Klima- og energinyheter siste uke

Her er et utvalg fra siste ukes internasjonale nyheter, det er saker som stort sett ikke omtales i norske medier. Som vanlig kan leserne følge lenkene der man ønsker flere detaljer.

Stans i solsubsidiene i Kina og Tyskland
For tiden er halvdelen av det globale markedet for nye solcelleanlegg i Kina, etter at landet innførte subsidier etter mønster fra vestlige land. Subsidiene garanterte eierne av anleggene en lukrativ minstepris for produsert elektrisitet, men disse stanses nå. En analytiker skrev i april at markedet for nye installasjoner i 2018 var på 113 GW, hvorav 53 GW var i Kina. Det kalkuleres nå med et bortfall på opptil 20 GW i Kina etter bortfallet av subsidier.

Solsatsningen i Kina, som forøvrig er minimal i forhold til landets energibehov, kom i stand etter at statseide fabrikker i landet assistert av banknæringen hadde utkonkurrert vestlige produsenter. Som en følge av satsningen satt man igjen med store lagre av usolgte solpaneler, og tilværelsen ble ikke enklere av at USA kunngjorde 30 % toll på kinesiske solpaneler. Hverken fabrikkeierne eller bankvesenet var lystne på å ta regningen selv.

Kunne man bygge opp et marked hjemme ved å lure landets politikere til å satse på sol på samme måte som i Tyskland? Kunngjøringen som tok effekt fra 1. juni indikerer sterkt at lysten til å subsidiere elproduksjonen er noe begrenset i Kina. Nå ble tildelingen stanset av subsidiekvoter for nye solanlegg, og man innførte samtidig et kutt i subsidiene på 6-9 % til alle gamle anlegg.

For Tyskland er situasjonen den samme for fornybarsektoren, her har landet satt en grense på 20 år for hvor lenge et vindkraftverk kan motta støtte. Satsningen her er nå så gammel at mange anlegg nærmer seg pensjonsalderen på 20 år, og fersk omtale viser til at hele 20 GW kapasitet mister subsidiene. Mottagerne av subsidiene kjører nå en kampanje for å få forlenget ordningen, med rørende argumenter om å oppfylle Parisavtalen.

Også i Storbritannia er nå folk flest lei av subsidiene til vindkraft, etter en hel uke uten vind med en tilhørende kollaps i elproduksjonen. Markedet globalt har reagert med en kraftig nedgang på aksjer i solsektoren, som vist i øverste lenke.

USA ignorerer klimakultismen ute og hjemme
Mens G7-lederne leter med lys og lykte for å finne ut hvordan de skal finansiere den vedtatte klimapolitikken og ikke minst løftene om å finne 100 mrd USD årlig fra 2020 for å betale for resten av klodens klimatiltak, fortsetter USA-politikken med å ignorere alle utspill fra de troende. Ukens G7-møte i Quebec i Canada var ingen suksess, president Trump hadde ikke planer om å delta på det meste av dag to hvor bærekraft og klima stod på agendaen. Derimot var både USA og Italia mer opptatt av at Putins Russland måtte inviteres tilbake, slik at man returnerte til G8-modellen som ble forlatt etter at Russland forsynte seg med Krim-halvøya.

Hjemme i USA fortsetter man å ignorere det grønne klimapresteskapet og deres stadig mer diskrediterte konsensusbudskap. Både forvaltningen og den mer seriøse delen av forskningen har gått vekk fra den mer ekstreme ordbruken siden nåværende lederskap i USA ønsker å forholde seg til naturvitenskapen, i motsetning til forrige administrasjon.

Etter hvert som medieinteressen for  klimabudskapet daler ifølge dette oppslaget i Telegraph, blir det stadig mer åpenlyst at klimasaken dreier seg om religion, med en åpen forakt for naturvitenskap.

Klimakultismen har kostet befolkningen i vesten enorme summer, og president Trump skal ha takk for sin rolle som den lille gutten i H.C.Andersens eventyr som påpeker at keiseren er uten klær.

Norge som klimajulenisse
Vestlige politikere har lenge registrert at ett lite land med en stor pengesekk gir vekk adskillige milliarder til helt meningsløse klimatiltak. En løssluppen omgang med penger over mange år har resultert i at Oslo er blitt det naturligste stoppested når presteskapet er på reise for å tigge klimaavlat.

Ifjor kom det «invitasjon» til G20-møtet i Hamburg og den siste tiden har gammelmedia vært over seg av begeistring over at Erna Solberg er blitt invitert til G7-møtet. Dette kommer etter at regjeringen i januar lanserte et «internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi» med Erna Solberg som panelets leder. Fotoet viser statsministeren i Davos under presentasjonen av dette panelet.

Nytt i år er at Norges statsminister på G7 toppmøtets andre dag skal tale om bærekraftig havøkonomi, noe som later til å handle om symbiosen av havbruk og havvern, ispedd passende doser med klimakultistiske moteord. Canadas libarale statsminister Trudeau jr som stod for årets invitasjon er muligens den mest håpløse statslederen på klimafeltet, men han og Frankrikes Macron som strever med å bygge en anti-USA allianse slår nå to fluer i en smekk ved å invitere Norge til dette toppmøtet.

Mens topplederne utvekslet fraser i Quebec, gikk vertskapet i Canada på en smell i Ontario hvor det i torsdagens nyvalg ble en brakseier for de konservative, mens det liberale partiet til Trudeau ble utradert i valget.

Mens politikerne prater om klimakrisen og lar være å forholde seg til fakta som ikke passer til den ønskede politikk, kommer det en strøm med vitenskapsrapporter som påpeker pinlighetene. Eksempelvis at det var varmere i Arktis for ca 80 år siden enn det er i dag. Det er i hvert fall konklusjonen fra denne russiske studien, når det gjelder den russiske delen av Arktis.

 

One thought on “Klima- og energinyheter siste uke

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.