Hva koster Norges klimapolitikk?

Klimanytt 189, av Rögnvaldur Hannesson Klimaendringer er ikke noe nytt, men er de menneskeskapte? Og hva slags virkninger har de? Om det vet vi lite, annet enn at ulike land og regioner kan bli påvirket på ulikt vis, noen positivt og andre negativt. Norge spesielt vil sannsynligvis tjene på en fortsatt moderat oppvarming. Likevel sløser…

Norges klimapolitikk, kostnader og ulemper

Av Rögnvaldur Hannesson, professor emeritus, Norges Handelshøyskole Her følger en oversiktlig analyse over klimapolitikkens fordeler og ulemper, i avsnittene utslipp og kvoter, klimapolitikkens kostnader og ulemper samt statens utlegg på klimapolitikken. Politiske konsekvenser er samlet i avsnittene elektrifisering av sokkelen, transport og tettere bosetning for byene. Heretter skal folk flest både i byer og tettsteder…

Karbonfangst og lagring – del 2

Gjesteinnlegg fra Trygve Johannessen Dette er andre del av analysen over denne enorme sløsingen med ressurser. Erfaringen fra andre anlegg er skremmende med totalkostnader både 2 og 3 ganger det opprinnelige budsjetterte beløp. Det norske samfunn kan risikere en utgift på 30-40 milliarder kroner bare på dette ene såkalte «klimatiltak» til ingen nytte. Regjeringen må…

Grønn avindustrialisering i Storbritannia

Klimapolitikken i Storbritannia fører mot full nedleggelse av landets stålindustri, men ingen av de to største partiene har innsett at dette har vært en politikk de har vært rørende enige om hele tiden og som høytidelig ble stadfestet i Ed Millibands Climate Change Act i 2008. Høye strømpriser kommer på toppen av en lavkonjunktur internasjonalt…

Sterk vekst i klimakriseindustrien

Når du ser skremsler om global oppvarming, døende pingviner, isbjørn som må reddes, jeremiader om snøfrie vintre, stigende havnivå, havforsuring; eller annen intellektuell uredelighet fra journalister  – da er det klimakriseindustrien som er på ferde, enten direkte eller via nyttige idioter i media. Det du ikke får høre noe om er klimakriseindustriens årlige omsetning som i…

Regjeringen skal igjen månelande

Etter at forrige regjering skulle månelande på Mongstad med en teknologi som ikke eksisterte og en absurd pengebruk (7,4 mrd), så har “månelanding” i moderne språkbruk betydd en uvettig pengebruk, istedet for tilsiktet betydning som  var et banebrytende og unikt prosjekt med satsning på ny teknologi. Jfr KRs tidligere omtale (KN81). Nå går den nye…

Britenes bærekraftige grønne skifte

Vi ser i dag på to prosjekter som viser hvilken vei det bærer for britenes bærekraftige grønne skifte, Først Drax – kullkraftverket som onverterer til bioenergi – og deretter det enda mer bærekraftige kongerekeprosjektet på Anglesey, hvor det årlig skal bæres kraftig med subsidier til kinesiske investorer – hele 2 millioner NOK pr arbeidsplass. Det…