IPCC-rapport «Summary for Policy Makers» SR1.5

Klimanytt 236, forfattet av Stein S. Bergmark

Den 6. oktober 2018 kom FNs klimapanel (IPCC) med «Summary for Policy Makers» (SPM) for rapporten SR1.5. Hovedbudskapet er at verdens ledere umiddelbart må begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Det dramatiske budskapet overgår tidligere rapporter, og rapporten inneholder urealistiske tiltak og ambisjoner, uten at det er kommet nye vitenskapelige funn.

Rapportens hovedbudskap
Den globale oppvarmingen vil sannsynligvis stige til 1,5 grader mellom 2030 og 2050 (Kap A1). Dette vil sannsynligvis føre til utradering av arter, ekstremvær og risiko for matforsyning, helse og økonomisk vekst (Kap B). Hvis vi vil unngå dette må netto CO2 utslipp innen 2030 gå ned med rundt 45 % i forhold til nivåene i 2010 (Kap C1), og deretter må det settes inn omfattende tiltak med karbonfangst og -lagring (Kap C5). Bare investeringene i ny fornybar energi vil bli på 2 400 milliarder dollar per år! Levemåte og organisering av samfunnet må endres.

En annen og helt ekstraordinær sak: I Kapittel 1 i den store underliggende rapporten får vi høre at mellom 1,5 og 3 milliarder mennesker allerede lever i områder som de siste 10 år har hatt en oppvarming på mer enn 1,5 grader, det vil si i det som IPCC hevder er en dramatisk oppvarming. Siden dette ødelegger livsgrunnlaget må vi hindre spredning til de siste milliardene av befolkningen.

Store endringer uten nye vitenskapelige funn
Det er minst tre store og fundamentale problemer med SR1.5. Allerede i første avsnitt A.1 går SR1.5 lenger enn noen tidligere rapport. Det finnes ikke lenger noen naturlige variasjoner til tross for at IPCC tidligere har fastslått at de vil påvirke alle klimaendringer forårsaket av menneskene. En overveldende vitenskapelig dokumentert klimahistorikk gjennom siste 450 000 år er dermed eliminert uten støtte i nye vitenskapelige funn.

For det andre har SR1.5 forlatt hovedkonklusjonen i forrige rapport for 5 år siden om at minst halvparten av klimaendringene etter 1951 var menneskeskapt.

For det tredje er SR1.5 bygget utelukkende på modellscenarier, basert på hypoteser om klimasystemet. Scenariene danner mulige utviklingsbaner og er langt fra kvalitetssikrede prognoser slik IPCC selv fastslo allerede i 2001: Deres forskning og klimamodellering kan ikke brukes til langtidsprognoser om det fremtidige klima.

I forskning på og modellering av klimaet, bør vi være oppmerksom på at vi har å gjøre med et kaotisk, ikke-lineært koblet system, og at langtids forutsigelser av fremtidige klimatilstander ikke er mulig
FNs klimapanel, 2001

Vi finner også en pinlig innrømmelse i en fotnote. Klimapanelet har tatt feil. Her dukker det plutselig opp 300 gigatonn ekstra CO2 i karbonbudsjettet, som gir oss ytterligere 7 års utsettelse.

Tidligere spådommer har feilet
Og de mange spådommene har tidligere alltid slått feil. Allerede for nesten 30 år siden fortalte en representant fra FNs miljøprogram at vi bare hadde 10 år igjen for å redde verden. Les deler av teksten fra Associated Press 30. Juni 1989:

FORENEDE NASJONER (AP) En senior miljøtalsmann fra FN sier at hele nasjoner kan bli feiet vekk fra jordas overflate av stigende havnivåer om ikke den globale oppvarmingstrenden blir reversert i år 2000.
Oversvømmelse av kystene og feilende avlinger vil skape en utvandring av «eco-flyktninger» som utgjør en trussel om politisk kaos, sa Noel Brown, direktør i New York-kontoret i FNs Miljøprogram, UNEP. Han sa regjeringer har et 10-års mulighetsvindu til å løse drivhuseffekten før den går utenfor menneskelig kontroll.

De politiske anstrengelsene for å redde klimaet er tett koblet til en ideologisk kamp mot kapitalismen ifølge flere uttalelser bl.a. fra Christiana Figueres, som var leder for UN Framework Convention on Climate Change:

«Dette er den første gangen i menneskehetens historie at vi setter oss selv det målet at vi med hensikt, innen en bestemt tidsperiode, skal endre den økonomiske utviklingsmodellen som har styrt de siste 150 år, etter den industrielle revolusjonen.»

Urealistiske tiltak og ambisjoner
Nå hevder IPCC at vi må forhindre en halv grad ytterligere oppvarming, selv om den ene graden som har inntruffet til nå, er ledsaget av den største og mest bemerkelsesverdige økningen av menneskelig velferd i historien. Sammendraget nevner heller ikke den romerske og den minoiske varmeperioden, for 2000 – 3000 år siden, da det nettopp var over 2 grader varmere enn i førindustriell tid, og da kultur, sivilisasjon og agrikultur blomstret.

En særdeles alvorlig innvending
SR1.5 forteller at tiltakene er nødvendige for å utrydde fattigdom. Men sier intet om hvordan 1,3 milliarder mennesker skal få stabil strømforsyning når sola ikke skinner og vinden ikke blåser. Et stabilt strømnett er helt nødvendig for den velstandsutvikling disse menneskene har rett til å forvente.

Rapportens anbefalinger om utslippsreduksjoner er ikke gjennomførbare, og det er umulig å ta dem alvorlig. Både India og Kina har gjort det helt klart at befolkningens behov for en pålitelig strømforsyning 24/7 betyr at det ikke finnes muligheter for å bidra til utslippsreduksjoner i løpet av perioden fram til 2030.

Slik kan man anskueliggjøre realitetene: Verden bruker i dag omtrent 12 gigatonn oljeekvivalenter i året. Det er omtrent 12 000 dager igjen til 2050. Dersom vi skal ha redusert den globale bruken av fossil energi med 90 % i 2050, må forbruket fra nå av reduseres med ett megatonn oljeekvivalenter per dag. Ett megatonn per dag svarer til effekten i ett av de tre alternativene nedenfor. Se note 1 for detaljer.

Konklusjon
Hver eneste dag fram til 2050 må verdenssamfunnet heretter kutte ett megatonn oljeekvivalenter som erstattes med enten bygging av ett kjernekraftverk (1.5GW), eller 1500 vindturbiner (hver på 2MW) eller 14 millioner solcellepaneler (hver med spisseffekt 295W). Alt basert på beregningsmodeller som langt fra kan beregne klima.

 Note 1: Regneark med data fra Roger Pielke, bearbeidet av Stein Bergsmark.

10 thoughts on “IPCC-rapport «Summary for Policy Makers» SR1.5

  1. Klimatupplysningen
    Er et svensk nettsted som daglig har artikler om klimarelaterte saker. Her er en vurdering av SR15 – IPCC:s senaste rapport
    2018/11/13 av Lars Kamél.

    2 sitater fra en velskrevet ytring:

    «SR15 är helt enkelt ingenting att basera en klimatpolitik på.»
    «En sak visar SR15 tydligt, för den som bryr sig om att sätta sig in den: IPCC är inte någon trovärdig källa när det gäller analyser av klimatfrågor och som grund för klimatpolitik.»
    Les det hele her:
    http://www.klimatupplysningen.se/2018/11/13/sr15-ipccs-senaste-rapport/

  2. Jeg har tidligere ansett IPCC for å være RELATIVT avbalansert. Men når jeg i SR1.5_SPM leser denne setningen, så må jeg virkelig revurdere dette synet:

    “Human activities are estimated to have caused approximately 1.0°C of global warming above
    pre-industrial levels, with a likely range of 0.8°C to 1.2°C”

    Nå sier de altså at menneskene har ansvaret for HELE oppvarmingen siden slutten av 1800-tallet. Men det er jo rett og slett umulig….

    Jeg lurer på om IPCC nå har det inntrykk at de kan komme unna med hva som helst fordi det ikke finnes opposisjon – gruppetenkningen er komplett. De/vi som er kritisk er jo bare noen ravende gale «klimafornektere» som burde gå til psykolog.

  3. En veldig stor regning å betale, særlig dersom alt bygger på feilaktige teorier om CO2 og klimaet! Kanskje noen i redaksjonen også kunne kommentere på Valentina Zharkovas modellering av magnetfeltet på sola. Den viser at vi går mot et nytt Grand Solar Minimum, som skjedde sist gang for ca 400 år siden og medfører langt mindre solflekk-aktivitet enn normalt som igjen påvirker klimaet på jorda – trolig i langt større grad enn utslipp av kulldioksid.

    • Idsø,
      Anbefaler å hente informasjon ang. klimasaken fra forskning, dvs, anerkjente paper, og ikke fra blogger og Youtube. Disse mangler kildekritikk før publikasjon, og det gjør at hvem som helst skrive hva som helst.

        • Lackner lever i en litt annen verden enn de som er i bransjen for klassisk naturvitenskap, vi ser dette også for andre aktører i IPCC-leiren. De har følgende definisjoner:

          Anerkjent: anerkjent av IPCC-leiren, dvs medlem i klubben
          Omstridt: mislikt av IPCC-leiren, dvs ikke medlem i klubben
          Forsker/klimaforsker: en som forsker utifra premisset at IPCC ar rett. Ingen andre er forskere.
          Fakta, alt som kommer fra IPCC-leiren
          Faktafeil: all kritikk mot IPCC-leiren
          Sol: utenfor IPCC-mandatet, bruk av ordet gjør at man blir ignorert av klubben

          Valentina Zharkova studerer sola, i likhet med Akasofu som også mener at den må inn i klimadebatten som en betydelig aktør. Dermed blir det oppstyr blant klimamodellørene, som ikke regner sola som en betydelig klimadriver, men som en trussel mot arbeidsplassene i klimaindustrien.

          Man ser det samme i den helpolitiske Parisavtalen, der man i behandlingen av både 3-graderslet og 1,5 gradersmålet, ikke ser på sola som en bidragsyter for å nå disse målene.

  4. IPCC og deres dommedag spådommer virker mer og mer desperate. Det gjelder for allt i verden å få overbevist de siste tvilerne og få banket igjennom de tiltak de mener er riktige. Og det til tross for at land etter land har blitt mer og mer kritisk. Når co2 “boblen” sprekker, så blir det litt av et rabalder. Hvor mange stortingspolitikere tør å se velgerne i øynene og si at jeg advarte mot denne galskapen? Ingen!

    Jeg prøver så godt jeg kan å lese minst like mye fra alarmistene sine nettsteder som fra klima realistene sine. Og det slår meg hvor lite debatt det er på alarmistene sine nettsteder. Noen ganger slipper jeg gjennom sensuren til moderator med et innlegg som kritiserer dem. Men selv da er det veldig vanlig at det ikke kommer noen og skal dunke meg ned med sine co2 hypoteser. Det er rett og slett stille. Jeg tror mange har lest våre innlegg og skjønt at de har satset på feil side. Det tar nok enda et par år før de gir seg helt, men trenden synes jeg er klar. De ser skriften på veggen.

  5. Var det ikke slik at Don Quiote mobiliserte seg selv og Sancho Panza for å bekjempe en innbilt fiende? De gikk til angrep på de susende vingene på en vindmølle…
    Det går vel å se en parallell her til dette i “Summary for Policymakers”. Man skaper en fiende som må bekjempes for det godes sak. Hvis man ikke deltar helhjertet i dette er man ond og har lav moral…
    I dag vet vi at verken Kina, USA eller India, som samlet står for 50% av de globale utslipp av sporgassen CO2, har noen nærstående planer om å redusere slike utslipp. I stedet bygges det tusenvis av nye kullkraftverk, hovedsaklig i Kinas regi. I dette bildet skal altså lille Norge som står for 0,12% av de globale utslipp bruke rundt 40 mrd kroner årlig for å halvere dette i løpet av tiår…
    Dette er galskap, verden har gått av hengslene…

    • Leste nylig at også Russland, Japan og Brasil ikke har reduksjonsplaner. Dermed utgjør de samlede globale utslipp fra nasjoner uten tiltak 70% av globale utslipp. Dog betyr jo overgangen til billig gass i USA en reell reduksjon. Det viser at den konverteringen gir resultater.selv om det ikke betyr noe for temperaturen.

Comments are closed.