Klimarealistenes Vitenskapelige Råd

Klimarealistene har etablert sitt Vitenskapelige Råd med 20 medlemmer pr januar 2017. Dette er dels gjort for å bli en tyngre aktør i klimadebatten med rådgivende virksomhet og dels for å gjøre det lettere for flere akademikere å stå frem som støttespillere for den klimavitenskapelige hovedretning vi representerer. Rådets leder er Martin Hovland, nestleder er Elen Roaldset. Rådet har den størrelse man til enhver tid finner formålstjenlig og vil derfor bli utvidet senere for å få med flest mulig av de mange fagområdene som er sentrale innen klimavitenskapen.

Dr. philosMasrtinSjX. Martin T. Hovland
Martin Hovland har hovedfag i meteorologi, Univ. i Bergen, 1969, doktorgrad fra Univ. i Tromsø, 1992 (marin geologi, geofysikk og biologi). Han har arbeidet som lærer Norge og Zambia (1969-1976) og for Statoil ASA fra 1976-2012 som senior ingeniør, marin geolog og forsker. Han har vært gjesteforeleser ved Univ. i Tromsø og Professor II ved Senter for Geobiologi, Univ. i Bergen. Fellow Geological Society, London og ekspertkommentator for IPCC AR4 (2007) og AR5 (2013). Han har publisert fire fagbøker og rundt 150 vitenskapelige artikler.

Gunnar bildeProfessor emeritus Gunnar Abrahamsen
Gunnar Abrahamsen (1938), uteksaminert forstkandidat 1964 ved Norges Landbrukshøgskole (NLH) som nå heter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Han arbeidet som forskningsassistent, forsker og forskningssjef ved Norsk institutt for skogforskning 1964-86. Han ble Dr. Agric i 1973 på arbeider om jordas biologi og professor i jordfag ved NLH i 1986. Fra 1973 arbeidet han i hovedsak med virkningene av sur nedbør på skog og ble sterkt kritisert for sitt synspunkt, at observerte skogskader i all hovedsak skyltes naturlige faktorer. Skogskader kunne bare forklares av luftforurensninger i områder med store utslipp av svoveldioksid og med høye konsentrasjoner av ozon. Han og hans kolleger hevdet også at avsetningene av plantetilgjengelig nitrogen ville føre til økt vekst i de nordiske skogene. Sent på 90-tallet ble det alminnelig akseptert at skogskaden stort sett skyltes naturlige faktorer, og at skogens tilvekst økte over store områder.

Stein_BergsmarkCand. real. Stein Bergsmark
Stein Bergsmark (1945) ble Cand. real. i fysikk med kybernetikk hovedfag ved UiO i 1976. Erfaring omfatter Mycron med 7 års datamaskinutvikling, 13 år ved ABB Corporate Research som seniorforsker og prosjektleder med digital signalbehandling og metoder for talekoding, modellering og simulering av digitale transmisjonssystemer, koding for satellittkommunikasjon, spredt spektrum kommunikasjonssystemer og utvikling av digitale kontrollsystemer i 6 ulike land. 6 år i Ericsson som utviklingsleder for maskinvare i GSM-systemet, samt FoU-koordinator for Ericssons utvikling av mobilt internett. Fra 2003 tilknyttet HiA/UiA, som leder for studieprogram i IKT, senere også leder for studieprogram i fornybar energi. Foretatt omfattende metastudie om klimavitenskap- og politikk, med påfølgende omfattende foredragsvirksomhet.

220px-Ole_Henrik_EllestadProfessor Ole Henrik Ellestad
Ole Henrik Ellestad (1943) tok hovedfag ved UiO i 1970 i fysikalsk kjemi (infrarød og Raman spektroskopi av molekyler). Han var forskningsleder for petrokjemi og raffinering i Statoil fra 1981. Tidligere professor II ved UiO innen petrokjemi og katalyse, fra 1986 forskningsdirektør SINTEF (tidligere SI) og leder for divisjon for industriell kjemi, fra 1996 leder for Norsk regnesentral og fra 2001 områdedirektør for vitenskap og teknologi ved universiteter og høyskoler i Forskningsrådet. 2012-15 leder i Klimarealistene. Hans fagområde omfatter fysikalsk kjemi, overflate/katalyse og prosesskjemi, en rekke målemetoder herunder infrarød stråling og molekyler (inkl. tre lengre utenlandsopphold). Han har 55 vitenskapelige fagfellevurderte publikasjoner og har vært medlem og leder av en rekke nasjonale og internasjonale FoU-relaterte styrer, komiteer og utvalg.

EFC_fotoProfessor emeritus Eigil Friis-Christensen
Eigil Friis-Christensen (1944) er mag. scient. i geofysik fra Københavns Universitet 1971. Ansat ved Danmarks Meteorologiske Institut 1971-97, fra 1978 som leder af det geomagnetiske forskningsprogram i Grønland. Videnskabelig leder af det danske Ørsted-satellitprojekt 1993-1997. Direktør for Dansk Rumforskningsinstitut 1997-2004, for Danmarks Rumcenter 2005-2006, for Institut for Rumforskning og Rumteknologi ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU) 2007-2012. Professor emeritus ved DTU fra 2012. Eigil Friis-Christensen har publiceret en række artikler om vekselvirkningen mellem solvinden og Jordens magnetfelt samt om virkningen af Solens varierende aktivitet på Jordens klima. «Lead Proposer» for ESA’s satellitmission Swarm opsendt i 2013. I perioden 1995-2005 adjungeret professor i geofysik og rumforskning ved Niels Bohr Instituttet ved Københavns Universitet. Medlem af en række komitéer i ESA, herunder Earth Science Advisory Committee 2005-2008. Medlem af internationalt udvalg til evaluering af Norsk Klimaforskning 2011-2012.

RH04AProfessor Rögnvaldur Hannesson
Rögnvaldur Hannesson (1943) har Doktorgrad i samfunnsøkonomi fra Lunds Universitet, Sverige. Han flyttet til Norge i 1975 og var professor i fiskeriøkonomi ved Norges Handelshøyskole 1983 – 2003. Hannesson har publisert bortimot hundre artikler i vitenskapelige tidsskrifter, hovedsakelig om fiskeri- og ressursøkonomi. Han har skrevet seks bøker om fiskeri- og petroleumsøkonomi samt mineralressursforvaltning. De to siste er «Ecofundamentalism» og «Debt, Democracy and the Welfare State

Jens_Morten_HansenProfessor Jens Morten Hansen
Jens Morten Hansen (1947) er PhD i stratigrafi og regional geologi fra Københavns Universitet med job som geolog på Danmarks og Grønlands Geologiske Undersøgelse (GEUS), sekretariatschef, statsgeolog og vicedirektør ved GEUS, direktør for de danske forskningsråd og Forskningsstyrelsen. Siden 2006 statsgeolog ved GEUS. Jens Morten Hansen har publiceret en række afhandlinger om stratigrafi, havniveauforandringer og videnskabsteori. Fra 2001 har Jens Morten Hansen været adjungeret professor i naturfilosofi og undervist samtlige geologistuderende ved København Universitet i videnskabshistorie og -etik. Jens Morten Hansen har været bestyrelsesformand for Dansk Geologisk Forening, Dansk Polarcenter og Nordisk Forskningspolitisk Råd.

Körkortsfoto2013,färg,300dpiPh.D. Göran Henriksson
Göran Henriksson (1943) received his Ph.D. in Astronomy at Uppsala University in 1983. His thesis «A study of the peculiar Cepheid HR7308″ was based on observations from Sweden, Norway, France, ESO in Chile and the IUE space telescope. A program for period analysis, developed for his thesis, has been used to analyze solar activity, global temperature and other climate parameters. His calculations of ancient solar eclipses made it possible to calibrate the lunar secular acceleration and to verify for the first time Einstein’s «precession of the geodesic» in the earth-moon-system. An additional lunar secular acceleration, that fits very well with a modified theory of gravity with a massive graviton, has also been identified. This new theory can explain the acceleration of the universe without the strange so-called dark energy. He has been project leader, lecturer, librarian and responsible for the collection of old instruments at the Astronomical Observatory in Uppsala.

Professor Ole Humlum
Ole Humlum (1949) tok sin Ph.D fra Københavns Universitet i 1980. Han var vitenskabelig leder av Arktisk Station, Grønland, 1983-86 og lektor i Arktisk Geomorfologi ved Københavns Universitet 1986-99. Professor i Fysisk Geografi ved UNIS, Svalbard, 1999-2003 og professor i Fysisk Geografi ved Oslo Universitet siden 2003. Gjesteforsker ved University of St. Andrews, Skottland, 1997-98 og 2007-08, samt ved Faroese Natural Museum, Tórshavn, Færøyene, 1998. Primære forskningsinteresser er landformutvikling som funksjon av klima; rekonstruksjon av tidligere klima gjennom geologiske studier; naturlige klimavariasjoner, samt human historie sett i klimahistorisk perspektiv. CV er her: CV_OleHumlum

Morten Jødal 5Cand. real Morten Jødal
Morten Jødal (1953) er cand. real i biologi fra Universitetet i Oslo i 1984, med en marinbiologisk hovedoppgave. Han har arbeidet i Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) med fagområdene biologi og kjemi, samt programmene sur-nedbørforskning, genteknologi, havbruk og det store økosystemprogrammet Pro Mare i Barentshavet. Han skrev rapporten som førte til opprettelsen av Senter for utvikling og miljø (SUM) ved UiO i 1990, og var senere daglig leder her. Han ledet prosjektet med å opprette Hardangervidda nasjonalparksenter i Telemark, og har arbeidet i WWF Verdens Naturfond. Driver nå sitt eget firma: Soppgleder.

Professor Wibjörn Karlèn
Wibjörn Karlèn (1937) tok sin Mastergrad ved Maine universitet, USA 1972, PhD Stockholm Universitet 1976. Docent 1980, professor i naturgeografi, Stockholm Universitet 1984. Ledet Tarfala stasjonen 1985 -1997, valgt inn i Kungliga Vetenskaps-Akademien fra 1992. Forskningsfelt: Holocene klimaendringer, isbrekronologi og issmeltingskronologi. Aktiv i følgende komiteer; INQUA fra 1994, SSAG 1985-96 hvor han var nestleder fra 1992 og leder fra 1995. Vetenskapsrådet (geovetenskap) fra 1989-95, ”Nordiska Ministerrådet”, ekspertkomiteen 1991-1998, styreverv i Lillemor och Hans Ahlmanns Fond, Ymerstiftelsen, Lagrelius Fond og Carl Mannerfelts Fond, Redaktør for Geografiska Annaler (til 2009), redaksjonell rådgiver for The Holocene, Antarctic Science, Danish Journal of Geography, Geografiska Annaler, Polar Geography. Svært aktiv i klimadebatten i Sverige, for artikler se her.

ProfeOMKvalheim_photossor Olav Martin Kvalheim
Olav Martin Kvalheim (1951) ble Dr.philos i 1987 (Kjemometri), og professor ved Kjemisk Institutt, Univ. i Bergen fra 1992. Han har bygd opp kjemometrien ved UiB som det ledende universitetet i Norge og med et meget godt internasjonalt omdømme innen kjemometrien. Han leder forsking ved UiB innen kjemometri og analytisk kjemi, og har mottatt Herman Wold Gold medal (2005) og EAS Award (2013) for fremragende innsats innen kjemometrisk forskning. Han har veiledet over 20 PhD studenter og har vært PhD opponent utenfor Norge 16 ganger. Han har vært invitert til å forelese i plenum ved ca 100 internasjonale konferanser og har ca 160 publikasjoner i fagfellevurderte tidsskrifter. Engelskspråklig CV er her: CV_May_KR_2015

Nils_Axel_MörnerProfessor Nils-Axel Mörner
Nils-Axel (“Niklas”) Mörner took his Ph.D. in 1969 in Quaternary Geology with special emphasis on Marine Geology at Stockholm University. He was president of the INQUA Commission of Sea Level Changes and Coastal Evolution (1999-2003), and leader of the Maldives Sea level Project (2000-2007). He built up “the Stockholm Paleomagnetic Laboratory (in operation 1973-2005). In the 1980s he wrote several papers on solar-terrestrial questions. He was co-ordinator of the INTAS project on Geomagnetism & Climate (1997-2003). He has been a pioneer in paleoseismology over the last 30 years. He held a personal associate professorship at the Swedish National Research Council (1978-2005) and was head of the Department of Paleogeophysics & Geodynamics at Stockholm University (1991-2005). He has published more than 500 papers in a large number of scientific fields.

roaldset_e-245x300Professor Elen Roaldset
Elen Roaldset (1944) var tidligere professor i geologi ved UiO med spesiale kvartærgeologi. Hun ble Cand.real UiO i 1970, 1.amanuensis UiO 1978-81, research manager Norsk Hydro 1981-87 med ledelse av fagområdet geologi (sedimentologi, biostratigrafi, seismisk stratigrafi og organisk geokjemi) samt laboratorier ved Norsk Hydros Forskningssenter i Bergen fra det ble opprettet i 1980/81, Spesialrådgiver i Norges Forskningsråd 1986-87, Professor ved Institutt for geologi og bergteknikk ved NTNU 1989-99, og museumsdirektør Naturhistorisk Museum fra 1999.

TVSegalstad-rsFørsteamansuensis Tom Victor Segalstad
Tom V. Segalstad (1949) ble Cand. real. i mineralogi, petrologi og geokjemi ved UiO i 1976 og var vitenskapelig assistent i malmgeologi 1975-79. Han foreleste ved UiO i malmgeologi og anvendt geofysikk, og skrev et kompendium i anvendt geofysikk. Forskningsopphold ved The Pennsylvania State University (USA) 1978-82. Forskningsstipendiat (NAVF) i geokjemi av stabile isotoper 1982-83 ved UiO. Amanuensis i isotop-geokjemi fra 1984 ved Geologisk Museum, UiO. Faglig bedømt minst likeverdig med norsk Dr. Philos.-grad i 1991 og forfremmet til første-amanuensis. Bedømt kompetent til professorat i malmgeologi ved UiO. Hatt en rekke verv som bl.a. museumsbestyrer for Geologisk Museum og Naturhistorisk Museum ved UiO; har undervist i mer enn 40 år, undervisningsleder for berggrunnsgeologi ved UiO. Han har ledet flere nordiske forskerkurs og internasjonale forskningsprosjekter. Ekspertkommentator for IPCC AR3 (2001). Var med på å starte NIPCC, har bidratt til deres rapporter.

Fred_SigernesProfessor Fred Sigernes
Fred Sigernes (1966) tok sin Dr.grad i fysikk ved Universitetet i Tromsø 1996, førsteamanuensis UNIS (Unversitetssenteret på Svalbard) fra 1998-2006, rådgiver i optikk i fiskeriforskning. Professor UNIS fra 2007 med fagområde optikk og atmosfærisk forskning, og leder av Kjell Henriksens Observatorium (KHO) på Svalbard. Fra 2012 leder han også Birkeland Center for Space Science. Han har 72 fagfellevurderte publikasjoner. Engelskspråklig CV er her:  Fred_Sigernes_CV-Short

Einar.FotoProfessor emeritus Einar Sletten
Einar Sletten (1939) ble Dr.philos i 1979 (biofysikalsk kjemi), professor Kjemisk Institutt, Univ. i Bergen fra 1991. Ledet etablering av høyfelt NMR spektroskopisk laboratorium ved UiB fra1986. Spesialfelt: binding av metaller til DNA; i) miljøkjemiske aspekter av kvikksølv; ii) platinabaserte kjemoterapeutika. Einar Sletten har deltatt i en lang rekke internasjonale forskningsprosjekter delvis finansiert av EU. Pågående samarbeid med USTC (University of Science and Technolgy of China). Han har over 100 publikasjoner i fagfellevurderte tidskrifter og bøker. 

Jan-Erik SolheimProfessor Jan-Erik Solheim
Jan-Erik Solheim (1938) ble Cand real ved UiO i 1964 der han arbeidet som vitenskapelig assistent og stipendiat ved Institutt for teoretisk astrofysikk. Ble 1971 amanuensis, senere førsteamanuensis og professor (til 2002) ved Univ. i Tromsø. Til 2010 Prof.emeritus ved UiO. Forsket på kosmologi, galakse- og stjerneobservasjoner med mer enn 200 fagfellevurderte publikasjoner. Flere forskningsopphold ved Univ. of Texas, McDonald Observatorium. Var ansvarlig for opprettelsen av Skibotn Observatorium 1978. Han deltok i organiseringen av nettverket Whole Earth Telescope for å gjøre mest mulig sammenhengende observasjoner av hurtige variable stjerner (pulserende stjerner). Ble 2002 medlem i Litauens Vitenskapsakademi og har fått en asteroide 391242 Solheim oppkalt etter seg. Fra 2007 arbeidet han med klimaspørsmål med hovedvekt på naturlige svingninger, solens virkning på klima og planetenes baner som årsak til sol- og klimavariasjoner. Han har 9 publikasjoner på dette feltet siden 2011.

15Bilde Stordahl_KjellDr. Phil. Kjell Stordahl
Kjell Stordahl (1945) ble Cand. real (statistikk) ved UiO i 1972 og tok sin Dr.philos i langtids-prognoser ved NTNU i 2006. Han har arbeidet i Telenor i 40 år med å analysere telekommuni-kasjonsmarkedet med fokus på ny teknologi og prognoser for markedsutvikling både nasjonalt og internasjonalt. Han har bred forskningserfaring og deltok i en rekke internasjonale forskningsprosjekter, mange innenfor EUs rammeverk. Han har publisert nær 200 artikler i internasjonale tidsskrift og på internasjonale konferanser. Siden 2007 har han parallelt engasjert seg i analyser av klimautviklingen. Han har skrevet 15 populærvitenskapelige artikler på forsking.no hvorav flere om IPCCs globale temperaturprognoser. Engelskspråklig CV her: 15CV Kjell Stordahl 201506

31 thoughts on “Klimarealistenes Vitenskapelige Råd

Legg inn en kommentar