Blant de verste klima-pengesløsinger

Klimanytt 225, forfattet av Ole Henrik Ellestad

Regjeringen har i revidert statsbudsjett redusert engasjementet i prosjektstøtte til anlegg for karbonfangst med lagring (CCS). Sammen med elektrifisering av offshore plattformer er dette klart mest kostnadskrevende. Derfor avlyses liknende prosjekter i utlandet. Det er det miljø-industrielle kompleks og dogmatiske ‘klimapartier’ med Arbeiderpartiet i spissen som synes å være pådrivere. Men det må ansees som uholdbart å bruke så mye penger på å lagre livets gass, CO2, i bakken når selv IPCC nå erkjenner mye lavere CO2-effekt og de fleste øvrige land med Kina, India, USA, Russland og Brasil i spissen har skjønt dette og slipper ut CO2 uhindret.

Regjeringen er i godt selskap når den kutter Yaras CCS-prosjekt og utsetter prosjektet ved søppelforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Dessverre fortsetter de å støtte prosjektarbeidet ved Norcems sementfabrikk i Brevik, men utsetter investeringsbeslutningen i to år fra 2019. Det er velkjent at CCS er av de mest kostbare såkalte klimatiltak, sogar omtalt av Riksrevisjonen, i tråd med internasjonal erfaring, forståelse og handlemåte.

OED-minister Terje Søviknes påpekte at det ville koste 9-11 milliarder kroner i investeringer og 300-500 millioner kr. i årlige driftskostnader. OED informerte Klimarealistene i 2009 om at kostnadene til separasjon og lagring av CO2 i Sleipnerprosjektet beløp seg til 40 milliarder kroner (10 Moldesykehus for en del år siden). Tiltakene kommer i et særlig uheldig relieff når det ellers i verden slippes uhindret ut CO2 fra de mange energikraftverk i Kina, India, USA, Russland, Brasil og ‘utviklingslandene’, samt at bygging av kullkraftverk gjennomføres i uforminsket tempo.

Et ‘fyrtårnprosjekt’ i USA ble avlyst i 2017. Kullkraftverket Southern Co gav opp etter at kostnader hadde eskalert fra 1.8 til 7.5 milliarder dollar og de fant ut at dette ikke kom til å gå. Eiere som allerede hadde tapt 3.3 milliarder dollar må nok dekke ytterligere 4.4 milliarder dollar fordi kostnadene ikke kan skyves over på forbruker. De satset heller på å konvertere anlegget til billig naturgass. Senere i året besluttet også et selskap i Nederland (Engi and Unipe) å avlyse et liknende prosjekt. Kostnadene er anerkjent meget høye og skal det inkluderes i energiprisene blir det uholdbart.

Det har foreligget etablert teknologi for CCS i nærmere 100 år basert på elementer fra kjemisk prosessering, transportteknologi og geologi. CO2 har da vært brukt som ‘drivmiddel’ i økt oljeutvinning og derved gitt lønnsomhet. I dagens CCS dreier det seg kun om å fjerne CO2 fra utslippsgasser ved separasjon, ulike transportløsninger for CO2 i rør/skip samt injisering av CO2 i egnet grunnreservoar. Det ligger implisitt i problemstillingen at dette er krevende. Gasstrømmene inneholder bare 10-15% CO2. Av dette skal mer enn 90% CO2 fjernes. CO2 er en lite reaktiv gass. I tillegg må forurensninger som primært NOx og SOx fjernes i egne prosessanlegg fordi de påvirker CO2-reaksjonene. Eksempelvis vil kullkraftanlegg som ikke har slike anlegg måtte installere dette i tillegg. Anleggene skal videre operere med høy driftsregularitet, spesielt hvis det inngår i kraftproduksjon der kundene må ha kontinuerlig leveranse. CCS leder også til et energitap på opp mot 20% avhengig av settingen. Dette er i seg selv et tankekors.

Således hadde statsminister Jens Stoltenbergs tidligere nyttårsutsagn et poeng. Hvis man fikk til vellykkede og effektive teknologiske løsninger i testanlegget på Mongstad kunne det i alle fall være et snev av en ‘mini-månelanding’. Men det gikk dårlig og opp mot 10 milliarder bevilget ga intet brukbart resultat. I lys av den teknologiske utfordringen er det åpenbart at statsministeren må ha hatt dårlige rådgivere, blitt overkjørt av presset fra overivrige partifeller og fra det han i sin bok kalte det miljø-industrielle kompleks anført av statsstøttede NGOer.

Verre er det at Arbeiderpartiets ledelse i valgkampen og tiden etterpå ikke har tatt inn over seg de krevende tekniske utfordringer eller de industrielle realiteter og fortsetter ønsketenkingen om at Norge skal gå i bresjen internasjonalt og bli en teknologileverandør – for noe som er uaktuelt. Det er ikke noe marked for teknologien. Andre tiltak og teknologier vil prioriteres. Hovedprinsippene rundt dette er godt beskrevet i en rapport fra Gordon Hughes, professor i økonomi ved Universitetet i Edinburgh og rådgiver for verdensbanken inklusive en del dramatisk negative erfaringer fra ulike prosjekter. CCS-teknologien er satt i en bredere sammenheng her.

Klimademagogene i MDG og SV støtter ukritisk det meste. Det gjør også Teknas president som i flere sammenhenger har anført urealistiske floskler om norsk klimateknologi og internasjonalt lederskap.

Verre er det at Krf som profilerer sin sannhetssøkende etikk, stikker hodet i sanden. Det er ikke marked for teknologien. Videre er CO2-effekten meget beskjeden, og den som måtte være er positiv for Norge og verden som helhet. 100 milliarder bortkastede penger er allerede mer enn nok.

 

 

4 thoughts on “Blant de verste klima-pengesløsinger

  1. Jeg har tidligere spurt på nettsider som støtter co2 alarmen om fornuften ved CCS prosjekter. Mitt spørsmål var dette:
    Er det sant at 98% av all co2 på jorden befinner seg i havene? Er det også sant at på Mauna Loa på Haeaii der man måler dette offisiellt at man registrerer daglige svingninger i co2, mer om dagen og mindre om kvelden? Da betyr vel det at Henrys lov sørger for at co2 slippes ut fra havene. Da må det jo være idioti å fjerne co2 fra lufta siden havet bare fyller etter.

    Jeg har ikke fått svar!

  2. Briseid,

    Vet ikke om jeg forstår helt hva du etterspør(?) CO2en må uansett fjernes for å gjøre gassen kommersiell. Den inneholder ca. 9% CO2 og spec.-kvalitet er 2,5%. Så da står vi eventuelt igjen med spørsmålet om hvor mye mer CO2 som kommer av noe mer økt fuel for å komprimere gassen inn i Utsira-formasjonen.

    Det har i Utsiraformasjonen blitt injisert 1 million tonn CO2 i året over mange år, eller over 2500 tonn pr. dag. Netto utslipp av CO2en pga. økt kompressorpådrag er jo mye mindre enn dette: Norges årlige utslipp ligger ca. på 50 millioner tonn CO2 og offshoresektoren står for 1/3 dette. Her inkluderes av brønner for å ikke snakke om all annen energibruk ifm proress og generelt topside (det er jo vært en svært innefektiv og dyr kompressor om den hadde stått for mer 2% av norges samlede utslipp av CO2 bare fra én brønn). Ellers ville jo Statoil/Equinor heller ventiliert om det ikke hadde vært skatt på CO2.

    Reservoarmessig er injeksjonen gunstig fordi trykket er relativt lavt og injektiviteten (reservoaregenskapene) meget gode.

  3. I deler av Sleipner feltet har reservoar gassen et CO2 innhold som er høyere enn kravet til salggass på kontinentet. CO2 innholdet må derfor reduseres for at gassen skal bli salgbar, d,v,s kommersiell.. Startpunktet for CO2 fjerningen er dermed en gass som kommer opp fra reservoaret med høyt trykk og høy temperatur. Det er kostbart,men betydelig “enklere” enn å fjerne CO2 fra eksosgass som har lav temperatur og lavt trykk. Den CO2 gassen som fjernes kunne vært sluppet ut i atmosfæren. “Ekstrakostnadene” på Sleipner blir dermed injeksjonen i Utsira formasjonen, et sandsteins lag som finnes i store deler av den sørlige Nordsjøen.
    Tilsvarende er det også ved Snøhvit. Der må CO2 fjernes før gassen kan kjøles ned til flytende LNG.
    Det fjernes ikke CO2 fra eksosen på felt på Norsk sokkel.
    Det forundrer meg at det er så lite diskusjon om energi ødingen det er å fjerne eksos gass og hvor mye CO2 denne prosessen genererer.

    • Briseid ogt delvis Lackner. Det tapes mye energi ja ved CCs. Leste i henvist rapport om rundt 20% selv om det vil variere med anleggene. I Så fall vil anslagsvis hvert 5. energianlegg gå med til å drive prosesser for fjerning og lagring. Det har vel vært vurdert flere løsninger, som utblanding med egnet fordeling fra flere strømmer så spec holdes, transport til land og eventuell separasjon dermed de kostnader for dødvolum osv. Et tilleggspoenget var at det også var forhold knyttet til reduserte ustlipp, ikke økte, som gikk i favør av lagring. Et sammensatt bilde der utredninger av teknologi og kommersielle lsøninger må ligge til grunn (hvilket også ble gjrort). Jeg kjenner ikke detaljene. Uansett er det dyrt å bygge og drive anlegg på plattformer sammenlignet med land.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.