Økt CO2-mengde avkjøler Antarktis

Klimanytt 232, forfattet av Ole Henrik Ellestad

I juni ble det satt kulderekord i Antarktis med -97.7 C. Men viktigere er publikasjonen fra NASA som bekrefter at økt CO2 i Antarktis gir avkjøling. Ikke uventet ut ifra satellittmålinger allerede på 1970-tallet. Det medfører fundamentale feil i Klimapanelets beregningsmodeller og i alarmerende klimaeffekter.

IPCC-leiren, inklusive politikere og medier, har lenge hevdet at CO2-effekten er avgjort. Nå er det tiltakene som skal «redde kloden», det dreier seg om. Imens er det siste 2 år publisert over 1000 vitenskapelige publikasjoner om naturlige variasjoner og deres store betydning, langt over 100 av dem bare om solen. Men så kommer NASA-målinger som bekrefter at økt CO2 gir større utstråling og dermed avkjøling i Antarktis. Og da forsvinner også tilhørende alarmer om issmelting, havnivåstigning og pingvinenes utrydding. Alarmrekken er lang, og alle er promotert i Wikipedias manipulerte omtaler (KN 166).

Antarktis er blitt litt kaldere med mer sjøis.
Antarktis har vært gjøkungen i IPCCs omfattende arbeid med å konstruere en fremstilling av drivhuseffekten. Modellene beregner markant oppvarming omtrent som i Arktis, og «klimaeliten» har fokusert på oppvarmingen av den antarktiske halvøy lengst mot nord og nær Sør-Amerika, som bare representerer snaut 3% av kontinentet. Men i Antarktis er det fra 1979 blitt litt kaldere målt på bakken (Note 1) og med satellitter fra 1979 (se climate4you, og KN 149), motsatt av Arktis. Innlandsisen har økt, og sjøisen som omkranser kontinentet, har i perioden nådd rekordnivå (KN 129), med noen mindre variasjoner og brå endringer som er naturlige fenomener.

Da Chapman og Walsh i 2007 publiserte sin omfattende analyse av bakketemperaturene i Antarktis tok det hele 1.5 år å få akseptert publikasjonen, så lå den «på vent» i ytterligere ca 9 mnd og kom dermed ikke med i IPCCs 2007-rapport. Selv på København-møtet i 2009 ble den neglisjert, og Antarktis fremstilt som oppvarmet basert på en modell der oppvarmingen på halvøya (3%) var spredd utover hele kontinentet.

Økt CO2 gir avkjøling i Antarktis
De første resultater kom allerede i 2015. Men et nytt vitenskapelig arbeid fra NASA i juli 2018 viser at med de spesielle atmosfæriske forholdene i Antarktis vil økt CO2 gi avkjøling i ni av årets måneder (Note3). Omtalt popularisert her og på WUWT.

Det er ikke noe nytt (Note2), og målinger med NIMBUS satellitt (figur) viste allerede i 1970-årene at de atmosfæriske forholdene i Antarktis ville gi økning.

Satellittmålinger av emisjon av infrarød, utgående stråling er vist for områdene Sahara (øverst), Middelhavet (midten) og Antarktis (nederst). De to første har felles trekk og omtales også av CICERO, riktignok i et mislykket forsøk på å beskrive drivhuseffekten korrekt (KN 219). Men Antarktis er totalt forskjellig.

Ut ifra de prikkede linjer som viser utstrålingstemperaturen på overflaten (idealisert til sort legeme) observeres fra hvilket nivå strålingen sendes ut (heltrukken linje). I de to øverste figurene synker temperaturen med høyden, hvilket minker effekten av utstrålingen med økt CO2.

Antarktis er det eneste stedet på kloden som er så kaldt mesteparten av året at temperaturen er varmere fra bakken og oppover i troposfæren. Derfor vil mer CO2 øke utstrålingen og avkjøle kontinentet. Den lille toppen oppover i midten av alle tre båndene skyldes at temperaturen i stratosfæren stiger med høyden over hele kloden og gir generelt økt utstråling.

Redusert vanndamp har også stor effekt. Med de særdeles lave temperaturer i Antarktis blir det svært lite vanndamp i atmosfæren over kontinentet. Dette medfører at stråling fra bakken i langt større grad går uhindret ut i verdensrommet enn i øvrige områder på kloden.

Forholdene i Antarktis
Det er viktig å forstå dette enorme kontinentet som er omgitt av hav med verdens kraftigste sirkumpolare havstrøm og tilhørende vinder. Dette skjermer kontinentet i betydelig grad selv om kystene påvirkes av forholdene i de tilstøtende store havområder Stillehavet, Atlanterhavet og Indiske hav, av det nærliggende Sør-Amerika, og av at verdens mest markante og aktive undersjøiske vulkankjede ligger i havet utenfor Vest-Antarktis. Også den alltid aktive Mt. Erebus i 3700 m høyde gir sitt særpreg bl.a. på ozonhullet (KN 76). Kontinentet domineres (90%) av den Øst-Antarktiske platå mens Vest-Antarktis utgjør 10% hvorav den Antarktiske halvøy opp mot Sør-Amerikas sørspiss dekker 3%. Høydene varierer mellom 2000-4000 m med nesten 2300 m i gjennomsnitt. Fordi Antarktis strekker seg mye lengre mot ekvator enn isen i Arktis vil økt refleksjon i sør mer enn kompensere for refleksjonstapet fra isreduksjon i nord (KN 106).

Konklusjon
Slike viktige arbeider omtales ikke av medier og politikere. Det er den ukjente «cherry picking» som IPCC-leiren baserer seg på. Og slik oppførsel er en hovedgrunn til at 53% av befolkningen ikke stoler på miljø og klimaforskning (Gallup 2017, KN 207).

Noter:
1. W. Chapman and J. Walsh 2007: A Synthesis of Antarctic Temperatures
2. H. Schmidthüsen et al 2015 How increasing CO2 leads to an increased negative greenhouse effect in Antarctica
3. S. Sejas et al 2018: Unmasking the negative greenhouse effect over the Antarctic Plateau.

17 thoughts on “Økt CO2-mengde avkjøler Antarktis

  1. Et spørsmål bare. De sier at den globale oppvarmingen øker temperaturen i mange storbyer, men skyldes ikke en temperaturøkning nettopp storbyenes vekst og ikke klima. En by under utvikling forbruker mye energi og det blir stadig flere varmekilder. Hva med kroppsvarmen fra noen millioner, panelovnene, lysforbruk, biler, forbrenningsovner, næringsliv, etc.

    i Norge sier man også at temperaturen øker i en del byer. Mest på østlandet og lite på vestlandet og i Nordnorge. Jeg tror at disse tingene kan forklares naturlig. I Oslo er befolkningsøkningen størst og temperaturøkningen likeså. i New York er også de høye bygningene og all asfalten med på å samle opp solvarmen, f.eks. Dette fant man også ut at resulterte i mange varmerekorder i sommer. Måleutstyret er “feilplassert” og henter varme fra omgivelser som opptar mer varme enn jord og gress.

    BEKREFTER MEGATABBE I UROVEKKENDE KLIMARAPPORT (Nettavisen 28.09.18) Denne uken publiserte det europeiske journalistnettverket EDJNet en urovekkende klimarapport om temperaturendringer i 558 europeiske byer over de siste 117 årene.

    Men de hadde kanskje spritet opp resultatene

    Nå har i hvert fall EDJNet bekreftet at de har gjort flere feil i rapporten, og at gjennomsnittstemperaturen for 38 byer er nå fjernet fra publikasjonen, inkludert Fredrikstad og Kiruna.

    • Du har helt rett. Det er mange studier av dette. En vinterdag var det mange grader varmer på Blindern enn nord for Oslo i grisgrendte strøk. CICERO mente det var inversjon, men meteorologiske data viste normale atmosfæriske forhold. IPCC sier de korrigerer for dette, men det er bagatellmessig. Også tettsteder flyplasser mm, der menneker er interessert i måle temperaturen, har økning. Det er jo her målinger med satellitt og værballonger har sin forse.

  2. Hvordan kan CO2 gi en negativ drivhuseffekt i Antarktis, og samtidig ifølge KRs gjentatte påstand ikke ha noen effekt på temperatur globalt?

    • Lackner,
      “det jämnar ut sig” sier medel-Svensson. Eller sagt på en annen måte: Hvis du leser teorien bak dette nøyere, vil du se at det er ikke HELE atmosfæren som kjøles av økt CO2-nivå i Antarktis. Som allerede nevnt, dette må forstås i lys av den såkalte “atmospheric lapse rate” (ALR; som defineres som endring i atmosfærisk temperatur relativ til høyde). Og her gjelder (jfr. bl.a. Singers artikkelen som Ankjær linker til) at ALR er generelt negativ i troposfæren (laveste atmosfærelag) med opp til -6.5 C pr. høydekilometer.
      ALR passerer imidlertid nullpunktet i siste del av troposfæren på vei til stratosfæren, der ALR blir positiv, der stratosfæren varmes opp ved energiabsorpsjon gjennom stratosfærisk ozon. Alt dette iht. foreliggende litteratur, og som også NASA nå (omsider) har lagt til grunn for sine nye studier på området.

    • Lackner. Bare for å presisere. Vi snakker om strålingsmodulen med tilknyttet teori. Men vekslevirkningen mellom stråling og øvrige omfattende prosesser gir samlet klima. Men det er altså ikke stråling som gir oppvarming i Antarktis. Det er heller ikke blitt varmere I Antarktis, men svak avkjøling. Faktisk skulle man, om IPCCs modeller hadde vært riktige, fått oppvarming fordi Antarktis er et skjermet kontinent av vinder fra platået og ut fra kontinentet og sirkumpolare vinder og havstrømmer.

  3. Ifølge de to arbeidene økes utstrålingen ved mer CO2 – ikke avtar. Og de har gitt plausible forklaringer. Med økt utstråling avtar drivhuseffekten relatert til stråling. I den grad du er uenig er det bare å anføre relevante faglige begrunnelser, noe du ikke gjør. Du ser jo selv at de observerte satellittsignaler er vesensforskjellig i Antarktis, og det er relevante forklaringer på det. Drivhuseffekten er ikke tilbakestråling. Drivhuseffekten er at atmosfæren som helhet gir høyere temperatur på kloden enn man ville hatt uten. Der er det mange prosesser som IPCCs teorier ikke beregner godt nok. Økt tilbakestråling er jo ingen plausibel forkaring. Det er en enorm vekselvirkning mellom stråling, skydannelse og termodynamiske prosesser som IPCC ikke er i nærheten av å beregne godt nok. Økt tilbakestråling fra en ‘hot spot’ som ikke finnes holder ikke.

    • Selv klimaindustriens mest politiserte og aktivistiske klimaforskere har lenge og motstrebende måttet erkjenne at IPCCs CO2-sensitivitet har blitt nedjustert for hver rapport. Til mer seriøse forskere har begynt å lure på om ikke den (uansett åpenbart feilaktig betegnede) “drivhuseffekten” trenger en ny, betydelig etterprøving av folk som er mer kyndige på sånt enn fysisk halvstuderte “klimaforskere” med mer agenda enn metodekunnskap.

      Men CO2-ets tap av klimakatastrofe-futt har man så langt rent agitasjonsteknisk “løst” ved å tilsvarende justere opp viljen til å hente de mest outrerte sensitivitetsestimatene på skalaen. Da kan man i det minste holde narrativet om “menneskeskapt global klimakrise” i kunstig koma. Et nylig norsk skrekkeksempel på dette er Ruralis’ (tidligere Norsk senter for bygdeforskning) sitt oppkok (på oppdrag for Utviklingsfondet) om at “klimaendringer” (sic!) vil føre til redusert matproduksjon og økte matpriser. Rapporten opererer med et scenario der temperaturen øker mellom 1,7 til 6,4 grader i gjennomsnitt, og for å få opp tempen og alarmismen har man selvsagt hentet fra skalaens øverste del.
      Link: https://ruralis.no/2018/09/20/vil-matsikkerheten-trues-av-klimaendringer/

      Men å omstille seg til at CO2 også kan ha avkjølende effekt på atmosfæren under visse betingelser vil nok smerte langt inn i klimaundustrriens kvasivitenskapelige sjel, selv om flere (uavhengige og til dels langvarig blokkerte) forskere har prøvd å få kommunisert dette i minst et tiår, som Ellestad også viser til .

      Men nå kommer styggedommen også fra deres klimareligiøse hovedkilde NASA. Så da er det nok bare å snu litt på argumentasjonen en gang til, og finne ut hvordan dette til slutt sikkert vil føre til (kanskje enda verre) menneskeskapte trusler likevel. 🙂

    • Takk for respons på min kommentar. Jeg er enig i den tekniske betegnelsen “negativ drivhuseffekt” ut fra betraktningen som gjøres i artikkelen, nemlig at utstrålingen fra TOA er større enn fra overflaten. Din formulering av drivhuseffekten (positiv) dekker alle eventualiteter, altså forklaringer på en varmere overflate med atmosfære. Artikkelforfatterne knytter imidlertid dette til klassisk forståelse av temperatur og stråling. Når jeg sier at drivhuseffekt er tilbakestråling er det selvsagt meget upresist, da jeg utelater hele modellen om en innkomende kortbølget stråling som varmer overflaten som igjen utstråler langbølget stråling som absorberes og reemitteres fra klimagasser i atmosfæren, i atmosfæremodeller fremstilt som mange lag. Enig eller ikke. Men dette befordrer da en en innkommende kortbølget stråling som i det meste av året ikke forekommer på sydpolplatået i særlig effektiv grad, dermed liten mulighet for direkte varming av overflaten, og i vinterhalvåret absolutt ingen. Så i vinterhalvåret er det ikke snakk om noen drivhuseffekt overhodet etter denne modellen lokalt i Antarktis. Likevel kan man måle innkommende stråling fra klimagasser i atmosfæren. Det var dette siste jeg tenkte på mht til reaksjonen på negativ GHE, men jeg ser at dette er feil rent teknisk eter definisjon på GHE. Så at Antarktis har den effekten at det gir varmetap i det totale klimasystemet er helt klart. Jeg har nok værre for å se at påstanden din i overskriften om at økt CO2 gir ytterligere avkjøling i Antarktis holder stikk. Det kan jeg ikke se kommer fram som noen konklusjon i artikkelen i det hele tatt.

  4. Å kalle dette negativ drivhuseffekt slik det gjøres i artiklene det linkes til virker merkelig. At mer CO2 Skulle gi kaldere overflate på sydpolen er også temmelig ulogisk. Men at overflaten på Sydpolen avkjøles kraftig av utstråling fra bakken grunnet sin geografiske posisjon er åpenbart. At atmosfæren over utstråler fra en høyere temperatur må skyldes vindforhold; vindsystemene bringer kontinuerlig med seg varmere luft med varmere CO2 fra nord, som er varmere enn luft som hadde ligget dørgende stille over sydpolen i termisk likevekt med bakken. Drivhuseffekten er tilbakestråling fra klimagasser i atmosfæren. Den er helt sikkert operativ her også, men siden atmosfæren forsynes av varmere luft nordfra, blir regnestykkene det vises til negative. Det betyr selvsagt ikke at drivhuseffekten som sådan er negativ, det er fysisk meningsløst. Så mer CO2 gir neppe kaldere Antarktis. At Antarktis eventuelt har blitt kaldere må ha andre naturlige årsaker. Og uten klimagasser over Antarktis ville selvsagt kontinentet vært enda kaldere.

      • Olav,
        morsomt at du drar fram Singers gode redegjørelse for at en såkalt drivhusgass (her: CO2) faktisk kjøler klimaet når molekylærovergangen befinner seg i en positiv lapse rate.

        Jeg hadde faktisk Singers artikkel i bakhodet da jeg kommenterte på klimagruppetenkningens intuitive (eg. ulærde) motstand mot annet enn temperaturdrivende (drivhusgass)prosesser. For Singer kommenterer akkurat det i denne artikkelen:

        “Physicists who have examined our counter-intuitive hypothesis, all agree with the science — albeit somewhat reluctantly. Such is the power of group-think that even experts, with some exception, find the idea that CO2 might cool the climate difficult to accept.”

      • Singer konkluderer slik i lenken over:

        A greenhouse gas produces cooling of the climate when its molecular transitions are in a region of positive lapse rate. One example is CO2 and the stratosphere, where temperature increases with altitude. Another example is temperature over the winter poles.

        For siste setning oppgis referansen “Flanner et al. GRL 2018”.

      • Nei, du har rett. Jeg uttrykker meg feil rent teknisk i forhold til definisjon av GHE. Jeg skriver mer om det i svar til Ellestad ovenfor.

    • Pettersen kommer her med en interessant opplysning: -vindsystemene bringer kontinuerlig med seg varmere luft med varmere CO2 fra nord, som er varmere enn luft som hadde ligget dørgende stille over sydpolen–. Her blir det påstått at det er varmere CO2 som varmer opp atmosfæren og som er årsak til oppvarmingen fra drivhuseffekten. Dette stemmer ikke. Det er bare å se på mengdene av CO2 og mengden av alle de andre gassene som finnes i atmosfæren. Varmekapasiteter og mengder av de forskjellige gassene viser at denne effekten er veldig liten og tilnærmet null. Et interessant spørsmål her er hvor mye varme blir CO2 molekylene av denne absorbsjonen av strålingen? Dersom det er denne effekten avCO2 som ligger til grunn for drivhusteorien er det enda en grunn for virkelig å stille klimaforskerne nok et fundamentalt spørsmål og dessuten forlange et faglig godt begrunnet svar.

      • Teoretisk vil dobling av CO2 fra dagens nivå kunne bidra med 1C. Ifølge IPCC skal dette lede til mer vanndamp, og det er forsterkningseffekt fra vanndamp som skal gi 3.5-5 ganger økt temperatur. Men det målers mindre vanndamp i de troposfærelag der drivhuseffekten skal markere seg iflg IPCC.
        Slikt får man ikke meddele i mediene.

    • Pettersen. At omtalen er ulogisk er litt merkelig ettersom den følger IPCC-teorien og bergningsmodellene tilpasset de lokale atmosffæriske forhold. Det er antydet referanser til Singer annet sted, men jeg har også skrevet 5 Klimanytt om drivhuseffekten, se mellom 140 og 160. Eller kjøp vårt nye hefte. Deet har fått solid støtte – også fra forskere som ikke vil engasjere seg i debatten.

Comments are closed.