Annen klimavitenskap

Stein_BergsmarkRapport 1: Vårt klima – en realitetsorientering
Stein Bergsmark er fysiker og tidligere leder for studieprogrammene i fornybar energi ved Universitetet i Agder. Han har etter omfattende klimastudier gjennom flere år skrevet den meget aktuelle klimarapporten: Vårt klima – en realitetsorientering (2015). Klimarapport versjon H2

Rapport 2: En klimahistorie fra virkeligheten
Med omtale av norske forhold og rikt illustrert med grafer, du kan lese om rapport 2 her.

Essay: Hva betyr konsensus i klimasaken?
Sammendragets første avsnitt er som følger:  Påstanden om at det finnes en konsensus på 97 % om menneskeskapt global oppvarming blant klimaforskerne stammer først og fremst fra en artikkel av Cook et al i 2013. Artikkelen har graverende metodefeil og burde vært trukket tilbake. En ny artikkel av Cook et al i 2016 var ment å skulle forsterke
påstanden om konsensus, men bygger blant annet på artikkelen fra 2013, og må derfor også anses som metodemessig feilaktig. En etterprøving av Cook et al 2013 viser utrolig nok at bare 0,6 prosent gir utvetydig støtte til utsagnet om at klimaendringene er menneskeskapte.

Stein Bergsmarks første studie er lesbar for alle og gir en grundig, objektiv gjennomgang av alle de vesentligste forholdene som er eller burde vært en del av klimadebatten i Norge. Studien ble for første gang  presentert for offentligheten over 5 sider i Klassekampen lørdag 6.juni 2015. Begge studiene er skrevet for lekfolk, og som vanlig i slike presentasjoner er det ikke inkludert vitenskapelige bildehenvisninger til fagfellevurdert forskning. For slike henvisninger viser vi til fanen «klimapanelene» hvor NIPCC-rapportene har de nødvendige referansene.

Konklusjonen fra det innledende sammendraget lyder som følger:
Forskerne har vist at vi i tidligere tider har hatt dramatiske klimatiske variasjoner med istider og mellomistider. Isbreene i Skandinavia har vært borte og Hardangervidda har vært dekket av skog. Dette viser at klimaendringer representerer naturlig variabilitet og at store endringer er det normale for jordens klima. Det finnes i dag intet godt forankret vitenskapelig grunnlag for å hevde at naturlig variabilitet ikke lenger spiller noen betydningsfull rolle i klimaendringene.

Etter Den lille istiden, omkring år 1900, startet den globale oppvarmingen vi opplevde i forrige århundre, lenge før det ble menneskeskapte utslipp av betydning. 1930-årene var svært varme, omtrent som i dag. Det var varmerekorder i USA, og meget varmt også i Norge, spesielt i 1934. Vi hadde også en periode rundt 1940 da CO2-innholdet i atmosfæren var nesten like høyt som i dag, før det sank fram til 1950. Dette må nødvendigvis ha hatt naturlige årsaker.

Satellittmålesystemene viser utvetydig at atmosfæretemperaturen sluttet å stige for 18 år siden. Dette er den observerte realitet. Klimapanelet har lenge fortalt oss at temperaturen skulle stige, men panelet innrømmer nå at de har tatt feil, og sier at 97 % av modellene viser for høye temperaturer. Dette betyr at vi verken kan stole på panelets temperaturprojeksjoner eller på deres angivelse av sannsynlighet for at projiserte temperaturer skulle inntreffe.

Når enkelte hevder at 2014 var det varmeste året hittil, er dette et spill om hundredels grader, samtidig som satellittmålingene avkrefter dette. Vi er nå i en varmepause, riktig nok på et litt høyere temperaturnivå enn middelverdien i forrige århundre, men vi observerer en relativt liten temperaturvariasjon fra år til år, ofte mindre enn måleusikkerheten, omkring middeltemperaturen for varmepausen.

Ser vi på perioden fra siste istid til i dag finnes det ikke en eneste tidsperiode hvor det er en klar sammenheng slik at CO2 driver atmosfæretemperaturen. Helt uavhengig av diskusjonen om varmerekorder kan vi derfor fastslå at CO2 ikke kan være hovedårsaken til de klimaendringene vi observerer, det er som tidligere, naturlig variabilitet som dominerer klimaet, med sola som den viktigste enkeltfaktor men i vekselvirkning med hav, vanndamp og skyer og i noen grad CO2.

De ovennevnte fakta avviker sterkt fra det Klimapanelet utad legger til grunn. Dette leder til den uunngåelige konklusjon at mye av den norske og internasjonale klimapolitikken hviler på feil grunnlag. Er leseren allerede på dette stadium i tvil? Les idere! Alt blir inngående forklart i rapporten.

Denne rapporten er skrevet for alle som er interessert i klimaet, uansett hvilken side de står på. En dommer vil aldri avsi noen dom uten nøye å ha lyttet til og vurdert alle argumenter fra alle parter. Og mine lesere bør heller ikke låse sine standpunkter uten å ha lyttet til en stemme som representerer en annen vitenskapelig fundert part i saken enn Klimapanelet. For leseren ønsker vel et gjennomtenkt og solid begrunnet standpunkt? Derfor trengs alternative kilder og aktiv kildekritikk. Så bruk tid på denne rapporten. Vær litt nysgjerrig. Jeg er sikker på at du vil få noen overraskelser.

————————————————

For et vitenskapelig oppgjør med dagens klimapolitikk i Storbritannia, Norge og EU, se dette fordraget av Matt Ridley: 2016 Annual GWPF Lecture, The Royal Society, London. 17 oktober. 

Norsk Polarinstitutt: Atmospheric CO2 and global warming
Z. JAWOROWSKI, T. V. SEGALSTAD& V. HISDSAL, A critical review.

Kort klimaforedrag fra professor Ole Humlum.
Denne videoen på ca 40 minutter handler om klimaåret 2015 med prognoser for de nærmeste årene. Anbefales!
Hovedavsnittene er delt inn i sola, atmosfæren, stormer, havene og fremtiden.

10 MYTER OM KLIMAET
Det er mange som sprer myter om klimaet vårt, vi har samlet de vanligste mytene på ett ark, med en kort forklaring på hver myte. Du kan laste ned mytearket her: 10 myter