67 % ønsker ikke klimatiltak

ENOVA har kommet i skade for å spørre folket om de er enige eller uenige i de foreslåtte klimatiltakene, dvs målsettingen om at «klimagassutslippene» skal reduseres med minst 80 % fram til 2050. Svarene viser at færre og færre lar seg lure. Her er de pinlige detaljene.

ENOVA er som svært mange andre aktive i sosiale medier, og enkelte ganger tramper de i PK-salaten. Som når de nylig spurte på Facebook: 

Er du enig i Norges målsetning om å kutte minst 80 % av
«klimagassutslippene» frem mot 2050?

67 % var uenige. bare 33 % var enige.

Illustrasjonen er skjermklipp fra ENOVAs Facebook-profil.

2 av 3 Nordmenn lar seg altså ikke lure. Ca 3700 personer svarte på spørsmålet. Dette er vesentlig flere enn i en vanlig gallup.

Hvem kan vi stole på?

De aktive på Facebook er ikke fullt ut representative for gjennomsnittet av landets befolkning. Eksempelvis er det færre av de yngre der, og det er de som lider mest under klima-indoktrineringen på skolen og i media.

Til gjengjeld er spørsmålet bare nesten saklig. Ordbruk som «klimagass» er håpløst uvitenskapelig, «utslipp» er nesten like ille, siden CO2 er kjent for ikke å forurense, det er livets gass, og nødvendig i fotosyntesen. Å ikke bruke slike negativt ladede ord er antagelig oppsigelsesgrunn overalt i offentlig sektor og hos de mange som har sugerør i statskassa, så man får unnskylde ENOVA.

Men altså, som helhet er det ikke spurt fra ENOVAs side fullt så subjektivt og ledende som i de fleste andre spørreundersøkelser om klimaet. Men foran spørsmålet ser man formaningen, eller hintet om hva det forventes man skal svare: Nesten 9 av 10 nordmenn er enig i Norges målsetting om å kutte…

ENOVAS referanse

Kilden er en undersøkelse fra Kantar TNS, fra 14.januar i år, med tittel  «Veien mot lavutslippssamfunnet». KANTAR utelater etter ønske fra oppdragsgiverne, at klimaspørsmålet er et komplisert naturvitenskapelig fagfelt hvor konklusjonen ikke er i samsvar med den ønskede politikk, og presenterer utelukkende de politiske aspektene, dvs ønsket fra Storting og regjering om en bestemt klimapolitikk.

Ved å utelate naturvitenskapen gjør man det til et politisk spørsmål hvilken temperatur vi skal ha i Norge og ellers på kloden i år 2100 og hvordan vi skal oppnå dette. Dette er like genialt som om Stortinget vedtok at jorden er flat, eller at den matematiske konstanten π  skal ha en verdi på 4 i all utdanning og på alle arbeidsplasser i Norge.

Vitenskapen som utelates

Blant det som utelates finner vi to sitater fra FNs klimapanels hovedrapporter som tilsammen gjør det klart at det ikke eksisterer noen klimakrise.

1990: «The enhanced greenhouse effect has not yet been detected unequivocally in the observational record».

(IPCC 1990:Climate Change: The IPCC Scientific Assessment. Cambridge University Press, 212 pp.)

2014: «Box 9.2 | Climate Models and the Hiatus in Global Mean Surface Warming of the Past 15 Years»

Boks 9.2 er en analyse (sidene 769-772) som klargjør at kloden har vært i en varmepause siden 1998 og at signifikant oppvarming etter dette bare fortsetter inni klimamodellene.

Siden det er de grønneste politikerne som styrer informasjonsflyten mellom forskerne i klimapanelet og mediene, så er ovenstående lite kjent.

Hvordan ville de spurte ha svart dersom de ble informert om at naturvitenskapen både i og utenfor FNs klimapanel er klare på at det i dag ikke kan observeres noen klimakrise, og at oppvarmingen fra 1977-98 ikke kan knyttes til menneskets befatning med CO2?

9 thoughts on “67 % ønsker ikke klimatiltak

  1. Hei, jeg prøver å finne ut hvor i rapporten IPCC 1990 det sitatet kommer fra: “The enhanced greenhouse effect has not yet been detected unequivocally in the observational record”, noen som kan hjelpe?

    • Martin, kanskje dette kan hjelpe:
      I 1988 etablerte UNEP og WMO (World Meteorological Organization) IPCC med meteorologen Bert Bolin som leder. I 1990 kom så IPCCs første rapport “Climate Change – Scientific Assessment Report” med utsagnet du etterlyser:
      “Previous reviews of the greenhouse problem (NRC 1983, MacCracken and Luther 1985, Bolin et al 1986) have also addressed the detection issue. They have concluded that the enhanced greenhouse effect has not yet been detected unequivocally (utvetydig) in the observational record.»

      Jeg mener det er kapittel 8 (IPCC 1990) du må granske nærmere her, håper du får opp pdf-linken her:
      https://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=7&ved=2ahUKEwi-s42KzrngAhXMUJoKHZCQAMcQFjAGegQICBAC&url=https%3A%2F%2Fpdfs.semanticscholar.org%2Ff505%2F924a622c0f59d33cc36c466ae921033739d1.pdf&usg=AOvVaw3nuwi4tRd4Mm-APVic7R-8

      IPCC 1990 har for øvrig en minst like noteringsverdig uttalelse, der man for første (og trolig siste) gang uttalte seg ærlig om at man ikke hadde påvist den såkalte “forsterkede drivhuseffekten” og heller ikke visste om det faktisk ville skje: «The fact that we have not yet detected the enhanced greenhouse effect leads to the question when is this likely to occur.”

      Denne ærligheten ble imidlertid raskt avløst av en innbitt forsvarsposisjon da nøytrale forskere ville ha framlagt grunnlaget for å hevde forsterket drivhuseffekt i utgangspunktet. Man stod da svar skyldig.
      I de neste rapportene så vi nemlig at man fremdeles ikke hadde påvist eller dokumentert noe mer enn i 1990, men bare “klimapolitisk” besluttet at “joda, visst har vi påvist dette”. Og fortsatte å mate modellene med de samme uverifiserte premisser for klimasensitivitet. Til dags dato er det imidlertid ikke framlagt troverdig dokumentasjon på anslag verken for klimasensitivitet (det spriker jo vilt fra 1,5 – 6 C ved dobling av CO2-nivået i atmosfæren). Modellene er dermed fremdeles “running too hot”, dvs. viser alle tegn på at forskerne i 1990 er de siste noenlunde ærlige i saken: Man hadde ikke dekning for å hevde “forsterket drivhuseffekt” verken da eller nå.

      PS: IPCC 1990 var langt mer ærlig enn etterfølgende rapporter på flere punkter, velkjent er for eksempel at IPCC 1990 opererte med varmere mellomkrigstid enn nåtiden. Der man også raskt skjønte at slik ærlighet kunne gi store problemer når noen spurte: Hvorfor var mellomkrigstiden så varm på mye lavere CO2-nivåer enn nå? Som til slutt endte med at man i 2001 lanserte Mann et als hockeykølle for å “løse” problemet. Resten er historie, som man sier…..

  2. Det er ikke så interessant hvor mange som ønsker “klimatiltak” eller ikke. Folk er uansett så villedet om hva som er sannheten rundt klimaforhold at det uansett blir en pseudoøvelse.
    Det som virkelig burde interessere dem som er bekymret for naturen, er hvorfor folk aldri spørres om MILJØFORHOLD – der det foreligger reelle, dokumenterte og påtrengende tiltaksbehov.
    Storkapitalen og de virkelig store miljøforurenserne er selvsagt overlykkelige over at fokuset er på meningsløse klimabesvergelser i stedet.
    Man kunne evt. også stilt spørsmålet: “Er verden tjent med at dagens makthavere bestemmer hvilke spørsmål dere skal stilles om naturvern?”

    • Siste skrik innen villedende/veiledende informasjon om menneskeskapte klimaendringer og de redsler det vil medføre om ca. 60 år er et kart som bedre skal få mannen i gata til å forstå alt sammen.
      Bjørn Samset er selvfølgelig på plass med gode råd og vink om alt som skal skje..
      Minner om kartet som ble konstruert av GRID Arendal i 2005 om 50 millioner klimaflyktninger i år 2010.
      Etter den tid er kartet vanskelig å finne på nettet og ingen av ekspertene er hverken å se eller høre om saken.
      Her er utfyllende informasjon og veiledende kart om alle de nye redslene som kommer i 2080 grunnet CO2 fra menneskers virke:
      https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2019/02/14/195551474/en-ny-mate-a-se-klimaendringene-pa

      Ikke rart det brer seg en viss skepsis til dagens klimavitenskap.

      Ellers er innskrenkningene i rute vedrørende muligheten for ytringer fra “populister” i media , siste var Vårt Land som stengte kommentarfeltet – begrunnelsen kan leses her:
      http://www.verdidebatt.no/innlegg/11750043-vart-land-avvikler-kommentering-av-innlegg?side=1#svar-11750064
      Argumentet om at 95% av innleggene var skrevet av menn og følgelig må kommentarfeltet stenges virker ganske avansert.

      Later til å være bred enighet i media og NRK at kun autoriserte rikssynsere skal uttale seg og andre skal måpende lytte til den nøye samstemte politiske visdom.

  3. På bakgrunn av at de aller fleste har svært overfladisk kunnskap om emnet, er innledningen på spørsmålet i undersøkelsen helt horribelt førende. Sit; Nesten 9 av 10 nordmenn er enige i Norges målsetting……………..!? Det skal mye guts til å gå imot 90% av befolkningen. Det som er helt utrolig bra med denne undersøkelsen er at på tross av spørsmålets formulering, svarte 67% seg uenig. Tenke seg til hva “uenig delen” hadde vært uten denne førende spørsmålstillingen….98%?
    Mvh
    Geir Søbstad

  4. Dette forteller vel at det er mer “vett og forstand” hos allmennheten enn hos våre folkevalgte på Stortinget:
    Nå mangler det bare at ett eller annet parti foreslår at den delen av kirkebønnen som falt ut for noen 10-år siden, og som lød: at Vår herre måtte “gi oss godt og tjenlig vær”, tas inn igjen for å redde oss fra klimaendringer (den samme type endringer som våre forfedre i steinalderen opplevde).
    Og ENOVA; enheten gir støtte til å installere solcellepaneler som pr. m2 absorberer 100 000 ganger den mengde energi fra sola som en 10 km høy søyle atmosfære med 16ppm (4%) CO2 over samme m2 absorberer. Energi som til slutt ender opp i atmosfæren i form av varme (tap av ulike slag)! O sancta simpli’citas!

    • Selv om jeg er klimarealist på min hals har jeg mange ganger foreslått at den gamle kirkebønna om godt og tjenlig vær måtte tas inn igjen. Bruker den selv av og til. Den kan komme godt med uansett hvor vi står i klimakampen. Ellers er jeg enig i resten av det du skriver

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.