En kasusstudie av global oppvarming

En studie av Christopher Booker, med forord av Richard Lindzen.

Denne studien er utgitt av GWPF og forfattet av Christopher Booker på grunnlag av studier utført av psykologiprofessor Irvin Janis (1918-90) som ble berømt for sine studier av gruppetenkning. Men som Booker forklarer var Janis aldri opptatt av å finne tilfeller av gruppetenkning fjernt fra egen faglig interesse sentrert på beslutningsprosesser i amerikansk utenrikspolitikk. Men hans ideer om gruppetenkning som fenomen kommer godt til syne i klimadebatten hvor man finner elementene som er dominerende i gruppetenkningen: alarmistiske ideer og premisser som ikke tillates testet mot virkeligheten, men som rotfestes som sannhet ved at de opphøyes til en konsensus hvor alle kritikere må knuses.

Forord av professor Richard Lindzen
Det bisarre problemet med klimakatastrofer har eksistert lenge nok til det har blitt mulig å spore dets historie i detalj, og faktisk er det flere gode nyere bøker som gjør dette ved å plassere problemet i sammenheng med en rekke miljøaktige, økonomiske og politiske trender. «Rupert Darwall’s Green Tyranny» og «Bernie Lewin’s Searching for the Catastrophe Signal: The Origins of the IPCC»  fortjener spesiell omtale i denne forbindelse.

Bookers relativt korte monografi reiser spørsmålet ganske annerledes men dyptgående. Nemlig, hvordan kommer ellers intelligente mennesker til å tro på slikt villfarent nonsens, til tross for indre motsetninger, motstridende data, tydelig korrupsjon og latterlige politiske konsekvenser. Booker viser overbevisende gruppetenkningens styrke når det gjelder å overvinne den rasjonelle tenkning som vi håpet kunne spille en rolle. Fenomenet gruppetenkning bidrar til å forklare hvorfor vanlige arbeidstakere er mindre utsatt for denne fellen. Tross alt, gruppen som de troende ønsker å tilhøre er den utdannede eliten. Dette kan ha spilt en stor rolle i valget av Donald Trump, som var avhengig av frustrasjonen blant de øvrige («deplorables», som Hillary Clinton refererte til) over idiotien de forbandt med elitens handlinger.

Hvordan kommer ellers intelligente mennesker til å tro på slikt villfarent nonsens, til tross for indre motsetninger, motstridende data, tydelig korrupsjon og latterlige politiske konsekvenser
Professor Richard Lindzen

Bookers vekt på situasjonen i Storbritannia er nyttig i den grad det ikke finnes noe annet sted hvor irrasjonaliteten i svaret på dette problemet har vært mer tydelig, men problemet med gruppetenkning eksisterer i hele den utviklede verden. Situasjonen overalt har vært forsterket av eksistensen av mange individer og grupper som har profitert kraftig på hysteriet (inkludert akademia, hvor finansiering basert på støtte til alarmismen har økt med en faktor på 15-20 i USA), men hvorfor så mange andre har opptrådt som medløpere til tross for de åpenbare ulempene med å gjøre det, fortjener den oppmerksomhet som Booker gir i sin beskrivelse.

Booker konkluderer
Akkurat som gruppetenkning førte til politiske katastrofer som Pearl Harbor, Grisebukta-invasjonen og eskaleringen av Vietnamkrigen, forsøker man å undertrykke seriøs debatt om klimavitenskap og den politikken som fremmes som løsning. Dette fører til irrasjonell oppførsel, kostbar feilslått politikk og korrupsjon på en enestående skala. Dette vil bare opphøre når gruppetenkningen til slutt kolliderer mot virkeligheten.

Enhver finansboble ender i en kollaps like sikkert som at gruppetenkning får en brå slutt. Dette skjer alltid når mennesker blir drevet av mengden, bare fordi de har mistet trang eller evne til å tenke selv.

13 thoughts on “En kasusstudie av global oppvarming

  1. En brilljant fremstilling av Geir Aaslid om dette psykologiske fenomen på individnivå. Med stor relevans for klimadebattene vi opplever idag. Tankene går tilbake i historien om andre kjente massesuggesjoner som vi i dag ler av. Tenk på begeistringen i engelske og tyske media over utbruddet av første verdenskrig i 1914 der krigsutbruddet ensidig ble bejublet som en nasjonal og personlig begivenhet alle burde se frem til og ta “ærerik”del i. Vi kan gremmes over dette idag men hvordan vil vår ettertid gremme seg over oss? Disse fenomener gjelder fremdeles ,til dels enda sterkere pga moderne mediasituasjon,men opptrer rundt helt andre og langt mer kompliserte problemstillinger enn tidligere.

    Forklaringer og utdypning av fenomenet massesuggesjon kan med fordel også utvides ved å trekke inn overliggende organisasjons- og samfunnsnivå som forsterker og driver videre presset mot den enkeltes forestillingsverden. Politiske partier og media virker psykose-forsterkende på enkeltindividet i stor grad ved ikke å viderebringe muligheter for alternative oppfatninger og motforestillinger.Tvert imot psykologiseres og sykeliggjøres vitenskapelige miljø og vitenskap som innebærer muligheter for alternative konklusjoner. Det presenteres en verden der naturvitenskapen nå står stille med en CO2 konklusjon for klima som en ny naturlov fastslått en gang for alle. Dette er en særdeles dårlig samfunnsutvikling tilbake til forhold som vi ellers finner før opplysningstiden.

    Alvoret øker i våre nordiske samfunn ved at det stadig knyttes sterke økonomiske interesser til at den kollektive psykosen opprettholdes og forsterkes. Dette har en sterkt tilbakeslagseffekt mot det politiske miljø som driver spiralen videre. De nasjonale særinteresser rundt FNs klimapanel skaper videre en internasjonal legitimitet for nasjonal ensrettethet og irrasjonell”klimakamp” i den tro at mennesket kan styre klimautviklingen ved å skru på en CO2 bryter opp eller ned.

    Internasjonal utvikling i klimaforskningen vil før eller siden kunne slå inn også her hjemme og medføre korreksjoner,men dette blir en svært vanskelig prosess når det politiske miljø ,samtlige media og deler av det som oppfattes å være det vitenskapelige miljø har kommitert seg sterkt og ensidig.

    Det kan bli helt avgjørende for muligheter til kommende korreksjoner at det i Norge opprettholdes et langsiktig troverdig vitenskapelig miljø for innsalg av alternative forskningsresultat og tenkning.

    • Dette klimavanviddet må ta slutt. Jeg oppfatter at noen krefter kan være i gang i politiske miljøer, men siden både media, vitenskapelige miljøer og ikke minst politikere har “kommitert seg sterk og ensidig” over tid vil en reversering skje gradvis, så gradvis at det ikke merkes av menigmann. Gradvis vil ordbruken endre seg og ordet “klima” blir etter hvert mangelvare og “grønn” og “forurensing” mer vanlig i debatten. Før vi vet ordet av det er vi tilbake til god gammeldags miljøretorikk…

      • Problemet er at mange tiltak vil bli innført. Når klimaet gjør en naturlig endring vil politikere og andre slå seg på brystet og hevde at de tok ansvar og reddet verden. De som hevder at endringen var naturlig og ikke hadde noe med klimasaken å gjøre blir overdøvet av selvskrytet til de (u)ansvarlige. Du ser tendensen allerede. Målinger viser at Oslo-luften bedret seg i 2017. Det tar politikerne som bevis for at tiltakene deres virker. Om det er noen årsakssammenheng mellom tiltak og endring trenger de ikke undersøke siden resultatet er politisk korrekt. Det heves at lukkingen av ozonhullet var naturlig, og ikke en følge av forbudet mot KFK-gasser. Det er det ingen som hører på fordi de er mye hyggligere å mene det skyldes at menneskene forsto alvoret og reagerte ansvarsfullt. Dette er enkel psykologi. Vi liker heltehistorier. Det er ikke noe gøy å drive kildesortering å bli fortalt etterpå at det du brukte tid på å sortere ble hevet i samme haugen.

        • “Det tar politikerne som bevis for at tiltakene deres virker. Om det er noen årsakssammenheng mellom tiltak og endring trenger de ikke undersøke siden resultatet er politisk korrekt.”

          Hahaha. Har du glemt din narsissistiske venn “over there”? http://www.foxnews.com/travel/2018/01/02/trump-tweets-good-news-about-death-free-year-in-commercial-aviation-industry.html
          (dette er den snille Fox News-versjonen…)

          Når skal KR og deres “tilhengere” lære at noen ganger lønner det seg å se seg selv i speilet…

          • Hadde du evnet å lese det jeg skriver og ikke kommet med stråmannsargumentasjon kunne det vært interessant å diskutere med deg. Jeg har ikke skrevet om hverken Trump eller Fox news. Det jeg skrev om var en sviktende evne blant politikere til å forstå årsakssammenhenger vs. samvariasjon.

            Det er påfallende at vi har noen kritiske gjengangere her som hevder Klimarealistenes innlegg har manglende faglig forankring, mens dere selv legger dere på et nivå som best kan sammenlignes med tabloidpressens kommentarfelter.

            Jeg forstår godt at Aaslid etterhvert blir indelig lei dette som mest ligner trolling.

            • Å påpeke fakta er ikke trolling. Du kan reflektere over hvorfor KR ikke ønsker å få alle fakta på bordet. Er det i KRs interesse? Hva er det man skjuler?

              Jeg innrømmer at min kommentar ang. Trump ikke var særlig seriøs. Men KR er “verdensmestere” i å kritisere andre uten å feie for egen dør. Noe som blir ganske irriterende i lengden…

              Det er for øvrig “interessant” at korrupsjon er et av temaene som blir behandlet i denne artikkelen. Det ser nemlig ikke ut til å være til bry at en stor del av forskerne KR stadig henviser til er støttet av den mest korrupte industrien av dem alle. Noe som igjen fører meg til dette med å feie for egen dør (for n-te gang).

              • Nå var det mitt innlegg du kommenterte. Da kan du ikke tillegge meg meninger jeg ikke har gitt uttrykk for.

                Nå er ikke alle som er tvilende til Klimapanelets konklusjoner en homogen masse. Derfor er det utidig å hevde at alle skal stå til ansvar for alles meninger. Stiller du deg bak alle utsagn om effektene av menneskeskapte CO2 utslipp?

                Hvis dere skal diskutere her inne skjønner jeg ikke hvorfor dere ikke inntar en konstruktiv holding og holder dere til faglige uenigheter i stedet for å hamre løs på meningsmotstandere.

                • “Da kan du ikke tillegge meg meninger jeg ikke har gitt uttrykk for.” Det er sant. Det var heller ikke min intensjon.

                  “Stiller du deg bak alle utsagn om effektene av menneskeskapte CO2 utslipp?” Jeg kjenner ikke til alle utsagn så det er umulig å svare på. At disse effektene stort sett ikke er positive er det ingen tvil om. Uansett hva KR prøver å si.

                  “holder dere til faglige uenigheter i stedet for å hamre løs på meningsmotstandere” Hmm, etter å ha kommentert på disse sidene har jeg blant annet fått kommentarer om min mentale helse (fra f.eks. redaktøren). Kan ikke huske at du forsvarte meg da. Det er vel også ganske mange spydige artikler og kommentarer om diverse forskere her. Kan ikke huske at du forsvarte disse heller. Så hvis du virkelig vil ta et oppgjør med usaklige kommentarer er det kanskje like greit å starte med KR selv.

    • Dannevig, jeg ser du er innom psykologi, gruppetenkning og massesuggesjon. Det ville vært interessant om du kunne dele dine innsikter om slikt i forhold til foreningen Klimarealistene.

      De hevder som kjent stadig at maksimalt 4% av atmosfærens CO2-innhold er menneskeskapt.

      Du burde vel være klart, langt inn i samfunnsviternes rekker, at en slik påstand utløser noen vanskelige spørsmål:

      Hvorfor øker da CO2-innholdet i atmosfæren?

      Naturen ser ikke forskjell på “menneskeskapte” CO2-molekyler og andre. Det må da vel bety at når mesteparten av våre utslipp er forsvunnet, har en like stor andel av Klimarealistenes “naturlige utslipp” gått samme veien. Man må vel da gjøre rede for en kilde og et sluk som begge er mye større enn de menneskelige utslipp?

      Men problemene stopper ikke der: Så store strømmer betyr kort levetid i atmosfæren. Men med kort levetid vil et utslipp med konstant rate fort stabilisere seg. Så den mystiske “naturlige kilden” må altså være økende, i synkronisering med de menneskelige utslipp?

      Så til mitt helt konkrete spørsmål: Er det gruppetenkning, når Martin Hovland i stedet for å svare på opplagte spørsmål om dette, tillater sin redaktør å be meg søke psykolog?

      http://www.klimarealistene.com/2017/03/27/ytringsfrihet-i-norsk-presse-neppe/#comment-4591

      Klimarealistene har også gjentatte ganger hevdet at CO2-nivået var rundt 400 ppm tidlig på 40-tallet, men så falt 70 ppm på drøyt 5 år. Er det et tegn på massesuggesjon når ikke et eneste medlem av foreningen spør det opplagte spørsmålet: Hva er den fysiske mekanismen som kunne redusere CO2 nivået så fort?

      • Raaen. Det siste er svart på i første IPCC-rapport (Inni) som referer til et snaut 40-talls arbeider som har publisert data som gir halveringstid i atmosfæren/troposfæren på ca 5 år. Det stemmer med beregninger man kan gjøre basert på vinder, hydrologiske syklus mm. Og det stemmer med målt14C-redusksjon.
        Så eksemplet ditt var ikke helt heldig.
        Det er vel heller ingen vettug vitenskapsmann som i dag vil anbefale å bestemme CO2-mengden ved å fryse inn CO2 i is på noen km dyp og så bore det ut i en tynn høytrykks oljejet.
        Det finnes bedre eksempler ved å se på folk som ikke finner noen feil ved Climategate. Hockeykølle, eller som ikke har registrert at IPCC har en rekke dementier der de etterhvert har falt ned på synspunkter skeptikerne har hevdet

        • Jeg antar du mener denne med “første IPCC-rapport”. Kan du angi sidetall for det du viser til?

          I seksjon 1.2.1 på side 8 finner man følgende vesentlige kommentar: “The turnover time of CO2 in the atmosphere, measured as the ratio of the content to the fluxes through it, is about 4 years. This means that on average it takes only a few years before a CO2 molecule in the atmosphere is taken up by plants or dissolved in the ocean. This short time scale must not be confused with the time it takes tor the atmospheric CO2 level to adjust to a new equilibrium if sources or sinks change.”

          Din påstand om at IPCC behandlet mitt andre spørmål i den første rapporten er ikke dokumentert – og det står fortsatt ubesvart: Hva er mekanismen for det påståtte fallet fra 400 til 330 ppm på noen få år?

  2. “Dette vil bare ta sluttde når gruppetnkningen til slutt kolliderer mot virkeligheten.”

    Dette vil bare ende når gruppetnkningen til slutt kolliderer med virkeligheten.

Comments are closed.