Klima-solnedgang i Katowice

Her er en analyse av de første dagene av klimakirkemøtet COP24 i Katowice, Slaskie i Syd-Polen. Ting går ikke etter planen, og her er de tildels underholdende detaljene i den tiltagende kollapsen av det vaklende klimakorthuset som FNs klimapanel har konstruert.

Bakteppet
Som alle med naturviten vet, men som færre tør å innrømme offentlig, så eksisterer det ingen observasjoner som viser at våre CO2-utslipp har en målbar virkning på temperaturene. Vi har tvert imot forskning som viser at CO2-endringer er en virkning av forutgående temperaturendringer, og det er ingen tvil om at det er mangel på CO2 i vår atmosfære sett i forhold til plantenes behov for mat via fotosyntesen.

Naturvitenskapen bak klimapanelet er så syltynn at den ikke vil overleve en saklig offentlig debatt, og det er derfor vi ikke har noen slik klimadebatt i de vestlige landene.

I stedet serveres vi en syndflod av propaganda. Dette topper seg foran de årlige COP-møtene hvor alarmene gjaller, dommedagsprofetene går i stim og vi ender med et surrealistisk klimakannestøperi uten troverdig vitenskapelig substans. David Attenborough ble dommedagsprofeten som åpnet konferansen, noe som ikke akkurat styrker hans omdømme.

Etter at USA tok konsekvensen av den fraværende klimavitenskapen og trakk seg fra Paris-avtalen, er det blitt lettere å se hvordan klimakorthuset nå har begynt å vakle for alvor. President Trumps beslutning om å begrunne USAs uttreden økonomisk i stedet for naturvitenskapelig har irritert de tallrike ledende klimaforskere som også ville ha USA ut av FNs klimarammeverk UNFCCC, men mange flere velgere forstår en økonomibegrunnelse.

Vertskapet
Polen er vertskap for årets konferanse med ca. 28.000 deltagere. Den heter offisielt «24th Conference of Parties» eller «UNFCCC COP24». Straks man vet at Polen får ca. 80 % av sitt energibehov fra kull og at landet er en av president Trumps nærmeste allierte i Europa, så justerer man straks sine forventninger til hva vertskapet kan finne på, i forhold til hva som vanligvis skjer på denne typen konferanser. Og Polen skuffer slett ikke!

Vanligvis er det sponsorer fra det klimaindustrielle komplekset, aktører som skal melke og berike seg på de pengestrømmene som oppstår i kjølvannet av klimapolitikken. I år står landets ledende kullselskap som sponsorer, blant dem JWS, PGE og Tauron. Presset av EUs Merkel og Macron har Polen nylig kunngjort at de vil satse på fornybart og atomkraft slik at landet kan redusere avhengigheten av kull til 60 %. Med liten skrift får man med seg at dette må skje med EUs penger, noe som forteller oss at det neppe kommer til å skje.

Detaljene er enda mer lystelige, da sponsorene har dekorert inngangspartiet til COP24 med kullklumper i store mengder. De små gule boksene man kan skimte er reklame for kullsåpe. Og de besøkende ble ønsket velkommen med lystelig korpsmusikk fra kullgruvearbeidernes musikkorps!

Siden svært mange av deltagerne på denne typen konferanser er grønne fanatikere fra NGOer (6035 NGOer påmeldt!), inkludert pressen (1525 påmeldt) og deler av landenes delegasjoner, så bidrar ikke dette til å styrke moralen hos de mange grønne som vil redde verden fra klimadommedag, med dine og mine penger. Norge har som vanlig sendt svært mange, eksempelvis er både fagbevegelsen og sametinget med på unotene. Konferansen som koster opptil 1 milliard norske kroner, har forøvrig et klimafotavtrykk på 55.000 tonn, ikke inkludert det delegatene selv puster ut eller det de slipper ut på reisen fra og til. Vertskapet forsikrer oss om Polen som skal plante tusener av trær for å bøte på skaden.

En Kafka-konferanse?
Klimatiltak som skal gjøre Paris-avtalen effektiv, står i fokus for årets konferanse. Selv for deltagerne er det et mysterium hvordan uforpliktende forpliktelser kan bli forpliktende uten en helt ny avtale, men det er her de mer fanatisk-religiøse NGOene skiller lag med de pragmatiske statlige byråkratene. Sistnevnte skal ha noe å beskjeftige seg med i arbeidstiden, og dette må være så viktig at det kan bidra til å ytterligere ekspandere det voksende antallet statlige klimabyråkrater på bekostning av tradisjonell forvaltning.

Med eksistensen av årlige klimakirkemøter hvor landene forplikter seg til å sende delegasjoner har statlige delegater sikret egen klimakarriere, og med den andre forpliktelsen i Paris-avtalen, nemlig plikten til å legge fram lister av nasjonale klimatiltak hvor tiltakene selv ikke bare er uforpliktende men helt åpent også tillates å være de facto ikke-eksisterende eller meningsløse, så skjønner de fleste at kravene til inkompetanse i denne delen av statlig forvaltning er av et betydelig omfang. For Norges del har denne inkompetansen medført at lederen for Norges delegasjon til COP-møtene har formidlet en rekke grove usannheter i det offentlige rom, du kan telle dem selv i dette oppslaget i Aftenposten.

Følg pengene!
Konferansen er i stor grad et spillfekteri som skal skjule at dette dreier seg om penger – de 100 milliarder USD som hvert år skal overføres fra de fattige i (for det meste) EU-landene til de rike i diktaturstatene i den tredje verden. Etter at USA som skulle dekke halvdelen av dette har takket for seg, faller det meste på EU.
Konkret skal beløpene skaffes ved klimatiltak som gjør alt mye dyrere i vesten, flyreiser, bilbruk, bilkjøp, elektrisitet osv osv i det uendelige. Ingen ofre er for små, det bevilges til og med midler til forskning på husdyrenes klimapoteavtrykk og konklusjonen er at hunder og katter må skiftes ut med hamstere. Det er tydeligvis ingen grense for absurde klimatiltak

Ingen har spurt seg selv om befolkningen finner seg i alt dette. Men svaret har vi nå, i hvert fall for Frankrike.

Macrons Waterloo
Fra de neglisjerte provinsene dukket det i høst opp en fransk grasrotbevegelse ved navn «Gilets jaunes». De har fått nok av det grønne tyranniet og angrepene på egen levestandard. De har støtte fra 70–80 % av befolkningen i landet.

Det største sjokket for de grønne delegatene ved ankomsten til Katowice var ikke at Macron fiklet med klimatiltakene mens Paris brant, men at nederlagets time ankom tirsdag for EUs klimakeiser. Macron er den siste uken blitt sammenlignet med en lang rekke mislikte personer fra Frankrikes historie, og hans manglende bakkekontakt er satt opp mot Marie Antoinettes berømte replikk fra revolusjonen i 1789 «Hvorfor kan de ikke spise kake?»

Macron skulle tette hullene i statsbudsjettet med en lang rekke klimaskatter som også skulle tvinge den stadig mer utarmede befolkningen til å kvitte seg med «fossilbilene» og kjøpe dagens kake – Teslaen. Eller ta bussen, som stort sett ikke eksisterer på landsbygda i Frankrike. En rettferdig fordeling av byrden mellom de rikeste og folk flest ble sikret av Macron med en avskaffelse av rekke skattelettelser for de rikeste.

De gule vestene «Gilets jaunes» var ikke med på dette, men gikk i beste eller verste franske tradisjon ut i gatene og gjorde det man vanligvis gjør i starten av franske revolusjoner. Underveis fikk de selskap av venstreekstrem pøbel. Karikaturtegnerne har frydet seg stort.

Macron ofret først noen kakesmuler i form av en utsettelse av neste trinn i karbonskatten og en fastfrysing av prisene på gass og elektrisitet. De tidlige kommentarene fra Frankrike var at dette var for lite og for sent. Så også kommende weekend skal det demonstreres i Paris i tillegg til at det skjer noe i distriktene hver dag nå.

Men mens dette skrives kommer meldingen fra Paris om at neste trinn nettopp er kansellert i sin helhet. Frykten brer seg i maktens korridorer i Paris. Man er nå redde for at ekstreme krefter i stor skala skal slutte seg til demonstrasjonene

Med stor sannsynlighet er dette tilbaketoget kroken på døra både i Frankrike og i resten av EU for alle forsøk på å pålegge befolkningen nye skatter og avgifter på energi, begrunnet i behovet for å bekjempe klimaendringer som i all hovedsak er naturlige. De samme utfordringene EU-lederne har møtt i forsøkene på å beskatte befolkningens energiforbruk, har manifestert seg i Canada, Australia, USA og flere andre land. For de landene som er igjen i Paris-avtalen og skal skaffe til veie 100 mrd dollar årlig, blir Trump-løsningen stadig mer fristende.

Folk flest er ikke så dumme at de finner seg i skatter og avgifter på vår, sommer, høst og vinter. I land som Norge og Sverige derimot ser dette ut til å la seg gjennomføre …

Moralen svikter i Katowice
Fra Katowice meldes det tirsdag fra flere kilder at Macons tilbaketog har bidratt ytterligere til å senke moralen på COP24, men dette skjules bak den sedvanlige syndfloden med propaganda. Macron har tatt sikte på å bli klimakultens ubestridte leder i EU-landene, etter en stadig mer skrantende Merkel. Nå er spesielt WWF bekymret for korstoget mot kull som de selv deltar i, de hadde fra før oppslutning om dette geniale tiltaket stort sett i de landene som hadde minst kull. Som i Norge, hvor kullgruven på Svalbard ble ofret på klimapolitikkens alter.


Her er forøvrig et ferskt
NRK-oppslag hvor en av klimaedderkoppene som deltar i skittkastingen mot fossil energi er helt ute av stand til å nevne at nesten alle som dør av luftforurensning i dag gjør det fordi de ikke har tilgang til elektrisitet og derfor både må lage mat og fyre med åpen ild, ofte i primitive hytter. Det er her man kan redde mange liv ved å gi elektrisitet og rent drikkevann til resten av klodens befolkning, og ikke ved å demonisere bruken av kull som løfter milliarder ut av fattigdom og som skaffer til veie de nødvendige midlene til miljøvern. Luftforurensning hører hjemme i miljøpolitikken, det er et viktig tema men har ingen plass i klimadebatten.

Disse klimakirkemøtene velger sin egen president og tradisjonen er at vertslandet finner en kandidat som applauderes inn. Eneste kvalifikasjon later til å være at man er tilstrekkelig omskolert til å kunne fungere i vervet, som varer inntil neste klimakirkemøte er åpnet. Nyvalgt president er økonomen Michał Kurtyka.

Kurtyka får ekstra mye å gjøre det kommende året, for ikke bare skal han hindre Brasil, Tyrkia, Canada, Australia og Japan med flere i å forlate klimaprosessen, men han må også finne et nytt vertsland etter at Brasil som har fått nok, for kort tid siden sa fra seg vertskapsansvaret for neste års klimakirkemøte.

14. desember er alt over for i år, da beordrer klimaguden julefred for aktivister, journalister og politikere. De små barna får sikkert besøk av julenissen om noen uker, siden verkstedet hans ikke har sunket i havet med det isfrie Arktis i år heller.

 

 

11 thoughts on “Klima-solnedgang i Katowice

  1. Maldivene er i fokus, både her og på klimamøtet i Polen. Gårsdagens innslag i nyhetene med presidenten på Maldivene med sin tale i Polen: “Han ville ikke at befolkningen på Maldivene skulle bli de første klimaflyktningene.” Og det fikk han stor applaus for. Det må bety at det pr. dags dato ikke finnes klimaflyktninger selv om klimaaktivister påstår at det allerede nå er millioner av klimaflyktninger . Så hvor er de alle sammen.

    • Det eksisterte i noen år en selverklært klimaflyktning på New Zealand, men da høyesterett der omsider var ferdig med saken ble statusen som klimaflyktning avvist og mannen deportert tilbake til sin øygruppe, hvor de fleste øyene forøvrig hadde vokst siden de tidligste flyfotoene ble tatt i 1940-årene.

      NTB slapp i 2015 meldingen gjennom klimasensuren, muligens fordi det meste av nederste del av teksten er manipulerende eller direkte uriktig

      https://www.aftenposten.no/verden/i/rg4A/Klimaflyktning-deportert-fra-New-Zealand

    • Maldivene er et utrolig godt eksempel på schizofrenien i klimasaken. Idag har norsk media to oppslag om denne nasjonen, ett fra DN, som tar for seg Maldivenes store gjeld til Kina. Dette er i stor grad penger de har lånt til en voldsom utbygging av turist-anlegg og infrastruktur:

      Overskrift: “Kinesisk gjeldsmareritt for tropisk øyparadis”
      (eh, skulle det ikke stått “snart forhenværende tropisk øyparadis”?)
      “– Jeg møtte den kinesiske ambassadøren og spurte hvor stort beløp det var. Jeg fikk en faktura med beløpet 3,2 milliarder dollar (27,5 milliarder kroner). Det var sjokkerende, sa tidligere president Mohamed Nasheed, som er rådgiver til presidenten, til Reuters etter møtet.”

      “Siden 1970-tallet har Maldivene, som er plassert midt i Det indiske hav, vært et populært tropisk øyparadis for velstående turister. Turister og investorer har ikke brydd seg om politiske skandaler og geopolitisk kaos. Turistveksten har vært på 20 prosent det siste året. 23 nye luksushoteller er under ferdigstillelse, og kapasiteten ved flyplassen skal femdobles.”

      Lufthavnen hadde ca. 2 mill. reisende i de første 5 månedene av 2018, ca. 70% fra Europa, altså langdistanse passasjerer som genererer en masse co2 utslipp. Og kapasiteten skal femdobles. Men ikke ett eneste ord om klimakrisen, eller at denne nasjonen snart er under vann! Det er underlig, for DN er ellers ivrig med i hylekortet om klima-katastrofe, og deres sjef-skremmer Alstadheim skriver flittig om COP 24 i Polen.
      https://www.dn.no/utenriks/maldivene/kina/korrupsjon/kinesisk-gjeldsmareritt-for-tropisk-oyparadis/2-1-501032

      Det andre oppslaget er av kjent art; det store undergangshylet fra Maldivenes representanter, som blir ukritisk og papegøyeaktig gjengitt av norsk presse, her ved ABC Nyheter:
      Overskrift: “Maldivene kan rett og slett forsvinne – og er forbannet på verden”
      (Det blir litt komisk når man viser bilde av den store mengden med høyhus i Male, og teksten sier høyeste punkt i landet er 2,3 m.o.h.)
      “– Det står mellom utryddelse eller håp for oss her i Katowice. Det sier representanten fra Maldivene”
      – Det har vært altfor mange forhandlinger allerede – mens verden er i ferd med å brenne opp! sa Marshalløyenes miljøminister David Pool.

      “– Verden vil dømme alle nasjoner ut fra deres bidrag! la han til.”

      “Nasheed fra Maldivene begynte å delta i klimaforhandlinger for26 år siden.”

      “– Jeg har en datter som er 21 år. På den tiden har vi ikke gjort noen ting. Denne konferansen, som Pariskonferansen, kommer til å koste oss 60—70 millioner dollar. Hvert år bruker vi det. Og ingenting skjer, anklaget han.”
      https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2018/12/14/195483534/maldivene-kan-rett-og-slett-forsvinne-og-er-forbannet-pa-verden

      Så man tar opp gigantgjeld for å bygge lufthavn og luksushoteller i et land som snart er “utryddet”. To historier, to virkeligheter, men bundet sammen av et felles tema: penger. Maldivene lengter nok etter “cargo” i form av avlatspenger fra oss rike nasjoner, de har jo en stor gjeld å betjene. Men her er et tankekors: Diego Garcia er en atoll ca. 100 mil sør for Maldivene, tidligere britisk koloni, nå kjent som viktig strategisk militærbase for USA. Den ser ut til å være minst like flat som Maldivenes øyer. Men på Wikipedia står det ikke noe om at basen er truet av stigende havnivå, ikke noe om tiltak for å beskytte basen, eller om planer om klimaforskyldt evakuering. Er det klimaverstingen Trump som på magisk vis holder havet tilbake? Eller har det noe å gjøre med at USA neppe vil kreve samvittighetspenger fra seg selv for å redde en ikke-synkende atoll?

  2. Forleden sendte jeg følgende e-mail (noe forkortet) til debattredaksjonen i Aftenposten:

    Som gammel elektronikkdesigner leser jeg en del fagtidsskrifter. Et av dem, det svenske “Elektronik i Norden” (www.elinor.se), har en meget kunnskapsrik redaktør, Göte Fagerfjäll, som skriver innsiktsfulle kronikker om aktuelle samfunnsspørsmål og trender i tiden. Han graver dypt i statistikkene, sjekker fakta og har belegg for sine påstander. Dessverre når han ikke ut til publikum utenom sitt eget fagtidsskrift.

    I det siste nummeret av Elektronik i Norden skriver han bla. om klima-aktivisme som religiøs bevegelse, og han har dessverre mye rett. Når alle løper i flokk er det grunn til å sjekke retningen, og når alle (de aller fleste) tror på den samme gud og lar seg lede av de samme profetene, snakker vi om religion. Det er uten tvil tilfelle i klima- og miljøspørsmål. De som tør å ytre avvikende meninger blir utstøtt som kjettere og tiet ihjel (ref. “no platforming”). Det er ikke slik en samfunnsdebatt skal være!
    Link til kronikk av Göte Fagerfjäll: http://blogg.elinor.se/2018/12/03/skepsis-som-sjukdom/

    Og her er svaret jeg fikk fra Erik Tornes, debattredaktør i Aftenposten:

    Jeg ser at vi dessverre ikke får plassert denne.
    Vi mottar hver dag svært mange gode og viktige bidrag, og må derfor også si nei til interessante debattinnlegg.

    • Høh, Holte, i Aftenposten går du rett i garnet til Ole Mathismoen, frykt-misjonær og tåreperser par excellence.

      “Mathismoen har vært en av svært få journalister som har miljø- og klimaproblemer som hoveddekningsområde. Om lag et tusentall av hans om lag fire tusen artikler i Aftenposten har omhandlet miljøproblematikk[3], men har også av enkelte blitt kritisert for å ensidighet[4][5] og krisemaksimering[6] av klimaproblemer.”

      https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Mathismoen

      Har du tilgang, så les gjerne hans uslåelige alarmist-beretning om Maldivenes undergang, fra 2007:

      “— Jeg var overbevist om at forskerne hadde tatt feil. Det var ikke hundre år til klimaendringene skulle drukne Maldivene. Det skjedde nå. Øynene til den blide lille mannen røper frykt. Mumthaz er øysjef for 1512 innbyggere på Guraidhoo. En av Maldivenes 199 øyer med fastboende. Men det var ikke klimakatastrofen, det var tsunamibølgen som kom den morgenen for to år siden. Vannet forsvant fort. Men angsten for naturen sitter igjen. Angsten for når de må flytte fordi havet tar øya for godt.” (resten bak betalingsmur)

      https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/4zPOV/Klimakrisens-forste-ofre

      Alle som har fulgt med i klimasaken, vet at Maldivene har vært “midtsidestoff” for alarmistene i lang tid. Men i det siste er det blitt stille fra norsk MSM, kanskje fordi presidenten for noe når siden gikk ut offentlig og sa at nasjonen hans ikke vil forsvinne i havet om kor tid likevel -de opplevde nemlig katastrofal tørke, tørke på utenlandske investorer som ikke ville bruke penger på et land som snart var borte.

      https://wattsupwiththat.com/2012/08/24/the-maldives-emily-littella-moment-never-mind/

      • Takk for responsen, Henning.
        Jeg har lest endel av Mathismoens artikler og gremmes. Han er nok ingen bevisst demagog, men han er klimafrelst og en ivrig misjonær, og i den gode saks tjeneste er alle midler tillatt, selv om de skulle være litt på kanten. Hovedsaken er at naive lesere biter på historiene. Mot religiøs overbevisning nytter det ikke å diskutere. Göte Fagerfjäll i “Elektronik i Norden” (www.elinor.se) har jeg derimot sansen for. Han er en 100% nøktern realist som skriver vel underbygde, innsiktsfulle kronikker om vår tids dårskap (“keiserens nye klær”), men han “banner i kjerka” og slipper ikke til i media utenfor sitt eget fagtidsskrift.

  3. Er der i det hele tatt NOEN med reell klimafaglig innsikt tilstede i Katowice?
    Deltakerlistene tyder ikke på det. Men likevel skal disse fatte beslutninger om framtidige samfunnsløsninger som igjen forutsetter reell innsikt i klimaforhold.

    Man må spørre:
    – Hvordan er det mulig at oppegående/reelle forskere verden rundt kan finne seg i disse kompetanseovergrepene?
    – Er de så skremte for denne institusjonsmakten at de ikke våger jobbene sine?
    – Hvor lenge skal de ekte forskerne være så feige at de overlater “kritikken” til fortvilte, klimautplyndrede småfolk i de franske gater?

    • Man vet jo fra før at disse toppmøtene er dominert av grønne NGOer, grønne pressefolk og grønnepolitikere som har sitt samrøre med de to førstnevnte gruppene. Eventuell realfaglig viten vil da være medlemmer av de ulike NGOene som også har en universitetsutdannelse, hvor man bevisst eller ubevisst filterer bort den delen av utdannelsen som ikke passer til det politiske budskapet som de enkelte NGOene formidler.

      Jeg har selv grepet tak i en professor ved UiO som er aktivist i FIVH i pausen på et klimabønnemøte for lærere i Oslo-skolen. Hans svar på kritiske spørsmål var at man selvsagt ikke kunne utelukke senre at CO2-hypotesen ville feile. Deretter gled han tilbake til sitt alternative univers, med den sedvanlige svadaen.

      Katowice-møtet handler om den ønskede klimapolitikk, og prosessen er designet utelukkende for de som vil være med leken. Propagandaen og vedtakene vil være like uansett hvor mange kritikere som viser seg i Katowice, med mindre det dukker opp noen titusener av “Gilets jaunes” som hiver de troende oppi nærmeste søplecontainer – en teknikk befolkningen har utviklet som et forsvar mot landets omfattende korrupsjon. Noe som ikke kommer til å skje, utenfor Frankrike.

      IPCC-leiren har forlengst ensrettet mediene i det meste av Europa, slik at realistiske og taleføre forskere ikke kommer til orde. Men selv i dagens dekadente demokratier er det ikke mulig å lure hele befolkningen hele tiden, så ett eller annet sted vil forsvarslinjene mot fornuften svikte for de troende.

      Den klimarealistiske majoritet i Norge utgjør nå minst 53 % av befolkningen ifølge meningsmålingen fra forskningsdagene i fjor høst. Det er et utmerket utgangspunkt når vi snart går inn i 2019.

  4. Det er tydelig at NGOene både står bak FNs migrasjonspakt og klimakirken. Ved å spille på moralisme og frykt, får de “snille” demokratiske land til å bevilge seg enorme summer, samtidig som de selv reiser verden rundt på kongresser i beste Solheim-stil og redder verden. Det er skattebetalerne som betaler avlatspengene for at verden skal bli frelst. Mønsteret er det samme som den katolske kirken brukte i flere hundre år og ble verdens hittil rikeste organisasjon. Dette fikk pågå helt til Martin Luther talte den hellige kirken midt imot, og risikerte dødsstraff og evig fortapelse for å være “kjetter”. Han hadde heldigvis noen mektige hjelpere som hadde kraft nok til å tale Roma imot. Forhåpentligvis får ikke denne svindelen pågå like lenge i vår opplyste tid, men det er et gammelt ordtak som sier: “Historien gjentar seg aldri. Mennesket gjentar seg alltid!”.

  5. Et ekstremt eksempel på folkeprotest mot økte skatter og avgifter var valget I Ontario, den mest folkerike provinsen i Kanada, som fant sted 7 juni i år. Det konservative partiet gikk fra 27 til 76 representanter! Statsminister Trudeaus parti, det liberale, gikk fra 55 til 7! Neste år er det valg i Kanada noe som kan bli interessant.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.