Mediene gir oss en feil virkelighetsforståelse

Forfattet av biolog Morten Jødal

Den svenske professoren Hans Rosling har sagt: Man kan ikke benytte seg av mediene, for å forstå verden. Hvordan kunne han uttrykke seg slik? Folk flest danner seg jo et bilde av det meste som skjer på planeten, gjennom å konsumere avisers, radio og TVs presentasjoner av politikken, kulturen, naturmiljøet og historien. Og det meste annet. Vi tror vi lærer av journalistikken, og journaliststanden.

Rosling var blant annet opptatt av hva folk flest kunne om utviklingsparametrene. Eller mer nøyaktig: hva de ikke visste. Altså; hvordan går det med utdanningen til fattige mennesker i Afrika og Asia? Går jenter på skole? Blir det stadig flere sultne, eller øker det gjennomsnittlige kaloriinntak? Får folk bedre eller dårligere tilgang til rent drikkevann? Øker den gjennomsnittlige levealderen, også blant de fattigste?

De fleste utviklingsparametrene peker faktisk i riktig retning. For å oppsummere: I løpet av mindre enn hundre år, har gjennomsnittsmennesket på Tellus fått to liv. Vi lever i dag mer enn dobbelt så lenge, som et stykke ut på 1900-tallet.

Gjennom systematiske studier av kunnskapsnivået om utviklingsparametrene, ble Rosling klar over følgende: kunnskapsnivået om fattigdomsbekjempelsen og den vellykkede innsatsen for å skape bedre samfunn, er utrolig lavt. Folk flest har et alt for negativt bilde av hvordan det går med verdens befolkning. Han var sjokkert, og konkluderte: en apekatt vil velge flere riktige svar, enn gruppene han spurte. Med tre svaralternativer, vil en orangutang svare 33 prosent riktig. Norske lærere, eller ansatte i store banker, klarte langt under denne prosentsatsen.

Noen har tydeligvis feilinformert oss. Over hele kloden. Systematisk.

Sommeren 2018
La meg eksemplifisere Roslings poeng gjennom medienes beskrivelser av effektene av været – i sommeren som ligger bak oss. I deler av landet var det varmt og tørt. Folk flest nøt det; brune, barbeinte og i kortbukser. De slapp å bli klimaflyktninger, og dra til varmen i Syden. Sammenhengende ble det imidlertid antydet at tørken som reduserte  gras- og kornproduksjonen, burde gi oss dårlig samvittighet. Vi skulle føle skyld. I medienes skråsikre verden, hvor det meste av tvil feies til side, var det vår dårskap og grådighet som lå bak at hundrevis av Dagros´er havnet på slakteriet. Mang en Mathismo fikk bekreftet sine ideologiske føringer på klima-forskningssenteret på Blindern; Hadde bare noen flere kjørt elbil, kunne regnet reddet både gras og ku på utallige norske bondegårder.

Mediene ser imidlertid med bare ett øye. Det som fanger opp medaljens bakside. Slik er journalistikkens vesen: when it bleads, it leads. Derfor overgikk de hverandre i beskrivelser av de negative følgene av tørken. Bilder av tørre jorder, brunsvidde kornaks og sultne kuer prydet forsider og hovedoppslag. Og tekstene utdypet elendigheten. Som utvilsomt var reell nok.

Medaljer har imidlertid også forsider. Som sagt, byr de journalister i mot. Hadde bladfykene fortalt hele historien, kunne de også formidlet følgende positive sider av den varme sommeren:

  • Honningproduksjonen ble godt over gjennomsnittsnivået. Når temperaturen ligger over 12 grader, flyr biene etter nektar og pollen. Og motsatt: er det kaldt, holder de seg inni kubene. Sommeren 2018 var de stadig på vingene, og produserte mer honning enn normalt
  • Ørret og røye i fjellet hadde et meget godt år. Varmen gav mye mat i vannene, og fisken vokste godt. Det vil fiskere merke neste sommer. Det ble en stor andel gytemoden fisk.
  • Avlingene av frukt ble meget gode. Det var mye moreller og kirsebær, og epler, pærer og plommer er både store og mangetallige. De fleste med frukttrær i hagen har erfart dette
  • Potethøsten blir god. Kvaliteten er fin, og potetene er store og mange
  • Rypehøsten er god. Statskog forteller at det store bildet er meget positivt, etter flere år med dårlige rypebestander
  • Avlingene av erter forventes å bli dobbelt så stor som gjennomsnittet for de fem siste årene
  • Mange av småfuglene har fått fram to ungekull i den varme sommeren
  • Sau og lam har hatt det godt i sommervarmen i fjellet. De har funnet godt beite, og vender ned fra fjellet både feite og store
  • En varm og tørr sommer er en forutsetning for et godt steinsoppår. Mange steder i landet dukket denne delikatessen av en sopp opp i store mengder. I kalde somre ser vi ikke snurten av den
  • Fjellreven har hatt gode ynglinger, bortsett fra i de to nordligste fylkene. Den positive situasjonen har mye med smågnagersituasjonen å gjøre. Med mus og lemen i terrenget, finner denne utrydningstruede krabaten mat, og får fram unger

Mediene nevner ikke disse sidene av virkeligheten. Og mange flere kunne sikkert vært ramset opp. Folk flest får bare høre om det som gikk galt. Det er imidlertid bare den halve historien.

I stedet overdriver de verdens undergang, selekterer stoff som peker i denne retning, og driver kampanje. På denne måten gir de oss en feil virkelighetsforståelse.

Skal man begripe verden, må man lese noe helt annet enn Aftenposten, eller se/høre på NRK.

Denne teksten ble først publisert på Jødals blogg Miljømytene.

7 thoughts on “Mediene gir oss en feil virkelighetsforståelse

  1. Nå har jornalistene begynt klimaforskning også. Leste dette på Nettavisen etter at jeg klikket på en link på siden til nrk.no.

    ” En omfattende analyse gjennomført av det europeiske journalistnettverket EDJNet, viser at samtlige storbyer i Europa er varmere i det 21. århundre enn det var i det 20. århundre”

    Der kommer Fredrikstad på andre plass over varmeste byer de har sjekket.
    Nå er det vel en kjensgjerning at byer er varmere en landet rundt, og jo større byene er jo mer varme blir magasinert i betong og asfalt, men det må vi jo ikke prate høyt om. Det kan jo hende at byene har økt en del i størrelse siden de første målingene startet?
    Det virker som alt kan skrives om i media bare det peker den veien de vil det skal peke. Sier noen noe annet blir de utestengt.

    https://www.nettavisen.no/nyheter/utenriks/–norsk-by-pa-2-plass-over-byer-i-europa-med-strst-varmekning/3423539833.html

  2. Jødal og Rosling har rett, det vet de fleste, også noen klimahypokondere. Det er neppe hovedpoenget, livet er litt meniningsløst uten en alvorlig krise. Det blir liksomt litt meningsløst det hele. Kan vi samles om noe som skremmer oss litt så hjelper det muligens. At det koster sinsvakt mye penger er heller ikke dumt, da lider vi litt og avlater noe til de fattiges Gud. Krylryggede stamper vi videre og ber om tilgivelse, vi er av de syndig slekt. Antagelig går det over i noe annet, det mumles noe om plast og hvalmager og enda være mikroplast som gir oss kreft i noe inne i oss, hode antagelig.
    Vi får det bedre hvis noe virkelig går åt skogen, men det gjør det neppe.

  3. Det er fristende å kommentere videre på Hans Roslings arbeider. Han er kjent for sine befolknings prognoser og for å vise at den eksplosive befolkningsveksten etter hvert tar av. Han jobbet i mange år i FN systemet som har adoptert hans tenkemåte og modeller.
    Romaklubben arbeidet tidligere med denne problematikken og med modeller med begrenset resurstilgang. Vi husker at professor Forresters systemdynamiske modeller så ble brukt og vi fikk bøker som Limits to growth som illustrerte utviklingen. Også IPCC har benyttet det samme konseptet, men de har ikke lyktes i sine prognoser. Det er mange årsaker til at deres modeller dessverre har feilet markant. Dette er tidligere kommentert.
    Uansett er det befriende at Hans Rosling avfeide de eksponentielle befolknings prognosene med mer realistiske modeller også basert på geografisk segmentering.

  4. Hei
    Morten Jødal henviser den svenske professoren, Hans Rosling, som dessverre døde alt for tidlig. Her følger en oppsummering av Hans Roslings virke. (Utdrag av en nekrolog jeg skrev i Tilfeldig Gang – newsletter for statistikere i fjor).
    Hans Rosling
    Den svenske statistikeren, legen og pedagogen Hans Rosling døde 7. februar 2017, 68 år gammel. Han var professor i internasjonal helse ved Karolinska universitetet og ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 2014.
    I 1991 var Rosling en av stifterne av den svenske grenen av organisasjon Leger uten grenser. Han ble i 2009 av Foreign Policy Magazine presentert som en av verdens 100 viktigste globale tenkere og 2012 av Time Magazine som en av verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker.
    Han var kjent som en eminent formidler av statistikk og mange av hans foredrag ligger på nettet. Han arbeidet mye med visualisering av multivariabel statistikk og han endte opp med utvikling av Gapminder som så ble til stiftelsen Gapminder Foundation der han var styreformann.
    Presentasjonen av multivariabel statistikk ved Gapminder er fascinerende. Det er utviklet en spesiell programvare for visualisering i fire dimensjoner der tiden er en av dimensjonene.
    BBC lagde i 2010 en dokumentar, The Joy of Stats om Hans Roslings og statistikken som også tidligere er vist på NRK. Her en annen link. http://www.gapminder.org/videos/the-joy-of-stats/
    Hans Rosling arbeidet mye med befolkningsprognoser og med fattigdomsprognoser og viser hvorledes verdens befolkning når et maksimum for så å avta og hvorledes antall fattige også etter hvert på sikt reduseres. Forutsetningene i modellene han bruker ligger i økt opplysning og kunnskap på familieplan. Her er link til de to programmene.
    https://www.fn.no/Tema/Fattigdom/Befolkning
    https://www.gapminder.org/videos/dont-panic-end-poverty/
    Rektor Ole Petter Ottersen ved Oslo Universitet skrev 9. februar i år en omtale av Hans Rosling i Aftenposten. Denne omtale, se under, er nå lagt ut på nettet med linker til diverse foredrag – det ene holdt han på Oslo universitet. Og som Ottersen sier «køen av studenter som ville inn på hans forelesninger strakte seg over halve Blindern».
    http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hans-Rosling-1948-2017–En-forkjemper-for-fakta-i-en-postfaktuell-verden–Ole-Petter-Ottersen-614757b.html

  5. Vel, det er trist å se medias forvrengning av virkeligheten, men ikke forbausende, for:

    “No news is good news.”
    og
    “Jeg kan ikke leve av en god avis!”
    -Redaktør Aslaksen i Ibsens De Unges forbund (1869).

Comments are closed.