Her er tre mindre saker av interesse for våre lesere, og igjen er det nyheter av en type som er ubeleilige for tilhengerne av den klimakorrekte lære.
Sør-Korea skroter klimamål for 2020
President Park Geun-hye har i all stillhet parkert grønt skifte og bærbarhet på sidelinjen. Etter at en rekke større kullkraftverk er reist med en tilhørende 65 % økning i produksjonskapasitet, har det oppstått tvil om landet kunne nå sine utslippsmål for 2020. Regjeringen har derfor iverksatt en rekke tiltak hvor det viktigste er å skrote målene slik at kullkraftverkene kan drives uten å måtte bekymre seg for sine utslipp. Reelle innstramninger er i stedet lagt til 2030 og 2050, hvilket er å forskyve det administrative ansvar for den ikke-observerbare klimakrisen til barna og barne-barna til dagens politikergenerasjon. Men i og med at 2030-målet er sentrert rundt landets totalt uforpliktende løfte fra Paris-konferansen i fjor, så kan man spørre seg om det i det hele tatt ligger noe substans i bunnen. Andre tiltak inkluderer det helt geniale konseptet å frita Miljødepartementet for ansvaret for administrasjon av utslippsmålene, noe som muligens er utløst av disse byråkratenes manglende samarbeid med mer pragmatiske krefter. Dette er i stedet lagt under økonomiadministrasjonen. Industrien i Sør-Korea har lenge ønsket seg 10-20 % høyere utslippsmål og alt tyder nå på at de vil få det som de vil. Mer informasjon her
Duket for klimakrangel i EU
EU stilte opp til Pariskonferansen med klimaforpliktelser som var drastiske, i tillegg til at de var forpliktende kun hvis øvrige land også forpliktet seg til tilsvarende kutt i utslipp av CO2. Nå endte det ikke slik, og splittelsen i EU er nå åpenbar. Tyskland og Luxembourg er nå i spissen for den klimatroende fraksjonen og Polen er på den andre ytterkanten. EUs pikante problem er at de ambisiøse utslippskuttene med 40 % kutt til 2030 ikke er fordelt mellom nasjonene og dermed ikke forpliktende for de enkelte land. Polen som får 80 % av sin elektrisitet fra kull, motsetter seg nå nye klimatiltak for sektorene som ikke er omfattet av handel med klimakvoter. De viktigste er transport og landbruk. Mer info i denne meldingen fra Bloomberg. Som vanlig er offisielle meldinger fra EU-byråkratiet penneført i et komplett uforståelig språk, men denne teksten kan oversettes til at Polen nekter å gå med på noe utover det som allerede er avtalt.
Mot kollaps for Tysklands klimapolitikk
Landets årlige utslipp av CO2 har vært stabilt siden 2009, og man trenger nå 18 % reduksjon til 2020 for å nå målet om et 40 % kutt fra 1990-nivået. En grønn tenketank har gått ut med tall som viser en økning i utslipp på 10 mill. tonn for 2015, en økning på ca 1 %. Med en befolkningsøkning på 1 million i Tyskland det siste året bare på grunn av ankomne flyktninger, så ligger det her an til en økning i utslippene når disse skal dekke sitt energibehov.
For å forstå at en videre reduksjon ikke er mulig, må man se noen år frem. Tyskland får 16 % av sitt energibehov fra atomkraft (BPs tall for 2014) og disse atomkraftverkene skal stenges i 2022, med det resultat at kullkraft vil erstatte det meste av dette, med en påfølgende økning av utslippene.
Det er derfor sannsynlig at Tyskland blir nødt til å forlate sitt mål for utslippskutt til 2020 i løpet av få år.
Ny grønn og fornybar konkurs i sikte?
Reuters melder at det står dårlig til i SunEdison, som er den største globale aktøren innen solenergi. Spanske Abengoa er et annet grønt flaggskip som omstrukturerer seg i denne omgang, men flere av Spanias banker må ta store tap i en hestehandel hvor de overtar mye av aksjene i Abengoa, mot å gi nye lån.
