IPCC har ensidig mandat om menneskeskapte klimaendringer

Klimanytt 238, forfattet av Ole Henrik Ellestad og Martin Hovland

FNs klimapanel (IPCC) er en politisk organisasjon med et ensidig mandat om å vurdere informasjon med risiko for menneskeskapte klimaendringer og foreslå nødvendige tiltak. De profilerer seg som en vitenskapelig organisasjon, men har en sammenblanding av politikk og vitenskap, med aktiv deltagelse fra politikere og myndigheter i utarbeiding av de vitenskapelige rapporter.

IPCCs mandat

I klartekst reduseres dette til kortversjonen: «IPCCs rolle er å vurdere den vitenskapelige informasjon relevant for å forstå risiko for menneskeskapte klimaforandringer, samt mulige virkninger, tilpasning til og avdemping av disse». Det står ingenting om at man skal vurdere naturlige variasjoners andel av endringene.  IPCC har gjennom over 15 år konkludert at: mer enn halvparten av klimaendringene er menneskeskapte. Deres vurdering av naturlige variasjoner har i hovedsak vært bagatellmessig, langt mer enn anerkjente forskere innen de respektive fagfelt hevder.

IPCC profilerer seg som en vitenskapelig organisasjon, men er i realiteten en del av det politiske FN-systemet under UNEP (miljø) og WMO (meteorologi) med øverste organ UN Framework Convention on Climate Change (UNFCCC). IPCCs rolle eller mandat er gitt i deres «Principles Governing IPCC work»: 2. «The role of the IPCC is to assess on a comprehensive, objective, open and transparent basis the scientific, technical and socio-economic information relevant to understanding the scientific basis of risk of human-induced climate change, its potential impacts and options for adaptation and mitigation. IPCC reports should be neutral with respect to policy, although they may need to deal objectively with scientific, technical and socio-economic factors relevant to the application of particular policies.»

IPCCs arbeidsmetoder

Det politisk oppnevnte IPCC vil, med basis i mandatet og FNs regelverk for representasjon, velge komitemedlemmer blant de myndighets-anbefalte representanter fra de enkelte land. Dessuten beskriver de prosedyrene de bruker for å konkludere og offentliggjøre sine mange utsagn. I Procedures, under punkt 11 i deres «Principles…», her står det: «11. Conclusions drawn by IPCC Working Groups and any Task Forces are not official IPCC views until they have been accepted by the Panel in a plenary meeting.» De vedtar først «Summary for Policymakers» (SPM, KN 152) med regjeringsrepresentanter fra alle deltagerland i tillegg til forskere. Deretter tilpasses og utgis de vitenskapelige rapporter lenge etterpå. På den måten blir «SPM» dominerende i mediene.

Ved å sammenligne «SPM» og det vitenskapelige grunnlaget ser vi tydelig at det er plenumsmøtet og ikke faglige vurderinger inne i rapportene som preger konklusjonene. Allerede i de enkelte kapittelutkast fra de valgte ledende forfattere skjer en anrikning som forsterkes i konklusjoner, og frem til «SPM» som fremstår med stor grad av politisering.

Meget kritisk evaluering av IPCCs organisasjon

Det er derfor ikke overraskende at evalueringen av IPCC som organisasjon, selv uten en eneste IPCC-kritiker, likevel konkluderte med: manglende vitenskapelige prosesser (bl.a. manglende pro et contra argumentasjon av de ulike teorier som står mot hverandre), manglende bruk av usikkerhet og formidling av denne, blanding av roller og sammenblanding av vitenskap og politikk.

Rapporten ga ingen eksempler, men et av de faglig tydeligste er
«Hockeykølla» som fjernet den Lille istid og Middelaldervarmen. Her utnevnte IPCC M. Mann som kapittelforfatter. Som forventet prioriterte han sitt eget arbeid. Bukken passet havresekken (KN 228). Vi kan supplere med en rekke feil og dementier av markedsførte alarmerende effekter som er dementert (KN 237). «Hot spot» høyt oppe i atmosfæren over tropene skulle være teoriens bevis, men den ble ikke observert. Så da konstruerte man den (KN 197). Vi ser det også i de tidligere alarmerende meldinger om forholdene i Antarktis som er blitt litt kaldere og med økt havis (KN 232). Ikke minst skal det ifølge teorien bli kaldere ved økt CO2 under de rådende atmosfæriske forhold – stikk i strid med IPCCs modellberegninger. Usikkerhet har aldri vært et profilert tema innen IPCC.

Samrøre vitenskap og politikk

Den omtalte utarbeidingen av «SPM» er en klar illustrasjon. Verre ble det allerede i rapporten i 1996. Vitenskapskomiteens konklusjon om at man måtte ha vesentlig større kjennskap til de naturlige variasjoner før man kunne vurdere menneskelig påvirkning, ble endret. Clinton-administrasjonen utøvde kraftig påtrykk fordi de trengte et sterkt utsagn i en konferanse der de ville foreslå utslippsreduksjoner (KN 83). Endringene gikk via appreciable (verdsettes) til discernible (merkbar) før amerikanerne var fornøyd ifølge historikeren Rupert Darwall. Forslaget om å sløyfe referanser til de varme 1930-årene (støttet av Norge) i 2007-rapporten ville vært uhørt i en vitenskapelig gruppering. I 2014 øvde myndighetene i fem land, deriblant Norge, sterkt påtrykk for å profilere mer markante negative effekter. Prof. R. Tol trakk seg pga. den uvitenskapelige interveneringen.

Konklusjon

Med den siste mellomrapporten i 2018 har man forlatt vitenskapen helt. Mens IPCCs støttespillere søker å dekke seg i debatten med at det også er synlige naturlige variasjoner, tar IPCC nå utgangspunkt i at endringene er menneskeskapte. Mens 1000 vitenskapelige publikasjoner siste 3 år støtter opp om betydningen av naturlige variasjoner. Paradoksalt nok er det IPCCs konklusjoner det politiske Norge legger til grunn, inklusive det sannhetssøkende Krf, når vår viktigste næring – oljeindustrien – skal reduseres.

17 thoughts on “IPCC har ensidig mandat om menneskeskapte klimaendringer

  1. “Mens 1000 vitenskapelige publikasjoner siste 3 år støtter opp om betydningen av naturlige variasjoner” er det mulig å få en kildehenvisning til dette utsagnet?

    • Magnus,
      du kan gå hit, her er det du ser etter listet opp. Se på listen titulert “pages” i høyre marg, og du finner lenker til “Skeptical Papers fra årene 2014 tom 2018.
      http://notrickszone.com/skeptic-papers-2018-3/

      Bare ifjor var det 502 slike rapporter, alle fagfellevurdert og publisert i vitenskapelige journaler.

  2. Ole Henrik Ellestad og Martin Hovland kommer med en saklig og faglig vurdering av IPCC sine rapporter. Man kan være uenige eller eninge med disse erfarne forskerne. Det man ikke skal gjøre er å sjikanere meningsmotstanderne slik som Pål Prestrud gjør. En kommentar som ” konspirasjonsteoretikere av typen Ellestad & co ” som herr Prestrud kommer med er usaklig. Det er en kjent angrepsmetode når man taper, ta mannen ikke ballen. Herr Prestrud blir på Wikipedia fremstilt som forsker. Ingen forsker jeg kjenner vil bruke denne type argumentasjon. De vil komme med faglige vurderinger og fakta. I utgangspunktet var jeg åpen for Prestrud sin argumentasjon, men da han kom med sin kommentar om konspirasjonsteoretikere, skjønte jeg at han ikke hadde noe faglig å underbygge sine påstander med.

    Jeg tror på vitenskapelige presentasjoner skrevet på en folkelig måte. Hvor vitenskapen presenteres slik at vanlige mennesker forstår det som blir skrevet og fakta er dokumentert. Av alle steder leste jeg en god artikkel om klima i Aftenposten Viten. Med Aftenposten sin holdning til klima var det rart å lese en artikkel som tok knekken på hoved budskapet til Mathismoen. Det er antagelig fordi journalister ikke forstår naturvitenskap, men kun elsker skrekksenarier. Artikkelen omhandler klima i tidligere tider i Norge.
    Aage Paus, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, har gravet opp gamle trestokker i vann høyt over tregrensen i den norske fjellheimen. Stokkene er 6-9 000 år gamle og viser at på den tiden var det 3-5 grader varmere i Nord-Europa. I følge den samme avisen skulle det medføre at isbjørnen og selen døde ut. Det gjorde ingen av dem. Videre påpeker Paus at klimaet forandrer seg mye over kort tid og dette er naturlig.

    “Klimaet endrer seg hurtig
    Sporene etter disse kjølige hendelsene, i form av grove sandlag, finner Paus i sedimentkjerner fra innsjøer på blant annet Dovre. For Paus er dette et varsko: Det viser hvor hurtig klimaet forandrer seg hvis havstrømmene blir forstyrret.
    Trestokkene forteller oss om fortidens klima, men de hjelper oss også med å forstå fremtidens. Nå beveger skogen seg på ny oppover fjellsidene som en følge av mindre beiting og et varmere klima. Det er ikke noe nytt, det har skjedd før. Skogen tar igjen det tapte.”

    Artikkelen finner dere her:
    https://www.aftenposten.no/viten/i/yvwVwK/Hva-kan-en-9000-ar-gammel-trestokk-bevart-i-et-tjern-pa-snaufjellet-fortelle-oss-om-fortidens-klima

  3. “Endringene gikk via appreciable (verdsettes) til discernible (merkbar) ”

    Bedre norsk ord for “appreciable” er “nevneverdig”.

    • Ja, en norsklærer ville vel være enig . Men det ligger jo en undertone i å benytte’ verdsette’. For IPCC har jo åpenbart verdsatt en slik endring.

      • Nei. Teksten bør endres. “Verdsettes” handler om verdi, ikke omfang, som er det “appreciable” sikter til.

  4. Her var det uvanlig mye vås selv til de to forfatterne å være. Jeg lurer på om de virkelig tror på det de selv skriver. For eksempel: Mener de virkelig at de tusenvis av forskere som har deltatt i IPCC-arbeidet gjennom 25 år ville godta at SPM ble utarbeidet først og deretter ble de vitenskapelige rapportene endret og tilpasset SPM? Det er vel bare konspirasjonsteoretikere av typen Ellestad & co som kan tro det. Dette innlegget er et utmerket eksempel på hvorfor KR aldri vil bli tatt på alvor. Og godt et det. Fortsett slik!

    • Prestruds karakteristikker har dessverre lite med vitenskapelige argumenter å gjøre.
      Vedrørende hans ene konkrete punkt har vi omtalt IPCCs prinsipper og praktiske rutiner som beklageligvis er: Først publiseres SPS, så justeres de vitenskapelige rapporter i etterkant så det skal bli sammenheng. Vi er enige med ham i at dette er uhørt i en vitenskapelig sammenheng. Der er det kun faglige forhold som skal legges til grunn. Så får andre benytte de rendyrkede resultater. Hans kritikk bør derfor rettes til IPCC som han notorisk lovpriser.
      Som Prestrud gir uttrykk for, er belastningen ved en slik ordning stor for rapportenes vitenskapelige etterrettelighet. Når IPCC likevel velger å opprettholde ordningen må de åpenbart anse den som fordelaktig for dem.

      • Påstanden din er feil Ellestad. De vitenskapelige rapportene blir selvfølgelig ikke endret for å tilpasse dem politiske konklusjoner. Dette vet du utmerket godt Ellestad og påstanden din er derfor uredelig. Du svarer ikke på mitt spørsmål. Jeg ser det som utenkelig at flere tusen forskere ville godta at deres vitenskapelige resultater og framstillinger ble tuklet med av politiske årsaker uten at det ble et globalt ramaskrik og massive protester fra de samme forskerne og deres kolleger.

        • Kanskje det har sneket seg inn noen unøyaktigheter i språkbruken her. Ja, jeg mener ikke Presteruds frekke sjikaner, de er de samme som vanlig.
          Det er ikke publiserte vitenskapelige artikler som endres for å tilpasses SPM, men de underliggende, vitenskapelige argumentene i andre deler av rapporten. Dette skjer og har skjedd uansett hva Presterud måtte tro.
          Her er for øvrig oppskriften på den “Hviskeleken” som Presterud og hans kompiser deltar i, fortalt av en som har deltatt i sirkuset:
          For years I assigned statistics students to pick any apocalyptic climate claim in the media and trace it back through the UN reports to its genesis in a scientific study. I knew they would discover that these reports are not scientific documents based on the peer review process, but political documents “approved by governments” and intended to scare the public into supporting constraints on the production and use of energy.

           A powerful publicity machine magnifies the alarm, bombarding citizens with exaggerations and claims of certainty that are proven wrong as you dig down to their underlying scientific studies:
          ·      Public figures, news editors, and commentators make claims that are more alarmist than what individual IPCC authors say at the release of the report. 

          ·      Individual IPCC authors make claims at the release of the report that are more alarmist than what the official press release says.

          ·      The official press release makes claims that are more alarmist than what the report’s summary for policy-makers says.

          ·      The summary for policy-makers makes claims that are more alarmist than the various chapters of the reports.

          ·      The chapters of the report make claims that are more alarmist than the studies they reference in the footnotes.

        • Jo, jeg svarte på ditt innspill ved å gjenta at vi har henvist til gjeldende IPCC-rutiner, og fint om du får endret dem. Det er ingen grunn til å ha dem av de grunner du selv angir. Det er ikke tusenvis av forskere som bestemmer hva som til slutt står i rapportene. Det er de som har ansvaret for å utarbeide dem, utvalgt av IPCC. Historien er jo full av eksempler. Vi nevnte det groveste i 1995-rapporten (KN 83). Den ble endret av ‘rapportansvarlige’ etter innspill fra Clinton-administrasjonen etter at hovedkomiteen hadde utarbeidet endelig rapport. Prof. Richard Tol trakk seg i 2014 fordi fem land intervenerte og fikk endret omtalen til mer alarmerende konklusjoner om klimaeffektene. Det er en grunn til at IPCC-evalueringen konkluderer med sammenblanding av vitenskap og politikk.

        • Prestrud,
          Din påstand er bevislig feil. Viser til Seitz i WSJ fra juni 1996, som ikke bare:
          1) viser hvordan vitenskapen blir endret av politiske årsaker bak forskernes rygg
          2) Men også viser de vitenskapelige protestene mot pkt 1
          3) samt viser at politisk styring infiserer klimamodellørmiljøene
          4) se også IPCC-leder Bolins begrunnelse med “ingen regjeringer vil godta noe annet” enn den nye og politiserte teksten.

          Resultatet av dette utidige samrøret mellom vitenskap og politikk har da også ført til en jevn strøm av forskere fra det politiske IPCC til det rent vitenskapelige NIPCC hvor vitenskapen ikke overstyres av politikken.

          Din innsats nå og som leder for Institutt for Klimapolitikk for å holde korrupsjonen i IPCC-miljøene skjult for offentligheten bidrar ikke til en opplyst forståelse av de siste 30 års klimahistorie. Det er godt kjent at ledende klimaforskere og meteorologer er av den oppfatning at klimaforskningen er blitt så korrupt at det eneste som nytter er å kutte bevilgningene med 90 % inntil de overlevende har disiplinert seg selv (prof. Lindzen/MIT ved flere anledninger)

          A major deception on ‘global warming’
          Wall Street Journal; New York; lun 12, 1996; Seitz, Frederick
          https://www.wsj.com/articles/SB834512411338954000

    • Det du henviser til Simonsen er en summarisk omtale av IPCCs opplegg og ikke en stringent henvisning til det opprinnelig vedtatte mandatet slik vi har sitert. Jeg har ikke registrert noen formell endring i det vedtatte mandat for IPCC. Men Cicero endret jo sitt opprinnelige liknende mandat rundt 2003 ved å fjerne vektleggingen av menneskeskapt. Det var kun formelt. De fortsatte i det samme ensrettede sporet knyttet til beregnings modellenes overdrevne vektlegging av strålingsmodulen og liten vekt på de vekselvirkningen med andre termodynamiske mekanismer for energitransport oppover i atmosfæren – og da implisitt alle de naturlige variasjonene.

  5. Som klimaindustrien hevder er det en kraftig positiv tilbakekobling innen dette feltet. Den gjør seg utslag i at tilhengerne fortelle hverandre hvor ille det kommer til å bli. Hysteriet han nådd kritisk masse og er nå selvgående og trenger ikke vitenskapelig påfyll. Jeg tror på det fordi de andre gjør det. De andre tror på det fordi jeg gjør det. Til slutt er det ingen som er interessert i om det virkelig skjer noen unaturlige klimaendringer. Det er blitt en naturlov. Samtidig ser vi økt uro på grunn av at folk begynner å føle konsekvensene av klimatiltakene. Dessverre ser det ut som det eneste som kan stoppe politikerne fra å gjennomføre vanviddet er opptøyer som vi ser i Frankrike om dagen. Dette kan få katastrofale følger, noe politikerne må ta ansvar for, men som de helt sikkert vil løpe fra.

    • Tore Andersen,
      det var en elegant oppsummering av klimaindustriens problematiske ‘travesty’ *.
      Etter hvert som panikken tar klimaindustrien er det viktig at vi som har etikk og vett i behold har et glimt i øyet mens vi stegvis avkler keiserens hans nye klær.

      *re travesty: IPCC lead author Kevin Trenberth har det nest mest siterte utsagnet i Climategateskandalen (2009), nemlig “The fact is that we can’t account for the lack of warming at the moment and it is a travesty that we can’t”.

Comments are closed.