Varmere klode gunstig for fattig og rik

Klimanytt 226, forfattet av Ole Henrik Ellestad

Overskriften gjengir konklusjonen fra den anerkjente professor Richard Tol – helt opp til 2,2 °C i global, gjennomsnittlig global temperaturøkning. Nå viser en ny studie at om IPCCs spådommer følges vil dagens grense for dyrkning på nordlige halvkule flyttes 1200 km nordover i år 2100. En annen studie viser at man kan dyrke mye mer mais i USAs «Corn Belt». Mens medier og norske politikere, med SVs Audun Lysbakken i spissen, stadig omtaler feilaktig at klimaendringene går ut over de fattige.

Man trenger ikke være ekspert for å skjønne at i Alaska, Canada, Norden og Russland er det enorme områder som vil gi dyrkningsgrunnlag ved høyere temperaturer. Biolog og frafallen Greenpeace-gründer, Patrick Moore, peker på at det er en grunn til at det bor nesten 10 ganger flere mennesker i USA enn i det større Canada. De gunstigere temperaturer lenger syd egner seg for mennesker som stammer fra tropene og som har slitt med å tilpasse seg klima i nordlige områder. Dette er velkjent også fra norske forhold. Varmeoptimumet for 9000–4000 år siden med over 4 °C høyere temperaturer ga et isbrefritt Norge med varmekjære vekster lenger nord og opp i høyden der det nå vokser fjellbjørk.

Nylig publiserte forskningsresultater viser at i nordlige områder kan dyrkbart land økes med opp til 44 % når grensen for dyrking flyttes 1200 km nordover fra dagens grense frem mot år 2100. Se ekspansjonen markert som det grønne beltet i figuren (Note 1).

En annen studie viser at mais vil trives bedre og med høyere utbytte ved IPCCs angitte temperaturer i år 2100 (Note 2). Videre er det klart fra en rekke studier at økt atmosfærisk CO2 stimulerer vekst (derfor benyttes vel 1000 ppm CO2 i drivhusatmosfæren) og gir bedre robusthet mot sykdommer, tørke og saltholdig jord.

Nok en gang er IPCC-leirens «alarmbudskap» tilbakevist. For kloden har i dag ikke optimal temperatur. Alt tyder på at den med fordel kan være høyere, som under det nevnte Holocen optimum. For å supplere bildet, da lå verdens største innsjø i utstrekning, Mega-Chad, opp mot det sørlige Sahara som hadde et omfattende dyreliv. Høyere temperaturer er gunstig for kloden. Og det vises også av Richard Tols metastudium fra 2014 at: «Verden vil bli et bedre sted for fattig og rik innenfor en global temperaturøkning på opp til 2,2 °C». Tol er ikke hvem som helst, men en ledende ekspert på miljø- og klimastrategi med tre professorater og egen metodebok som benyttes bl.a. av FN. Han trakk seg som ekspert fra IPCC-rapporten i 2014 da flere land, deriblant Norge, trykket på for å fremme et mer alarmerende budskap enn de opprinnelige vitenskapelige konklusjoner tilsa.

Men Audun Lysbakken adresserte SV-landsmøtet 2. juni ved å henvise til varmeperioden i årets mai-måned, feilaktig overføre den til globale forhold og hevde at det er verdens fattige som må lide ved klimaendringene. Da dekker han over at man skal ikke lenger enn til våre tre nordligste fylker eller til Syd-Europa for å finne kalde mai-forhold. Og global middeltemperatur viste litt nedgang i mai. Påfallende, etter en kald lang vinter skulle det ikke mer enn 14 dager med maivarme før Dagsavisens Arne Strand og yr.no var frempå med den menneskeskapte globale oppvarmingen. Men fenomenet følger mønsteret fra den Nord-Atlantiske Oscillasjon (NAO) selv om det er kraftigere og mer langvarig enn normalt (omtrent som i 1947). David Archibald fant i en studie for DOE, USA at kaldere klima dramatisk ville redusere produksjonen av mais og hvete i Midtvesten.

Men Lysbakken dekker også over at det ikke er klimavariasjonene som truer fattige – det er FNs anbefalte klimapolitikk. Professor Tor A. Benjaminsen ved UMB og andre påpeker i norske medier at flere klimapolitiske tiltak truer de fattige (stakkars Krf. som vil så vel, men ikke ser sammenhengene). Noe av dette skyldes at industrilandene vil at utviklingsland skal hoppe over de fossile «teknologitrinn» og gå rett inn i de grønne energiteknologier. Men det fungerer ikke (Note 3). Ifølge WHO dør 4,5 millioner mennesker av innendørs fyring med lavkvalitetsbrensel som ved og trekull. Innen 2050 vil 200 millioner ha dødd. Moderne grønne energiteknologier fungerer ikke slik de er tiltenkt i samfunnet. Og de er helt unødvendige ut ifra den beskjedne observerte CO2-effekt.

Ha også i mente at en av verdens ledende prognoseeksperter, professor J. Scott Armstrong som har utarbeidet metodebok på feltet, påpeker at IPCC har ikke utarbeidet seriøse prognoser, men benytter kun ekspertuttalelser. De var feilaktige i 72 av 89 vitenskapelige krav som stilles til forsvarlige vitenskapelige prognoser (Note 4).

Noter
1: Myron King et al (2018): Northward shift of the agricultural climate zone under 21st-century global climate change
2. Basso 2018: Evapotranspiration in High-Yielding Maize and under Increased Vapor Pressure Deficit in the US Midwest
3: Paunio 2018: Kicking Away the Energy Ladder, how environmentalism destroys hope for the poorest.
4: J. Scott Armstrong 2018: Is the Earth Becoming Dangerously Warmer?.

17 thoughts on “Varmere klode gunstig for fattig og rik

  1. VG har i den seneste tid brukt ressurser på undersøkende journalistikk, jeg applauderer dette, men den har ikke vært spesielt politisk kontroversiell. Jeg utfordrer herved disse journalistene til å tørre utfordre politisk konsensus ved å undersøke kildene som med sikkerhet påstår at det har vært en signifikant oppvarming av kloden, og at denne skyldes antropologisk utslipp av CO2.

    Jeg irriterer meg over at de fleste grafer som presenteres ofte starter på slutten av 70 tallet, etter en periode med nedkjøling fra slutten av 40 tallet.

    Som legmann på dette feltet, går ofte diskusjonen over mitt hode, men jeg blir skeptisk når en side av diskusjonen beskriver de som stiller spørsmål som fornektere av fakta.

    Jeg er vel i tvil om at mainstream media tar tak i dette, men om mangelen på bevis fortsetter i takt med at modellenes projeksjoner fortsetter å feile, vil det kanskje tvinge seg frem.

    Det er lov å leve i håpet.

  2. Rømcke. Det er vel en sannhet med modifikasjoner at klimaet ikke har vært bedre etter den lile istid enn det er nå. Så vidt jeg har sett på disse sider, har temperaturen globalt gått ned 0,5 grader C i løpet av de 2 siste årene, og mer skal det bli ut fra det som er varslet ut fra solens oppførsel framover. AMO er på nedadgående, så vi kan vel vente oss litt fra den kanten og. Her i den nordlige landsdel er vi værmessig på nivå som vi var på slutten av 1970-tallet om jeg husker rett, med snøbyger omkring St. Hans. Da hadde temperaturen vandret nedover fra 1945 jevnt og trutt tross stort energiforbruk og mye CO2 frigitt fra bruk av “fossilt brensel”, så fra den siden har vi fått hjelp til plantevekst men intet på temperatursiden.
    Så de som tror på global oppvarming må kan hende kle seg godt mens de venter på den. Det er vel heller å vente en ny liten istid for neste generasjon, og en vekstsone som kryper sørover, som i den siste lille istid.

    • Mulig det har blitt endringer til mindre gunstig i løpet av de siste årene, men da snakker vi vel ikke om klimaendring. Er ellers enig i at vi bør nyte det fine klimaet så lenge vi kan . . .

  3. Jeg har ikke noe problem med å være enig i det meste her. Men jeg synes det mangler litt om mulige negative konsekvenser også, for eksempel vil vel noen områder lide under økt temperatur?

    Men når det er sagt, du må vel være litt klimareligiøs for i det hele tatt å tro på modellene og teorien bak togradersmålet? Og sannheten er vel kanskje at klimaet aldri har vært bedre etter Den Lille Istid enn det er nå . . .?

    • Nå er det vanskelig å vite (med sikkerhet) hvor mye varmere det har blitt de siste 100/120 år, da jukstering har fratatt oss den muligheten.
      Men viss man fikk fremlagt samme scenariet da som nå, verden blir umulig og leve i om globale temperaturer øker med 1 eller 2 grader, hva skulle man svart da Nils.
      “Men jeg synes det mangler litt om mulige negative konsekvenser også, for eksempel vil vel noen områder lide under økt temperatur?”
      Jeg har vanskelig for å tro at man finner noe biologisk system har fått problemer med økningen på de første 0,7 grader c (1900) av en eventuell økning på 1,2 /1,4 c (2100), man finner det i alle fall ikke med letthet.

      • På tross av jukstering og annen manipulering av måledata har en vel noenlunde god oversikt over den globale temperaturutviklingen både på kort og lang sikt. Så vidt jeg har sett, begynte den lille istid å slippe taket ca. 1820, men definitivt var den over omkring 1850. Fra 1910 til 1945 steg temperaturen med samme stigningsforhold som av en del fantaster tillegges livsgassen CO2 fra slutten av -70 tallet til ca. 2000. Medregnet temperaturnedgangen fra 1945 til ca -76, så må en anta at temperaturstigningen for hele perioden ligger mellom 0,5 og 1 grad C. Tror mine oldeforeldre ville satt pris på en slik temperaturstigning. Derimot vil en fortsatt nedgang i den globale temperaturen framover være uønsket av flere årsaker, men klimaendringer kan vi ikke styre, kun tilpasse oss.

      • jeg har omtalt de store trekk. det er mye mikroklima rundt omkring. Disse vil jo påvirkes av alle de ulike naturlige variasjonene på kloden. Vil bare minne om at under super-El Niño 2015-16 ble det rapportert om rekordavlinger på kloden.

        • Ellestad,
          Kan du si hvor mye temerperaturen har økt de siste 10, 15, 20, 30 og 40 år (siden målingnee startet? Gjerne UAH hvis du liker det best..

          • Det finner du på climate4you. Flere serier og noe om justeringer.
            Følg med på den. Den viser data fra kjente kilder,

            • Jeg som vanlig enig med Ellestad. Men som Aaslid deler han ikke sin kunnskap konkret, han viser til vage kilder. Kan dere ikke være greie å overbevise Lackner mm med klare fakta? Så lærer vi andre litt og trollene forsvinner

              • Tror neppe man finner overbevisende “fakta” som ikke Aaslid og Lackner kan kverulere over.
                Samme hvilken statisk metode man benytter, kan man finne noen som påstår denne ikke egner seg for temperatur men passer for eks. fysiske oppdagelser etc etc. Her kan man vri og vrenge som man vil.
                Viss ikke IPCC sin egen innrømmelse frem til 2015 holder, innen de (IPCC) finner ut at de faktisk hadde regnet feil og påstår hele innrømmelsen var feilkalkulering, da vil ingen ting holde. Fra da av vil IPCC sin forklaring bli Aaslid og Lackner’s snøre og holde i. Det var visst bortglemte manglende data fra Arktisk som fikk rettet opp i denne ufyselige Hiatus.
                Viss de mener Humlum sin side Climate4you regnes for en av mange “vage” kilder, må nesten du eller ovennevnte tvilere beskrive hva som skal til.

                • Jeg synes en konkret tallrekke måned for måned om temperaturene fra pausen i i 2013/2014 bør holde. Ikke bare navnet på et nettsted. Jeg finner i alle fall Ikke noe

              • Jensen. Du har jo et poeng. Men det spørres ofte taktisk om referanser der svaret er kjent eller lett kan finnes i veletablerte kilder. Og det tar tid med disse detaljene. Temp. er ikke tema denne gang og behandles i separate artikler. Så da kan Lackner selv gå til kilden.

            • Det kan ikke forandres brått. Hvis temperaturutviklimgen fortsetter som nå i 10 år til, nærmer vi oss kanskje 0,12.

              • Ja, men vi snakker jo per decenie, altså 1,3 grader per hundeår. 1,2 per tiår er ganske likt?

        • Ellestad nevner mikroklima, det har en visse muligheter til å endre. Da Mardøla ble utbygd (tross store protester, bl.a. fra Kristen Nygård som den gang arbeidet med utviklingen av Simula på NΣR), endret en mikroklimaet i dalen nedenfor, det samme gjorde en ved Alta-utbyggingen. Disse endringene var små mot utbyggingen av Assuan-dammen i Egypt og store naturinngrep i Sovjet-unionen og China. Når en bygger vindturbinparker endrer en mikroklimaet bak vindturbinene når de tar ut energi fra vindfeltet. (Vindturbiner og solceller vil imidlertid aldri kunne dekke verdens behov for (stabil) energi, tross omfattende økonomisk innsats utgjorde disse såkalte grønne kraftkildene bare ca. 1,8 % av verdens energibehov i 2016.)

          Virkningen av AMOs 60 års syklus er mere omfattende for vår del av verden. Når AMO er på nedadgående svinger også temperaturen i Barentshavet nedover (noe etter AMO). Det får konsekvenser for produksjonen av biomasse langs kysten og i Barentshavet. Samtidig vil en nedgang i lufttemperaturen på en grad medføre at vekstsonen flyttes sørover med 120 km, dramatisk for jordbruket i nord.

          En mer langsiktig temperatursvingning på ca 1000 år var på topp da vikingene bosatte seg på Grønland, og har vært på topp omkring år 2000. Nå er den på tur nedover, med de konsekvenser det vil få.

          Fantasiene til IPCC og politikerne om global oppvarming er for et hyggelig eventyr å regne, når en ser bort fra all sløsingen med ressurser til ingen nytte deres fantasier leder til.

Comments are closed.