Klimadebatten med Høyres Tina Bru

Siste dag i juli gikk Bru ut med sterke påstander om klimaet på Høyres nettsted og vi gjengir utviklingen i debatten her. Høyres Facebookside var eneste sted Høyres velgere og andre kunne protestere mot den uviten som kom fra Høyres klimapolitiske talsperson, og det gjorde 290 personer til gagns, med etter hvert 534 kommentarer. Dermed fikk vi følgende klimadebatt som ble flyttet av meg til Dagsavisens Nye meninger 2/8 og Resett 4/8. Teksten gjengitt her.

Del 1 – Høyres useriøse klimapolitikk
(Red.anm. det er kosmetiske ulikheter i min tekst på DNM og Resett). Tina Bru har som Høyres klimapolitiske talsperson gått ut med en rekke faktafeil på partiets nettside. Deler er gjengitt i Aftenposten. Høyre har som vist problemer med teksten.

«..trenden vi har sett de siste årene med mer ekstremvær.» Usant. Nedbøren er rimelig stabil over ¾ av landarealet. For orkaner, taifuner og sykloner er trenden synkende både for frekvens, styrke og økonomisk skade ift GDP. Jfr IPCCs SREX-rapport. I tillegg har Dr. Pielke analysert hva dataene viser i forhold til SREX: Flomskader i USA har sunket med 75 % siden 1940. Tilsvarende i Norge, med dødeligste flom i 1789. Alarmene i media om flere ekstremværeffekter er gale. Statistikk viser det motsatte. Ekstremvær-dødelighet er sterkt avtagende, både globalt og i Norge.

«Global oppvarming er et stort problem». Usant, jfr siste hovedrapport, WG1, kap 9, side 769 boks 9.2, som bekrefter at en varmepause inntraff i 1998. Etter dette har det ikke vært signifikant global oppvarming. Den seriøse debatten dreier seg om hvorvidt global oppvarming kan bli et problem i framtiden.

«…klimaforandringene er en sannsynlig forklaring på sommeren». Usant, jfr meteorologisk institutt i Bergen som i media har forklart at juliværet skyldes et naturlig blokkerende høytrykk.

«Temperaturutviklingen siste 50 år har vist økende temperaturer». I beste fall upresist, etter 1950 har det kun vært signifikant global oppvarming i årene 1977-98. Det var en tilsvarende varmeperiode i 1930-årene, fulgt av en 35-årig global nedkjøling.

«På 100 år har global temperatur steget med én grad». I beste fall upresist, det er blitt ca 0,8 grader varmere siden 1880. Det er nå ca 0,7 grader kaldere enn da Norge ble samlet til ett rike for over 1000 år siden. All temperaturøkning inntil 2,2 grader Celsius er til fordel for fattig og rik iht IPCCs hovedforfatter Dr. Richard Tol.

«Klimaforskere mener det er omtrent 100 % sannsynlig at dette skyldes menneskelig aktivitet». Usant. FNs klimapanel mener at mer enn 50 % av oppvarmingen etter 1950 skyldes våre utslipp. Dette er basert på klimamodeller som i beste fall er villedende.

Det anbefales at Tina Bru lærer seg å skjelne mellom politisert klimaforskning og ekte naturvitenskap. Teksten hennes avslører manglende viten om vitenskapelig metode. Det spiller ingen rolle hvor mange politikere eller forskere som mener noe er sannsynlig. Det eneste som spiller noen rolle er hva som observeres i naturen

Klimapanelets 1990-rapport er klar på at det ikke eksisterer observasjoner som viser entydig at våre utslipp påvirker klimaet målbart.

Siden man i Høyre vil legge klimaavgifter på landbruket (prompende/rapende sauer og kuer), anbefales denne rapporten for Tina Bru m.fl. i Høyre. Den viser at slike avgifter er mer truende for matforsyningen enn klimaendringene.

«Heldigvis har vi en regjering som fører en ansvarlig klimapolitikk». Usant. Regjeringen fører en klimapolitikk helt uten noen seriøs naturvitenskapelig forankring.

Med en årlig prislapp på over 20 milliarder (statsbudsjettet 2015 21,5 milliarder) er Høyres klimapolitikk også økonomisk uansvarlig.

Konklusjon: Tina Bru er uskikket til å være Høyres klimapolitiske talsperson.

Del 2 – Tina Bru: Klimarealistene tar feil
Den siste uken har jeg diskutert mye med folk på Facebook om hvorvidt denne fantastiske (på godt og vondt) sommeren kan tilskrives klimaendringer og global oppvarming. Vi er ikke enige om mye, men én ting kan vi enes om: vi ønsker oss begge en såkalt «faktadrevet» debatt. (Foto: Foto: Lise Åserud / NTB scanpix, fra oppslaget i Resett 4.august)

Det er bare synd at vi tilsynelatende lever i parallelle univers, vi som tror på klimaendringene og de som ikke gjør det.  Geir Aaslid, som er redaktør hos Klimarealistene og aktiv i Piratpartiet, går til angrep på meg i Dagsavisen med et innlegg han kaller «Høyres useriøse klimapolitikk». Han trekker frem flere av mine påstander (jeg vil kalle dem fakta) som «tvilsomme», og konkluderer med at jeg er «usikket til å være Høyres klimapolitiske talsperson».

Høyres politikk baserer seg på kunnskap. Kunnskapen om klimaendringene er ikke fullstendig og vil nok aldri bli det heller. Vi lærer stadig mer, og det er fortsatt mange ting som både bør og må diskuteres rundt forskningen på klimaendringer etter hvert som vi forstår mer av det som skjer. Men vi vet nok til at det ville vært uansvarlig å lukke øynene og late som at alt er helt fint. For det er det ikke. Mine uttalelser om klimaendringene er ikke noe jeg har funnet på. De er i tråd med Høyres politikk som erkjenner at klimaendringer skjer, at menneskelig aktivitet bidrar, og at det er vår plikt å gjøre noe med det. De er basert på vitenskapelig kunnskap og dokumentasjon fra anerkjente fagmiljøer. At noen mener disse fagmiljøene er styrt av korrupte og konspirerende politikere og kriminelle, slik en del på Facebook virker å mene, må jeg la ligge. Men jeg skal ta for meg påstand for påstand om mine påstander i Aaslids innlegg, slik at det blir klart at jeg og Høyre har faktagrunnlaget i orden:

…..

Min påstand nr. 2: «Global oppvarming er et stort problem». Aaslid skriver: Usant, jfr siste hovedrapport, WG1, kap 9, side 769 boks 9.2, som bekrefter at en varmepause inntraff i 1998. Etter dette har det ikke vært signifikant global oppvarming og den kan derfor umulig være et problem. Den seriøse debatten dreier seg om hvorvidt global oppvarming kan bli et problem i framtiden.

Hvorfor tar Aaslid feil? Fordi: Det var ingen «pause» i klimaendringene etter 1998. Oppvarmingen av havene, som utgjør 90% av den ekstra energien, fortsatte som aldri før. Havstigningen fortsatte å øke, isbreene fortsatte å smelte, nedbøren fortsatte å endre seg. Senere analyser viser dessuten at til og med temperaturen økte jevnt i den perioden Aaslid nevner. Og i årene etter har vi hatt de varmeste årene noensinne. 2015, 2016 og 2017 er de tre rekordårene, og 2018 er en så lenge på kurs til å havne blant dem. Klimaendringer skjer fra toppen av atmosfæren og til bunnen av havene. Den seriøse debatten dreier seg om hvor store konsekvensene blir fra ALLE disse endringene, og hvordan vi skal møte dette problemet både i dag og i framtiden.

Min påstand nr. 2: «…klimaforandringene er en sannsynlig forklaring på sommeren».  Aaslid skriver: «Usant, jfr meteorologisk institutt i Bergen som i media har forklart at juliværet skyldes et naturlig blokkerende høytrykk»

Hvorfor tar Aaslid feil? Fordi: Han er her i beste fall upresis. Ja, juliværet skyldes et blokkerende høytrykk, men det ville allikevel ikke vært så varmt og tørt uten klimaendringene. Det sier også Benestad fra meteorologisk institutt, i de samme intervjuene Aaslid refererer til. I tillegg vil antallet blokkerende fenomener også endre seg i takt med klimaendringene, ettersom Arktis varmes raskere enn mildere breddegrader. Her forsøker Aaslid å tåkelegge ting klimaforskere har sagt i hele sommer. Men ja, det er vanskelig å tilskrive én enkelt sommer helt spesifikt de globale klimaendringene. Men – de første analysene av sommeren, fra World Weather Attribution i Oxford (en verdensledende forskningsgruppe) slår fast at (min oversettelse) «vi anslår sannsynligheten for slike høye, og høyere, varmetemperaturer generelt å være mer enn to ganger høyere i dag enn dersom menneskelig aktivitet ikke hadde endret klimaet.

Min påstand nr. 3: «Temperaturutviklingen siste 50 år har vist økende temperaturer». Aaslid skriver: «I beste fall upresist, etter 1950 har det kun vært signifikant global oppvarming i årene 1977-98. Det var en tilsvarende varmeperiode i 1930-årene, fulgt av en 35-årig global nedkjøling».

Hvorfor tar Aaslid feil? Fordi: Her er det bare å se på tallene fra verdens ledende forskere som følger temperaturen. For eksempel kan man se på på tallene til NASANOAA og UK Met Office. Men igjen så forutsetter jo dette at man tror på disse forskningsmiljøene, da. Gjør man ikke det, er det ikke så mye jeg kan gjøre med det dessverre. Da vil jeg fortsatt «ta feil» i Aaslids øyne.

Vi kan med sitatretten gjengi bare deler av Brus tekst, resten kan du lese her.

Del 3 – Tina Bru har ikke rett til egne fakta
(Dagsavisen 7/8) Som redaktør hos Klimarealistene og klimaanalytiker er jeg enig med Tina Bru når hun skriver at vi ønsker oss en faktadrevet klimadebatt. Jeg tar her utelukkende opp det mest sentrale – benektelsen av den 20-årige varmepausen og etikken.

Klimarealistenes leder Morten Jødal vil snart besvare de øvrige forhold.

Varmepausen
Brus uriktige påstand om pausen (påstand 2), er det mest sentrale elementet i hennes innlegg fra igår. Bru gjentar sitt utsagn om at det ikke er noen pause, etter å ha fått hovedreferansen til teksten fra klimapanelets siste hovedrapport 

Man trenger ikke å være ekspert for å sitere fra IPCC-rapportene, som er laget av et organ som er oppnevnt av politikerne selv. Et organ som utelukkende har som mandat å sammenfatte forskningen på menneskeskapte klimaendringer.

Man trenger heller ikke være ekspert for å se i figuren på toppen at troposfærisk temperatur bare har økt med 0,3 grader Celsius siden 1979. 
Man trenger heller ikke være ekspert for å lese ut av figuren at det med lik trend de neste 60 årene vil ta mange generasjoner å nå det politiske 2-gradersmålet.

Vi vet derfor nok til at det logisk sett umulig (kan) være «vår plikt å gjøre noe med dette nå.»
Det kan derimot være vår plikt å vente til vi ser om det etter pausen blir varmere eller kaldere.

Hvorvidt Bru nå vet at hun tar feil etter å ha blitt konfrontert med den nøyaktige teksten i siste hovedrapport, eller om hun er et offer for egen gruppetenkning i ekkokammeret, det vil jeg ikke mene noe om.

Fysikeren Stein S. Bergsmark har skrevet følgende om varmepausen, slik den er omtalt i IPCCs AR5, kapittel 11, den andre pausereferansen i siste hovedrapport:

«…circa 0,26 degree C per decade for 1984 – 1998 and circa 0,04 degree C per decade for the hiatus period 1998 – 2012).» Hiatus betyr pause, dette betyr at Klimapanelet betrakter perioden fra 1998 som en varmepause, og panelet forteller at temperaturtrenden var meget lav i denne perioden. Dette er helt ukontroversielt, en objektiv fremstilling fra Klimapanelet. Men det «står med liten skrift», så dette er lite kjent. Og mange klimaforskere forsøker å bortforklare dette i den offentlige debatten.

Etikken
Man trenger heller ikke være ekspert for å skjønne at det er et etisk problem når man deltar i bortforklaringen og fortielsen av denne andre lange varmepausen etter 1940.

I etikken stilles det vesentlig høyere krav til en stortingsrepresentant enn til øvrige politikere, her to klipp fra Stortingets etiske veileder, i kursiv tekst:

Representantene har et felles ansvar for å bevare og styrke folks tillit til Stortinget og å ivareta Stortingets omdømme og kvalitet.

Å spre usannheter om et av de mest sentrale forhold i klimadebatten, den 20-årige varmepausen, er et klart brudd på Stortingets etiske regler. Å spe på med uriktigheter om en fortsatt signifikant global oppvarming som ikke finner støtte hverken i det politiske klimapanelet eller i naturvitenskapen gjør ikke situasjonen bedre. En slik opptreden bidrar heller ikke til å bygge opp igjen tilliten hos landets klimarealistiske flertall.

I møte med lobbyister av ulik karakter er det viktig å sørge for å være informert om hvilke interesser de representerer.

For å forstå klimadebatten er det viktig å kunne skjelne mellom bestillingsforskning og klassisk naturvitenskap. Uten en slik forståelse vil man som regel feile. Det er fra før velkjent blant majoriteten i Norge (jfr gallupen fra forskningsdagene ifjor) at tilliten til offisiell klimaforskning er lav.

Lobbyistene i klimaindustrien
Interessant her er at Brus useriøse opptreden i forhold til varmepausen har betydelige likhetstrekk med budskapet fra den dominerende aktøren i Norges klimaindustri – Kristin Halvorsens Institutt for klimapolitikk (Cicero) – som både definerer og formidler klimaforskning. Man får et klart inntrykk av at begge kan se det som en hovedoppgave å holde varmepausens eksistens skjult for både media, befolkning og beslutningstagere i Norge. Under tvil kan man tolerere at en lobbyist hvor det meste av arbeidstiden brukes på klimapolitikk kan opptre slik, men for stortingsrepresentanter er dette ikke i samsvar med Stortingets etiske regler.

Om Brus spesifikke pauseformulering:
«Det var ingen «pause» i klimaendringene etter 1998. Oppvarmingen av havene, som utgjør 90% av den ekstra energien, fortsatte som aldri før.»
Bru skriver i innledningen at «menneskelig aktivitet bidrar, og at det er vår plikt å gjøre noe med det. De er basert på vitenskapelig kunnskap og dokumentasjon fra anerkjente fagmiljøer.»

Anerkjente fagmiljøer skriver
Varmepausen er anerkjent som et faktum både for klimapanelet og i alle seriøse fagmiljøer, senest nå i 2018 i Folland et al 2018 som analyserer observasjoner og modellering til 2013. Like anerkjent er det at mennesket kan bidra til atmosfærisk oppvarming, men ikke til havoppvarming, og at vårt bidrag først kan få et målbart omfang en gang i framtiden.

Folland definerer tre perioder uten signifikant oppvarming (1896-1910, 1941-75 og 1998-2013) og to perioder med signifikant oppvarming (1911-40 og 1976-1997). Der kan man lese i sammendraget hva som var signifikant i siste pauseperiode (min oversettelse): «en reduksjon av TSI (total solinnstråling) spilte en signifikant kjølende rolle i 2001-2010».

Legg merke til at man i de «anerkjente fagmiljøer» Bru viser til, er av den oppfatning at det kun har vært betydelig global oppvarming i anslagsvis 20 av de siste 80 årene og ingen av disse årene befinner seg i dette årtusenet.

For årene etter 2013 har vi etablert som fakta en temperaturnedgang i alle fem dataserier på minst 0,5 grader fra en ENSO-skapt topp i 1. kvartal 2016. Dette periodisk gjentagende havstrømsfenomenet utveksler energi med atmosfæren i kalde og varme faser, hvor korte avvik fra normalen ikke gir varig påvirkning på det globale klimaet.

Myten om varmest noensinne
Myten om 2015-18 som de varmeste årene noensinne er derfor irrelevant i klimadebatten. «Noensinne» som presisering er i tillegg useriøst, da selv julitemperaturen i Norge i år er innenfor ytterkantene av det man kan forvente av naturlig variabilitet, ifølge direktøren ved Meteorologisk Institutt. Man er såvidt i en ensom julimåned innom samme temperatur i en del av Norge som det vi opplevde i hele landet gjennom århundrer i bronsealderen da Norge nøt et behagelig middelhavsklima. Seriøse debattanter burde her forholde seg til meteorologenes offisielle julirapport framfor å lytte til ytringer som ikke skjelner mellom vær og klima. Det er også viktig å være klar over at observasjoner trumfer alltid modeller.

For påstanden om oppvarmingen av havet vises til den ledende oseanografen Carl Wunsch som har tallfestet havoppvarmingen for perioden 1994-2013 til en temperaturendring på 0,02 °C for studieperioden på 20 år. Om man anser dette for å være uvesentlig ulikt null, usikkerheten tatt i betraktning, eller om man kalkulerer seg til at havoppvarmingen gjør at man først når 2-gradersmålet om 2000 år med denne trenden, er mindre viktig. Havet som bortforklaring holder ikke.

27 % av denne havoppvarmingen skjer nedenifra, og det er intet menneskeskapt som påvirker ovenifra, da CO2 ikke kan varme opp havet. Man trenger ikke være ekspert for å forstå at den samme solinnstrålingen som svir oss i påskefjellet også står for havoppvarmingen.

Konklusjon
Det burde ikke være akseptabelt at ledende politikere ikke forholder seg til etablert naturvitenskap i et fungerende demokrati, spesielt ikke i et statsbærende parti som tradisjonelt har respektert kunnskap og vitenskap..

Burde ikke Høyres plikt både i og utenfor Stortinget og i særdeleshet plikten for Høyres klimapolitiske talsperson bestå i «å gjøre noe med dette» på følgende vis:
Bekrefte den 20-årige varmepausen og som en naturlig følge av dette gjenåpne debatten om den manglende naturvitenskapelige forankringen for norsk klimapolitikk.

Hva nå?
Nå blir det musestille. Klimaindustrien er redd. Redd for at deres best bevarte hemmelighet skal komme ut til flere. Myten om den truende globale oppvarming er noe de har lagt mye arbeid i over mange år.

At det ikke har vært signifikant global oppvarming på 20 år (IPCCs tall), det er ikke noe de vil at folk flest skal få vite. Eksistensen av en 20-årig varmepause er en trussel mot pengestrømmen til klimaindustrien og en varmepause kan derfor ikke tillates å eksistere uansett hva temperaturen er.

Det siste vi har hørt fra Bru, som så langt ikke har forholdt seg til objektiv informasjon fra FNs klimapanel, er GIF-figuren til venstre, som vi fikk på Twitter.

Som svar på et seriøst spørsmål, rettet til Høyres klimapolitiske talsperson, er det godt under det man har forventet.

Det er nok nå.

 

 

 

19 thoughts on “Klimadebatten med Høyres Tina Bru

  1. Christina Bu, leder av Norsk Elbilforening kommer med en skremmende uttalelse under Arendaluken: https://www.abcnyheter.no/motor/bil/2018/08/17/195424891/74-prosent-av-bilene-vi-har-kjopt-sa-langt-i-ar-kan-vi-ikke-kjope-etter-2025
    “I sommer fikk vi en skremmende påminnelse om at vi har dårlig tid. Det er nå en risiko for at vi er på vei mot en temperaturøkning på kloden på 4-5 grader i løpet av tiår. Det er ikke hyggelig å tenke på konsekvensene av det. Derfor er endring så raskt som mulig viktig”.
    Hvor får disse aktivistene opplysningene fra? Og hvorfor er det ingen klimaforsker som rykker ut og sier. «Nei hør nå her; dette er ikke riktig, dette er en stor overdrivelse».
    I klimadebatten har jeg enda ikke sett en eneste klimaforsker komme med korreksjoner og rettinger når klimapolitikere kommer med grove feilopplysninger i media. Hvorfor??

    Men kanskje Presterud kan komme med en korreksjon til ABC nyheter på bakgrunn av det han skriver i kommentaren her. Selv hans spådommer blir beskjedne når en sammenligner med Christina Bu

  2. Mens Prestrud ‘Cherry picker i vilden sky anklager han Aaslid for det samme. Prestrud argumenterer ikke ut ifra den vitenskapelige metode – i godt selskap med blant de forskere som fronter klimaformidlingen (Benestad, Samset, Furevik ved våre største klimarelaterte institusjoner) og øvrige innspill fra IPCC-leiren. Hadde han argumentert vitenskapelig ville han bl.a. lagt vekt på og poengtert følgende:
    1. Klima er per definisjon trender over lang tid. 30 år blir ofte benyttet. Noen måneders avvik (kaldere eller varmere) sier ikke noe om slike langsiktige tendenser. Av samme grunn betegnes ikke årstidenes syklus som klimavariasjoner. Det er tendensen i hver årstid over mange år som betyr noe klimatisk. Dette er også et hyppig argument fra IPCC-leiren i kaldere perioder. Det var ingen tilsvarende omtale i mediene i den markant kaldere og snørike vinter 2017/18 (Klimanytt 215).
    Han og de andre kunne ha stoppet der. Det hadde holdt å benytte definisjonen på klima og historiske data.
    2. Om årsak: CO2s ‘fingeravtrykk’ ifølge IPCC-hypotesen er jevn påvirkning over tid – ikke plutselige variasjoner. Så varmebølgen må skyldes meteorologiske kortsiktige forhold.
    3. IPCC har selv konkludert med ‘hiatus’ i 15 år basert på data frem til 2012 (IPCC-rapport 2013 som Aaslid referer til). Men i dette tilfelle hopper han over det.
    4. Ut i fra temperaturkurver kan ‘hiatus’ forlenges med to år frem til 2015. Da inntrådte det naturlige fenomenet El Niño. Det etterfølges normalt av den kalde La Niña-fasen (som vi er inne i) slik at det er vitenskapelig korrekt å inkorporere dem begge for å se tendensen (slik starten på perioden gjorde). Det har vært flere slike vekslende faser under den konkluderte ‘hiatus’ som er med i midlingen. Etter at la Niña nå har vart en stund konkluderer en siste publikasjon fra 2018 med fortsatt hiatus – over 20 år (knfr. Aaslid).
    5. Prestrud påstår at havet er blitt mye varmere. 0.02 C ifølge Wunsch. Som i likhet med alle seriøse oseanografer påpeker at det er store ukjente områder. Men det mest påfallende er at det er solen som varmer opp havet med opp til 1000 W/m2 som går opp til 180 m ned i havet (Klimanytt 216). Mens økt IR-stråling på snaut 2W/m2 trenger mindre enn 20 mikron ned i havet og bidrar marginalt. Så distribuerer havstrømmer og atmosfære varmen rundt på kloden (KN 217).
    6. Prestrud omtaler også bakke- versus atmosfære-målinger med satellitt. La gå at han snakker om stratosfæren når målingene primært referer til ulike lag i troposfæren. Vitenskapelig sett burde han ha påtalt at RSS-temperaturene var lavere enn UAH-metoden frem til 2015, og da ble de mest kritisert, men ble tatt mer inn i ‘varmen’ av IPCC-leiren da de endret metodikk som resulterte i høyere temperaturer. Metoden er imidlertid sterkt kritisert bl.a. av av UAH. Personlig holder jeg en knapp på det mest avanserte universitetsmiljøet UAH fremfor et privat firma. Prestruds påtalte usikkerhet dreier seg om noen hundredeler, og det har vært arbeidet i full åpenhet om alle korreksjoner.
    Prestrud promoterer bakketemperaturer og mener at de mange korreksjoner senere år har utviklet dem til de mest pålitelige målingene. Det er det meget delte meninger om. Data er hyppig justert (jukstert) tilbake i tid med en økt oppvarming på over 0.2 C bare etter 2008. Målestasjonsutvalget, homogenisering, by- og tettstedoppvarming er sterkt kritisert i flere hundre publikasjoner. Fjerntliggende stasjoner viser temperaturer i området rundt UAH. Se bl.a. KN 221).
    7. Det mest påfallende ved Prestruds manglende sans for satellittmålinger er at de måler temperaturen oppe i troposfæren der modellene deres beregner den største drivhuseffekten. Vitenskapelig sett burde de målingene være særdeles relevante – mye mer enn bakkemålingene.

  3. Aaslid er notorisk uetterrettelig når han omtaler klimaforskning og har gjort selektiv utvelgelse av data/publikasjoner til en kunst for å underbygge sine forutinntatte oppfatninger (også kalt “Cherry picking”). La meg bare ta et av mange eksempler fra innlegget hans:

    Han påstår at den globale temperaturkurven for stratosfæren målt fra satellitt som presenteres viser en økning 0.32 grader C siden 1979. I følge hjemmesiden til de som lager kurven (UAH) er trenden 0.11 grader C/tiår, altså 0.44 grader C fram til nå siden målingene startet i 1979. Instrumentene om bord på satellittene måler temperatur i stratosfæren indirekte. Siden 1979 er datagrunnlaget for kurven frambrakt av mange instrumenter på forskjellige satellitter. Dette skaper store metodiske utfordringer og kurven fra UAH er justert og endret, blant annet etter påviste analyse-feil (av andre enn de ansvarlige forskerne), gjentatte ganger. Den andre organisasjonen i USA som tolker de samme satellittdataene (RSS-Remote Sensing Systems), men med andre metoder, konkluderer med at trenden er 0.18 grader C/tiår. Det er vel ganske innlysende hvorfor Aaslid unnlater å nevne akkurat den temperaturserien. Uansett er de bakkebaserte målingene (minst fem forskjellige globale temperaturserier) atskillig mer nøyaktige enn de satellittbaserte. De er testet, analysert og justert for unøyaktige målinger en rekke ganger. Det er godt samsvar mellom dem, og de ligger omtrent på samme trend som RSS, selv om de ikke er nøyaktig like. Det er derfor liten tvil om at det har vært en global oppvarming også de siste 20 årene. Aaslid bruker til stadighet sitt selvkomponerte ord “jukstert” om de bakkebaserte målingene og indikerer med det at de store meteorologiske organisasjonene i USA og UK manipulerer og jukser med data. Når man befinner seg på det nivået er det ikke så rart at det går helt i ball for Aaslid, men det er jo i tidsånden at man kan skape sine egne fakta og sin egen virkelighet uavhengig av realitet og fakta. Og tar vi med oppvarmingen av havet som viser en enorm økning i energimengden er det i hvert fall ingen tvil om at den globale oppvarmingen pågår for fullt. Tina Bru har sine ord i behold. Flott av Høyre !!

    • Man bryter sammen i latter når Pål Prestrud beskylder andre for å være notorisk uetterrettelig.

      Her starter man med å baksnakke en prisbelønt vitenskapsmann, fortsetter med å skjule trendskiftet i global temperatur som førte til varmepausen.

      Deretter blir Prestrud sur på vegne av IPCC-leiren fordi andre enn alarmistene produserer nyord til klimadebatten (jukstere). Man vet at flere fremragende klimaforskere har omtalt at NASA-Giss har endret temperaturdata uten forklaring, og etterlyser en vitenskapelig begrunnelse for endringene. Hvis fremragende klimaforskere ikke kan tenke seg hva en slik begrunnelse skal kunne bestå av, og NASA-Giss unnlater å forklare, så vil jukstere være en svært passende beskrivelse, som spenner over mulighetene justere og jukse.

      NASA-Giss er forøvrig ikke en stor organisasjon. Det er heller ikke en meteorologisk organisasjon slik Prestrud påstår.

      Eksempelvis er det svært godt kjent at de eksisterende måleseriene for global temperatur er delt inn i tre kvalitetsklasser, hvor UAH har best kvalitet, og hvor bakkeseriene har kvalitet 2 og 3. Detaljene er å finne på nettsiden til professor Ole Humlum: climate4you.com

      Når Prestrud skriver følgende: “Det er derfor liten tvil om at det har vært en global oppvarming også de siste 20 årene”, så mangler det en saklig begrunnelse, og man vet at Prestrud er uenig med FNs klimapanel og annen vitenskap.

      Prestrud avslutter med dette: “Og tar vi med oppvarmingen av havet som viser en enorm økning i energimengden er det i hvert fall ingen tvil om at den globale oppvarmingen pågår for fullt.”

      Her glemte man å få med at havet bare er blitt 0,02 C varmere på 20 år, og dermed bruker havet 2000 år på å nå 2-gradersmålet. Et tempo som er heller bedrøvelig stilt sammen med Prestruds påstand om at oppvarmingne pågår for fullt.Men dette er jo ikke første gangen Prestrud har vært uenig med andre deler av IPCC.leiren

      • Ha ha. Der fikk du satt Prestrud skikkelig på plass! Men det er en ting jeg lurer på. Når jeg diskuterer klima med venner og bekjente nekter de for at IPCC kan ha sagt at det var vært en varmepause og ikke minst at den har fortsatt siden 2013 eller når det var? Kan du sitere uttalelsen fra IPCC så jeg har noe å slå i bordet med? Jeg finner den ikke om jeg googler, kan noen hjelpe?

        • Jeg har ikke med hele referansearkivet til Arendal, men du finner IPCC-referansene flere steder: på dette nettstedets gjengivelse av innleggene i Dagsavisen Nye Meninger, i mine to siste innlegg på DNM, og i Bergsmarks klimarapporter, som er nedlastbare fra dette nettstedet. Se fanen Vitenskap og Annen klimavitenskap.

          Ettersom temperaturene i alle datasett har falt tydelig etter en El-Ninjo-topp i 1.kvartal 2016, så er vi tilbake til temperaturene fra årene 2010-13, og ingen seriøse forskere vil påstå at pausen er over. Dette forhold bekreftes av en forskningsrapport Publisert 1.kvartal 2016 hvor M.Mann og B. Santer var med, og hvor det ble dokumentert at pausen fortsatt var reell. Kommer tilbake til den forskningen senere, holdt den som reserveammunisjon i det tilfelle at Bru og Høyre ville debattere videre, men de har gjemt seg og overlatt arenaen til skittkasterne (jfr Dagbladet i går)

          • Nå skjønner jeg ikke noe. Datasettene du henviser til hver måned viser jo at temperaturen i dag er høyere enn i perioden 2010-2013

            Og jeg skrev at jeg ikke fant definisjonen fra IPCC. Kan noen hjelpe meg med dette? Altså ikke hvor jeg kan finne det, for der du henviser til finner jeg det ikke. Det er altså selve teksten den IPCC skriver at det har vært en varmepause jeg etterlyser

            Uten dette sliter jeg med å overbevise disse alarmistene jeg har i min nærhet

            • Bergsmark, nederst side 4, ikke spesielt vanskelig å finne:

              I Klimapanelets rapport AR5, Kapittel 11, heter det om den globale temperaturtrenden: «…circa 0,26 degree C per decade for 1984 – 1998 and circa 0,04 degree C per decade for the hiatus period 1998 – 2012).»

              • I technical summary er det en ganske detaljert oppsummering under overskriften
                Box TS.3 | Climate Models and the Hiatus in Global Mean Surface Warming of the Past 15 Years.
                Her brukes tom ordet hiatus. Technical summary er den egentlige vitenskapelige oppsummering av rapporten som ikke har gått gjennom den politiske kverna som summary for policymakers har vært gjennom.

    • På sin Home Blogg oppgir Roy Spencer hver måned temperaturtrenden fra 1979 til d.d.

      For Juli 2018 gir han følgende tekst: “The linear temperature trend of the global average lower tropospheric temperature anomalies from January 1979 through July 2018 remains at +0.13 C/decade. “

  4. Men det er ikke lett å bli klok på dette. Så sent som i fjor stod denne på trykk i The Guardian: Global warming scientists learn lessons from the pause that never was. https://www.theguardian.com/environment/planet-oz/2017/may/04/global-warming-scientists-learn-lessons-from-the-pause-that-never-was

    Jeg tror folk som Tina Bru, pournalister og politikere trenger mer forståelig fakta. Da må det forklares for folk som ikke forstår det kompliserte forskningsspråket

  5. Jeg er enig i at Høyre fortjener tyn siden de går ut med misinformasjon slik de gjør. Men de virkelige skurkene er jo grønnskolling-partiene som virkelig kjemper hardt for klimasaken. Her er jo MDG og Rødt verst, med Venstre og SV som god nummer to. Høyre skal ha ros for i det hele tatt å ha tatt en debatt på saken. Det man kan kritisere Høyre for er at de ikke har hatt mot til å opponere mot det spinnville klimahysteriet. Hvem tør å være først til å si at keiseren jo ikke har klær på seg? Høyre er jo avhengig av Venstre for å danne regjering. Derved får deres 4% faktisk dominerende makt over de andre partiene som har ca 20%. Unfair, men slik er politikken og demokratiet.

    Hadde denne debatten vært med et av de nevnte partier ville svaret bare vært at man forholder seg til at det er konsensus blant 97% av alle forskere, og dermed ikke noe å debattere.

  6. Problemet med alt dette er at det dukker opp grafer og plott i aviser og annen litteratur som er vidt forskjellig fra det som dere forfekter. Og her stiger tempen raskt, også etter 1998. Hvordan skal menigmann ta stilling til hva som er rett og galt? Hvorfor dukker ikke “de riktige grafene” opp i debattene?
    Jeg har alltid ment og håpt at Klimaspektikerne har noen poeng, og at tiltak mot oppvarming kan ofte synes uhensiktsmessig, overilt og politisk motivert. På den annen side bør en jo dempe utslipp uansett og ikke reversere den prosessen som allerede er i gang. Mvh Yngve

    • Yngve,
      det første man må gjøre er å skille mellom miljø og klima:
      – Verden er full av uløste miljøproblemer som er presist dokumenterte, men som man mangler politiske muskler og midler til å gjøre noe med.
      – Verden er samtidig full av konstruerte og udokumenterte klimapåstandere, men med et voldsomt politisk sirkus og avgiftsregime i ryggen – på bekostning av høyst nødvendig miljøarbeid.

      Kort sagt: Klimahysteriets hemningsløse vakuumsuging av svære støttemidler gir en ødeleggende handlingslammelse og marginalisering for helt konkrete miljøoppgaver. Denne galskapen kan vi illustrere med at det står speidere og tredjeklassinger i fjæra og rydder plastforsøpling på dugnad, mens klimaindustrien reiser på svære klimakonferanser i svære jetfly mens de donerer milliarder til absurd klimasymbolpolitikk. Sic!

    • Jeg skjønner at de unge som ikke har levd så lenge kan lures av grafer og plott i aviser, i nyheter og annen litteratur. Men de som er eldre kan da bare bruke hodet for å forstå at dette ikke stemmer. Jeg er født på begynnelsen av 50 tallet, jeg husker vi gikk i gjennom skogen i bare badebukser for å bade i bekken ( på Østlandet ). Jeg husker varmen som slo opp fra bakken, ikke gadd vi å ta med håndkle heller for det trengte vi ikke på grunn av varmen. Jeg husker mer en 1 sommer som dette.
      Min far snakket alltid om tørkesommeren 1947, alt svidde bort i varmen fortalte han.
      Mine besteforeldre bodde i nord, der har jeg vært omtrent hver sommer siden jeg ble født. Jeg kan ikke se tegn som viser at havet har steget heller, ikke kan min mor se noen forandring ca 90 år tilbake i tid. Bryggene ligger som de alltid har gjort, båtene legger til som før, og de ruver ikke noe høyere en de gjorde når jeg var barn ( ingen har gjort bryggene høyere ).
      Som ung trodde jeg alt jeg hørte på NRK og de fleste aviser, nå har jeg innsett for noen år siden at dette ikke stemmer. Det føres en agenda mot befolkningen for å lure dem til å tro at klimaendringene er skapt av menneskene. De små variasjonene vi har er helt naturlige. Bare se på historiene fra tidligere tider.
      Ja! Jeg er helt enig med de som sier at nå er det nok.

  7. Dette er skremmende og det er slett ikke bare Høyre som er på ville veier, hele det politiske Norge er det, muligens med unntak av FrP. Vi får håpe innvandringsdebatten uteblir fram mot 2021 og at klimadebatten kommer fram i dagslyset. Den har blitt undertrykket i alt for mange år nå og feilinformasjon og ensretting har blitt normalen…

  8. Tittelen “klimapolitisk talsperson” er vel drøyt nok i seg selv . .! Og når vedkommende også totalt mangler naturvitenskapelig bakgrunn er det ikke rart hun blir et lett bytte for klimaprestene . . .?

    • Hun skal offisielt være miljøpolitisk talsperson, men miljø i Høyre later til å omfatte klima, som hun uttaler seg om med den største selvfølgelighet. Andre steder er klima definert som været over en periode på minst 30 år.

Comments are closed.