Lest i 2014

Under denne fanen finner du troverdig og vikting dekning av klimasaken i norsk presse fra 2014 og tidligere år. Innslag i lokalavisene fra denne perioden finner du ved å gå til fanen «arkiv» og vår gamle webside som har listet opp noe av dette.

2014 Vitenskapsakademiet støtter ikke IPCC
Ole Henrik Ellestad har 14.februar et viktig men lite kjent innslag i Dag og Tid, hvor han kommenterer det gledelige budskapet at DNVA ikke vil støtte FNs klimapanel. Teksten er som følger:
Det norske vitenskapsakademis preses har ikke villet støtte IPCCs vitenskapelige fremstilling av årsakene til klimavariasjoner. Slikt skaper reaksjoner, og i Dag og Tid uttrykker journalist P.A.Todal såvel som flere forskere i ulike innlegg at dette er svært beklagelig. Etter deres mening burde DNVA slutte seg til tidligere uttalelser fra en del andre vitenskapsakademier – riktignok primært
foretatt etter administrative beslutninger.

I det engelske Royal Society ledet et slikt vedtak for noen år siden til stor debatt. Hvorfor skulle man bryte en to hundre år gammel tradisjon om ikke å ta stilling til ulike vitenskapelige teorier? Innen flere sentrale faggrupper som fysikk, kjemi og statistikk ønsket sterke krefter vedtaket omgjort. Den nye lederen, Lord Rees, ga uttrykk for at den forrige leder, Lord May, hadde agert mer
som lobbyist for et syn enn som representant for vitenskapen. Det hindret senere ikke Lord Rees sammen med lederen for det amerikanske vitenskapsakademi i å signere et støttebrev til IPCC. Flere prominente vitenskapsmenn har meldt seg ut av vitenskapsakademiene i protest.

Det er den faglige debatten rundt forskninsresultatene som gjennom pro et contra, skal utkrystallisere de rådende teorier. Den beste teori er den som best forklarer observasjoner og eksperimentelle resultater, og den «tredje vei», modellberegninger, er ingen erstatning for dette, kun et supplement. Om klimavariasjonenes årsak er det sågar to veletablerte, internasjonale, vitenskapelige skoleretninger som begge har flere undergrupperinger. DNVA bør holde de vitenskapelige prinsipper høyt og ikke la seg forlede av grupperinger som gjerne vil ha vitenskapen på sin side fordi det gir et sterkt alibi og øker velgeroppslutningen om deres fortrukne politikk.

Det er nok av historiske eksempler på at støtte til teorier har ledet galt av sted. Forskningsresultater av stor interesse for myndighetene innen kjønnsforskning, sur nedbør og klorfluorokarbonstoffer i atmosfæren er blitt lansert som sannhet, mens det har vist seg å være store skjevheter og feil. Klimaobservasjonene forklares klart best med naturlige variasjoner, mens IPCCs teorier og
beregninger nå på 18. året viser større og større avvik fra observerte verdier. Forklaringene på dette reflekterer heller ikke solid vitenskap. Og hvordan kan DNVA uttrykke støtte til en beregningsmodell når den heller ikke er validert? Det ville være et brudd på fundamentale vitenskapelige prinsipper.

Historiske data og målinger fra de siste 150 år viser ikke de systematiske sammenhenger mellom CO2 og temperatur som IPCC påberoper seg. Dagens endringer er langt fra unike. Og vanndamp dominerer drivhuseffekten. Når et så beskjedent bidrag fra CO2-økning kan få så store, alarmerende dimensjoner er det lett å forstå utsagnet: «post-modern science has become as dogmatic as the religion it replaced». Det står således respekt av at DNVA har stått i mot presset og holder vitenskapelige prinsipper i hevd.

2014 Hans Borge med akademisk debatt om klimamodellene
Borge er instituttleder ved UiS og har solid kompetanse i industriell matematikk som brukes bl.a på klimapanelets modeller. Han slipper i mars 2014 såvidt til i DN med fakta som er velkjente for enhver geolog inklusive den ferskeste geologistudent, men avisen kutter selvsagt inn på plassen de gir Borge, for å gjøre plass til det sedvanlige usaklige flåseriet fra den vanlige gjengen «.. disse oljefolkene har … har gitt denne CO2-en.»
Hans Borge er midtpunktet i en mediestorm i nov/des 2014 hvor den vanlige gjengen i hovedsak skal sensurere og bedrive personangrep, men i Stavanger Aftenblad blir det for en gangs skyld gitt plass til å kritisere Klimapanelets modeller inngående og her sies det klart fra at man er skeptisk både til havnivåpåstander fra IPCC og ikke minst at det er null samsvar mellom CO2 og temperatur i atmosfæren.

2013 Motrapporten fra NIPCC gir større rom for tvil
Sivilingeniør Ivar Sætre opplyser i okt 2013 leserne av Aftenbladet om at forskningkonklusjonene i motrapporten fra det Ikke-Statlige Klimapanelet er helt annerledes enn i rapporten til det politiske Klimapanelet. Det pekes også på at forskerne bak NIPCC-rapporten er bedre kvalifisert enn de mange unge forskningsaktivistene i IPCC.

2013 Den tvilsomme utvilsomheten
Emil A. Røyrvik, seniorforsker ved SINTEF tar i en kronikk 13.april 2013 opp problemet med at tvil og skepsis underkommuniseres, også på fundamentale felt hvor debatten fremdeles raser: Om selve drivhuseffektens eksistens; om det gir vitenskapelig mening å snakke om en «global temperatur»; om temperaturøkningen vi har sett på Jorden de siste 200 årene egentlig er ekstraordinært dramatisk; om en viss temperaturøkning heller potensielt har flere positive enn negative effekter på livet på Jorden; om i hvilken grad man kan si at menneskene påvirker klimaet. Dermed blir våre politikere feilinformert og villedet.

2013 Ellestad i FInansavisen
Etter at Spetalen uttalte seg til Finansavisen med referanse til dokumenter fra UK Met Office som bekrefter at global oppvarming stanset 16 år tidligere, kom det en rekke protester fra ulike klimaglitterati, fra Gunnhild Stordalen til Jørgen Randers. Spetalen ble rett og slett bedt om å holde kjeft.
Professor Ellestad gjør imidlertid 13.februar oppmerksom på at det er Spetalen som har rett. Han skriver: «Det hører med at julaften 2012 kom Met Office med en prognose for de neste 4-5 ar om at det var mest sannsynlig at temperaturen vil holde seg flat. Hvis så skjer blir det 20 år med utflating. 16 år er allerede et alvorlig slag mot hypotesen om CO2-effekten.»
Det store spørsmålet blir da: hvorfor er det temperaturutflating nar økende CO2-mengde skal ha så dominerende effekt slik aile beregningsmodeller viser?
Hverken Randers, Stordalen eller statsråd Solhjell liker slike spørsmål.

Ivar Giæver ved Horten VGS. Foto: Alexander Svanberg.

Ivar Giæver ved Horten VGS. Foto: Alexander Svanberg.

2012 Nobelprisvinner tror ikke på global oppvarming
Alexander Svanberg har 9.mai 2012 i Gjengangeren referat fra et foredrag Nobelprisvinner Ivar Giæver holdt for reafagselevene på Horten Videregående skole. Her er det virklig mange gullkorn: «Global oppvarming har blitt en ny religion», advarte han realfagselevene. «Alt som gror, sulter uten karbondioksid», sa Giæver.
Her legger den politisk korrekte journlisten til at dette fra en mann hvis professorat ved Universitetet i Oslo er sponset av Statoil, men «glemmer» å gjøre oppmerksom på at myndighetene i Norge i mange årtier har satt som betingelse for å få konsesjoner i Nordsjøen at oljeselskapene må sponse universitetene i Norge.

sjarlataner2012 En Arme av sjarlataner

Rögnvaldur Hannesson, professor emeritus ved NHH i Bergen, beskriver her i Mars 2012 i DN/E24 det pinlige faktum at en arme av sjarlataner har tatt styringen over norsk klimapolitikk hvor det hele er blitt et religiøst spørsmål. Hverken politikere eller journalister bryr seg om at de katastrofale konsekvenser som global oppvarming angivelig skal forårsake, er rene hypoteser og ikke bevist noen steder.

2011 De forunderlige klimamytene
Ivar Giæver er Norges Nobelprisvinner i Fysikk og vet selvsagt hva han skriver om når han henvender seg til Aftenpostens lesere i Juni 2011 her. Giævers poeng om hvor meningsløst det er å henge seg opp i global gjennomsnittstempratur er godt illustrert i denne forskningsrapporten, men slikt er det selvsagt ikke plass å skrive om i dagens aviser. Giævers påpekning av at plantelivet på jorda sulter grunnet CO2-mangel har også falt på stengrunn.

2011 Spetalen uttaler seg om klimaet til Finansavisen
25.januar uttaler Spetalen seg til Finansavisen, og refererer til dokumenter fra UK Met Office som bekrefter at global oppvarming stanset 16 år tidligere.

2009 Al Gore fortjente ikke fredsprisen
Dette er overskriften i et intervju TU har i februar med solforskeren Pål Brekke som har sin doktorgrad fra Institutt for astrofysikk ved UiO. Blant mange gode poenger Pål Brekke kommer med i dette åpenhjertige intervjuet på sin arbeidsplass (foto fra TU 11/2 2009 med Ståle Andersen som fotograf) er dette om Klimapanelets rapport i 2007 der de snakker vekk sola: «I dette panelet var det bare en solforsker blant de 130 hovedforfatterne bak rapporten på 1300 sider. Bare to sider omhandler sola. Jeg mener de ulike effektene av sola burde vært utdypet langt bedre.»

Brekke_396_2Kritikken er særdeles gyldig men for kortfattet og støttes av de aller fleste solforskerne. Forklaringen er enkel da mandatet til IPCC bare omfatter menneskeskapte endringer av klimaet, ikke naturens egne endringer. Og dermed kan de gradvis redusere sola og andre naturlige variasjoner i klimaet til ubetydeligheter i klimadebatten, noe de også har gjort i IPCC.

Uttalelsen som desidert har falt mange alarmister tungt for brystet og som bidro sterkt til at Brekke ble tvunget til å trekke seg ut av klimadebatten var denne selvfølgelighet som i 2009 hadde vært kjent i flere år: «Siden år 2000 har ikke den globale temperaturen steget, selv om nesten alle tror det er blitt varmere». Som kjent for de fleste har det etter 2009 heller ikke vært noen global oppvarming og grunnet den skjeve mediedekningen som Pål Brekke påpeker, så er siste del av sitatet over fremdeles gyldig i dag.
Som vinelsker avslutter han intervjuet smilende med et poeng som sjelden nevnes i klimadebatten: «Vi kan takke sola for bedre vin.» Hans konklusjon er at temperaturøkningen de siste 30 årene, men altså ikke de åtte siste, har ført til bedre vinkvalitet. Og vin som inneholder mer alkohol.

2009 Ellestad er i TU lei av klimahysteriet
Teknisk Ukeblad har et gedigent oppslag 21.oktober etter å ha vært på et åpent møte i regi av Klimarealistene. De har intervjuet Ole Henrik Ellestad og kjemiprofessor Olav Martin Kvalheim fra Bergen samt solforsker Pål Brekke. Og for en gangs skyld består ikke oppslaget av en kort kritikk fra KR etterfulgt av en milelang hale med oppspinn fra de IPCC-lojale modellmiljøene.

kvalheim-0910151516-563x422Professor Kvalheim (foto fra TU ved Odd Richard Valmot) viser til det religiøse aspektet i klimadebatten og at CO2-spøkelset har blitt god butikk for noen; «Disse folkene er jo tatt med buksene nede i det som i beste fall er dårlig forståelse for behandling av data, men som for mange virker mer som bevisst lureri for å skape en sensasjon.»

Han ergrer seg spesielt over skrekkrapportene om at havstigningen er grunnen til at Bryggen i Bergen synker. Problemene der skyldes drenering fra nabotomten, sier han. Observasjonene i Bergen viser også at det for de siste 100 årene har vært en landhevning til tross for at temperaturen har økt med nesten en grad.

2009 Et spørsmål om tillit
Hans Konrad Johnsen (fotoet er en Syslamontasje brukt i de tre kronikkdelene), da forskningssjef i Det Norske og fra 2017 medlem av Klimarealistenes Vitenskapelige Råd, hadde en kronikk i Sysla, første del 9. desember 2009 og delt opp i tre ulike deler grunnet den betydelige lengden. Her er et hovedpoeng at de fleste som har sterke meninger om klimaet og klimaendringene, ofte er de som vet minst om klimaforskningen, et mønster som fortsatt er gyldig nesten 10 år senere. Første del som kom 5 dager senere omhandler CLimategate-skandalen og Ciceros manglende troverdighet. Avslutningen i tredje del er her, med kommentarer til Hockeykølleskandalen og Cicero-miljøets absurde forsøk i og før 2009 på å bortforklare varmeperioden på Grønland for snart 1000 år siden – en form for historieforfalskning dette politiske miljøet ikke har oppgitt i 2017.

Dette er hockeykøllegrafen slik den fremstilles i IPCCs rapport fra 2001 (Third Assessment Report). De grå feltene representerer usikkerhet. (Illustrasjon: IPCC)”

Dette er hockeykøllegrafen slik den fremstilles i IPCCs rapport fra 2001 (Third Assessment Report). De grå feltene representerer usikkerhet. (Illustrasjon: IPCC)”

2003 Forskning.no avslører Hockeykøllesvindelen
Her er vi tilbake i gullalderen for forskning.no, dengang de kunne og ville drive klassisk, gravende journalistikk på det sammensatte fagfeltet vi i dag med et samlebegrep betegner som klimaforskning. Som kjent for enhver som følger litt med er hverken viljen eller evnen tilstede nå hos de fast ansatte i forskning.no til å komme med det minste pip når det gjelder politisk ukorrekte meninger om klimaet.

Kristin Straumsheim Grønli avslører her den i dag velkjente svindelen som har fått navnet Hockeykølla etter formen på streken i grafen til venstre. (gjengitt med samme tekst som i orginalen fra 7.11.2003). For de aller fleste norske lesere var dette 7.november 2003 svært oppsiktsvekkende da bare få kjente til detaljene i kildene til Grønli, som alle er oppgitt i referansene nederst i saken. Dette skjer i et svært grundig oppslag med overskriften «Klimaskifte i miljødebatten.»
Etter denne knappe men dekkende ingressen «FNs klimapanel (IPCC) og den omdiskuterte Kyotoavtalen baserer seg tungt og ukritisk på et argument som ikke viser seg å holde stikk vitenskapelig sett, hevder en ny og oppsiktsvekkende studie.» åpnes det med følgende særdeles velformulerte og relevante spørsmål:

Hvor mange ganger har vi ikke fått høre at temperaturstigningen på 1900-tallet ikke ligner noen annen temperaturøkning de siste tusen årene? At 1990-tallet var tusenårets varmeste tiår? Og at det derfor er høyst sannsynlig at temperaturøkningen skyldes menneskenes utslipp av såkalte klimagasser? Dette er en av hjørnesteinene i argumentasjonen til FNs klimapanel.

Hva om det ikke er sant?

På kontorene i klimakriseindustrien her hjemme satt ledende personligheter med kaffen i vrangstrupen. Dette var en direkte trussel mot både eget omdømme og ikke minst egne bevilgninger fra lettskremte og klimatroende politikere. Det ble organisert en mobbekampanje mot den kjetterske Kristin Grønlie, hvor de dominerende aktørene kan ha vært Eystein Jansen og Pål Prestrud, som dengang var hhv professor og direktør for Bjerknes Centre for Climate Research og seniorrådgiver i Institutt for Klimapolitikk (nå CICERO), med medvirkning fra andre. Begge disse institusjonene er hovedleverandører av klimapropaganda til pressen i Norge, finansiert med offentlige midler.

Presset ble for sterkt, Kristin ble sykmeldt. Hun valgte etter hvert å finne seg en annen jobb, og har ved et pussig sammentreff valgt å ikke skrive mer om klimaet – noen steder. Selv skriver hun lakonisk  i lenken over: «Frilans fra 2012 etter 10 år i forskning.no som journalist og redaksjonssjef».
Det IPCC-lojale radarparet nevnt over var etter få dager på plass med et tilsvar hvor man bl.a kritiserer McIntyre og McKitrick for ikke å ha publisert sin forskning i et velrenommert vitenskapelig tidsskrift, hvor det er underforstått at dette faktum i seg selv skal legitimere Dr. Manns svindel med Hockeykølla, som forøvrig her hvitvskes etter alle kunstens regler. Først når den store Climategate-skandalen sprekker i 2009 blir det kjent for almenheten via 3000 interne eposter at spesielt Eystein Jansen er en av edderkoppene i et hemmelig internasjonalt nettverk av klimaforskere som har jobbet aktivt for å hindre at enhver faglig kritikk av klimapanelets forsknng skal få slippe til i for mange vitenskapelige tidsskrifter. Jansens rolle er perifer i forhold til de største edderkoppene i dette nettverket, men her hjemme i Norge er han kongen på haugen blant klimamodellørene som har profitert institusjonelt på denne Hockeykølle-svindelen.

2003 Hans Jelbring om hockeykøllegrafen
Klimaforskeren Dr. Hans Jelbring bringer 29.november mer informasjon til torgs på forskning.no under tittelen «Klimaskifte i mangel på kunnskap?«. Her konstanteres det at hockeykølle-«grafens betydning for stemmefiske og forskningsfinansiering har vært enorm». Jansen og Prestrud får sin uviten brettet ut i all offentlighet, først her:

Det er av avgjørende betydning å innse at McIntyre og McKitrick ikke tilfører nye vitenskapelige resultater selv om deres reproduksjon skulle vise seg å være helt korrekt. Dette har ikke Prestrud og Jansen forstått når de påstår at McIntyre og McKitrick “kommer fram til at det var mye varmere på 1400-1500-tallet enn det er nå.”
Dr. Hans Jelbring

Og deretter kles herrene Jansen og Prestrud helt nakne etter sin appell til autoriteter i neste sitat, etter denne innledningen fra Jelbring: la oss anta at det går an å konstruere en korrekt “global temperaturkurve”. Hvilken vitenskapelig betydning har en slik kurve? Knapt noen på kort sikt (kortere tidsrom enn 10-30 år). Grunnen er at en korrelasjon ikke beviser årsak i et komplekst system der en rekke prosesser knapt er kjente, og samvirkningene mellom dem er enda mindre kjente.

Påstanden om at en global oppvarming er forårsaket av “drivhusgasser” har således ingen vitenskapelig gyldighet i det hele tatt med hensyn til årsak og virkning. Dette vet naturligvis vitenskapelig skolerte mennesker som Prestrud og Jansen, og det lyder meget hult når de deklarerer: “Mann og medarbeidere er respekterte forskere, ansatt ved anerkjente forskningsinstitusjoner, og de publiserer i de aller beste internasjonale vitenskapelige tidsskriftene.”
Dr. Hans Jelbring


2001 CO2 og klimahysteriet
«Siden Syndfloden og til vår tid har hysterikere ropt ut sine advarsler og spådommer om Jordens undergang. Ekstreme fanatikere har til og med gitt tidsangivelser for kommende katastrofer.» Slik lyder ingressen i en særdeles velskrevet leserkommentar fra Rolf Rossgård i Bergens Tidende 4.januar 2001. Deretter følger en faktafylt og velskrevet tekst, med perler som dette:
Slagordet «Føre var» skal gi klimahysteriet alibi for ansvarlighet. Forskere verden over kaster seg på bølgen for å få del i offentlige forskningsmidler, media gasser seg med fete typer om fremtidens katastrofer som girer opp løssalget. Mediekåte ekstremister på venstresiden er nyttige idioter og godtroende norske politikere vil frelse verden.

Årsaken er manglende, eller i beste fall, fragmentert kunnskap om klimaendringer. Klimaforskning spenner over så mange fagfelt at ikke noen enkelt forsker kan gjøre krav på viten om klimaendringer i fremtiden. FNs klimapanel og World Watch har et religiøst forhold til ekstreme klimaendringer og publiserer årlige scenarier om kommende katastrofer. Skrekkscenariene er levebrød for slike paneler og redaksjoner. Scenariene er fantasier som ikke bygger på vitenskapelige dokumenterte fakta.

Vi her trosfrihet i Norge. De som er salige i sin tro på menneskeskapt klimaendring bør få ha sin tro i fred. Når de misjonerer sitt budskap slik at det får konsekvenser for næringslivets konkurranseevne og folks levekår bør noen si fra. Uansett hva en tror er årsaken til klimaendringene er det ikke mulig for menneskene å stoppe klimaets uopphørlige endringer.

1996 Faktabasert geokjemi er entydig

Tom V. Segalstad ved UiO/Naturhistorisk Museum som har sin ekspertise på nettopp karbondioksid oppsummerer i Segalstad_1996_NorskOljerevy hva geokjemien har å si om klimapanelet, klimakrisen og alt det som hører dertil. Her finner man en rekke viktige opplysninger, bl.a at iskjerneprøver er totalt uegnede til å bestemme tidligere tiders atmosfæriske CO2-nivå, da det pågår mange kjemiske prosesser i isen, både før, under og etter uttaket av iskjerneprøvene.
Geokjemikerne er forøvrig en av de store forskningsretningene som er ekskludert fra Klimapanelet.

1995 Folkeopplysning om CO2
Dette er til nå vårt eldste arkiverte presseklipp om klimastriden og den tiltagende kunnskapsløsheten i samfunnet når det gjelder CO2 – før kjent som livets gass og en vital del av naturens eget kretsløp i fotosyntesen.

Tom Victor Segalstad uttaler seg til «Fylket», en Senterpartiavis i Møre og Romsdal. Klikk på illustrasjonen for å lese teksten i sin helhet. Takk til Aasne Aarhus som sendte oss dette klippet etter en svipptur til Nordmøre.