av 2015. Etter El Ninoen som toppet seg i 1.kvartal 2016 kan vi se en klar kjølende trend.

La Niña kommende vinter?
Meteorologene i NOAA regner med en svakt kjølende La Niña kommende vinter (nov til mars), etter at havtemperaturen i det kritiske sentral-østlige Stillehavet har sunket. Dette fenomenet manifesterer seg normalt sterkest i desember måned.

Hvorfor er satellittmålt temperatur viktigst?
Mange spør seg hva man skal forholde seg til, satellittmålt eller bakkemålt temperatur? Her er det en skal huske på den opprinnelige alarmistiske påstanden: Våre utslipp av CO2 skulle forårsake kraftig global oppvarming i form av en større varmeflekk («hotspot») i troposfæren ved ekvator. For å få bekreftet at denne påstanden er gal, (bygd på hypotesen om den CO2-drevne globale oppvarming), så må man følge temperaturen i troposfæren, og ikke der det tilfeldigvis befinner seg termometre på bakken.

Siden satellittmålingene viser at hypotesen om den CO2-drevne globale oppvarming er feil (falsifisert), så ønsker de i IPCC-leiren å forholde seg til bakkemålt temperatur fra HadCRUT eller NOAA/NASA-Giss istedet. Figuren over til venstre (brukt av Dr. Christy i høringer i senatet i USA) viser den faktiske situasjonen, at avstanden er økende mellom observert temperatur fra UAH verifisert med værballonger med radiosonder, og på den andre siden IPCC_leirens klimamodeller og deres bratt stigende framskrivninger av temperatur.

Her er enda en av mange nye studier som bekrefter at modellene er feil, og at vi fortsatt er i en fase uten signifikant global oppvarming.

Hvordan er teknologien for satellittmålinger?
Satellittmålingene har ikke bare bedre geografisk dekning, men de dekker i særlig grad utilgjengelige områder i høyden og ikke minst i polare områder – alt der det er kaldest. Disse målingene gjøres oftere og med mer kontrollerbare metoder enn bakkemålinger.
Målingene baserer seg på mikrobølgemålinger for oksygen i atmosfæren. Målingene kalibreres mot høypresisjons platina termometre som igjen er kalibrert mot laboratoriestandarder før satellittene skytes opp. Roy Spencer forteller at nøyaktigheten ligger fra 0,01 til 0,1 grad. Infrarød temperaturmåling er en moden teknologi, først tatt i bruk for 100 år siden. Leserne er sikkert også kjent med de infrarøde febertermometrene som måler temperaturen i øret med en oppløsning på 0,1 grad. At satellittmålingene gir representative og korrekte data bekreftes av at resultatene stemmer godt overens med måleresultater fra værballongene som er benyttet siden 1950-tallet. Det aller meste av oppvarmingen etter 1950 har uansett funnet sted etter at sateliittmålingene var godt etablert i 1979.
Roy Spencer har en grundigere forklaring her.

Vær er ikke klima
For de som er interessert i været der de bor, er det selvsagt det lokale termometeret som er viktigst. Men dette termometeret er satt opp for å gi deg værdata, ikke for å identifisere lange klimatiske trender.

Målingene i troposfæren og på bakken måler ikke det samme, og for sistnevnte er største utfordring at man ikke er i nærheten av å ha tilstrekkelig med termometre for å måle gjennomsnittlig global temperatur, en verdi som langt på vei er verdiløs fordi klimaet bestemmes av regionale forhold. Og fordi observert temperatur regionalt enten vil være kaldere eller varmere enn det globale gjennomsnittet.

Skandaløse manipulasjoner av bakkedata for temperatur
Målingene fra NASA-Giss gjort på bakken blir systematisk etterjustert, slik at den temperaturrekorden fra f.eks NASA-Giss som du jevnlig kan lese om, i løpet av de neste 12 månedene vil vise opptil 12 ulike verdier. Bare en av disse kan være riktig. NASA-Giss har ca 600 globale soner med termometre, de ønsker seg nesten 3000 soner for å kunne beregne globalt gjennomsnitt for temperatur og må derfor konstruere resten av dataene. I praksis utgjør justeringene til NASA-Giss administrativt menneskeskapt oppvarming fordi man ustanselig endrer på fortidens temperatur.
http://www.geoforskning.no/blogg/item/administrativt-menneskeskapt-klimaendring

 

 

51 thoughts on “Global temperatur oktober 2017

  1. De som ønsker å være kritisk til at klimaindustrien år etter år pussig nok klarer å rigge en hundredels «ny unprecedented world temperature record made in the US of A» gir disse tautologikonstruktørene en helt unødvendig lissepasning ved å anta en gravalvorlig og dermed AKSEPTERENDE mine. Denne debatttråden faller dessverre inn i samme mønster ved å etter hvert ende opp med å debattere hva fysikken egentlig sier om varme versus varmestråling osv.; en debatt som passer bedre for klimabalanseregnestykker og ikke temperaturmålinger. Dette er ikke uten videre fruktbart relaterbart til artikkelen vi diskuterer: «Global temperatur oktober 2017». Her burde og kunne diskusjonen dreid seg mer om i hvor stor grad vi skal bruke tid på å millimetergranske disse i utgangspunktet svært usikre og syntetiserte dataene, eller heller ta opp i hvor stor grad det er snakk om såpass konstruerte data (pga. store udekkede områder for landmålingene) og altfor korte intervaller for satellittmålingene som i tillegg både har problematikken med initiell kalibrering mot landdata og egne kalibreringsutfordringer som kan gi tautologisk feilaggregering også der. .

    De store usikkerhetene rundt «global temperatur» – det være seg landmålt eller satellittmålt og som slett ikke er noe snitt av faktisk målte data (som mange tror) men modellerte/syntetiserte data på basis av et underskudd av regional empiri (landmålinger) eller usikkert kalibrerte algoritmebasert (satellitt) – er i denne sammenheng til dels analoge med klimamodellenes svikt mot faktiske observasjoner. DET kan være mer verdt å drøfte. La oss derfor se på noen modelleksempler fra den virkelige forskningsverden og ikke alarmistenes besvergelser om hva de tror man måler som «sant»:

    Når det gjelder mainstream klimamodeller som «run too hot» (les: at man foreløpig ikke har klart å etterjustere måledataene tilstrekkelig til å dekke over modellenes sviktende evne til å rekonstruere verken fortid eller framtid) er det som kjent kommet flere interessante studier den senere tid. Vi ser også et ryggende IPCC etter hvert som de siste 20 års observasjoner har tyunget klimasensitivitetsparametrene i modellene stadig nedover, selv om de fremdeles er varmekjørte mot observasjoner:
    – Dr. Boris M. Smirnovs videreføring av en vitenskapelig artikkel i fjor angir nå i boka «Microphysics of Atmospheric Phenomena» en klimasensitivitet på kun 0.4°C ved en dobling av dagens CO2-nivå. Link: https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-3-319-30813-5_10 .
    Hvis dette (og en del andre nyere studier som peker i samme retning) står seg mot den videre kritikk, kan det bidra til å snu CO2-antakelsene nesten helt på hodet. Utlagt: Kreve at CO2-algoritmene nærmest utraderes som sentral temperaturdriver i de globale klimamodellene. Da får temperaturjustererne også mindre grunn til å jukstere observasjoner mot modeller. Problemet er at dette samtidig vil medføre at klimaindustrien faller i grus, så det helt store håpet om mer transparent forskning har jeg vel ikke ennå 🙂
    – Millar et al.(2017) skapte som kjent masse debatt da de tok modellenes svikt mot observasjoner bredt opp i sitt arbeid. Ironien er at IPCC tok opp det samme i AR5, men dessverre bare i vitenskapskapitlene som politikere og media ikke leser. Dermed har dette i stor grad passert under radaren.
    Link: http://www.nature.com/articles/ngeo3031?foxtrotcallback=true
    – Zeke Hausfather tok på seg forsvarerrollen for modellene ved å advokere Cowtan et als «nylesing» av modell outputene samt innlegg av litt El Nino-godiser som syntes å gi et overfladisk bilde av bedre koherens. Men som alltid når man gransker nærmere kan spriket mellom modeller og observasjoner ikke fjernes så enkelt: De ekstremt store gridcellefrekvensene i (CMIP5) modellene overlapper som kjent ikke med tilsvarende observasjoner. I dette bildet ser vi altså at satellittmålte temperaturer (UAH) i nedre troposfære havner godt under CMIP5-modellenes, og slik også med HadCRUT4 overflatedata.

    Så igjen: Skal vi la utroverdige hundredelsrekordjagere i et usikkerhetsregime på flere tideler få beholde hele banespillet for temperaturmåling ved å rote oss vekk i pseudodiskusjoner om helt andre ting? Mens vi egentlig burde sette inn storslegga mot en strøm av åpenbart usikre data, både de historiske stadig mer redigerte og de fremdeles sprikende samtidsdata – der vi altså skal la sensasjonshungrige media, aktivistamatører og uvitende politikere konsekvent få selge den mest alarmistvennlige tolkning hele tiden?

    • Hva betyr setningen: «De ekstremt store gridcellefrekvensene i (CMIP5) modellene overlapper som kjent ikke med tilsvarende observasjoner»?

      Jeg er ikke kjent med begrepet «gridcellefrekvens». Mener du gridcelle-størrelsen? I atmosfæren er oppløseligheten til modellene er 1 – 2° langs overflaten og det er ca 60 lag i høyde-retning (100 – 200 m tykke lag). I havet har modellene noe høyere oppløsning.

      • Engelskspråklige som jobber med dette bruker begrepet grid cell frequency. Og betyr det du tror: Man har altfor få målestasjoner til å kunne dekke dagens gridcellestørrelse uten å foreta rene gjetninger for de områdene av gridcellene der man ikke har observasjoner. Ekte sannhetssøkende forskere innenfor dette har sagt at de ønsker seg minst 5 ganger flere målestasjoner for å kunne slutte med dagens «guess work» – som igjen avføder bl.a. mine (riktignok statistisk begrunnede) konspirasjoner om at det pr. dato er altfor fritt fram å estimere den verdi som passer iht. å produsere nye «unprecedented values» 🙂

  2. Dette er den høyeste oktober-temperaturen som er målt troposfæren siden satellittmålingene begynte i desember 1978. En så sterk økning som UAH-målingene har vist i det siste, er ikke i samsvar med andre globale temperaturmålinger, hvilket illustrerer at satellittmålingene har mye større svingninger enn lufttemperaturen målt nær bakken. Det kan skyldes både at det er vanskeligere å måle temperaturen med satellitt pga. av instrumentelle utfordringer, og at svingningene faktisk er større i troposfæren enn nær bakken.

    Det er godt mulig at UAH-temperaturen kommer til å synke noe neste måned eller i hvert fall bremse inn økningen, blant annet fordi de satellittmålingene som RSS-MSU foretar i troposfæren, nådde toppen allerede i september og sank noe i oktober. Avkjøling kan også komme som følge av at En La Niña er under oppseiling (lave temperaturer i ENOS-beltet) hvilket er illustrert her https://earth.nullschool.net/#current/ocean/surface/currents/overlay=sea_surface_temp_anomaly/orthographic=-120.04,1.02,339/loc=-122.150,-15.765) Det virker som om troposfære-temperaturen er svært følsom for ENSO-syklusene (vekslingene mellom El Niño og La Niña)

    De 10 varmeste oktober-måneder i hele UAH-måleserien:
    1. 2017 (+0.63)
    2. 2015 (+0.43) … El Niño
    3. 2016 (+0.42) … El Niño
    4. 1998 (+0.40) … El Niño
    5. 2003 (+0.28) … El Niño
    7. 2005 (+0.27)
    8. 2014 (+0.24)
    9. 2012 (+0.23) … El Niño
    10. 2006 (+0.20) … El Niño

    Oktober 2017, som ikke er påvirket av en El Niño, er 0.20ºC varmere enn den nest varmeste oktober (2016) som var sterkt påvirket en El Niño.

    Sammenlikning av gjennomsnittstemperaturen for de 10 første månedene i året:
    1. 1998 (+0.542) … El Niño
    2. 2016 (+0.541) … El Niño
    3. 2010 (+0.375) … El Niño i første del av året
    4. 2017 (+0.374)
    5. 2015 (+0.239) … El Niño
    6. 2002 (+0.224) … El Niño
    7. 2005 (+0.211) … El Niño
    8. 2007 (+0.191)
    9. 2003 (0.169)
    10. 2014 (+0.166)

    dvs 2017 hittil er nesten likt med 2010 som er det tredje på lista. Det er svært sannsynlig at hele 2017 det blir det 3. eller 4. varmeste året siden målingene begynte. Mest sannsynlig blir 2017 det 3. varmeste, fordi de to siste månedene i 2010 var ganske kalde.

    • Lindeberg,
      jeg tok opp problemet med usikre/plasseringsteknisk suboptimale landbaserte målinger, og her berører du i alle fall indirekte et annet problem mht. satellittmålinger som også jeg er opptatt av; vi har altfor korte tidsserier (ikke engang en første 30-års trend) for satelliittmålinger + tilstrekkelig uavklart måleusikkerhet også her til å kunne elaborere rundt hva som er trendene i troposfæren.
      Dine tanker om ENSO-innvirkning i troposfæren kan godt hende har noe for seg. Men igjen, vi har ikke historiske satellittobservasjonsdata for å kunne dra dette så langt foreløpig.

      • «…vi har altfor korte tidsserier (ikke engang en første 30-års trend) for satellittmålinger..»

        Jo, vi har faktisk nesten 39 år med satellittmålinger https://drive.google.com/open?id=1kXwsy90XRTS-Ad–p2tZUPVsyHmfNOQP

        «…pluss tilstrekkelig uavklart måleusikkerhet også her til å kunne elaborere rundt hva som er trendene i troposfæren…»

        Det er gjort usikkerhetsanalyser (Mears et al.2011 http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1029/2010JD014954/full og Christy et al. 2003, http://journals.ametsoc.org/doi/10.1175/1520-0426%282003%2920%3C613%3AEEOVOM%3E2.0.CO%3B2
        2003), men etter at de to instituttene kom med sine siste versjoner (RSS 4 og UAH 6) viste den påfølgende diskusjon at usikkerhetene likevel ikke er så lett å anslå. Målingene bygger på ganske kompliserte metoder. Sluttresultatet er avhengige korreksjoner satellittenes drift, døgn-forskyvning, kalibrering, valg av satellitter, vektingsfunksjoner osv.

        Nå er det dessuten ingen grunn til at satellittmålingene i troposfæren og overflatemålingene trenger å følge hverandre, for de måler faktisk fysisk ulike ting.

        • Jeg ordla meg trolig litt upresist om 30-års sykluser: Det holder ikke med en 30-års periode (eller 39 år for den del), man må jo minst ha en 30-års periode til å sammenholde/kalibrere mot. Hvis ikke vet man jo lite om evt. variasjoner over tid.

    • Det kan ikke lenger herske noen tvil.
      Den direkte soloppvarmingen av det tropiske hav har i største grad påvirket temperaturen de siste 10 år. El Ninjo effekten er formidabel.
      Uten dette værfenomenet, som ett resultat av solens innstråling i det tropiske hav ville denne langtidseffekten av varmere hav ikke forplantet seg til høyere middel temperatur. Å tro og forfekte sporgassen CO2 med 400 ppm mot H2Os 40.000ppm, som akkumulator for denne varmen, blir helt uvitenskapelig urasjonelt. På folkemunne, mindre enn musa tisset i havet.
      Dessuten er veksthusteoriene til Spencer & Co, ikke i samsvar med Newton og naturlovene.
      Det er tull og tøv, stråling fra kalde gasser kan varme opp varmere gasser og flater.

      • Andersen: Jeg er ganske sikker på at du stiller deg bak Aaslids (forunderlige) påstand om at vi opplever en hiatus vedr temperatur de de seneste 20 år. Jeg tror du har skrevet det tidligere.

        Stemmer det?

          • Det var rart. For det første er den ikke bekreftet av IPCC (men den kan vi la ligge). For det andre kommer du dermed med en gedigen selvmotsigelse. Finn den ut selv

            • Selvmotsigelse?
              Alt som står i IPCC rapportene er ikke feil. Men for å sannsynliggjøre CO2 hypotesen må byråkratene og politikerne i panelet premiere forskningsjuks, som nedjustering av den høyere temperaturen på 1930-40 tallet og den feilaktige hockey kølla som Jagland belønnet til Gore og Panelet.
              Dessuten vise satellitt og ballongmålingene ingen temperaturøkning på 20 år.
              Til å med Samset innrømmer motvillig det, med å beskrive pausen som innenfor naturlige svingninger klimaforskningen hadde regnet med.
              Det er en gedigen selvmotsigelse, siden 112 av 116 klimamodeller viser for høy temperatur.
              Riktignok er noe varme år 2015-16-17 registrert med rundt 1/10 grad, som er innenfor feilmarginen til målingen.

      • Det er ikke direkte soloppvarming av det tropiske hav som er årsak til El Niño/La Niña-variasjonene (ENSO), men variasjoner i den østlige passaten (ekvatorialvind) i det østlige stillehavet. Dessuten har sola vært i en svak de siste ti år.

        Vanndamp (inklusive effekten av skyer) utgjør ca 75% av drivhuseffekten. Vanndampmengden i atmosfæren er imidlertid bare et resultat av vanndamptrykket som igjen er en funksjon av temperaturen. Vanndamp gir derfor en positiv tilbakekobling når temperaturen går opp (forsterker oppvarmingen).

        At klimagassmolekylene i atmosfæren kan spre varmestråling i ALLE retninger (også nedover) er ikke i strid er ikke noen naturlover og det er ikke noe Spencer (eller IPPC eller andre «alarmister») som har funnet på men er et resultat av Stefan- Bolzmanns lov. Det betyr ikke at det er en NETTO varmeoverføring fra kalde til varme luftlag og er derfor ikke i strid med noen naturlov, men det fører til at varmefluksen fra jorda bremses, hvilket virker varmende på kloden. Uten denne effekten ville kloden vært 34 °C kaldere enn i dag.

        At du trekker inn gamle Newton inn i dette kan tyde på at du ikke er helt innsatt i hva du snakker om. En elementær lærebok i atmosfærefysikk anbefales. Denne er gratis på nett : http://www.fis.unical.it/files/fl178/9776AnIntroductiontoAtmosphericPhysicsSecond.pdf. Kapittel 1.3.1 og 1.3.2 anbefales for det som diskuteres her (og mer utfyllende i kapittel 3).

        • Lindberg.
          Takk for linken, den skal jeg prøve å studere. Mulig vi ikke er særlig uenig.

          Varmeproduksjonen i det tropiske hav ved direkte innstråling varierer med solaktivitet, og skydekket.
          Fordamping, konveksjon og vindforhold forflytter denne energien, og som resulterer i forskjellige værfenomener,som en følge av denne varmeproduksjonene.

          Før jeg leser linken du viser til, er min forståelse av naturlovene.

          Varmeoverføring mellom gassmolekyler i troposfæren skjer ikke ved stråling, men ved konduksjon, konveksjon, fordamping og kondensasjon.

          Varme kan ikke overføres fra kaldere luftlag til varmere luftmasser eller en varmere jordoverflate. Termodynamikkens 2. hovedsetning. .

          Når Spencer & CO, beskriver det motsatte av nevnte naturlov i modellene og figurene sine, er enten naturloven feil eller, så tar disse forskerne feil.

          • Las Olav Andersen: «Varmeoverføring mellom gassmolekyler i troposfæren skjer ikke ved stråling, men ved konduksjon, konveksjon, fordamping og kondensasjon.»

            Bare delvis riktig. Riktig er: «Varmeoverføring mellom gassmolekyler i troposfæren skjer ved stråling, varmeledning, konveksjon, fordamping og kondensering»

            Kondensasjon og konduksjon er halv-engelsk. På norsk heter det kondensering og varmeledning. Ortografien er imidlertid ikke så viktig. Viktigere er at du må ta med varmestråling. Uten varmestråling ville jorda bare bli varmere og varmere på grunn av solinnstrålingen. Varmeledning eksisterer, men den betyr nesten ingenting og kan neglisjeres i denne sammenhengen. Jo høyere opp i atmosfære en kommer jo mindre betyr de andre mekanismene, tilslutt er det bare varmestråling ut i verdensrommet som gjør at kloden får en varmebalanse. Hvordan kan jorda ellers gi fra seg varme dersom det ikke er stråling? (Stefan-Boltzmanns lov).

            Varmestråling er viktig på alle høyder i atmosfæren fordi den inneholder stråling-aktive molekyler (H2O, CO2, CH4, N2O osv) Disse molekylene absorberer varmestråling og stråler ut den samme varmen i alle retninger (også nedover). Dette bremser det absolutte varmetapet fra jorda = drivhuseffekten. Roy Spencer har aldri sagt at det foregår en netto varmetransport nedover i atmosfæren og har derfor heller ikke sagt noe som er i strid med termodynamikkens andre lov. Atmosfærefysikken er selvfølgelig i samsvar med naturlovene.

            • Lindeberg.
              Har lest dine kommentarer.
              Men synes du er svært uklar.
              Når ett CO2 gassmolekyl mottar IR-strålt energi fra jordens overflate forteller Spencer, som er en slags autoritet i saken, vil dette molekylet sende ut stråler å varme opp omliggende IR absorberende gassmolekyler i samme frekvensområde, som mottatt.
              Dette kan ikke være en forklaring på oppvarming av atmosfærens gassblanding, siden ikke-absorberende IR gasser beslaglegger 99,99 % av atmosfærens masse, om H2O holdes utenfor i regnestykket.
              Det blir helt feil i henhold til grunnlaget du selv forklarer, å hevde at absorbert IR tilbake strålt kan, varme opp den omliggende atmosfære, fordi de øvrige gassene ikke har kapasitet til å absorbere disse strålene.
              De kaldere luftlag oppover i atmosfæren kan ikke ved fotoner eller med stråling overføre energi til den varmere jordoverflate.

            • Du skriver .» Roy Spencer har aldri sagt at det foregår en netto varmetransport nedover i atmosfæren».
              Jeg registrer på http://www.drroyspencer.com, i forklarende figurer operer med «surface radiation» og «back radiation» av IR stråler fra overflaten, som igjen stråler ned til jordoverflaten igjen.

              Kan ikke jeg forstå annet, enn dette ikke er i samsvar med termodynamikkens 2. hovedsetning.
              Om min beskrivelse av Spencers forklaringer er feil, er det ikke bare jeg som har misforstått. Her hjemme i Norge gjentas denne beskrivelsen av mer eller mindre seriøse aktører.
              For å henvise til noen publikasjoner, vises og forklares denne varmestrålingen fra kaldere luftlag ned til en varmere jordoverflate i figurene:
              Strålingspådriv
              I Klimaet Forklart av Christian Bjørnes 2010, og gjentatt igjen i Klimaendringer i Norge 2013, Alfsen, Drange, Hesseng og Jansen side 34.
              Hvor det også til figuren forklarer, i samsvar med Spencer » En del av disse varmestrålene treffer CO2 molekyler og andre klimagasser. Varmestråler reflekteres tilbake til jordoverflaten.»

              Ser ut til taktikken er å gjenta en løgn ofte nok, og det er ikke så nøye med naturlover, bare AGW hypotesen bankes inn i hodet på alt fra skoleelever til politikere, av falske dommedags profeter?

              • Temperaturen er synkende oppover i atmosfæren og det er en varmetransport oppover i atmosfæren som forgår med ulike mekanismer så alt er i samsvar med termodynamikkens 2. lov. Noen molekyler som kan absorbere varme (CO2 H2O, CH4 osv) stråler også ut den samme varmen i alle retninger, noe av denne strålingen er tilbakestråling. Dette gir ikke noen nettotransport av varme nedover i atmosfæren og er altså ikke i strid med 2. lov, men det bremser varmetapet fra jorda noe. Det er dette som er drivhuseffekten.

                Dersom du fryser og legger et ullteppe over deg så føler man seg varmere. Det er ikke fordi teppet sender netto varme til kroppen, men fordi teppet bremser varmetapet fra kroppen til omgivelsen. Temperaturen er fremdeles fallende fra huden gjennom teppet og ut i luften nær teppet.

                Alle gjenstander stråler ut varme i alle retninger og varmestrømmen (F) følger Stefan- Boltzmanns likning

                F = e × s × T^4 (= e × s × T³ × T)

                T er absolutt temperatur, e er emissivitet som er mellom 0 og 1 avhengig av hvor mørkt gjenstanden er. s er Stefan-Boltzmanns konstant
                s = 5.6704 × 10^-8 W/^(m² K² K²)
                T^4 betyr «T opphøyd i 4»

                Strålingen fra drivhusgass-molekylene i atmosfæren følger også denne loven.

                Denne utstrålingen er uavhengig av hva som omgir gjenstanden. Denne varmestrømmen «vet ikke» om det er kalde eller varme gjenstander som omgir den. De andre gjenstandene vil også stråle ut varme som er avhengig av deres egen temperatur, men det påvirker altså ikke utstrålingen fra den første gjenstanden.

                Dette er helt elementær fysikk som en finner i enhver lærebok i fysikk. Det er u-omstridt kunnskap som er 150 år gammel. Den er ikke i strid med termodynamikkens 2. lov og den er helt avgjørende for å kunne forstå drivhuseffekten.

                • Strålingen du har beskrevet her er ikke varme.

                  Tips til tankeprosess:

                  1. Termisk likevekt er en situasjon der det ikke foregår varme.

                  2. Det er ikke noe som heter nettovarme.

            • Er ikke dette så enkelt som at når temperaturen i atmosfæren øker, vil den (varmere) jordoverflaten motta økende varmeståling ovenfra, slik at NETTO varmestråling til atmosfæren avtar? Det stråles jo varme både oppover og nedover, og da i økende grad nedover, jo varmere atmosfæren er, selv om nettoeffekten alltid er fra varmere til kaldere.

              Det kan da ikke være i strid med naturlovene. Det betyr jo ikke at det «avgis varme» nedover selv om temperaturen på jordoverflaten derved øker (eller avtar mindre).

              Selv om jeg er en uttalt skeptiker til CO2-hypotesen holder jeg her en bukseknapp på Roy Spencer . . . . .

              • Rømcke.
                Dette med blant annet Spencer og klimaforskerne publiserer er selvmotsigende. De og du skriver at fra luften ståler varme oppover og nedover.
                Dette er fundamentalt feil.

                For det første kan ikke H2O og CO2 molekyler som utgjør bare opptil 5% av atmosfæren ved stråling varme opp atmosfæren, siden de øvrige gasser ikke kan absorbere i IR stråler, som H2O og CO2 gassene påståes å sende ut i alle retninger.
                Derfor er det logisk at de oppvarmede gassene overfører varmen ved kollisjoner med øvrig atmosfære som ikke kan absorbere IR stråler.

                For det andre kan ikke kalde stoffer varme opp varmere stoffer. Derfor er det umulig for den kaldere luften å varme opp en varmere jordoverflate, da dette er i strid med termodynamikkens 2. hovedsetning.

                Med andre ord Spencer og klimaforskerne jukser med naturlovene for å få «CO2 hypotesen» og «drivhuseffekt teoriene» til å virke sannsynlige.

                • Hei Andersen.
                  Her har du ei lita nøtt fra universitetet i Bergen, der dei forklarer kvifor veidekket frys ved klarvær og lufttemperaturen er over 0 grader celsius, http://www.uib.no/gfi/57482/temperatur-og-fuktighet

                  «HVORFOR AVKJØLES VEIOVERFLATEN?
                  Under en skyfri himmel vil jordoverflaten (f.eks. et veidekke) utsettes for et netto tap av langbølget elektromagnetisk stråling (4 – 100 mikrometer bølgelengde). F. eks. et veidekke ved 0 grader Celsius emitterer (avgir) en langbølget strålingsflux på omtrent 315 Watt pr kvadratmeter oppover, mens veidekkets absorbsjon av nedoverettet langbølget stråling fra en skyfri atmosfære kan være størrelsesorden 100 W/m2 mindre enn dette. Da lider veidekket et netto langbølget strålingstap på størrelsesorden 100 W/m2.»

                  I dette tilfellet avgir veidekket ein strålingsflux på netto 100 W/m2 til atmosfæren. Energistrømmen går fra det varme veidekket til den kalde atmosfæren, heilt i tråd med termodynamikkens 2. lov. Likevel absorberer veidekket i dette tilfellet 215 W/m2 fra den kaldere atmosfæren.

                • Hei Forfang.
                  Uten å lese noe mer enn spørsmålet ditt, vil jeg tippe, ved lufttemperaturer 0-3-4 grader og klarvær, vil fordamping av vann fra vei og øvrig jordoverflate redusere temperaturen til under frysepunktet, og en tynn hinne av is kan legge seg der.

        • Jeg stusser veldig ved denne påstanden: » Vanndamp (inklusive effekten av skyer) utgjør ca 75% av drivhuseffekten. Vanndampmengden i atmosfæren er imidlertid bare et resultat av vanndamptrykket som igjen er en funksjon av temperaturen. Vanndamp gir derfor en positiv tilbakekobling når temperaturen går opp (forsterker oppvarmingen).»

          Kan ikke skyene ha en avkjølende effekt og deved gi en negativ tilbakeføring? Er ikke det nettop noe av grunnlaget for Svensmarks teori?

          • Skyer er både varmende og avkjølende. Skyene fanger varmestråling nedenfra, med reflekterer sollys ovenfra. For lave skyer er nettoeffekten kjøling – for høye skyer er nettoeffekten oppvarming. For lave skyer er den kjælende effekten bare tilstede om dagen. På natten virker alle skyer varmende. Det samme gjelder når sollyset treffer skyene med liten vinkel. Det viktige i forhold til den menneskeskapte drivhuseffekten er derfor om den medfører en endring i sky-mønstret. Netto effekten er en svakt varmende effekt (0.6W/m2 ± 0,2 W/m2)

            • Lindberg:
              Fint med en kort og samtidig fyldig beskrivelse av skyenes innflytelse på vær, klima og lufttemperatur.
              Er også beskrevet i grunnleggende folkeskole pensum de siste 100 år før Spencer. J. Hansen og Mann & Co, plutselig måtte finne opp nedstråling fra kaldere gassmolekyler i luften til varmere luftmasser og en varmere jordoverflate vil gi dramatisk oppvarming av kloden, ned smeltning av Grønland. Null isbjørner og is i Arktisk innen 2013.

            • Jeg er ingen ekspert på dette selv, og blir storligen imponert av at man kan regne så nøyaktig på dette og kan tallgi en liten netto oppvarmende effekt såpass nøyaktig. Selv ville jeg trodd at det er så mange usikre variable her at en nøyktig beregning ville bli svært så usikker.

              Betyr dette at det ikke kan medføre riktighet når noen mener at skyene er jordas termostat som regulerer temperaturen ved negativ tilbakekobling? Og også at Svensmark er på ville veier når han mener vanndamp som danner skyer virker netto avkjølende?

              Ellers er jeg enig i at lave skyer om natten virker oppvarmende og skyer om dagen virker avkjølende. Det er vel noe vi alle har følt på kroppen . . . .

          • Det er ikke omstridt at vanndampen med skyene står for ca 90 % av drivhuseffekten. Enkelte som Hermann Harde opererer med 95 % men det blir for mye for institusjoner som Cicero.

            Når det gjelder tilbakekoblingseffekten for skyer så forutsetter IPCC-leiren at denne virker forsterkende, altså varmende. En eksport som meteorologen Lindzen ved M.I.T. har påpekt at skyer i hovedsak (dvs med få unntak) er observert å virke kjølende, dvs de motvirker den i hovedsak teoretiske effekten av mer CO2.

            I denne sammenheng er det interessant at Nikolov og Zeller har kommet til at mengden av vanndamp i en atmosfære og resterende del av den såkalte drivhuseffekten ikke er styrende for en planets temperatur.

            Mottatt energi fra sola og atmosfærisk trykk er de to parametre som styrer temperaturen på alle måner og planeter hvor vi har data for observert temperatur.

        • Lindeberg,

          Definisjonen av varme er at varme er en type energitransport som skyldes temperaturforskjell. Dette er ikke en definisjon av ‘netto varme’ (hva nå det skulle være), men av varme i sin mest generelle form. At energi stråler i alle retninger betyr ikke at varme foregår i alle retninger. Du må prøve å forstå forskjellen på energi og varme.

          Når du snakker om å ‘spre varmestråling’ i alle retninger’, så er det uklart hvilket univers du forsøker å beskrive.

          Den læreboken du har funnet på nettet inneholder bare en beskrivelse av ‘drivhuseffekten’ basert på den samme feilaktige modellen med flat jord og kald sol som må være kommentert en zillion ganger her før. Si fra hvis du vil ha link til debunk.

          • Her er det viktig å skille mellom varme (som er definert som energi som går fra varmt til kaldt pga temperaturforskjell) og varmestråling, som like gjerne kunne vært benevnt termisk stråling, infrarød stråling eller elektromagnetisk stråling (og som går begge veier).

            På engelsk brukes Thermal radiation.

            Jeg vil gjerne ha link til «debunk». Men jeg stiller et krav: Linken må være til en anerkjent lærebok eller til en artikkel i et anerkjent tidsskrift.

            • For en gangs skyld er jeg rørende enig med Raaen. Det er essensielt å forstå forskjellen på varme og termisk stråling, fordi det bare er varme (og arbeid) som kan forårsake endring av temperatur. Det følger av dette at Lindebergs utlegninger om CO2-molekyler som ‘stråler ut varme’ og ‘bremser varmetap’ er, for å si som en av de andre deltagerne her pleier å si, komplett vrøvl.

            • Raaen.
              Er dette ett bevisst forsøk på å konstruere uklarheter, eller litt ukonsentrasjon? Når du har innlegg om jordens klima og varmeoverføring i atmosfæren blir det veldig rotete og blande sammen elektromagnetisk stråling generelt med infrarød stråling spesielt.
              Deler av de elektromagnetisk strålene har minimal effekt i form av varmeoverføring.
              Når det gjelder IR stråling. og den absorberte energi og oppvarming mottatt av H2O og CO2 molekyler i luften er vel det du kommenterer?
              Mener du virkelig at nevnte oppvarmede molekyler i luften kan overføre varme og energi til varmere molekyler i gassblandingen eller en varmere jordoverflate ved utsendelse av IR stråler?

          • Nilsen. Der eg har lese om drivhuseffekten er solarkonstanten i underkant av 1.361 W/m2. Dersom dette er kald sol, kva for verdi meiner du er rett?

            Dei formlane eg har sett om solinnstråling og drivhuseffekten viser at det er vår runde jord det beregnes på. Kva meiner du med flat jord?

            • Forfang,
              I et tidligere innlegg demonstrerte du hvordan du dividerer tallet ditt med 4 for å lage deg en modell med en allestedsnærværende sol som bestråler jordkloden med samme lave effekt uavhengig av breddegrad og uten døgnvariasjon. Det er det som er modellen med flat jord og kald sol.

                • Forstår at du ikke liker betegnelsen, sikkert mye pga navnelikheten med myten om at noen i middelalderen trodde jorden var flat.

                  Men som navn på modellen er den presist beskrivende, og på ingen måte meningsløs.

              • Nilsen. Er det virkelig så enkelt som at du ikkje forstår bruken av gjennomsnittsberegninger?

                Når du skriv «I et tidligere innlegg demonstrerte du hvordan du dividerer tallet ditt med 4 for å lage deg en modell med en allestedsnærværende sol», så bommer du kraftig. Dette er jo ikkje mitt tall og min metode! Dette er slik drivhuseffekten forklares i lårebøker og utdanningsinstitusjoner verden over.

                Eller har du eksempel på høgare undervisningsinstitusjoner som ikkje forklarer drivhuseffekten med denne modellen?

          • Nilsen.
            Lindeberg kan med stor sikkerhet svare selv.
            Men jeg synes du er veldig uklar når du skriver:
            «Du må prøve å forstå forskjellen på energi og varme.»

            Det er vel godt forankret i varmelæren at varme er energi..
            Partikler som beveger seg har bevegelsesenergi, og det er denne bevegelsesenergien vi oppfatter som varme.
            Overført til absorbert tilbake ståling av hoved saklig H2O og CO2 molekyler i atmosfæren som absorberer energi, kan denne energien kun overføres fra varmere molekyler til kaldere molekyler ved stråling eller varmeledning i gasser og væsker.
            Og da her det foregått en transport av energi fra varmere til kaldere molekyler. Er dett rett eller feil?

            • Varme er ikke energi, men en type energitransport.
              Energi måles i enheten Joule. Varme måles i Watt (Joule/s).

              • Nilsen.
                Dette er det lite å være uenig om. men i mine lærebøker står det at varme er energi, og måles og beregnes i enhetene i 1J er lik 1Nm er lik 1 Ws.
                Når varme overføres, er det også energi som overføres.
                Denne energien kalles også bevegelsesenergi eller varme , som er to fellesutrykk for samme fenomen.
                Dette lærte jeg på skolen for 23 år siden. Er ikke det noenlunde riktig?

  3. Det er fare for at vi bruker for mye tid på såkalt «global» temperatur, ikke minst pga. det usystematiske datainnhentingsmønsteret rent historisk: Vi henter fremdeles i stor grad disse dataene fra et utplasseringsregime basert på
    a) hvor det har bodd folk som måtte forholde seg til lokal temperatur og
    b) har kunnet operere måleinstrumentene lokalt, og IKKE iht.
    c) hvor man vil få de beste «globale» data.

    I dag driver man derfor med rent subjektive anslag for enorme områder av landtemperaturer over hav. Det er klart dette gir tilsvarende enorme justeringsmuligheter for å klare en 0,01 prosent «rekordøkning» om dete r det man tilstreber. Hadde man derimot bestemt seg for å snu hele måleregimet på hodet og plassere de fleste målesonder i de store havområdene i stedet for på land (som ville vært mest korrekt; 70% av jordoverflaten er hav), ville vi sett andre og mer «globalt» relevante resultater og derfor også måttet revidere dagens «globale (landmålte) temperatursannhet» betydelig. Hvorvidt dette ville senket eller løftet dagens estimater for «global» temperatur er i den forbindelse irrelevant.

    Feilkildene med dagens landbaserte måleregime er som konsekvens uansett større enn de hevdede endringene, og det er vidåpent for det vi med en vennlig betegnelse kan kalle subjektive/estimerte justeringer (og mer uvennlig: juksteringer) uten reelle muligheter for å skikkelig etterprøve de ulike endringsgrep bak «samlegrafene» som til slutt kommer ut til ålmenta. Dermed blir det mest en skyggeboksing mellom tvil og tro. Dermed blir det også fritt fram for massemedias sensasjonspregede og uforståtte omgang med og misbruk av forskningsdata og usikkerhetsangivelser, jfr. de siste dagers søppelartikler i Dagbladet av Nicolai Eriksen som typiske og triste eksempler.

    Jeg har derfor nevnt flere ganger i klimadebatter, litt for spøk men også med en alvorlig undertone, at en framtidig nedgang i «global temperatur» – om den blir aldri så reell – ikke lett vil bli innrømmet av det lille miljøet som sitter og snekrer «samlegrafer» pr. dato, den sikreste indikator på en nedgang i «global temperatur» vil derimot først komme når massemedia ikke kan unngå å se ut fra flyfoto at arktisk isdekke har økt med titalls prosenter….for da kan de igjen kose seg med resirkulering av 70-tallsoppslagene om at «Ny istid truer» 🙂

    • NB: For å unngå en evt. misforståelse her ifht ovenstående omtale av satellittbaserte måledata, så er min kritikk ovenfor rettet mot LAND-baserte målinger med de store historiske feilkildene, men som NASA/NISS/NOAA har brukt som sin hovedbasis for moderne «rekordmålinger», og som i sentrale henseende ikke tilfredsstillende samsvarer med satellittdata.

      • Her er en sammenlikning mellom de to mest kjente satellittseriene (UAH og RSS) og tre av de overflatebaserte seriene (HADCRUT 4, NASA GISS og Berkeley Earth)

        Jeg har valgt «offset» slik at alle datasettene har gjennomsnitt 0 for perioden 1979 til 1990.

        Kan du presisere ditt utsagn om manglende samsvar?

        • Hei Raaen

          Om du går inn på siden du henviser til, trykker på NOTES og ruller ned til grafen over «last years data» og grafen ovenfor, vil du se at UAH skiller seg klart fra de andre. Om vi ser på grafen ovenfor «last years data», og sammenligner temp. for 1998 og 2017, vil du se at det å kalle 2017 for et nytt rekordår blir en flisespikking om hundredels grader.
          Dette gjelder selvfølgelig om man legger til grunn og stoler mest på disse satellittdataene vel å merke.

          Om du også går til siden over «Credits» vil du avslutningsvis finne dette.

          Referencing this site
          I am not an academic researcher and hence have no need for formal references. However, if you’ve found this site useful, an informal ‘mention in dispatches’ and a Web link wouldn’t go amiss.
          This cuts both ways, however: The algorithms used on this site have not been formally peer reviewed and hence should not be used unverified for academic publication (and certainly not for policy- making!). This site is only intended to help find interesting directions for further research to be carried out more formally.

          PS. Gunnar Sunde klarer sikkert å svare selv, men det var artig å bry seg litt.

  4. Vil gjerne få stille spørsmålet om ikke industrielt jordbruk i vel hele verden men spesielt i USA ikke vil/kan influere på værsituasjonen her hjemme i Norge. Vi synes alle at det er kommet mye mer nedbør de siste 20?årene.Vil ikke en voldsom økning av vanning av plantasjer gi mye mer nedbør?

Legg inn en kommentar