To verdener

Forfattet av biolog Morten Jødal

 

Verdens Naturvernunion (IUCN) har tall for utryddede dyr og planter. Helt fra år 1500. I perioden 2000-2012, registrerte de én eneste utdødd art: et bløtdyr. Deres data stammer fra innsamlinger, registreringer og feltarbeid. Det er hva vi vet. Det er summen av rapporter fra titusener av biologer, som har vært i naturen. Vi kaller det empiri.

Mot denne empiriske verden, står de som forstår framtiden gjennom matematiske modeller. Når de regner ut hvor mange arter som kommer til å forsvinne, oppnår de helt andre tall. Da kalkulerer de at isbjørnen skulle vært utdødd i 2012. IUCN forteller oss at isbjørnbestandene vokser, og er 5-6 ganger større i dag, enn for 50 år siden.

Til konferansen om biologisk mangfold i Bonn i 2008, la EU og Tysklands regjering fram et dokument, som hevdet at det blir utryddet tre arter i timen. For perioden 2000-2012, utgjør det 315 360 arter.

Verdens naturvernunion kjenner til én eneste utryddet art i løpet av disse tolv årene. Modellbyggerne, som verden i dag tror på, hevder tallet er 315 360 arter. Det er to verdener.

Folk skal være klar over: det er utelukkende modeller som forteller om en klimakatastrofe. Vi har ingen empiriske data, som støtter modellørenes påstander. Det er enorme sprik, mellom beregnet temperaturutvikling, og observert.

Modellene og modellørene feiler, men har lykkes i politikken.

 

14 thoughts on “To verdener

  1. Noen husker kanskje historien om det første pattedyret som ble offer for klimaendringer;

    “A small rodent that lived only on a single island off Australia is likely the world’s first mammal to become a casualty of climate change, scientists report this week. The Bramble Cay melomys (Melomys rubicola) seems to have disappeared from its home in the eastern Torres Strait of the Great Barrier Reef, the scientists say. The animal was last seen by a fisherman in 2009, but failed attempts to trap any in late 2014 have prompted scientists to say it is likely extinct.”

    https://news.nationalgeographic.com/2016/06/first-mammal-extinct-climate-change-bramble-cay-melomys/

    Man skulle tro det var myriader av gnagere som nå sto foran enden på sin tilværelse. Vel, de fant over 40 rotter for 20 år siden::

    “In 1998, 42 individuals were captured in live traps over six nights. The population was estimated to be around 98 individuals. Repeat surveys in 2002 and 2004 recorded 10 and 12 individuals respectively, and annual visits to the cay by turtle researchers since 2007 have failed to detect any presence of the species at all.”

    http://theconversation.com/australian-endangered-species-bramble-cay-melomys-18036

    Ut fra mengden av katastrofe -oppslag i nyhetkanaler verden over, fikk man inntrykk av en masse-utryddelse, og naturligvis var det våre co2-utslipp som var årsaken. det var jo synd for den australske rotten, men til gjengjeld har klima-endringene skapt et nytt,stort pattedyr; selveste Ursus Bogus.

    • I følge rødlista er status endret for denne gnageren fra kritisk truet i 2008 til utryddet (2016 – http://www.iucnredlist.org/details/13132/0). Du skriver at de ikke fant noen i 2014, men at man fant noen i 1998, 2002 og 2004 og så en i 2009 – i den rekkefølgen. Jeg skjønner ikke helt hva du vil fram til.

      Et annet problem, som ikke nødvendigvis handler om klimaforandringer, er at mange habitater forsvinner. Og at arter som har et begrenset leveområde kan forsvinne fordi sumpen eller skogen eller elva de bor i dreneres, forandrer karakter eller blir borte.

  2. Er det bare én art som er registrert utdødd siden 2000?
    Den lille flaggermusen pipistrelle ble registrert som sannsynligvis utryddet på Christmas Island i 2009. Ingen har i alle fall hørt fra den siden da.
    Kinesisk sverdstør har ikke blitt sett på mange år og regnes som sannsynligvis utryddet.
    Alaotradykker, som levde i den gassiske brakkvannssjøen Alaotra, er registrert utryddet i 2010, ingen har sett den siden slutten av 2000-tallet.
    I 2011 ble vestlig svart neshorn registrert som utryddet. Nylig døde den hvite neshornhannen Sudan, slik at det nå bare er igjen to hunner av det nordlige hvite neshornet. Når disse dør er også denne underarten utryddet. På Java har man igjen 50 individer av en underart – neshornet utryddes underart for underart.
    «Ensomme George» var lenge det siste levende individet av kjempeskilpaddeunderarten Geochelone albingdoni. Han døde i 2012.
    Pyreneisk steinbukk (underart) ble registrert utryddet i 2000.
    Musen Melomys rubicola er listet som kritisk truet, men ingen har sett den siden 2009.
    Dette er eksempler. Man kan innvende at flere av de dyrene som er nevnt over er underarter – og at arten fortsatt ikke er utryddet. Men det er fortsatt uttrykk for en redusert biodiversitet.
    En art må vel sies å være utryddet når det siste individet dør. Problemet er at det er ikke alltid man kan følge med på hvor mange det er igjen av en art, når det er få eller ingen igjen. Når skal man endre status på en art? Etter ti år uten å ha sett noen? Femti? Det er lettest med relativt store dyr, som pattedyr, men for mange arter er det vanskelig å sjekke at det siste individet ikke kan finnes mer. Hvor mange av de artene som er listet som kritisk truet som faktisk er utryddet, er vanskelig å vite. Problemet er altså at empirien henger etter. Det er helt vanlig innen vitenskapen å bruke empiri til å lage modeller. Modellene blir deretter justert når man går ut og gjør nye oppdagelser.
    En artikkel i Nature påpeker det vanskelige med å beregne og lage slike modeller (https://www.nature.com/news/biodiversity-life-a-status-report-1.16523). Richard Monastersky skriver her i 2014 om IUCNs liste: «The report evaluated more than 76,000 species, a big increase over earlier editions. But that is just 4% of the more than 1.7 million species that have been described by scientists, making it impossible to offer any reliable threat level for groups that have not been adequately assessed, such as fish, reptiles and insects.»
    Forfatterens kommentar om økende isbjørntall er vel også basert på en modell. Eller er det noen som har vært ute og telt alle nylig?

    • Her er det viktig å opptre ryddig i terminologien.

      For noen år siden var reglene i IUCN slik at en art ikke skulle kategoriseres som utdødd (Extinct) med mindre det har gått tilstrekkelig med tid etter siste observasjon. Du trekker fram underarter og bruker ullen terminologi som “sannsynligvis utryddet”.
      I tillegg kommer det faktum at underartsklassifiseringene ofte er gamle og kan være gjort på tvilsomt grunnlag. Med en moderne klassifisering kan mange av disse forsvinne.

      Blant aktivister er det vanlig å erklære arter for utryddet bare for å få oppmerksomhet i media, gjerne med utelatelse av de første 5 bokstavene i underart. Prinsippeet er som vanlig at det ikke spiller noen rolle hva som er sant, det eneste viktige er hva man kan innbille folk flest er sant.

      Også FNs klimapanel bruker slike tvilsomme metoder. De spredde påstanden om at arten var utdødd grunnet global oppvarming, men faktum var at sneglearten ble erklært utryddet uten at det var faglig grunnlag for dette.

      Da erfarne biologer protesterte, sørget man i IPCC-leiren for at disse ikke fikk publisert sine tekster.
      Resultatet var høyst forutsigbart, arten dukket opp igjen få år senere.
      http://www.iucnredlist.org/news/extinct-snail-re-discovered-in-seychelles

      • Det er to poenger jeg vil ha fram her: Det er flere enn én art som er registrert som utryddet i løpet av de siste årene. Alaotradykkeren jeg nevnte er registrert som kritisk truet i 2009, som utryddet i 2010 (se rødlista : http://www.iucnredlist.org/details/22696558/0). Det er jfr samme side ikke bekreftede funn siden 1982 (ikke slutten av 2000-tallet slik jeg skrev over). Den bløtdyrarten Jødal skriver om har jeg ikke funnet i farten.
        Det andre er: Når man ikke har data på absolutt alle dyrearter er man nødt til å lage modeller. Som må raffineres etter hvert som man gjør mer feltforskning. Det betyr ikke at de er ferdige modeller som er ufeilbarlige, men det kan likevel være nyttige modeller. Beregninger gjøres hele tiden – også av isbjørntallet som ble nevnt, vil jeg tro?
        Jeg er klar over at uttrykket «sannsynligvis utryddet» ikke er en av IUCNs klassifiseringer, som går fra kritisk truet (critically endangered) til utryddet i vill tilstand (extinct in the wild) og så utryddet (extinct). Jeg synes imidlertid ikke uttrykket «sannsynligvis utryddet» er så ullent. Når man ikke har sett en art på flere tiår må man enten finkjemme alle gjemmesteder ikke finne den, for å si at den er utryddet – en nokså tidkrevende prosess. Eller så må man gå ut fra et antall feltsøk i et område, og så lage en sannsynlighet for at den ikke er der mer. Sannsynlighetsbegrepet inneholder jo også muligheten for at det kan være noen individer gjemt et sted hvor man ikke har lett. Man har jo også funnet igjen fisk man trodde var utryddet siden kritt-tiden (coleanth), så det kommer stadig overraskelser.
        Man kan også bruke uttrykket «mulig utryddet» (possibly extinct), som brukes på IUCNs egne nettsider for eksempel her: https://www.iucn.org/ssc-groups/invertebrates/grasshopper-specialist-group/possibly-extinct, hvor en gruppe som forsker på gresshopper nevner arter som ikke er sett på lang tid.

        Og jada, det er et problem med artsbegrepet: Mange nåværende underarter kan forsvinne når man gjør nye empiriske funn. Men det kan også gå motsatt vei, som når forskere vil dele giraffene i fire arter, istedenfor nåværende underarter (https://www.smithsonianmag.com/smart-news/there-are-four-giraffe-species-not-just-one-180960411/). For mange små dyr som lever i separate habitater vil jeg også tro det er vanskelig å bruke den klassiske artsdefinisjonen (dyr som kan parre seg med hverandre og få fertilt avkom) – hvordan forsker man egentlig på det? Her vil vel genetikken spille en stor rolle etter hvert for å definere hva som er art og hva som er underart, men det krever en omforent definisjon av genetisk art. Siden biologi er biologi vil man kanskje aldri komme fram til en helt presis definisjon.

        • Man bør vel også nevne alle de nye artene som oppdages? Neppe av pattedyr, men så absolutt av insekter, som jo utgjør en vesentlig del av alt levende kryp på planeten. Og dyphavene ha vi jo fremdeles svært lite kunnskap om.

          Såvidt jeg vet, regner man med at gjennom klodens historie er 99% av alle arter dødd ut, så det ville være meget underlig om dette ikke skjedde også i vår tid. Det som er betenkelig, er å legge all skyld for dette på våre co2-utslipp.

    • Kjenner ikke til de nyeste overslag om isbjørner totalt, men i 2015 var det iallfall gode nyheter fra Svalbard:

      “Results of this fall’s Barents Sea population survey have been released by the Norwegian Polar Institute and they are phenomenal: despite several years with poor ice conditions, there are more bears now (~975) than there were in 2004 (~685) around Svalbard (a 42 30% increase) and the bears were in good condition.”

      https://polarbearscience.com/2015/12/23/survey-results-svalbard-polar-bear-numbers-increased-42-over-last-11-years/

      Mer generell informasjon her, på Susan Crockfords nettsted Polar Bear Science:

      https://polarbearscience.com/2016/12/21/as-polar-bear-populations-fail-to-decline-with-sea-ice-message-of-doom-intensifies/

      • Problemet ligger i at isbjørnbestanden har gått dramatisk ned i de områdene det ikke har vært gjort isbjørntellinger, dvs stort sett Russland.

        Der har bestanden i perioden fra 1993 til 2014 gått ned fra ca 12 000 til ca 5 000.

        Dette fremkommer med å ta utgangspunkt i de canadisk/amerikanske, danske og norske tellingene og trekke disse fra IUCNs kvalitetstall for den totale bestanden.

        Enste løsning på dette mysteriet må være en isbjørnmasakre i Sibir.

    • Jeg har skrevet og sendt inn ca 100 artikler og kommentarer om klimautvikling til aviser og andre publikasjoner.
      Ikke en eneste av disse kom på trykk.
      Jeg må her nevne at mitt yrke gjennom nesten 40 år har vært å tolke paleoklimatiske indikatorer.

      • Imponerende innsats. Trist å se at norsk media fortsatt lider av virkelighets-vegring, når de nekter å vise mer enn en side av klima-saken

    • Enig, de må velge: Vil de gjenta mytene om klimakatastrofe eller holde seg til fakta?

Comments are closed.