Møt beregningsutvalget for klima

Her er informasjon om det nye beregningsutvalget som følger av klimaloven og Norges uforpliktende klimatiltak etter Parisavtalen, samt en analyse av forvaltningen dette utvalget skal rapportere til. Professor Rattsø har fått den absurde oppgaven å lede fire «eksperter» som skal anslå klimaeffekten av nasjonale tiltak på statsbudsjettet.

Hvor mange engler kan danse på et knappenålshode?
Utvalget er beskrevet hos regjeringen, det er forankret i fjorårets klimalov og det viktigste står til slutt i teksten. Utvalget skal ikke jobbe med klimatilpasning eller det vitenskapelige grunnlaget for global oppvarming. Utvalget skal altså se bort fra at det mangler enhver naturvitenskapelig forankring i en kompleks sak som handler om hva man kan observere i naturen..

Ja, det er snakk om den globale oppvarmingen som ifølge klimapanelet og uavhengig ekspertise opphørte eller tok pause for 15-22 år siden.

De uforpliktende tiltakene er ifølge klimaloven 40 % reduksjon i 2030 av utslipp av klimagasser og målet om Norge som et lavutslippssamfunn i 2050. Det siste er definert som et samfunn hvor klimagassutslippene, ut fra beste vitenskapelige grunnlag, utslippsutviklingen globalt og nasjonale omstendigheter er redusert for å motvirke skadelige virkninger av global oppvarming.

Reduksjonen er i praksis kun rettet mot mindre enn 5 % av klimagassene (CO2 og metan; vanndamp som utgjør 95 % er utelatt) og da bare de menneskeskapte 1–4 % av denne gassen i atmosfæren som kan spores til vår industrielle aktivitet, (samferdsel innregnet, ditt utpust ikke medregnet). Tiltakene som skal vurderes er altså betydningsløse, selv om man forutsetter at drivhusgassene samlet er en dominerende klimadriver. Dette er før man tar hensyn til Norges andel av globale utslipp som beregnes til et tall ikke vesentlig ulikt en promille.

Aldri før har så mange i Norge brukt så mye tid og penger på å bekjempe noe som har så liten betydning.

Smutthullene
Legg merke til de enorme smutthullene i klimaloven som kan brukes av politikere som kan tenke selv og evner å skille mellom ekte naturvitenskap og bestillingsforskning. Jeg  har reformulert smutthullene som følger:

Lavutslippssamfunnet, et samfunn hvor klimagassutslippene, ut fra det totalt fraværende vitenskapelige grunnlag, internasjonale utslippsøkninger og hensynet til norsk økonomi kan ignoreres da man ikke trenger å motvirke ikke observerte virkninger av en fraværende global oppvarming.
Geir Aaslid, klimaanalytiker, juni 2018.

Klimaloven definerer altså, for den seriøse politikeren, beregningsutvalget for klima som et supperåd. For troende politikere stiller situasjonen seg noe annerledes.

Og kompetansen?
Så lenge Elvestuen (offisielt foto) er minister for klima, miljø og godvær med hovedansvar for helheten i regjeringens klimapolitikk, vil mediene flomme over av oppspinn fra ukvalifiserte journalister, som i DN her hvor Taran Fæhn, SSB-forsker med klimapolitikk i fagfeltet og medlem av beregningsutvalget for klima, går løs på oljeutvinningen.

DN er ikke kjent for sin seriøse journalistikk hverken på klima- eller oljesektoren, så det er vanskelig å vurdere i hvilken grad klima-kultismen nå har fått et fotfeste i SSBs faglige miljø..


De fleste er klar over at våre ministre er støttet av den beste kompetanse forvaltningen kan mobilisere og at det derfor ikke skal være kritisk at det nå og da dukker opp en minister som uformelt kan beskrives som betong fra snippen og opp. At hver eneste klimaminister vi har hatt svarer til denne beskrivelsen tyder på gruppetenkning i ekkokammeret, og gir større grunn til bekymring.

Miljødirektoratets rolle?
Miljødirektoratet forvalter klimaloven og beregningsutvalget for klima, og dets klimaavdeling er samtidig «klimapanelets nasjonale knutepunkt» ifølge avdelingsdirektør Roslands kommentar i Aftenposten. Rosland (Mdir foto) er utdannet landbrukskandidat fra Ås, har samtidig styreverv i klimaindustrien, i Kristin Halvorsens Institutt for klimapolitikk. Vi er således vitne til et samrøre av motstridende roller, som i all annen politikk enn klimapolitikk hadde vært etisk uforsvarlig i et demokratisk land. At FNs klimapanel helt mangler elementære etiske regler burde ikke være helt problemfritt for statsansatte i rollen som talsperson for et slikt knutepunkt.

På klimafeltet har tydeligvis noe mer sviktet, siden ledende personale i Miljødirektoratet hverken kjenner til klimapanelets mandat, eller ifølge professor Noreng har viten om teksten i viktige deler av saksdokumentene. (Det er ikke sant som Rosland hevder i Aftenposten at Klimapanelet … (skal) gi myndighetene et best mulig vitenskapelig grunnlag for å forstå klimaendringene. Mandatet i første setning pkt 2 begrenser seg til menneskeskapte klimaendringer som forutsettes å være vesentlige til tross for at disse ikke kan observeres i naturen)

Statens ansatte skal ikke spre usannheter i det offentlige rom, men slike restriksjoner gjelder vel ikke for styret i Cicero eller talspersoner for Klimapanelets nasjonale knutepunkt? Klimapolitikk er ikke som annen politikk, og i denne sammenheng kan det være interessant å lese statsansattelovens paragrafer om grov uforstand i tjenesten.

Direktoratets klimaavdeling fungerer ofte som en vaktbikkje for klimaindustrien, ute av stand til å gi objektiv informasjon, eller ifølge Noreng i TU framstår som et presteskap som kanskje ikke kjenner til skriften.

Beregningsutvalget rapporterer altså ikke til den mer seriøse delen av statsforvaltningen.

Beregningsutvalgets medlemmer
Utvalget er ledet av professor Jørn Rattsø, NTNU/samfunnsøkonomi, og tidligere Unge Venstre leder.

De øvrige medlemmene er:
Anne Madslien/TØI, Sivilingeniør NTNU

Taran Fæhn/SSB, Cand.polit.

Steffen Kallbekken, klimapolitisk lobbyist med bakgrunn fra Cicero, CICEP og GreeNudge.

Erik Ø. Sørensen/NHH, professor i statsøkonomi.

Noen konklusjon er overflødig. Den er formulert best før.

7 thoughts on “Møt beregningsutvalget for klima

  1. Henning Nielsen
    Du har nok mye rett. Det er vel en del av norsk kultur også å være ignorant? Det å ikke ville vite om problemer og vansker. Det å tro at alt ordner seg. Peer Gynt var vel også en av dem hvis en skal dømme etter: «Kom mor, så skal vi sammen snakke, men bare om løst og fast. Og glemme det vrange og skakke, og alt som er sårt og hvasst.»
    Er det ikke som å høre vår egen statsminister? Hun vil ha større enighet i debattene, og hun vil helst ikke høre om problemer, hverken om klima, innvandring eller kriminalitet. Men styre, det vil hun. Og drømme, slik som Peer.

  2. Co2 nivået har økt fra 280ppm til 410ppm siden vi begynte å brenne fossilt brensel. All denne økningen er menneskeskapt, så du tar grundig feil, Geir.

    • Amund, din første påstand er gal, da det er observert CO2-innhold i nesten samme størrelsesorden (380 ppm) tidlig i 1940-årene, jfr Becks fagfellevurderte forskning i EE:Se nederste figur her:
      http://www.klimarealistene.com/2015/11/27/nrk-har-det-varmt-i-kloden/

      Forskning på stomataåpninger i planter fra sedimenter viser at atmosfærisk CO2 har variert etter siste istid, fra 250 til 400 ppm, dermed er din myte om et stabilt før-industrielt CO2-nivå på 280 ppm ikke forankret i fakta.

      Din andre setning inneholder også en feilaktig påstand. Moderne forskning fra Hermann Harde med flere viser at bare 1-4 % av atmosfærens CO2 kan ha fossil opprinnelse, dermed må endringen i atmosfærisk CO2 i hovedsak bestå av avgassing fra et noe varmere hav eller andre naturlige variasjoner.

      Observasjoner fra NASA-satellitten OCO2 viser store forekomster av CO2 over havet på steder der kontinentalplatene møtes. Dermed har du en indikasjon på noe av opprinnelsen til dagens CO2-nivå.

      Se også heftet Naturen styrer klima.

  3. Jeg kommer i hug et bibelsitat; “Gud tilgi dem for de vet ikke hva de gjør..”
    Normalt er vi trygg på at beslutninger tatt av våre folkevalgte politikere på våre vegne er basert på kunnskap og ikke synsing. Føleri har lite i politikken å gjøre…

  4. «Aldri før har så mange i Norge brukt så mye tid og penger på å bekjempe noe som har så liten betydning.»
    Norges politikere er ikke til å forstå når det gjelder klima, klimaskremsler, klimatro, ignoranse og klimatiltak. Ikke bare avviser de meninger som ikke stemmer med deres «politisk korrekte». Norges politikere tror bare på FN’s klimapanel og den «bestillingsforskning» som deres godt betalte institusjoner rapporterer.
    De har ikke satt seg inn i hva Paris-avtalen går ut på, eller de oppfølgingsresultater som hittil er avdekket hos samtlige undertegnende land. De viser ingen tegn til å følge med på hva Kina, India og en rekke andre land har bygd, og planlegger å bygge, av kullfyrte kraftverk i Kina og i mange andre land. Det meldes om at bruken av kull bare øker på verdensbasis.
    Men lille Norge skal være best i klassen. I ignoranse? Ja!

    • Nei, ikke best i ignoranse, Ramstad. Men best i å følge opp kulturtradisjon.

      “Ja, tenke det; ønske det, ville det med; – men gjøre det! Nej; det skjønner jeg ikke!”

      Peer Gynt er akkurat som norsk klimapolitikk. Politikerne vet -i sitt innerste inne, i selvforsvarsdelen av politikerhjernen- at å ta klimakravene på alvor er selvmord. Aktivistene vet også dette. Fra den store krise-gestikuleringen blir resultatet høvlet ned til symbolske prikk-belastninger av vår moral og vår lommebok. Akkurat så mye som vi aksepterer, akkurat så mye som vi er villige til å ofre for den gode, varme følelsen i klima-samvittigheten.

      Klimakampen går nå ut på å forsvare en befestet posisjon, inntektskildene for klimaforskning og de utallige små infiltrasjonene i samfunnslivet generelt. Men i hovedsak er klima bare et nytt og stadig mer utbrukt honnørord uten innhold. De drakoniske kravene til kutt og bot og bedring er som en gammel granatsplint i et kjøttsår, samfunnsvevet vokser seg rundt fremmedlegemet og ignorerer det. Man merker bare litt verking av og til når været slår seg vrangt.

      Forøvrig stor takk til KR for økt fokus på samfunn og klimapolitikk.

      • Dårlig samvittighet ligger dypt forankret i vår kultur. Vi er tross alt født syndige. Har vi det godt må det være noe umoralsk som ligger bak. Det er pussig hvor påvirket våre politikere er av religiøst arvegods. Dette gjelder i stor grad den politiske siden som tradisjonelt har vært mest skeptisk til religion. Klimasaken gir jo også politikerne en sak de kan bruke for å vise hvem som er flinkest. Vi hadde f.eks. ikke hatt MDG uten en klimatrussel. Det må være et hav av interessante tema for adferdsforskere og psykologer å forske i.

Comments are closed.