Solaktiviteten i februar 2018

Vi ser på solaktiviteten i februar måned, med data hentet fra Die Kalte Sonnenettstedet til forskerne Frank Bosse og Fritz Vahrenholt. Måneden utmerket seg igjen med lav solaktivitet godt under normalen. Det var bare solflekker 11 dager i februar. Som de fleste vet er sola leverandøren av 99,98 % av all energi som ankommer atmosfære og hav på vår planet. Sola varmer opp havet, som magasinerer energien inntil den avgis til atmosfæren med vanndampens konveksjon.

Svak sol i februar
Observerte solflekker (SSN – Sun Spot Number) var i februar 10,6 som er 33% under det forventede denne måneden, utifra gjennomsnittet for denne 111. måned i nåværende solsyklus som startet i desember 2008 – basert på kalkulasjon av observasjoner fra de 23 tidligere solsykluser som vi kjenner tilbake til 1755. Solflekkene har en temperatur flere tusen grader lavere enn øvrige del av soloverflaten, men rundt flekkene er det en fakula som er kraftigere enn solen forøvrig og mer enn oppveier solflekkenes reduserte bidrag. Derfor er solen mer aktiv med flere solflekker. I februar var det bare solflekker på solas nordlige halvkule i de 3 siste dagene i måneden.

Figuren til venstre viser inneværende syklus 24 i rødt, samt gjennomsnitt for alle tidligere observerte sykluser i blått, med syklus nr 5 i sort – som fant sted midt i Dalton-minimumet i årene 1798-1810. For hver nye solsyklus starter man månedstellingen fra nr 1, man sammenligner så dette månedsnummeret med samme månedsnr i alle de tidligere solsyklusene.

Den gjennomsnittlige lengden på en solsyklus er 11 år, korteste syklus har vært 7 år, mens den lengste har vært på 14 år. De varmeste syklusene har vært de korteste, mens de kjøligere er lengre enn gjennomsnittet. Forrige syklus varte i 12,2 år og denne syklusen kan bli minst like lang.

Akkumulerte solflekkavvik
Nedgangen i solaktivitet ser vi klarere på figuren til venstre. Verdiene her er akkumulerte avvik i solflekkantall for hver syklus i syklusens første 111 måneder. Her ser man tydelig en sterkere solaktivitet i forrige århundre, fra syklus 17 til 23 og figuren viser veldig klart hvor mye svakere inneværende syklus er i forhold til alle disse – tredje svakest etter at observasjonene startet i 1755.

Anomaliene summerer seg til minus 4166.

Ferskee data fra solforskningen peker mot at neste solsyklus kan bli like svak som nåværende syklus. Utviklingen går dermed i retning av et Dalton-minimum med en klart svakere sol de neste 15 årene. En utvikling mot det enda svakere Maunder-solminimumet (1650-1700) er mer usannsynlig.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *