Avløses Oljealderen av Atomalderen?

Forfattet av geofysiker Martin Hovland

Det heter seg at: ‘I nøden spiser fanden fluer…’. Nå foreslår klimaforskerne at etter oljen kommer kjernefysisk kraft, dvs atomalderen. Samtidig som Natos leder, Jens Stoltenberg, kommer seilende opp langs norskekysten om bord i verdens største atomdrevne fartøy, foreslår de to norske klimaforskerne Samset og Kallbekken (Cicero) at vi benytter atomenergi som hovedkraftkilde etter at oljen fases ut, rundt 2040/2050 (‘En gyllen mulighet’, Dagens Næringsliv, side 31, den 13. oktober, 2018).

I kronikken sin skriver de rett og slett dette: «Kjernekraft må øke, som en mellomløsning mens sol og vind etableres». Dette argumentet har vi aldri hørt så tydelig fra klimaforskerne. De innser altså at vi ikke kan bygge ut nok vind-, vann- og solkraft til å tilfredsstille kraftbehovet når kull og olje må bort pga global oppvarming.

(Red. anm.) Til venstre en vindmølleruin nær Lindesnes som forfatteren sendte redaksjonen tidligere i høst,

Uten disse (‘fossile’) kildene til primærkraft må de altså ty til atomkraft. Siden Jens allerede er om bord på en atomdrevet båt, er dette kanskje et signal om at man også bør bygge båter som går på slik kraft i Norge. Kanskje dette innbefatter overgang fra vegtransport til båttransport i stor skala langs norskekysten, i 2060?

Personlig har jeg ingenting imot at man faser inn atomkraft i Norge, men selvfølgelig på én betingelse, at man gjør grundig forskning og utvikling, før det skjer. Her blir det også muligheter for Siri Kalvig og Nysnø Klimainvesteringer å delta med midler til utslippsfri utvikling. Dette må i følge FNs  siste IPCC-rapport skje innen 20-30 år, noe som gjør at vi må hive oss rundt og fortsette forskningen på atomkraft på Kjeller og andre steder.

Kanskje Norge kan bli et foregangsland for thorium som kraftkilde?

 

7 thoughts on “Avløses Oljealderen av Atomalderen?

  1. Atomkraft har vel lenge vært et godt alternativ til kullkraft, selv om Merkel ble vettskremt da Japan fikk ødelagt et av sine atomkraftverk i Fukushima-ulykken. Så vidt jeg har sett, har Japan tatt ned noen av verkene sine for vedlikehold, og etter hvert satt dem i drift igjen.

    På sikt er det vel Thorium som vil være grunnlag for framtidens atomkraftverk. Om jeg har forstått det riktig, vil et Thorium atomkraftverk kunne bruke avfall fra vanlige atomkraftverk som en del av brenselet, dermed kan en bli kvitt lagringsproblemet for avfall fra eksisterende atomkraftverk. Risikoen for nedsmelting av reaktoren er ikke tilstede ved Thorium atomkraftverk.

    • Du har rett men disse systemfordelen inntrer kun for fullt i saltsmeltereaktorer. Stavreaktorer vil måtte bytte brenslet hvert annet år og da finns det fortsatt mye langlivet avfall igjen. En ny type staver, Accident Tolerant Fuel, vil nok være i metallform istedet for i oksydform kna stå imot nedsmelting men de er under langvarig uttesting.

    • Det spesielle med Stable Salt Reactor til Moltex er : En pool reactor skal hindre at saltet selv pumpes gjennom varmeveksleren. Istedet føres kjølevann i rør gjennom den stasjonære smelta. I tillegg er brenslet innesluttet i hundrevis av små beholdere som likevel skal ventilere ut gassformige fisjonsprodukter. Dette avviker fra den utprøvde saltsmeltereaktoren der brenslet er oppløst i det pumpete kjølemediet.

  2. Finland bygger nå et nytt atomkraftverk som også vil levere strøm til det nordiske markedet. Dersom dette blir en suksess også økonomisk er faktisk atomkraft et realistisk alternativ til kullkraftverk. Den store (norske) framtiden er thorium-kraftverk som kan produsere uendelig store energimengder. (om 20 -50 år??). Vi bør nok vente på erfaringene fra Finland før vi satser på dette, dessuten har vi mer enn nokmiljøvennlig vannkraft i mange tiår framover. Når det gjelder de store vyene for vindkraft i Norge ser jeg aldri presentert prisen på denne kraften (Kr. pr kilowattime).

Comments are closed.