Nye temperaturdata – hvor blir det av CO2-effekten?

Klimanytt 221, forfattet av Ole Henrik Ellestad

Det finnes ingen global temperatur, men en middelverdi kan beregnes. Men stedene er ikke representative. «By- og tettstedoppvarming» er et velkjent begrep som IPCC tar lite hensyn til. Fjerntliggende områder har lavere økning i temperatur. Nå har danske forskere studert detaljer på alle kontinenter. Nesten alle stasjoner med havpåvirkning har en stigende tendens siste 110 år. Skjermede stasjoner viser mer variasjoner med vekslende varme og kalde perioder i en 60-års syklus, og sør for 45. breddegrad var det varmere i 1930 enn nå. Interessant, når solen varmer opp havet og svingninger ikke er CO2s «fingeravtrykk».

Det finnes ingen global temperatur. Den varierer over klodens lengde- og breddegrader, årstider, kyst og innland, høyde over havet, fuktighet og vegetasjon. I tillegg til de mange velkjente klimasoner eksisterer også lokale mikroklima. Dersom man finner representative utvalg av stasjoner over hele kloden der det måles temperaturer som påvirkes bare av naturens forhold vil man kunne regne en middelverdi ideelt sett ut i fra en kurve midlet over hele døgnet. Men det er umulig. I IPCCs datasett er det mange mangler. Benyttes bare fjerntliggende bakkestasjoner eller satellittmålinger fås vesentlig lavere temperaturøkning enn i IPCCs serier. Det henger sammen med at ved byer, tettsteder og menneskebygd infrastruktur (f,eks flyplasser) som har flest målestasjoner, påvises betydelige økninger ettersom stedene ekspanderer.

De to danske forskerne Frank Lansner og Jens Olaf Pepke Pedersen fant i sitt nylig publiserte arbeid to ulike temperaturtrender avhengig av to definerte stasjonstyper. Dette understreker ytterligere forholdene påpekt i forrige avsnitt. Kyststasjoner og høydeområder som vender mot og mottar direkte vinder fra havet (OAA) hadde vanligvis en varmere trend i perioden (Figur 1) enn stasjoner i ‘dalene’ skjermet fra direkte vinder (lesiden) fra havet (OAS) som derimot viste større oscillasjoner (figur 2, Skandinavia, nedenfor).

De undersøkte temperatur-rådata fra meteorologiske stasjoner er vist i ulike soner over hele kloden for årene 1900-2010 (1, Fig 1 og 2). I Figuren (over til venstre) for alle 10 regioner viser blå kurve OAS-typen, rød kurve OAA-typen. I figuren for Skandinavia (neste figur) er blå kurve årlige middelverdier for hver stasjon i gruppen, rød kurve er årlige middelverdier for alle stasjoner i gruppen, mens sort kurve er 5 års middel. Nederst vises middelverdien for de to stasjoner.

Naturlig nok finnes det også hybridstasjoner. Og middelverdien for området vil fremstå som en kombinasjon. Flere forhold kan avledes av disse resultatene.

De to forskerne valgte ut 10 områder større enn mikroklima og distribuert over alle kontinenter unntatt Antarktis. Skandinavia med 19 OAS og 18 OAA-stasjoner, Sentrale Sibir, Sentrale Balkan, USA, Sahel Afrika, Sentrale Kina, Australia, Sentrale Sør-Afrika, Sentrale Syd-Amerika, og Pakistan/Nordvestre India. Det var krevende å tilfredsstille kravet på minst 8 rådatasett av hver type i hver region, men det gikk ved å kombinere rådata fra NOAA og GHNCS, Norklima database, BEST samt statistiske og meteorologiske årbøker. Ved å sammenligne rådata med offisielle data modifisert iht. homogeniseringsprosedyrer (IPCC) fant man betydelige avvik. For stasjoner bare kilometer fra hverandre kunne en av stasjonene være definert å være ‘utenfor området’ og derved blitt korrigert. Feilgrensene blir tilsynelatende redusert ved homogeniseringsprosessen slik IPCC benytter det, mens det i virkeligheten introduseres en større systematisk feil. Dette er et viktig resultat av arbeidet.

Det er også viktig at forskerne viser at Grønlandisbreer som terminerer i OAS-områder går mindre tilbake i dag enn i perioden 1920-50.

Like viktig er observasjonen av at for OAS-stasjonene fra 45N og sørover er varmeperioden rundt 1930 varmere enn nåtidens varmeperiode mot 2010 og særlig på sydlig halvkule (Figur 3). Påfallende siden OAS i særlig grad skal påvirkes av CO2-effekten, mens det er soloppvarmet hav som gir stigningen, en langsom oppvarming etter Den lille istid uten menneskeskapte CO2 utslipp av betydning. Med tregheten i havsystemet på flere tiår har dette fortsatt under hele solens «Grand Maximum» (1923-2003). Det kan forklare temperaturutflatingen de siste nærere 20 år.

 

 

9 thoughts on “Nye temperaturdata – hvor blir det av CO2-effekten?

  1. Jeg har lest en påstand fra miljøforkjempere om at varmt havvann holder dårligere på oksygenet i vannet enn kaldere vann. Finnes det noe forskning om det?

    • Når temperaturen i vannet stiger løses mindre gassmengder. Noe Oppløst gass frigis. Også for CO2. Men det er solen som varmer opp havet – ikke menneskene.

    • Helgesen,
      Det stemmer. Trykk og temperatur i et væske-gass-system (slik som hav og luft) bestemmer hvor mye gass som løses i væsken. Stiger temperaturen vil løsligheten avta, men stiger partialtrykket (dvs. mengden av en gass i lufta) vil mer gass bli løst.

      Vi er i en situasjon hvor partialtrykket til (dvs. mengde) CO2 i atmosfæren har økt med mellom 20-40 % siste hundre år, samtidig som havtemperaturen har økt med litt mindre enn en grad Celcius…(snip)

      (Moderator: Vennligst ikke post kommentarer av denne typen, hvor du vet at du kommer med usanne påstander)

        • Lackner kommer med et meget fornuftig og høflig spørsmål om hva han har skrevet som er så forferdelig galt. Jeg er ikke i stand til å finne noen feil i innlegget hans, og derfor synes jeg at moderator bør fortelle oss det. Det er kommet innlegg på dette forumet av langt verre grad som har passert moderators nåløye – et nåløye som synes å være atskillig trangere for noen enn for andre.

          (Moderator: Du kan lese hans mange kommentarer selv for å se detaljene, hans premiss er galt – at alt på dette nettstedet er feil, gjentatt til det kjedsommelige uten at ny viten kommer til, og innpakket i variable mengder trolling).

          • Jeg diskuterer ikke om det er noe feil i de tidligere innleggene til Lackner. Det er akkurat denne kommentaren jeg ikke forstår hva som er feil med. Du kan ikke henvise til tidligere innlegg fra Lackner og slette noe av dette innlegget hans fordi du mener at de tidligere innleggene hans ikke holder mål. Dersom du mener at det siste innlegget er trolling, får du vise hva det er du mener er løgn.

            (Moderator: Det vises til to forhold, først at Lackner tidligere har fått beskjed om at det er satt sluttstrek for hans temperaturtrend-trolling siden det ikke kommer nye nytt. En sluttstrek Lacker ikke evner å forholde seg til.
            Deretter, debattreglene, som fastslår at modereringen ikke skal diskuteres i kommentarfeltet. Steen, debattreglene gjelder også for deg.)

      • Det er nå gått over to døgn siden moderator “snippet” innlegget og lot en en antydning (eller mer enn det) om løgn henge.

        Så langt har ingen i en hel forening av “skeptikere” protestert.

        Helt uavhengig av hva man mener om klima, bør vel alle ta avstand fra denslags lavmål?

        Og er det ikke slik at om noen farer med fusk og fanteri, er det aller beste å la dem avsløre seg selv – i full offentlighet ? Problemet er selvsagt at Lackner er 100% ærlig og sterk faglig. I tillegg er han alltid høflig.

        Og for alle “skeptikere” og andre som gjerne skulle lest innlegget i sin helhet, og danne seg sin egen uavhengige mening: Internett er din venn.

  2. Det er ingen tvil: Utbygging av byområder og urbanisering øker overflate temperaturen der, og gir klimaforskerne og juksemakerne enorme muligheter til å jukse med temperaturene.
    Årets kalde vinter på nordlige halvkule og de senere år viser ingen tegn på oppvarming, snarere tvert imot.
    1. Områder utenfor den urbane utbyggingen viser ingen temperaturøkning siden 1930 årene.
    2. De enorme avstandene mellom målepunkter på bakkenivå, gir fristende muligheter til justeringer av temperaturene for å tilføre egne institutter statlige midler.
    3. Siden “klimaforskningen” ser ut til å bli en hellig ku, for de fleste politikere med hederlige unntak(Trump), er det åpenlyst at denne sektor tiltrekker de verste elementer under dekke av vitenskap. Nevnes kan Mann, Halvorsen, Presterud, Benestad og Samset.
    Dette er min konklusjon etter å fulgt med i klimasaken de siste 30 år.

    • Enig.
      Men jeg synes man også her burde nevne den kanskje største klimaaktivist og sjarlatan blant vitenskapsmenn: James Hansen.

      Og når du tar med en relativt liten norsk politiker som Halvorsen, synes jeg også vi burde nevne den kanskje største foregangskvinnen av dem alle når det gjelder å påvirke vitenskapen politisk og grunnlegger av Cicero: Det er Umoralsk å Tvile Gro Harlem Brundtland.

Comments are closed.